Hva sier norske lover om å gå inn i forlatte hus og fotografere?

[jaswane]

Hei,

 

Jeg har lest mye om, og prøvd selv, aktiviteten urban exploring. Denne kulturen er veldig stor i resten av verden men ganske liten i Norge. For min del går det ut på å gå inn i og fotografere gamle, nedslitte og ubrukte bygninger da disse ofte har en veldig fin stemning på bilder. Jeg har aldri ødelagt noe, fjernet objekter eller brutt meg inn i stedene jeg har tatt bilder av. Dette er et seriøst spørsmål og jeg er en seriøs fotograf.

 

Men jeg er usikker på hvilke lover og regler som gjelder i Norge for det å gå inn på andres eiendom (for det er jo som regel alltid noen som eier et bygg selv om det er nedlagt, tomt og ubrukt) og titte seg rundt. Jeg har stort sett funnet ut at "det ikke er lov" men jeg skulle ønske noen jurister eller noen med kjennskap til loven kunne pekt på noen paragrafer som man kan forholde seg til.

 

Samtidig er det også interessant å få vite hva slags straff man eventuelt kan få hvis eier missliker at man har har vært inne på eiendommen. Det er selvfølgelig underforstått at det ikke er ødelagt noe og ikke er innbrudd. Såvidt jeg har skjønt er det eier som må anmelde før politiet gjør noe. Eksempel: De som har okkupert Skar Leir er enda ikke kastet ut av politiet siden eier, Oslo kommune, ikke har bedt dem om å gjøre det.

 

I England og Tyskland, hvor det er vesentlig mange flere forlatte bygg og større UE miljø, er det for eksempel ingen kriminell handling å gå inn på andres eiendom, men hvis man støter på eier og vedkommende ber deg forlate området, så skal man gjøre det umiddelbart. Skilt som "Trespassers will be prosecuted" er ofte litt missvisende da eier må kunne bevise at han/hun har tapt mye penger på f.eks. store ødeleggelser for å kunne saksøke noen. Kun inntrengere på kongelig eiendom kan få bøter, eventuelt fengsel.

 

Det er selvsagt mulig å prøve å finne ut hvem eieren av et sted er og spørre om lov, men det er ikke alltid like lett. Hvordan man kan finne ut av eiere er forsåvidt ett annet tema...

 

Jeg håper noen som har oversikt over Norges lover kan gi meg et seriøst svar på dette. Takk.

 

hilsen meg

[Flava]

Hei,

 

Jeg har lest mye om, og prøvd selv, aktiviteten urban exploring. Denne kulturen er veldig stor i resten av verden men ganske liten i Norge. For min del går det ut på å gå inn i og fotografere gamle, nedslitte og ubrukte bygninger da disse ofte har en veldig fin stemning på bilder. Jeg har aldri ødelagt noe, fjernet objekter eller brutt meg inn i stedene jeg har tatt bilder av. Dette er et seriøst spørsmål og jeg er en seriøs fotograf.

 

Men jeg er usikker på hvilke lover og regler som gjelder i Norge for det å gå inn på andres eiendom (for det er jo som regel alltid noen som eier et bygg selv om det er nedlagt, tomt og ubrukt) og titte seg rundt. Jeg har stort sett funnet ut at "det ikke er lov" men jeg skulle ønske noen jurister eller noen med kjennskap til loven kunne pekt på noen paragrafer som man kan forholde seg til.

 

Samtidig er det også interessant å få vite hva slags straff man eventuelt kan få hvis eier missliker at man har har vært inne på eiendommen. Det er selvfølgelig underforstått at det ikke er ødelagt noe og ikke er innbrudd. Såvidt jeg har skjønt er det eier som må anmelde før politiet gjør noe. Eksempel: De som har okkupert Skar Leir er enda ikke kastet ut av politiet siden eier, Oslo kommune, ikke har bedt dem om å gjøre det.

 

I England og Tyskland, hvor det er vesentlig mange flere forlatte bygg og større UE miljø, er det for eksempel ingen kriminell handling å gå inn på andres eiendom, men hvis man støter på eier og vedkommende ber deg forlate området, så skal man gjøre det umiddelbart. Skilt som "Trespassers will be prosecuted" er ofte litt missvisende da eier må kunne bevise at han/hun har tapt mye penger på f.eks. store ødeleggelser for å kunne saksøke noen. Kun inntrengere på kongelig eiendom kan få bøter, eventuelt fengsel.

 

Det er selvsagt mulig å prøve å finne ut hvem eieren av et sted er og spørre om lov, men det er ikke alltid like lett. Hvordan man kan finne ut av eiere er forsåvidt ett annet tema...

 

Jeg håper noen som har oversikt over Norges lover kan gi meg et seriøst svar på dette. Takk.

 

hilsen meg

 

Interessant!

Fotograferer litt selv, og kjenner nesten en hånd på skulderen når jeg beveger meg på/ nær "annen manns eiendom"!

Jeg tenker slik at så lenge du ikke bryter deg inn/ gjør skadeverk for å f eks komme inn i en forlatt bygning er det neppe noe man kan bli direkte straffet for her i landet.Et annet, og kanskje like viktig moment, syns jeg, er mht event publisering av bilder der eiendom og/ el adresse kan sporest. Skulle jeg publisert noe fotomateriale at slik art ville jeg nok prøvd å spore eier for å spørre om det var ok. Blir spennende å se om en med juridisk kompetanse svarer deg! ( nesten umulig å finne ut av dette selv på www.lovdata.no når man ikke helt vet hvordan man juridisk betegner dette)

[klilleng]

Tror ikke du finner noe spesifikt i lovverket om akkurat denne problemstillingen. Så lenge du ikke ødelegger noe, stjeler noe, eller på andre måter påfører eier ulemper eller skader, så vil jeg tro du er rimelig trygg. Husk også at det er forskjell på "straff" og andre reaksjoner. F.eks. erstatning er ikke "straff". Dersom du blir bedt om å forlate eiendommen må du selvsagt respektere dette. Husk også at noen eiendommer faktisk kan være straffbart å fotografere. Tenker da på militære anlegg o.l. Til slutt, husk også at forlatte/ubrukte eiendommer kan være farlige og i dårlig stand.

