NYNORSK - En unødvendighet?

[ElizabethFina]

Helt siden jeg ble introdusert til norsk sidemål har jeg lurt på hvordan de norske politikerne får regnestykket til å gå opp. Jeg kan skjønne det er viktig for enkelte at Norge tar vare på dette skriftmålet som er basert på norsk bondedialekt og fellestrekk for de fleste norske dialekter, men virkelig, hvorfor er det nødvendig?

 

Det kan umulig være veldig viktig da størsteparten av Norge fremdeles skriver i det fornorskede danske skriftspråket som vi plukket opp i de mange hundre årene vi var i union med Danmark. Om det var viktig, hadde nynorsk vært norsk hovedmål, ikke sidemål. Jeg for min del kunne ikke brydd meg mindre om hvilket av de to skriftspråkene vi benytter; det som plager meg er det faktum at vi har to skriftmål i Norge, hvorav begge er obligatorisk i norsk grunnskole og videregående utdanning (ikke alle studieretninger, så klart). Selv går jeg andreåret videregående på studiespesialiserende.

 

Jeg tør ikke engang sette meg ned og telle over antall timer brukt på å lære meg nynorsk, spesielt ikke med baktanke på at jeg kunne brukt all den tiden på å sette meg inn i noen av de andre obligatoriske fagene, eventuelt lært meg et nytt fremmedspråk. Flere hundretalls timer brukt på å lære seg et skriftmål som kun brukes i lyrikk og enkelte ganger i bøker og sosial media. Tenk hvor mange elever som hadde hatt en langt bedre forståelse av tall og matematikk, hvor mange som kunne få fatt i grunnbasisen i det engelske språket, eventuelt hvor mange ekstra timer med fritid man kunne hatt. For mange kan det være ekstremt forvirrende med to norske skriftspråk da de har like regler for verb- og substantivsbøyning, noe som senker karakteren i både bokmål og sidemål. Se på det i tall: en kan slite og få 2 i norsk sidemål og 3 i norsk bokmål, men om nynorsk ikke var obligatorisk i norsk skolegang, kunne den 3'eren i norsk bokmål fort ha blitt en 5'er, evt. 6.

 

Jeg skjønner det er viktig for Norge å ivareta nynorsken da det er noe som er vårt eget, noe som karakteriserer litteraturnorge de siste 150 årene etter Ivar Aasens bidrag til nasjonsbygginga i Norge, men det er langt fra noe som har krav på obligatorisk status i dagens pensum. Personlig synes jeg det passer bedre som et valgfag for spesielt interesserte. Men igjen innser politikerne at om nynorsk var et valgfag i norsk skole, ville det dø ut da relativt få av dagens ungdom interesserer seg for lyrikk og litteratur.

 

Jeg er klar over at dette temaet sikkert har blitt tatt opp før, men jeg ønsker å skape debatt rundt temaet og jeg håper heller på motargumenter enn enigheter i denne tråden.

[Getingar]

Jag tycker att Nynorska är ett fagert tungomål, och att de bör vara huvudspråket i landet.

Men det kan vara lite svårt att förstå ibland.

Två språk är inget problem. England har två språk.

[ElizabethFina]

Jag tycker att Nynorska är ett fagert tungomål, och att de bör vara huvudspråket i landet.

Men det kan vara lite svårt att förstå ibland.

Två språk är inget problem. England har två språk.

 

Nynorsk er ikke et muntlig språk/dialekt. Det er et skriftspråk. Å si noe annet vil være upresist og ukorrekt. Jeg må si jeg ikke har noe kunnskap om at England har to skriftspråk, men det kan umulig være to nesten identiske språk det er snakk i. Dessuten er engelsk et verdensspråk, og det er noe de lærer i skolen. Vi lærer nynorsk, norsk OG engelsk.

[Getingar]

talar nynorska.

 

"Eg takkar"

[mosleth]

Om [nynorsk] var viktig, hadde nynorsk vært norsk hovedmål, ikke sidemål.

