Gå til innhold

Skrev en liten fortelling


Veltins

Anbefalte innlegg

Hei! Jeg er 13 år og har skrevet denne fortellingen. Være så snill og rate 1-10 og si meg skrivefeil :). Fortellingen er ment for små barn :p

 

Lille måne slukker

 

 

Lille måne var ikke som andre. Lille måne kunne nemlig snakke og danse.

Ja, måne elsket å danse, når han danset så var det som om alle verdens farger skjøt til værs.

 

En natt når lille måne satt og hvilte. Jeg kjeder meg sånn, sa han!

Det er jo ingenting å gjøre her oppe. Kansje jeg skulle...Nei..

Nå har jeg det! Jeg lager en danse konkurranse og alle vennene min skal

komme!

 

Så begynte lille måne å planlegge danse konkurransen. Han satt dag og natt og jobbet. Til slutt var lille måne ferdig med forberedelsene.

 

Endelig er jeg ferdig med forberedelsene, sa lillle måne lystig.

 

Så sendte han ut invitasjoner till alle vennene sine. Nærme og langt borte. Mange hundre invitasjoner ble sendt ut den dagen.

 

Måne hadde sendt ut mange invitasjoner, og mange fler kom med. Det kom store og små. Brede og tynne. Høye og lave, men alle som en elsket de å danse.

 

Kom igjen så danser vi, ropte måne så høyt at alle mennesker sikkert kunne hørt han. Måne begynte å danse. Det var så vakkert der han danset. Alle lysene pekte på han der han snurret rundt og gjorde piruetter.

 

Det måne ikke så var at blant alle vennene hans hadde det sniket seg en ubuden gjest inn. Den ubudne gjesten hoppet opp på dansegulvet. Han løp bort til lille måne og sugde til seg alle kreftene till lille måne. Den fremmede løp ut døren og forsvant.

Lille måne lå igjen helt knust. Han klarte ikke å danse lengere og lyset hans hadde rett og slett sluknet. Stakkars lille måne.

 

Lille måne hang opp plakater overalt, men ingen hadde sett den fremmede.

Måne gikk til den vise.

 

Hei, den vise, sa lille måne så dyster han var. Hvorfor så lang i maska, svarte den vise. Jeg har mistet min glød og dansen har de tatt fra meg, sa måne. Ta det rolig, sa den vise. Jeg vet hvordan du skal få det tilbake.

 

Så gikk det hen at lille måne og gjorde som den vise hadde sagt. Han gikk opp på det høyeste fjellet. Fjellet strakte seg langt opp i himmelen.

 

Den vise sa jeg skulle vente her, mumlet lille måne. Og akkurat som den vise sa, så dukket det opp en liten gul fugl. Hva sitter du der så dyster for, sa fuglen så bråkjekk som han var. Den vise sa jeg skulle vente på en gul fugl. Den gule fuglen skulle vise meg veien til min glød og dans, sa måne litt gladere i stemmen. Det er oppe i det huset der borte ved vannet, sa fuglen og fløy avgårde.

 

Måne fløy bort til huset. Med en gang han kom over det merket han en rar kribling i kroppen, og han begynte å gløde igjen!

Lille måne var så glad at han fløy høyt, høyt opp i lufta. Høyere enn noen måne noen gang har vært og begynte å danse så fyrverkeriet spraket!

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
  • 3 uker senere...
Gjest Slettet-XHLacM

Du lykkes veldig godt i å skrive en fortelling ment for små barn. Jeg kan uten problemer se for meg denne historien bildesatt i en barnebok.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...