 

Er ikke jurist, så svarer basert på sunn fornuft.

[jaswane]

Takk for innspill. Dere tenker ganske likt som meg egentlig og det er fint å se. Jeg fant en slags lov etter å ha søkt på "allemannsretten" som innbefatter en generell rett til å gå i utmark eid av andre. I lov om friluftslivet står der:

 

"§ 11. (Ferdselskultur og eierens bortvisingsrett.)

 

Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. Han plikter å se etter at han ikke etterlater seg stedet i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen.

 

Grunnens eier eller bruker har rett til å vise bort folk som opptrer hensynsløst eller ved utilbørlig atferd utsetter eiendommen eller berettigete interesser for skade eller ulempe."

 

Men det er sikkert noen andre lover og regler for hus og bygninger selv om ordet eiendom er nevnt i teksten.. Eller?

 

Militære eiendommer som er straffbare å fotografere; hvordan bestemmer man en straff på dette? Er det en fast bot eller no?

Endret 19. mars 2010 av jaswane

[The Avatar]

Trur ikkje at lov om friluftslivet er aktuell i denne sammenhengen. Lovens formål er "å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen" forlatte byggningar kan ikkje reknast verken som utmark eller som i naturen.

 

Ellers så er det nok ordensforstyrrelsar som er mest aktuelle å bruke om du tar deg inn på ein slik eigendom. Der er strafferamma bnot eller fengsel opp til seks måndar, ordensforstyrrelsar skjer om du forstyrrer almindelig fred og orden, lovlig ferdsel eller om du ikkje forlater området etter å ha fått beskjed om dette fra eigaren.

 

Ellers så fant eg denne paragrafen i straffelova, denne paragrafen er ikkje trådd i kraft endå:

§ 346. Ulovlig bruk mv. av fast eiendom

 

Med bot straffes den som bruker eller rår over fast eiendom i strid med rettighetene til eieren eller en annen som rettmessig rår over eiendommen, slik at den berettigede påføres tap eller ulempe, eller i strid med dennes uttrykkelige forbud.

 

Straff etter første ledd anvendes likevel ikke på den som er part i en avtale med den berettigede om bruken av eller rådigheten over eiendommen.

 

Ikke i kraft.

 

Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

Men sjølv om denne paragrafen blir trått i kraft så er det ei forutsettning at eigaren blir påført eit tap, ulempe eller ved at du ikkje fjerner deg fra området etter å ha blitt bedt om det.

 

 

 

Så lenge det er snakk om byggninger og områder der det ikkje er aktivitet og så lenge du forlater området i samme stand som det var når du kom så skal det mykje til å bli straffa for dette. Skulle du likevell bli stoppa og anmeldt av noken så er det mest aktuellt med bot.

[Gaidaros]

Joda, du kan bli straffet for å gå inn i forlatte hus, selv om du ikke bryter deg inn. I straffelovens § 355 og § 395 er disse overtredelsene beskrevet. Jeg er ingen kløpper i strafferett, men på regjeringen sin nettside fremkommer denne problemstillingen. http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/otprp/2008-2009/otprp-nr-22-2008-2009-/8/11.html?id=540616

Jeg sakser:

8.11 Ulovlig bruk mv. av fast eiendom

Straffeloven 1902 § 395 første ledd straffer krenkelser av besittelsen av fast eiendom. Bestemmelsen kan ramme både den som er helt uten juridisk tilknytning til den faste eiendommen, og eierens krenkelse av besittelsen til eiendom som er leid ut. Skyldkravet er forsett. Strafferammen er bøter eller fengsel inntil 3 måneder. Straffen er likevel begrenset til bøter dersom besittelseskrenkelsen er utøvelse av selvtekt, jf. annet ledd. Ved selvtekt kan straffen også helt bortfalle dersom det foreligger særdeles formildende omstendigheter. Overtredelse av § 395 er forseelse, og forsøk er derfor ikke straffbart, jf. straffeloven 1902 § 49 annet ledd. Medvirkning er straffbar.

 

Uberettiget inntrengning eller opphold som ikke innebærer at besittelsen overtas, vil kunne rammes av straffeloven 1902 §§ 147 eller 355. Uberettiget bruk rammes av § 396, jf. nedenfor. Overskridelse i forhold til medberettigede av retten til å utøve rådighet over fast eiendom kan rammes av straffeloven 1902 § 397 (som ikke foreslås videreført, se nedenfor under punkt 8.14.)

Jeg viser også til HR-dom 1992-05-27. Rt 1992 733. Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse vedr. Straffelovens § 355, der de konkluderer:

Uttrykket "trenge inn" forutsetter ikke nødvendigvis et moment av maktbruk. I det at et hus er lukket og stengt kan være tilkjennegitt et forbud for andre mot å trenge seg inn i huset.

Endret 24. mars 2010 av Gaidaros

[jaswane]

Det var interessant. Takktakk.

 

Lurer på en annen ting. Har politiet anledning til å straffe direkte, eller må en anmeldelse fra eieren av et slikt sted foreligge først. Har tidligere hørt om at folk som f.eks. har gått inn på Lier Sykehus og blitt stoppet av politiet men hvor de kun noterte ned navn og ikke no mer.

 

Er helt grønn når det gjelder lover, regler, politi og straffer. Sorry

[frevild]

Dette er jo en temmelig teoretisk problemstilling. Politiet har en del viktigere ting å ta seg av. Brudd på straffelovens § 355 kan dessuten ikke påtales uten videre.

 

Rent umiddelbart synes jeg det virker i overkant strengt å gjøre det straffbart å gå inn i forlatte hus for å fotografere. Men la oss nå se hva loven sier.

 

Gaidaros har allerede nevnt straffeloven § 355. Den setter straff for den som "uberettiget enten sniker sig eller tross forbud trenger sig inn i hus ... eller annet tillukket sted ..."

 

Den handling som forbys, er altså innsnikelse eller inntrengning i bygninger. Handlingen må også være uberettiget.