 

Dette var, siste eg sjekka, tilfelle for cirka 11 prosent av den norske folkesetnaden. På sitt største var det omtrent 30 prosent. Du bør få éin ting veldig klart: Nynorsk er ikkje eit språk som Aasen bare fann opp ut av lause lufta med eit vondt målet om å gjera skulegangen vår langt mykje verre, utan at nokon som helst nokonsinne har brukt det. Les deg opp på målstriden!

 

... [nynorsk] er langt fra noe som har krav på obligatorisk status i dagens pensum.

 

Dette er litt vel drastisk. Vil du fjerna nynorsken fullstendig frå det norske faget? Kvifor? Ein ting er å fjerna sidemålsfaget og den obligatoriske karakteren, men ein så stor del av det norske språket som nynorsk, MÅ vera med i pensum, uansett korleis du ser på det. Det reint grunnleggjande, altså - Eg kan ikkje gå god for at ein skal kunne stå gjennom den norske vidaregåande skule utan å veta at landet vårt heiter «Kongeriket Noreg» på nynorsk.

 

Se på det i tall: en kan slite og få 2 i norsk sidemål og 3 i norsk bokmål, men om nynorsk ikke var obligatorisk i norsk skolegang, kunne den 3'eren i norsk bokmål fort ha blitt en 5'er, evt. 6.

 

Orsak ordbruken, men dette virkar sanneleg som tal dregne rett ut av ræva di. Nynorsk.no sin versjon av denne soga er som følgjer:

 

«Det er betre å læra eitt mål godt enn to dårleg.»

 

Dette står i Unge Høgre sine flygeblad, og med det meiner dei at sidemålsundervisninga gjer at elevane vert dårlegare i hovudmålet sitt. Dette er Unge Høgre sitt hovudargument mot sidemål, og er ikkje eit veldig godt argument.

 

Det er ingen ting som tyder på at ein vert betre i hovudmål av å ikkje ha sidemål. Forskinga tyder på det motsette: at ein vert betre i språk av å læra fleire språk. Unge Høgre seier òg ofte at det er so mange elevar som slit med hovudmålet at ein må kutta ut sidemål på vidaregåande ålmennfag. Dette er ikkje basert på forsking på leseevna hjå norske elevar på vidaregåande. Vidaregåandeelevar i Noreg er ikkje dårlegare enn jamaldringane sine i elles i Europa til å lesa og skriva. Dessutan: grunnleggjande skrivetrening i hovudmålet driv ein med på barnetrinnet. Når folk har byrja på vidaregåande ålmennfag, skal dei ha lært seg å skriva hovudmålet sitt.

 

Dette er riktignok ikkje akkurat ei nøytral kjelde, men med mindre det finst prov for at folk faktisk vert betre i hovudmålet sitt av å ikkje ha sidemål, kjøper eg ikkje dette argumentet.

[9E2]

Det kan umulig være veldig viktig da størsteparten av Norge fremdeles skriver i det fornorskede danske skriftspråket som vi plukket opp i de mange hundre årene vi var i union med Danmark. Om det var viktig, hadde nynorsk vært norsk hovedmål, ikke sidemål. Jeg for min del kunne ikke brydd meg mindre om hvilket av de to skriftspråkene vi benytter; det som plager meg er det faktum at vi har to skriftmål i Norge, hvorav begge er obligatorisk i norsk grunnskole og videregående utdanning (ikke alle studieretninger, så klart). Selv går jeg andreåret videregående på studiespesialiserende.

Den fornorska dansken, altso riksmål, seinare bokmål, vart ikkje fornorska før ei stund etter unionsoppløysinga. Dei byrja med å flytta om på ord og ta inn nokre norske ord. Det hende på 1800-talet, men rettskrivinga var framleis lik. Fyrst i 1907 fornorska dei dansken fyrste gong og i 1917 kom -a inn som ending i verb og hokjønnsord. Det har altso heilt ifrå 1917 vori lov å skriva «Jeg kasta ballen» i staden for «Jeg kastet ballen». På den tida var det allereie om lag 50 år sidan Ivar Aasen gav ut bøkene om det norske folkemålet. Normalen hans vart fylgt på nokre punkt, på andre punkt ikkje. Til dømes skulle Aasen ha «kastade» i fortid, men fleire som nytta nynorsken (då landsmål) nytta «kasta». Fyrste offisielle normering hende i 1901 og var berre litt endring av Aasen-normalen. Dei om lag 15 åra frå jamstellingsvedtaket til fyrste normering var nynorsk offisielt skriftmål utan noka fast rettskriving. Bokmålet er difor ikkje mykje gamlare og meir tradisjon enn nynorsken.

