hva skal jeg tro om dette? er han intressert?

[Gjest lala]

ok... jeg prøver og forklare situasjon på best mulig måte. jeg har snakket med en mann siden januar, vi har hatt en date fordi vi bor på ulike plasser i landet akkurat for øyeblikket. han har barn fra et tidligere forhold. han har hatt masse problemer med eksen og barna og deling etter et langt samboerforhold osv... og vi har vært enige om fra starten om å ta tiden til hjelp og ikke stresse med noe som helst. og bruke tid på å bli kjent osv.. Vi har snakket med hverandre hver eneste dag siden januar, over msn, telefon og meldinger. og da truffet hverandre en gang. har også planlagt å truffe hverandre flere ganger, men dette har ikke skjedd for ting har kommet i veien fordi han har fryktelig mye å styre med i forhold til dette tidligere forholdet som tok slutt for vel et år siden, og med familie og en jobb han ikke trives i osv... vært sykemeldt i en lengre periode, men tilbake i jobb nå.

For et par uker tilbake ble det plutselig veldig stille fra han, han svarte meg når jeg skrev til han på msn eller meldinger, men ikke noe mer enn det. jeg spurte hva som var galt, han svarte han ikke var i form og at han var sliten osv.. så tok jeg mot til meg å spørre han rett ut om han fremdeles var intressert i å bli bedre kjent osv...? da sa han at han hadde gått i kjelleren, og at alt var drit om dagen og alt gikk i mot han osv.. så sa han at han ikke var ute etter en dame, men så for å rette det opp å si dvs ikke en samboer med det første. det er jo heller ikke jeg ute etter, samboer altså, mulig jeg har stressa litt, at han fikk det inntrykket, ikke vet jeg... jeg spurte han videre om vi skulle forsette å prate sammen og treffes når det ble tid for dette, han svarte klart det...men ikke stress... orker ikke det. greit nok. jeg kan ta det rolig jeg, og gi han tid til å komme seg på beina igjen, for han sa han måtte få livet sitt på stell for å bli seg selv igjen. Full forsåelse for dette. og jeg skjønner at han muligens lukker folk ute for at han trenger tid til å fikse opp i egene problemer.

men så gikk det fire dager og jeg hørte ingenting fra han, før jeg selv tok kontakt og ringte han. først tok han ikke telefon, men ringte meg opp igjen med engang... han tok seg tid til å snakke selv om han var opptatt med unger osv... jeg tok det som et godt tegn. så gikk det enda et par dager og jeg snakket til han på msn, da var han sjuk og jeg spurte han vis han følte seg bedre en dag eller orket om vi skulle finne på noe, svaret var at han ikke kunne love noe. greit han er sliten tenker jeg. nå har det gått enda tre dager, og jeg har ikke hørt en drit fra han. vet ikke helt hva jeg skal tro. men forløpig svarer han meg hver gang jeg tar kontakt...

 

og problemet er vel egentlig at jeg tenker på alt han sa til meg før han gikk på denne smellen for et par uker siden. han sa blandt annet at du har meg mer enn du tror og at han muligens hadde funnet drømmedama, han har fortalt om meg til kamerater, ville ha meg hjem til seg bare han fikk orden på ting igjen. (har nettopp blitt kvitt eksen sine ting hjemme hos seg)

 

Skal jeg bare gi han tid? eller er det sånn at han ikke lenger vil. jeg vet hvor langt nede han er, og humøret hans er virkelig ikke til stede lengre, han virket sliten da jeg snakket meg han på telefon for snart en uke siden. jeg er så usikker, om jeg venter forgjeves på noe som ikke kommer til å skje. jeg liker han veldig godt. og har nok kanskje fortalt han litt for mye om hvor jeg står, kanskje han tar meg litt for gitt?

noen som har erfaringer med deprimerte personer?

 

han har hele tiden bedt om tid og at jeg ikke må kreve for mye av han osv.. så kanskje jeg har stressa for mye?

 

hjelp!!

noen som har noen synspunkter?

[Gjest Lille Krokodille]

Jeg sitter i samme situasjon. Dette var så likt at det nesten er skummelt... Han har også problemer med eksen, har barn (der et av dem sliter på skole o.l), sier han 'har gått i kjelleren', sliter med jobb.Han var sykemeldt en lengre periode han også, men er tilbake på jobb nå...Og han blir også borte fra tlf i dagesvis, og når han endelig svarer sier han bare at det er slik han blir når han er deprimert. Jeg blir så sliten og forvirret, for vil jo gjerne stole på ham, men det er så vanskelig når jeg sitter med en vond klump i magen, og føler at det er noe som ikke helt stemmer...