 

I det sistnevnte vilkåret ligger antagelig at man må ha samtykke fra rette vedkommende, typisk eieren av eiendommen (hvis man ikke på annet grunnlag handler med rette, f.eks. i en nødsituasjon). Normalt i strafferetten kreves et reelt samtykke, det holder ikke at man antar at rette vedkommende ville ha samtykket hvis han ble spurt (dette prinsippet kan forresten kritiseres).

 

Men jeg tror ikke man skal utelukke at det nødvendige samtykke kan "leses" ut av en bygnings tilstand og beskaffenhet: Har man f.eks. i lengre tid hatt en gammel rønne stående uten dør og uten adgang forbudt-skilt, kan man muligens ansees å ha akseptert at uvedkommende går inn.

 

I rettspraksis har man da også lagt vekt på om situasjonen kunne tolkes dit hen at det var forbudt å gå inn i vedkommende bygning - implikasjonen av dette blir jo nettopp at situasjonen også kan tolkes dit hen at det å gå inn var tillatt; spørsmålet er ikke om det foreligger samtykke, men om det foreligger forbud.

 

Nå har man riktignok henført dette til andre deler av bestemmelsen enn vilkåret "uberettiget," men det er vel der det best hører hjemme.

 

Se især kjennelsen Gaidaros viser til, hvor det ble spurt om det i den aktuelle "situasjonen - et lukket og stengt hus som er blitt brutt opp - ligger et tilkjennegitt forbud for andre mot å trenge seg inn i huset."

 

Se også Rt. 1932 s. 937, hvor det ble lagt avgjørende vekt på at saken gjaldt "en helt ubebodd koie, temmelig avsides beliggende en halv times vei fra hovedveien, saaledes at man saa at si naar som helst midt paa lyse dagen vil kunne gaa aapenlyst inn i koien uten at risikere at bli sett selv om vedkommende ikke gjør noget for at undgaa opdagelse." Her ser det ut til at koias beskaffenhet var slik at det ikke var straffbart å gå inn i den.

 

Så for å konkludere: Det er godt mulig at det vil være straffbart å ta seg inn i et forlatt bygg for å fotografere, men så langt de konkrete omstendigheter ikke indikerer noe forbud mot slikt fra eiers side (låst dør, skilt m.v.), skulle jeg mene man ikke trenger frykte politiet.

[Gaidaros]

Hei Frevild.

Dette var kjapt og grundig. Legg dog merke til at jeg også henviser til § 395, selv om § 355 er den viktigste. Selvfølgelig er situasjonen ganske teoretisk, men den kan jo bli aktuell ved en forsikringsaffære. For.eks objektivt ansvar ovenfor eieren dersom inntrengeren skader seg, eller for eks. i erstatningsoppgjøret med den skaddes forsikringsselskapet i ettertid for det samme (les delaktighet til egen skade). Eller hvordan erstatningssaken stiller seg dersom inntrengeren i vanvare setter fyr på huset.

 

Jeg er derfor ikke helt enig med deg i alt som du sier (I note 2540 er det et synspunkt som likevel støtter ditt syn). Selv om det er små sjanser for å bli tatt, og selv om det kreves tiltale fra eieren, så er det likevel ulovlig å ta seg (snike seg) "uberettiget" inn i et tomt hus. Siden vi diskuterer innholdet i to lovparagrafer, så er det kanskje like greit å legge ved paragrafene. Jeg sakser dem fra Gyldendals rettsdata sammen med notehenvisninger. Dette er en betalingsdatabase.

 

]§ 355.

Med bøter eller med fengsel inntil 3 måneder straffes den som uberettiget (2538) enten sniker sig (2539) eller tross forbud trenger sig inn (2540) i hus, fartøy, jernbanevogn, motorvogn eller luftfartøy (2541) eller noe rom i sådanne (2542) eller annet tillukket sted (2543) eller tross tilhold om å fjerne sig uberettiget forblir på et sådant sted, (2544) eller som medvirker hertil.

Med Bøder straffes den, som uberettiget (2545) tager Ophold (2546) paa et Sted, som er i andens Besiddelse, og trods Tilhold om at fjerne sig forbliver sammesteds. (2547)

Offentlig Paatale finder alene Sted efter fornærmedes Begjæring, eller hvor det kræves af almene Hensyn.[/b]

 

Note (2538)

Ved Magnus Matningsdal

Handlingen er «uberettiget» dersom det ikke er gitt samtykke fra rette vedkommende, eller når andre omstendigheter – f.eks. lovlig ærend, nødrett og lovlig tjenestehandling – gjør den berettiget. Et eksempel på at handlingen var «uberettiget» er gitt i Rt. 1913 s. 351. Om selvtekt vises det til Rt. 1989 s. 64.

 

Note (2539)

Ved Magnus Matningsdal

«Sniker sig» inn tar sikte på tilfeller hvor noen kommer seg inn på en måte hvor vedkommende innretter seg på eller regner med at han ikke vil bli sett, jf. Rt. 1906 s. 195. Se også artikkel i Rt. 1909 s. 577. I Rt. 1932 s. 937 forelå det ikke innsnikelse når to personer hadde gått inn i en ulåst og ubebodd tømmerkoie som lå en halv time fra hovedveien.

 

Note (2540)

Ved Magnus Matningsdal

Har vedkommende trengt seg inn ved «voldsom eller truende Adfærd», anvendes § 147 tredje ledd. Dette alternativet har derfor selvstendig betydning når handlingen er mindre grov. «Trenger sig inn» inneholder ikke nødvendigvis noe krav om maktbruk, jf. Rt. 1992 s. 733. Se også Rt. 2002 s. 1271 om en Greenpeace-aksjon mot en borerigg. Om grensen mot straffritt forsøk vises det til Rt. 1906 s. 28.

Forbudet behøver ikke være nedlagt like før selve inntrengingen, men det må være nedlagt et forbud som enten er rettet til allmennheten eller til den enkelte. Det er ikke tilstrekkelig at vedkommende forstår at handlingen er uønsket. Se Rt. 1992 s. 733 om et hus som på forhånd var brutt opp av andre.