 

Noko av grunnen til at nynorsk aldri vart einaste skriftmål var at Bjørnson stifta det forbanna Riksmålsforbundet. Det hadde som mål å kjempa mot at nynorsk skulle verta einaste skriftmål i landet. Det er ganske rart eigentleg; folk hyllar Bjørnson for hans arbeid for det norske samstundes som han kjempa mot eit eige, norsk skriftspråk.

 

Jeg tør ikke engang sette meg ned og telle over antall timer brukt på å lære meg nynorsk, spesielt ikke med baktanke på at jeg kunne brukt all den tiden på å sette meg inn i noen av de andre obligatoriske fagene, eventuelt lært meg et nytt fremmedspråk. Flere hundretalls timer brukt på å lære seg et skriftmål som kun brukes i lyrikk og enkelte ganger i bøker og sosial media. Tenk hvor mange elever som hadde hatt en langt bedre forståelse av tall og matematikk, hvor mange som kunne få fatt i grunnbasisen i det engelske språket, eventuelt hvor mange ekstra timer med fritid man kunne hatt. For mange kan det være ekstremt forvirrende med to norske skriftspråk da de har like regler for verb- og substantivsbøyning, noe som senker karakteren i både bokmål og sidemål. Se på det i tall: en kan slite og få 2 i norsk sidemål og 3 i norsk bokmål, men om nynorsk ikke var obligatorisk i norsk skolegang, kunne den 3'eren i norsk bokmål fort ha blitt en 5'er, evt. 6.

Det var dagens lille morosame . Å fjerna sidemålet gjer ikkje slik at ein med 3 i hovudmålet får 5 eller 6. Einkvanstad freista dei å ta bort sidemålet utan at det hjalp noko i det heile på hovudmålskarakteren. Det som i alle fall ikkje vil verka er å klaga og syta over kor fælt det er med sidemål. Eg har det heller ikkje serleg morosamt når eg må lida meg gjennom å skriva «skrevet» og «drevet» når eg har mest lyst til å skriva «skrivi» og «drivi». Men det gjeld ikkje å tenkja for mykje på det, berre skriv - då går det betre.

 

(Kvifor ikkje gjera matte på nynorsk? Då vil du sanneleg sjå at du gjer det stadig betre...)

[Toron]

På tross av at jeg selv foretrekker å skrive på bokmål (siden jeg ikke vil bli ansett for å være en tosk) så synes jeg at nynorsk er den viktigste kulturarven vi har her i Norge og at bevaringen av denne må prioriteres. I denne sammenheng er misnøyen til noen umotiverte norskelever en liten pris å betale.

[TMB]

Nynorsk er ondskap

 

Det er stygt også

[ElizabethFina]

På tross av at jeg selv foretrekker å skrive på bokmål (siden jeg ikke vil bli ansett for å være en tosk) så synes jeg at nynorsk er den viktigste kulturarven vi har her i Norge og at bevaringen av denne må prioriteres. I denne sammenheng er misnøyen til noen umotiverte norskelever en liten pris å betale.

Greit nok at skriftmålet må bevares, men er de nynorske grammatikk-kunnskapene virkelig nødvendig for elever å lære? Det kunne jo vært et valgfag for de spesielt interesserte i videregående skole (da tenker jeg vel hovedsaklig på studiespesialiserende linjer).

[ole_marius]

Mosleth:

 

Jeg føler at jeg må rydde opp litt her...

 

g kan ikkje gå god for at ein skal kunne stå gjennom den norske vidaregåande skule utan å veta at landet vårt heiter «Kongeriket Noreg» på nynorsk.