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal si, men jeg satt bare her og måpte da jeg leste det. Det var skremmende likt!!!

[Gjest lala]

oi, så rart.. vel ungene hans er veldig små ennå, så de har ingen problemer så vidt jeg vet noen ting om.

 

men ja, det er frustrerende å ikke vite hva som skjer eller hvorfor de oppfører seg som de gjør. men jeg har så lyst til å tro at alt ordner seg og at han bare trenger tiden til hjelp for å finne tilbake til seg selv, og at han da tar kontakt med meg. jeg orker ikke være den som tar kontakt hele tiden heller, det begynner å bli slitsomt. veldig veldig frustrerende... men forløpig har han svart meg hver gang jeg har tatt kontakt da...

 

håper det ordner seg for deg, og at alt blir bra...

[Gjest lala]

noen andre som har noen synspunkter, kunne gjerne trengt litt hjelp til å skjønne alt dette...

 

har fremdeles ikke hørt noe som helst...

[Gjest lala]

hmmm...ingen som kan hjelpe..?

[Gjest medlem-1432]

Tror nok ikke han er så interessert. Ikke verdt og kaste bort tiden sin på.

[Gjest gutt21]

Det er en vanskelig situasjon, men kan prøve å forstå det ut i fra meg som er gutt (men jeg kan også ta feil). For meg virker det som om han har såpass mye som foregår i livet med jobb, unger, familie etc. Det virker som han føler at han må ta kontakt med deg fordi du tar kontakt med han (og det ønsker du vel ikke?). Du vil vel at han skal ta kontakt uten at du trenger det mener jeg? Med barn involvert og en eks (jeg kjenner ikke deres situasjon) kan det være et komplisert forhold alt sammen. Mitt tips er: Send han en mail. Forklar hvor du står og hva du synes om han. Fortelle at du forstår hans situasjon og aldri vil presse han, men at skulle han føle seg klar til å snakke/møtes så er du der. Skulle han ikke det så er det synd, men da får du kanskje et ærlig svar. Dere har snakket siden januar og møttes en gang. Nå er vi snart i april og for meg virker det som om dette kan ta tid (kanskje til over sommeren) så da er spørsmålet om du ønsker å vente på han for å se om det er noe der?. Hvis du vil gå videre så er det også okay, men da må du fortelle han det på en skikkelig måte.

 

NB: Her må du huske å velge. Du bør ikke se etter andre for å ha dem så backup plan. Det funker dårlig. Du må velge. Enten vente på han uansett hvilket utfall det får, eller så må du komme deg videre. Kanskje det er bedre å ha han som en venn som du kan snakke med?

[Illiya]

Han er ikke interessert i annet enn å holde deg varm for sikkerhets skyld. Sorry, men det er sånn det er. Så våkn opp.

 

Hadde han vært interessert, så hadde han tatt kontakt. Han hadde vært redd for at noen andre kuppet deg istedet, men det er han tydeligvis ikke. Så da betyr du vel lite.

 

Gå videre, og finn en som setter pris på deg. Det skal ikke være sånn at kun den ene tar kontakt. Hvor desperat er ikke det???

[Gjest lala]

Jeg snakket med han på søndag. jeg spurte han ut hvor han sto henn. han sa han var intressert i å bli bedre kjent, men akkurat nå stresset han ikke med det. det virket ikke som om han tenkte over at han ikke hadde tatt kontakt med meg på en stund. Han er langt nede og åpnet seg virkelig opp ovenfor meg. og jeg tror han vet alt for godt hvor han har meg...

 

jeg vil gjerne vente å se hva som skjer, jeg har ikke dårlig tid, men han sa han skjønte hvis jeg hadde det. og han sa også at det ikke var umulig at vi ikke kunne prøve å finne på noe, men han kunne ikke love noe. han vil ikke love noe som helst.

 

for meg virker det som han kanksje trenger tid på å tenke over at han er alene og at ting ikke har vært som de engang var, og at han trenger en god del tid. jeg vil jo uansett ha han som en venn hvis det ikke skjer noe mer.

 

så føler liksom litt på det og bare ta kontakt innimellom for å høre hvordan han har det, jeg bryr meg jo om han og hvordan han har det. om dere skjønner?

 

er i grunn en fryktelig vanskelig situasjon hele greia!