 

Note (2541)

Ved Magnus Matningsdal

Denne oppregningen ble ved lov 11. mai 1951 nr. 2 supplert med «motorvogn» og «luftfartøy» samtidig som «Skib» ble erstattet med «fartøy». Se Innst. O. V (1949) s. 1-2. «Fartøy» ble brukt for å gjøre det klart at også mindre fartøyer omfattes selv om det ikke er naturlig å betegne dem som «Skib», jf. Ot.prp. nr. 75 (1948) kap. 2.B.III s. 26.

 

Note (2542)

Ved Magnus Matningsdal

Det vises til note 1190 til § 147 om hva som omfattes av dette alternativet.

 

Note (2543)

Ved Magnus Matningsdal

Det er antatt at «annet tillukket sted» i alle fall omfatter «lukket gårdsrom eller lignende oppbevarings- eller tilholdssted» i § 147, jf. Kjerschow 1930 s. 843. Det vises derfor til note 1191-1192 til § 147. I tillegg kan det også tenkes at det omfatter flere tilfeller, jf. Skeie II 1946 s. 147-148. Stedet er ikke «tillukket» dersom porten står åpen, uansett om det er satt opp oppslag om at adgang er forbudt, jf. Rt. 1937 s. 715. Det kreves ikke at stedet er bebodd.

I motsetning til de alternativene som er uttrykkelig nevnt, må stedet være «tillukket». Dette vilkåret er oppfylt når en dør eller grind er lukket uten at det kreves at den er låst, jf. Kjerschow 1930 s. 843.

«Annet tillukket» sted viser at også de øvrige stedene som er særskilt nevnt, må være tillukket, jf. Skeie II 1946 s. 148.

 

Note (2544)

Ved Magnus Matningsdal

«Tilholdet» må være gitt i tilknytning til den aktuelle begivenhet, og det må være rettet direkte til gjerningspersonen. Det må være gitt av en person som har kompetanse til det. «Forblir» viser at det ikke er tilstrekkelig at vedkommende ikke fjerner seg straks. Skyldkravet er forsett i relasjon til samtlige alternativer i § 355, jf. Rt. 1976 s. 897.

Om «uberettiget» vises det til note 2538.

 

Note (2545)

Ved Magnus Matningsdal

Om «uberettiget» vises det for det første til note 2538. Allemannsretten kan også gjøre oppholdet berettiget, jf. lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet § 9 (friluftsloven eller fril.). Se også bergl. § 4 og bergl. § 18 om skjerping og muting.

 

Note (2546)

Ved Magnus Matningsdal

«Ophold» viser at det kreves en viss varighet, og at bestemmelsen ikke rammer en ren passering av eiendommen, jf. SKM s. 273.

 

Note (2547)

Ved Magnus Matningsdal

Om «Tilhold» og «forbliver» vises det til note 2544.

 

 

§ 395.

Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder straffes den, som retsstridig sætter sig eller andre i Besiddelse af fast Eiendom, eller som medvirker hertil. (2671)

§ 392, siste Led, finder tilsvarende Anvendelse.

 

Note (2671)

Ved Magnus Matningsdal

Objekt for forseelsen etter § 395 er fast eiendom. På samme måten som etter § 392, jf. note 2664 til § 392, må det skje en besittelseskrenkelse. I likhet med § 392 verner m.a.o. også § 395 den faktiske besittelse. Straff forutsetter ikke at det er utøvet noen faktisk rådighet, men i tilfelle kan §§ 395-396 anvendes i konkurrens.Den som leier et rom i et hus regnes som besitter av rommet selv om eieren har en viss adgang til det, jf. Rt. 1918 s. 674. I likhet med § 392 kan også § 395 anvendes ved sambesittelse, jf. Bratholm/Matningsdal 1998 s. 259. Motsatt Skeie II 1946 s. 234.

Ved langvarig husokkupasjon kan også personer som senere kommer til og tar opphold i eiendommen i forståelse med dem som allerede ulovlig oppholder seg der, rammes, jf. Rt. 1989 s. 463.

Om rettsstridsbegrensningen vises det til note 2664 til § 392

Men bevares, jeg diskuterer kun ut fra diskusjonens interesse. Jeg har selv gått inn i forlatte hus og høyløer langt faen fra folk uten tanke for om at jeg foretar en lovstridig handling. Og risikoen for å bli oppdaget er minimal, og enda mer mikroskopisk er risikoen for å bli anmeldt.

 

Men... Tenk om noe galt skjer mens du er der inne, hvem har da ansvaret (erstatning). Spørsmålet om hvorvidt man har handlet rettsstridig i forhold til straffeloven vil kunne bli et poeng i erstatningsvurderingen.

G

Endret 24. mars 2010 av Gaidaros

[frevild]

Hei Frevild.

Dette var kjapt og grundig. Legg dog merke til at jeg også henviser til § 395, selv om § 355 er den viktigste. Selvfølgelig er situasjonen ganske teoretisk, men den kan jo bli aktuell ved en forsikringsaffære. For.eks objektivt ansvar ovenfor eieren dersom inntrengeren skader seg, eller for eks. i erstatningsoppgjøret med den skaddes forsikringsselskapet i ettertid for det samme (les delaktighet til egen skade). Eller hvordan erstatningssaken stiller seg dersom inntrengeren i vanvare setter fyr på huset.

 

Jeg er derfor ikke helt enig med deg i alt som du sier (I note 2540 er det et synspunkt som likevel støtter ditt syn). Selv om det er små sjanser for å bli tatt, og selv om det kreves tiltale fra eieren, så er det likevel ulovlig å ta seg (snike seg) "uberettiget" inn i et tomt hus. Siden vi diskuterer innholdet i to lovparagrafer, så er det kanskje like greit å legge ved paragrafene. Jeg sakser dem fra Gyldendals rettsdata sammen med notehenvisninger. Dette er en betalingsdatabase som brukes mye av aktive jurister.

 

Heisann. Jeg så såvidt på § 395, men tar man egentlig en fast eiendom i "besittelse" ved å gå inn på den, fotografere og så gå ut igjen? Besittelsesbegrepet er riktignok rimelig vagt - og gir iallfall liten veiledning når det gjelder fast eiendom - men jeg tipper at det skal mer til enn et kort fotobesøk.