 

Bokmål og Nynorsk er nesten identisk, er ikke så mye som skiller de to skriftspråkene. og så Må jeg nesten nevne at ingen i Norge snakker ren nynorsk, bare en vridd form for dialekt med et snev av nynorsk.

 

Og angående din kritikk av Unge Høyre's mening om to sidemål = lavere karakter så skal jeg forkynne deg et tilfelle alla Oslo.

I Oslo har de testet Nynorsk som valgfag på Skolene i Oslo. Hva skjedde? Interessen for Nynorsk steg, samt at hovedmålkarakteren gikk utrolig nok opp. Misstenkelig...

[Rognalf]

Ja til mer nynorsk! Jeg tror det kunne hjulpet alle de stakkars østlendingene (Oslo) som ikke får seg til å forstå noen som sier "eg" og "ikkje".

[ElizabethFina]

Ja til mer nynorsk! Jeg tror det kunne hjulpet alle de stakkars østlendingene (Oslo) som ikke får seg til å forstå noen som sier "eg" og "ikkje".

Om alle skrev på bokmål, ville ikke det vært et problem. I daglig tale er det heller ikke noe problem etter ørlite sosial interaksjon.

[Eplefe]

Å nekte noen å skrive nynorsk er faktisk direkte latterlig. Derimot å avskaffe sidemål vil faktisk bare føre til at gapene mellom de to blir enda større enn de allerede er.

[ElizabethFina]

Å nekte noen å skrive nynorsk er faktisk direkte latterlig. Derimot å avskaffe sidemål vil faktisk bare føre til at gapene mellom de to blir enda større enn de allerede er.

Jeg har aldri hevdet at noen burde nektes å skrive nynorsk. Jeg sier at om de vil gjøre seg forstått for allmennheten, er det logiske valget å skrive på landsmålet vårt. Om ikke, kan de skrive på nynorsk eller dialekt. Det vil være akkurat det samme for meg om jeg skriver på dialekt (jeg er tromsøværing). Da vil en viss prosentandel av leserne forstå hva jeg skriver, mens resten vil ha noen problemer, stoppe opp i setningene og slite med å oppfatte helhetsbildet av innleggene mine. Det blir ikke laget et nytt skriftmål av den grunn, så den søylen der er ikke sterk nok til å holde nynorsk-fortet oppe alene. Det er nok bare det faktum at det har en så stor betydning for den norske kulturen som gjør at dette skriftspråket er landsdekkende og obligatorisk å kunne.

[ole_marius]

Må nesten bare spørre.. Nynorsk og kultur. Hva er det av kultur egentlig? Skrev Bjørnstjerne Bjørnson, Ibsen, jonas lie eller Knut Hamsun Nynorsk? Faktumet min venn er at Bokmål og Nynorsk blir bare mer og mer lik hverandre. Det er unaturlig å tviholde på delspråk som må tvangslæres for å bevare det lille som er..

[taKenzZz]

I motsetning til bokmål finst det ein direkte kontinuitet frå norrønt til nynorsk i og med at Ivar Aasen baserte dette skriftspråket på dei tungemåla som ikkje hadde vorti like mykje fordanska som andre. Kort sagt: han ville visa til ein ubroten munnleg tradisjon som gjekk attende til vikingtida. Til dømes seier vi i Nord-Trøndelag at noko "vart" i staden for at noko "ble". På norrønt, altså gammalnorsk, het det nettopp "varð".

 

Eg vil hevda at det finst fleire gode grunnar til faktisk å ta vare på ikkje berre nynorsk, men og bokmål:

1) Som allereie nemnt vert ein betre i språk av å kunne, eller ha kjennskap til, fleire språk. Dette er vel eigentleg ei ganske logisk slutning for dei fleste.

 

2) På grunn av den fleirspråklegheita nordmenn flest veks opp med, er vi som nasjon faktisk best i Skandinavia på å skjøna grannespråka våre. Om vi gjev opp nynorsk, og indirekte dialektane, følgjer det logisk at vi vert verre til å forstå svensk og dansk.

 

3) Med god kunnskap til nynorsk forstår ein betre dei norske dialektane. Dette kan eg sjølv stadfesta. På nettet ser eg av og til nordmenn som skriv på dialekt, og dei som ikkje forstår er gjennomgåande austlendingar. Trist men sant. Og her talar vi ikkje eingong om sære lokalord som berre innforståtte har peiling på.

