Jeg er umotivert.

[Gjest umotivert]

Jeg er 17 år og går realfag VG2 på en hard og seriøs skole. Det krever mye jobbing, noe jeg har gjort veldig lite av for tiden. Jeg er rett og slett umotivert.

 

Jeg tror grunnen til at jeg er umotivert, er at jeg har blitt modnere faktisk. Jeg har fått mye bedre selvtillit, blitt voksnere osv. På ungdomsskolen og begynnelsen av VG1, var motivasjonen min å få en god utdanning slik jeg lettere kunne bli rik. Penger var altså motivasjonen min. Nå har skjønt at penger ikke er alt, og eneste veien til et godt liv. Jeg vet at jeg kommer til å lykkes, uansett hvor mye penger jeg har.

 

Likevell vet jeg at det er viktig med en god utdanning på alle slags måter, men jeg er bare ikke motivert til å jobbe med skole.

 

Håper noen kan hjelpe meg!

[Asken]

Se på det slik, om du står på og gjør det bra på vgs så er det nesten ingen grenser for hva du kan bli som igjen kan bli til en studie / jobb som du selv er fornøyd med, uansett hvor mye du måtte tjene.

[Goldshoten]

Vet hvordan du føler det, selv om min situasjon er/var litt annerledes enn din. VG1 var jeg motivert, men fikk ikke til så mye. VG2 gikk mye bedre, og da var jeg veldig motivert. VG3... neeh. Føler jeg egentlig bare går på skolen for å bli ferdig med den, og ikke noe særlig annet.

 

Det gjelder å ta seg selv sammen og fokusere på et mer framtidig mål. Tenk på belønningen du får etter å ha fullført VGS med gode karakterer. Men ta en dag om gangen. Ikke stress deg ut, men sørg for at du ikke går altfor lei. Prioriter de viktigste oppgavene.

 

Varier arbeidsmetodene dine. Velg fag du liker neste år. Se om du har noen interesser som kan knyttes til et eller flere av fagene du har.

[Erigon]

Det høres ut som om du kunne ha godt av et år på folkehøyskole.

[Nostalgisk]

Sliter selv med motivasjonen for øyeblikket, men det er nok fordi sommeren nærmer seg og det faktum at jeg savner familien.

 

Tåpelig nok så har jeg i også tenkt å begynne med et økonomistudie samtidig som jeg studerer juss (skal begynne på mitt tredje år). Veldig dristig av meg siden leselysten ikke er optimal i skrivende stund, men det får gå som det går. Blir det for mye så holder jeg meg bare enkelt og greit til jussen så lenge.

 

Men dersom TS er helt i bånn, så tror jeg faktisk at et friår eller et år på folkehøyskole kan gjøre susen.

 

Av og til så må man endre fokuset litt, tenke litt fra en annen vinkel for å få opp motivasjonen og leselysten. Jeg liker å se for meg en fysisk person som jeg skal hjelpe med mine kunnskaper, denne personen trenger følgelig hjelp som angår stoffet jeg leser. Da lurer jeg mitt eget hode til bruke lærdommen i det praktiske liv, noe som er langt mer artig enn å bare rase igjennom side etter side. Jeg liker også å tenke at jeg holder en forelesning om det aktuelle tema, da blir det også straks mer artig. Jeg er klar over at det høres rart og spesielt ut, men for meg hjelper det. Enkelt forklart så gjelder det å kikke litt opp av boken for å tenke seg pensumet anvendt i det praktiske liv.

Endret 22. mars 2010 av SLIguy

[Gjest umotivert]

Jeg beklager sent svar, men har ikke hatt så mye tid i det siste.

 

Takker for svar folkens. Jeg vil uansett ta et friår etter videregående, helst på folkehøyskole.

Jeg får prøve teknikken din SLIguy, se hvordan den funker.

 

Ellers så er det litt dumt at jeg har realfag, siden jeg er lei av matte og fysikk, og er tvunget til å ha sistnevnte fag i tredjeklasse også. Jeg tviler på jeg skal gå videre med realfag etter videregående. Tror jeg vil heller gå på noe økonomistudier/eiendomsmekler greier på BI eller noe. Noen som vet om det går an å hoppe fra realfag til samfunnsfag fra andre til tredje? Uten å gå omigjen andre året.

[blured]

^Jeg husker ikke 100%. Men mener det er slik at du må ha 2+2 i enten samfunnsfag+språk eller i realfag. Eks: R1+R2 + F1+F2 + et annet fag for realfagløp. Tilsvarende for samfunnsfaglig+språklig løp. Du har selvfølgelig muligheten til å endre/bytte over, men da må du ha tilsvarende 2+2 i samf- og sråkfag.

 

Fhs høres bra ut. For min egen del endret det også endel holdninger ang. det å gjøre noe annet før man etterhvert begynner på studier. Fikk ett inntrykk av at svensker og dansker stort sett er endel år eldre når de først begynner å studere. De går fhs, reiser, jobber et år, ja generelt opplever og utvikler seg selv. Det øker også sannsynligheten for at man når tiden er inne velger et studie man vil trives innen. Et bredere kontaktnett gir det også.