 

Rettsdata brukes også av jusstudenter. Jeg var klar over det Matningsdal skriver der, men du kan vel si at jeg ikke er enig med ham hvis han mener det må foreligge et samtykke. Jeg mistenker både ham og HR for å blande sammen selve den straffbare handling og rettsstridsvilkåret: Samtykkebetraktninger henføres under vurderingen av den objektive handling og ikke under vurderingen av om denne var "uberettiget."

 

Hvis f.eks. "innsnikelse" forutsetter at gjerningsmannen innretter seg på eller regner med at han ikke vil bli sett, vel - da vil jo det avgjørende ofte være om inntredenen i bygningen er rettsstridig: Først da er det jo grunn til å opptre i det skjulte.

 

Finner man at gjerningsmannen ikke hadde grunn til å skjule seg (som i koie-dommen), så er dette gjennomgående fordi handlingen ikke var spesielt kritikkverdig - typisk fordi det ut fra de konkrete omstendigheter forelå et slags hypotetisk samtykke.

 

Tilsvarende er det med HRs utlegning om "inntrengning" i nevnte kjennelse fra 92: Emm. henspiller dette rent språklig på den faktiske handling som begås (man forserer et fysisk hinder), ikke på om det er holdepunkter for at eieren har tilsiktet adkomsten forbudt eller ei. Hvis dette er det avgjørende, er man jo i realiteten inne i en vurdering av om det forelå et (hypotetisk) samtykke - som i så fall leder til straffrihet.

 

For så vidt er denne avgjørelsen - tolket slik - et argument mot at hypotetiske samtykker aldri er straffriende. (Det blir vel tale om et slags konstruert ratio decidendi?)

 

Men bevares, jeg diskuterer kun ut fra diskusjonens interesse. Jeg har selv gått inn i forlatte hus og høyløer langt faen fra folk uten tanke for om at jeg foretar en lovstridig handling. Og risikoen for å bli oppdaget er minimal, og enda mer mikroskopisk er risikoen for å bli anmeldt.

 

Men... Tenk om noe galt skjer mens du er der inne, hvem har da ansvaret (erstatning). Spørsmålet om hvorvidt man har handlet rettsstridig i forhold til straffeloven vil kunne bli et poeng i erstatningsvurderingen.

G

 

Å være lovlydig i enhver sammenheng blir fort veldig kjedelig. De mest spennende opplevelser jeg hadde i guttedagene, var vel sjelden i overensstemmelse med gjeldende rett (uten at jeg var noen pøbel, da). Og er jeg på tur og finner en gammel, forlatt gård/garasje/låve/whatever, går jeg inn og ser meg om uten tanke på straffeloven.

 

Hvem som har ansvaret ved et erstatnings- eller forsikringstilfelle, vel - det kommer sikkert an på en rekke omstendigheter. Men den erstatningsrettslige rettsstridslæren er vel stort sett forlatt i og med det objektive ansvaret (nettopp betegnet som "ansvar for rettmessige handlinger," jf. Stang 1927). Så jeg tror ikke det nødvendigvis behøver være noen større sammenheng mellom straffeloven § 355 (og § 395) og en evt. erstatningsvurdering.

 

At man går inn på fremmed sted av nysgjerrighet e.l. vil vel gjennomgående lede til at evt. skade er noe man må ta på egen kappe (aksept av risiko/rolleforventning til skadelidte) - og det selv om skadelidtes handling var straffri. Det vil jeg iallfall tippe sånn rent umiddelbart.

[mrkorsnes]

Jeg lurer på om det å snike seg inn i et hus kan tolkes som at en egentlig tenker å stjele noe der dersom en finner noe aktuelt å ta med seg. Man kan jo ta med seg foto-aparat og si at en bare er ute etter å fotografere derom en blir fersket :-)

 

Lignende problemstilling:

 

Jeg tipper at det er forbudt å kopiere naboens nøkkel selv om naboen ikke blir skadelidende av det?

 

Jeg tror at det er forbudt å prøve å knekke passord på annen manns datamaskin.

Ihvertfall har en flere steder straffe-reaksjoner mot slike forsøk.

Dette ligner på å prøve å skaffe seg nøkkel som passer i låsen til andre sine hus.

 

For hvor går grensen mellom tyveri og påtatt naiv oppførsel?

Jeg kan vel ikke stjele lommeboka di og så unnskylde meg med at jeg bare ville ta vare på den?

Endret 25. mars 2010 av lulus

[frevild]

Jeg lurer på om det å snike seg inn i et hus kan tolkes som at en egentlig tenker å stjele noe der dersom en finner noe aktuelt å ta med seg. Man kan jo ta med seg foto-aparat og si at en bare er ute etter å fotografere derom en blir fersket :-)

 

Dette blir et spørsmål om hva som kan bevises. Enhver rimelig tvil skal komme tiltalte til gode.

 

Lignende problemstilling:

 

Jeg tipper at det er forbudt å kopiere naboens nøkkel selv om naboen ikke blir skadelidende av det?

 

Jeg tror at det er forbudt å prøve å knekke passord på annen manns datamaskin.

Ihvertfall har en flere steder straffe-reaksjoner mot slike forsøk.

Dette ligner på å prøve å skaffe seg nøkkel som passer i låsen til andre sine hus.

 

For hvor går grensen mellom tyveri og påtatt naiv oppførsel?

Jeg kan vel ikke stjele lommeboka di og så unnskylde meg med at jeg bare ville ta vare på den?

 

Ser ikke helt hva du spør om. Hva er koblingen mellom lommebøker og nøkler?

 

Hvis du tar lommeboken min fordi du vil ta vare på den, har du ikke begått straffbart tyveri. Tyveri forutsetter at du hadde til hensikt å tilegne deg gjenstanden for derved å oppnå uberettiget vinning.

[Gaidaros]

He,he… Frevild.

Du argumenterer godt, men jeg er slettes ikke overbevist.