 

4) Samstundes er det grunn til å tru at utan nynorsken ville dei norske dialektane ha vorti svekka. Fleire norske dialektar, som til dømes Sognamål, kan seiast å vera kulturskattar i seg sjølve i og med at dei ber i seg ord som går attende til perioden før dansketida. I dialektane har ein altså langt fleire ord som, i kontrast til reint Oslo-mål, faktisk høyrer til opphavleg norsk språk. Såleis sett kan det ikkje ha vori anna enn synd om vi ikkje hadde tala dialektane våre.

 

5) Om ein skriv og les nynorsk flytande vert det og lettare å lesa historisk nærskylde språk som færøysk. For dei som ikkje veit det kan eg nemna at Færøyane vart busette av primært vestlendingar på 820-talet. Her er det altså tale om noko som opphavleg var talemål i Noreg som den dag i dag faktisk lever vidare og er attkjenneleg. No er det ikkje slik at alle som kan nynorsk les eller talar færøysk, men poenget mitt er at utan nynorsk ville langt færre ha kjent til denne delen av historia vår. Og denne historia lever fortsatt vidare. Det er som å få eit slag i trynet første gongen du les og forstår færøysk.

 

Her finn de ein artikkel eg har skrivi om nettopp færøysk og norsk språk:

 

http://mindofthelinguist.wordpress.com/2010/01/11/ein-link-til-fortida/

 

Dette gjekk kanskje litt "fort og gæli", men forhåpentlegvis har eg kunne formidla synspunktet mitt nokolunde greitt. Og om du forresten ikkje klarar å finna nokre store norske forfattarar som skreiv på nynorsk så har eg problem med å skjøna at du vart fødd i Noregs land og rike.

Endret 21. april 2010 av taKenzZz

[ole_marius]

Spørsmålet er hvorfor vi ikke kan gjøre sidemål valgfritt?

[taKenzZz]

Spørsmålet er hvorfor vi ikke kan gjøre sidemål valgfritt?

 

Sett at ein person som skriv nynorsk tidleg i livet ikkje likar bokmål og vel bort sidemålet sitt. Koss kan dette ikkje skapa problem for denne personen seinare i livet? Samstundes stør du da nedbygging av kunnskapen i den norske skolen. Klarar du å sjå dette?

Endret 21. april 2010 av taKenzZz

[ole_marius]

Når bokmål og Nynorsk er ca 60-70% likt og blir stadig likere ser jeg ingen hensikt med at sidemål må påtvinges norske elever. Og hvilke problemer er det snakk om? Å forstå svensk og dansk? Svensk kan alle forstå, samt dansk hvis du hører på en som snakker sakte.

 

Men du snakker om nedbygging av kunnskap ved å gjøre sidemål valgfritt. Kan du da forklare dette tilfelle?

I Oslo har de valgfritt sidemål, dette har resultert av hovedmålkarakteren gikk opp med en hel karakter, altså fra rundt 3 til rundt 4. Samt at den generelle interessen for Sidemål økte fordi man selv måtte aktivt velge sidemål som fag.

 

Logikken din ble dog litt borte..

[taKenzZz]

Når bokmål og Nynorsk er ca 60-70% likt og blir stadig likere ser jeg ingen hensikt med at sidemål må påtvinges norske elever. Og hvilke problemer er det snakk om? Å forstå svensk og dansk? Svensk kan alle forstå, samt dansk hvis du hører på en som snakker sakte.

 

Sidan eg no ser at du høyrer til unge høgre fell i all sannsynlegheit bodskapen for døve øyra. Berre for å presisera: dei problema eg sikta til har å gjera med å kunne skriva godt bokmål for folk som, i tilfelle sidemålet vert valfritt, flyttar frå ein del av landet kor dei nærast utelukkande skriv nynorsk. Det same gjeld folk som utelukkande skriv bokmål. Du har etter alt å døma ikkje lesi noko av det folk her har skrivi for å forsvara nynorsk språk.