Akkurat som lulus er jeg svært skeptisk til at man skal kunne hevde åpenhet og ingen ”tilsnikelse” for sin inntreden for å gjøre handlingen straffefri. Hensynet bak denne regelen, altså § 355 (vi ser bort ifra § 395 i denne omgang, den er/kan være et supplement til en utviklende situasjon) må ses i sammenheng med straffelovens § 147 (innbrudd). Det gjør i alle fall lovforarbeidene. For at § 355 skal ha den tilsiktede virkningen så skal den virke på alle situasjoner, forlatte hus så vel som bebodde, ellers uthules regelen. Tanken er at et tiltenkt ”innbrudd” ikke skal kunne frifinnes fordi om en ikke bryter seg inn slik det kreves i § 147, men åpenlyst spaserer inn gjennom en ulåst dør. Derav ”tilsnikelse” som altså beskriver selve inntredelsestanken, snarere enn intredelsesmåten. Litt krøkkete sagt, men se for deg Olsenbandenoppførsel med skoene i hånden snikende frem på tåspissene.

 

Det skal være straffbart (på min påtale) når jeg påtreffer en tropp japanske turister i stua mi, ivrig knipsende for å forevige et typisk norsk hjem med ostehøvel og hardingfele hengende på veggen. Likeså når Zlatan befinner seg på soverommet mens han knipser ivrig innholdet i kjerringas smykkeskrin og ellers har foreviget alle sikkerhetsanordningene i hele huset, angivelig for å skrive masteroppgave i Romania om norske hjems sikkerhetsvaner sett hen til beboernes naivitet i forhold til samlede verdier. Og så har vi Narkis-Kåre, vår velkjente nabonarkoman som slettes ikke har tenkt å filme noe som helst, men som står siklende foran det åpne medisinskapet og bare nyter synet av herlighetene. Ingen av dem har sneket seg inn og de har ikke rørt en ting. Døra sto ulåst og de spaserte inn i fullt dagslys. Bussen til japanerne står til og med parkert i oppkjørselen min. Og siden de har fått med seg at det er et såkalt smutthull i loven for fri ferdsel (de har lest det på diskusjon.no) så hevder de hardnakket at de ikke kan straffes for det. Jeg kan bortvise dem, men ikke straffeforfølge dem, hevder de og ber meg gå avsides og ta meg et tak. Jeg selv hevder at det ikke skal være nødvendig å låse dørene mine for å få rettsvern mot inntrengere.

 

I den nye straffeloven av 2005 (som enda ikke er trådt i kraft) er det § 346 som skal erstatte den gamle loven. Den sier riktignok at straff først kommer til anvendelse dersom eieren påføres tap eller ulempe, men forarbeidene sier like klart at denne paragrafen er ment å sammenfatte og sammenkoble den nåværende straffelovs § 147, så vel som § 355 (og også § 395) til en enhetlig og moderne oppdatering.

§ 346. Ulovlig bruk mv. av fast eiendom

Med bot straffes den som bruker eller rår over fast eiendom i strid med rettighetene til eieren eller en annen som rettmessig rår over eiendommen, slik at den berettigede påføres tap eller ulempe, eller i strid med dennes uttrykkelige forbud.

Straff etter første ledd anvendes likevel ikke på den som er part i en avtale med den berettigede om bruken av eller rådigheten over eiendommen.

Ikke i kraft.

Denne fornyelses- og forenklingstanken fremkommer i flere uttalelser fra diverse utvalg. Her fremkommer det også utsagn om hvordan loven i sin nåværende form har vært praktisert og hvordan man tenker seg at den skal fungere i fremtiden. Jeg orker ikke gjengi sitater. Les og bedøm selv.

 

http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/otprp/2008-2009/otprp-nr-22-2008-2009-/5/12/4.html?id=540408

 

http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/otprp/2008-2009/otprp-nr-22-2008-2009-/8/11.html?id=540616

 

En HR-dom fra 1932 som frifinner tiltalte for tilsnikelse når de tok opphold i hytta er av liten rettskildeverdi i dag mener jeg. Jeg vet forresten heller ikke om § 395 var i straffeloven på den tiden, ellers hadde det vært naturlig å bruke den i det tilfellet.

 

Når det gjelder de erstatningsrettslige sidene ved en slik inntreden, så ligger dette utenfor trådens ramme, så vi lar det ligge i denne omgang. Jeg kan imidlertid godt se for meg en rekke forhold der vurderingen av lovligheten kan være relevant, både fra skadevolders side så vel som fra skadelidtes side. Det har vært nok av hendelser der folk (og spesielt barn) er blitt skadet når de har tatt seg inn i bunkers, kanonstillinger og tunneler fra krigens dager. Erstatningsrettens culpanorm fremkommer da i flere nivåer selv ved bruk av det objektive ansvaret. Og vurderingen av lover og forskrifter er første punkt i culpavurderingen. For å si det litt raskt og en smule unyansert; Det objektive ansvaret rekker ikke lenger enn ens egen uaktsomhet.

 

G

[frevild]

Mulig vi snakker forbi hverandre. Poenget mitt er egentlig bare at en bygning kan fremstå som så vidt åpen og forlatt at det ikke kan anses "uberettiget" å gå inn. I bygningens tilstand ligger en aksept fra eieren - han eier riktignok bygningen, men har latt den være slik at han ikke kan antas å bry seg med at noen går på besøk uten å være invitert. Det kan eksempelvis være at bygningen står helt til forfalls med ulåste dører eller at det er en enkel, åpen koie i skauen.

 

Dette kan etter min mening forankres i de nevnte HR-avgjørelser, hvis anførte ratio decidendi riktignok knytter seg til selve den begåtte handling.

 

I så fall opererer man strengt tatt med et slags samtykke-synspunkt, men man formulerer det litt annerledes enn det som er vanlig i strafferetten: Man spør ikke om det ble gitt et reelt samtykke, men om eiendommen var slik at eieren tilkjennegav et forbud - avgjørende er mao. om det var et straffriende, hypotetisk samtykke.

 

Hvis huset er bebodd, er det rimelig klart at noe samtykke - reelt eller hypotetisk - ikke foreligger. Så jeg tar ikke til orde for at Zlatan og co. skal kunne dra på uanmeldt fotobesøk til deg.

 

Men hvis huset ditt står ubrukt, åpent og til forfalls, vel - da kan du påberope deg din eiendomsrett og jage ut uvedkommende, men så lenge du har forholdt deg passiv og lar ting skure, kan du emm. ikke beklage deg - og det er ikke grunn til å straffe en besøkende nysgjerrigper.

 

QED

 

Den nye strl. § 346 er supert formulert, forresten (men så skal de jo være flinke i Lovavd. også, har jeg hørt). Jeg tror den er i samsvar med min forståelse av § 355.

 

Hva jobber du med, G.? Eller er du fremdeles student?

[Gaidaros]

Hei igjen Frevild.

 

Mitt kompliment for en svært god tilbakemelding . Du taler godt for din sak og gir et ypperlig forsvar for ditt synspunkt, samtidig som du fremfører dine synspunkter på en lett forståelig måte.

 

Jeg opplyste innledningsvis at strafferett ikke var min sterkeste side, men du derimot har et svært godt grep ser det ut til. Men poenget omkring denne diskusjonen og generelt i jusshåndtverket er likevel å bruke den juridiske metode på en formålstjenelig måte, uansett emne.

 

Neida, vi snakker ikke forbi hverandre. Jeg er egentlig enig med deg, men tilspisset uttalelsene mine og satte (litt provoserende) saken på spissen (Zlatan & co – he,he,… ) for å vise den øvre yttergrensen av lovregelen. Du oppsatte da tilsvarende den nedre grensen for lovregelen. Akkurat som rettskildelæren sier, så skal man søke hensikten bak reglene; behovet for ensartethet, forutsigbarhet og konsekvens likeså. Og regelen er som vi ser utarbeidet for å beskytte mot fordekt innbrudd, hvilket ikke er slikt som trådstarter driver med. Men da denne loven ble laget i 1905, så var nok ikke denne situasjonen påtenkt. Ei heller har det vært domstolavgjørelser for slike fillesaker. Det i seg selv er et godt tegn for ditt forsvar. Man har kanskje ikke funnet denne hjemmelen tilstrekkelig for å ta ut tiltale. At man forandrer regelen i den nye loven til bedre å tilpasses en slik moderne situasjon er også et godt tegn i ditt forsvar.

 

Jeg må imidlertid komme med en korrigering.

Lovparagrafen som jeg henviste til; § 346 i straffelov av 2005 er ikke riktig i vårt tilfelle. Den erstatter § 395 i den gamle loven (..rettsstridig sette seg i besittelse av fast eiendom…). Den riktige lovhjemmelen er § 268 i den nye loven, som lyder:

§ 268. Uberettiget adgang eller opphold

Den som uberettiget skaffer seg adgang til en annens hus eller et annet sted som ikke er fritt tilgjengelig, eller som uberettiget forblir på et slikt sted, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

Den som uberettiget oppholder seg på fremmed grunn til tross for oppfordring om å forlate stedet, straffes med bot.

Ikke i kraft.

 

Denne endringen av lovhjemmel burde ikke forandre ditt forsvar, snarere tvert imot. Den nye lovteksten støtter jo dine synspunkter. Vel er dine synspunkter basert på reelle hensyn og generelle rettsoppfatninger samt et juridisk prinsipp (stilltiende aksept), hvilket egentlig ikke har høy rettskildeverdi. Spesielt dersom den som angivelig har gitt denne stilltiende aksepten er vedkommende som har forlangt straffeforfølgelse. Men hvis du derimot forankrer dem til den nye lovens moderne forenklingstanker, vil du nok få større gjennomslag for dine synspunkter. I og med at vi har en fiks ferdig ny lov (jada, den er enda ikke vedtatt) som vil er erstatte den gamle (som fremdeles er virksom) så har vi en de lege ferenda-drøftelse in real life, og ikke bare i hypotetisk form, slik den type drøftelser gjerne er. Vi har forarbeider og utredninger samt lovtekst å forholde oss til.

 

Det moderne punktet i den nye lovteksten er at til tross for ”uberettiget adgang” hvilket intreffer i det øyeblikk man går gjennom en lukket dør, så åpnes det drøftelsesmulighter for hva som regnes for ”fritt tilgjengelig”, og det er jo her dine synspunkter kommer til sin fulle rett.

 

La oss først ta for oss ”uberettiget adgang”, og da er det den gjeldende lovs § 355 jeg henviser til. I regjeringens nettside: http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/otprp/2008-2009/otprp-nr-22-2008-2009-/5/12.html?id=540404

 

”Straffeloven 1902 § 355 forbyr ulovlig inntrenging. Første ledd første straffalternativ rammer den som uberettiget sniker seg inn i hus, fartøy, jernbanevogn, motorvogn eller luftfartøy eller rom i sådanne, eller andre tillukkede steder. Uttrykket «annet tillukket sted» favner videre enn «oppbevarings- eller tilholdssted» i § 147, ettersom det ikke er et krav at stedet brukes til et bestemt formål. Et sted anses som tillukket når porten, døren, grinden osv. er lukket. Det kreves ikke at den er låst. Derimot er det ikke tilstrekkelig at det er satt opp et adgang forbudt-skilt, dersom porten står åpen, jf. Rt. 1937 side 715.”

 

Legg merke til at å inntre gjennom en åpen, eller manglende dør ikke nødvendigvis er uberettiget, til tross for forbudskilt. Dette indikerer at en lukket dør er nærmest ”hellig”. Man kan (kanskje) ut fra lovforarbeidene utlede en svært lav terskel for den type overtredelse (jeg mener å ha lest det et sted).

 

Og hvis vi ser hva regjeringen sier om ”fritt tilgjengelig”:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/otprp/2008-2009/otprp-nr-22-2008-2009-/16.html?id=540734

 

Ӥ 268. Uberettiget adgang eller opphold

Den som uberettiget skaffer seg adgang til en annens hus eller et annet sted som ikke er fritt tilgjengelig, eller som uberettiget forblir på et slikt sted, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

Den som uberettiget oppholder seg på fremmed grunn til tross for oppfordring om å forlate stedet, straffes med bot.

Ikke i kraft.

 

Til § 268 Uberettiget adgang eller opphold

Bestemmelsen er ny i straffeloven 2005, og bygger på Straffelovkommisjonens skisse til § 26-11, jf. delutredningen side 342. Straffebudet viderefører i hovedsak straffeloven 1902 § 147, § 301 og § 355, men medfører på enkelte punkter en viss utvidelse av straffansvaret.

 

Første ledd rammer den uberettiget skaffer seg adgang til et hus eller annet sted som ikke er fritt tilgjengelig, eller som uberettiget forblir på et slikt sted. Bestemmelsen bygger på straffeloven 1902 § 147, § 301 og § 355 første ledd.

 

«Hus eller annet ... sted» omfatter ethvert område som er underlagt noens eiendomsrett. Stedet kan være i så vel offentlig som privat eie, og det er uten betydning hva stedet benyttes til, for eksempel om det er et oppholdssted for private eller en næringseiendom. Uttrykket «sted» omfatter imidlertid ikke områder av svært beskjeden størrelse, for eksempel pengeskap, kister, kommoder og lignende. På dette punkt favner § 268 kortere enn straffeloven 1902, hvor § 145 første ledd annet straffalternativ setter straff for den som baner seg adgang til slike steder.

 

Stedet må ikke være «fritt tilgjengelig». Hus, fartøy, jernbanevogner, motorvogner, luftfartøy eller rom i slike er ut fra sin art ikke fritt tilgjengelige. Ut over dette må det bero på en konkret tolking hvorvidt det aktuelle stedet kan sies å falle inn under bestemmelsen. Områder som er atskilt fra omverden ved hjelp av en mur, en hekk eller lignende er som utgangspunkt heller ikke fritt tilgjengelige, forutsatt at stengselet er lovlig. Om et slikt område skal anses fritt tilgjengelig dersom en port eller grind står åpen, må bero på omstendighetene. Det kreves ikke at porten eller lignende er låst.

 

Å «skaffe seg adgang» innebærer å ta seg inn på stedet. Det kreves ikke at det er benyttet makt, at en lås er beskadiget, eller lignende. Slike forhold vil imidlertid kunne trekkes inn som skjerpende forhold ved straffutmålingen.”

 

Sett hen til alt dette, så er det mer enn rimelig at du får trådstarter frifunnet for denne bagatellmessige overtredelsen, denne gangen. For det er jo nettopp hva som skjer. Du frifinner ham for en straffbar overtredelse, men du setter jo ikke loven til side for andre typer av samme overtredelse. Det må domstolene vurdere fra gang til gang, helt til loven forandres entydig til å utelukke grensetilfellene. Poenget er at foreløpig lever vi etter disse reglene, og hvis vi overskrider dem så skjer det vel vitende om at det er et lovbrudd. Selv om det er en filleting, så blir ikke tiltalen automatisk frafalt, til det er lovteksten for tydelig (synes jeg).

 

Når man ser forslaget til den nye straffeloven, § 268, kan man gjerne se for seg at dine synspunkter er riktige. Loven er formulert slik du så mesterlig forklarer det for oss; Man skal ikke dra folk til domstolene i sjikanerende hensikt for filleting bare fordi man kan. Men på den annen side skal man heller ikke tilpasse de eksisterende reglene etter forgodtbefinnende. Enten får man leve etter de reglene som er tilgjengelige (akkurat som i HR-dom av 1932) eller så får man gå aktivt inn for å forandre reglene. I noen tilfeller ytrer domstolene slike ønsker, noen ganger til tross for sitt domsresultat, nesten i beklagelse, for å påvirke lovmakerne siden domstolene selv er låst av lovens begrensinger. Obiter dictum, ikke sant, men nå høres jeg jo ut som en foreleser langt unna trådens ramme, sorry.

 

Man må altså la seg slepe til domstolene for å bli frikjent, og bli forsvart av idealister som deg (oss, he,he.. ). Utfordrende for oss, men kanskje litt for spennende for de som blir tiltalt. Det er ikke alle som mener det er greit å tråkke løypa for alle andre. Derfor forhører de seg om lovligheten av sine handlinger forut for selve utøvelsen, akkurat som trådstarter. De aller fleste mennesker retter seg etter lover og regler rett og slett fordi de mener at samfunnets orden er det rette å følge og ikke ut fra hvor lett det er å omgå dem.

 

I fremtiden vil du som jurist faktisk komme opp i en slik situasjon. Du kan kanskje måtte forsvare dette synspunktet mot (K)røkke eller Ha®gen. Den lille mann, som ikke har gjort en flue fortred blir trukket helt til Høyesterett for en filleting. Akkurat som i HR-dommen fra 1932 der de tiltalte hadde overnattet (ganske uskyldig for så vidt, slik jeg ser det) i en (åpen!) koie til Harald Løvenskiold (og i hans skog), en mektig mann på den tiden. Forsvareren deres fikk dem frikjent og gjorde en like god jobb som jeg er sikker på at du ville gjøre i en tilsvarende sak.

 

Ps. For fremtiden bør du sjekke alle opplysninger som motparten kommer med, sitater, dommer, lovhenvisninger … absolutt alt. Se hvor lett jeg (i vanvare) kom til å gi deg gal lovtekst. Motparten din vil kanskje gjøre dette med vitende og vilje i håp om at du ikke sjekker. Da vil den feilen bli begravd i papirbunken og følge saken i hele dens lengde.

 

Hvem jeg er og hva jeg jobber med er vel underordnet, mener jeg. Jeg ønsker ikke å stille opp i bås i fremtidige diskusjoner, men heller likestilles med dere andre skarpe hjerner, så jeg sender deg heller en PM om det så fort jeg kan.

 

Beste hilsener

G

[frevild]

Jeg ser at du er flinkere enn jeg til å finne relevante kilder, og er for så vidt enig i at begrensningen om "fritt tilgjengelig" i den nye loven har en del å si. Samtidig lurer jeg på om forarbeidene er litt for bastante når de med bred penn legger til grunn at hus o.a. "ut fra sin art" ikke er "fritt tilgjengelige." For øvrig tror jeg det du siterer taler for seg. Ellers må jeg si at du skriver veldig gode og hyggelige innlegg!

 

Du har selvsagt rett i at det er underordnet hva du jobber med, det var kun jeg som var nysgjerrig. Selv er jeg student, men det vil visst endre seg til høsten. Jeg skjønner iallfall at du ikke jobber i politi/påtalemyndigheten eller som forsvarer (siden du mener strafferett ikke er din sterkeste side).