tråden for oss ateister

[RWS]

Ateisme, i sin mest presise definisjon, er faktisk troen på at det ikke finnes en Gud. De fleste ateister, spesielt her på forumet, passer inn under den definisjonen. Og om ikke de fleste, så i hvert fall de mest høylytte, er skråsikre anti-teister, og like irrasjonelle som innbitte gudsdyrkere. For dem er det i praksis en religion.

 

Den eneste virkelig rasjonelle posisjonen i forhold til religion er den agnostiske.

 

Ja du kan kanskje si det, men for min egen del så syntes jeg ikke at en sannsynlighet på 0,2% (sånn ca) er noe å hyle agnostikker om... Vi kan ikke vite nei, men vi kan holde ting for sannsynlig. Personlig finner jeg guder som lite sannsynlig, på samme måte som jeg finner troll lite sannsynlig. (Jada, vi har alle hørt den "lamme" sammenligningen før, men bevisenes tilstand bla bla bla, du har hørt den før og skjønner hva jeg mener.. ). Men for meg så har faktisk troll like stor sannsynlighet som en gud har det og jeg går da vel ikke rundt å er agnostisk for troll? Gjør du mister rikspøbel? Er du agnostisk ovenfor drauger, spøkelser, alver, ja samtelige fabel "dyr" som kanskje, kanskje ikke finnes der ute? Det tror jeg ikke... Så hvorfor være agnostisk ovenfor religion men ikke være det ovenfor alt det andre som kan eksistere også? Eller gir du religiøs tro fortrinnsrett foran alt det andre fordi det er skrevet i gamle "hellige" bøker? I så fall, hvorfor?

 

 

For det er jo soleklart at heller ikke jeg kan fastslå at guder ikke finnes, det jeg kan fastslå er at guder er fryktelig usannsynlige, så usannsynlige at jeg egentlig kan si at guder ikke finnes, noe jeg vel også gjør sånn i det daglige, men jeg gjør det ikke egentlig fordi det ville vært trangsynt og like vitenskapelig av meg å hevde det, da ingenting er helt sikker. Men å stille meg agnostisk til guder og alt det "andre" som hevdes en eksistens, som sikkert er mer riktig å kalle seg pr definisjon, ser jeg ingen grunn til. Men dette er definisjoner som vi ateister/agnistikkere alltid vil krangle om tror jeg

 

En annen ting som jeg lurer på ved agnostikkere er om de holder muligheten for guder 50/50 liksom? At siden det ikke er bevist noen guder og siden guder heller ikke er motbevist så stiller de seg likestillt liksom i spørsmålet om de eksisterer?

 

Og gjør dere agostikkere dette med ALLE de tingene som en eller annen hevder finnes? Er det slik med spøkelser også, at siden de hverken er bevist eller motbevist så holder dere sannsynligheten som lik for at spøkelser eksisterer også? Hvis ikke, hvorfor bare guder?

 

Og nei, du tar feil, min anti teisme er ikke en religion og den er heller ikke like irrasjonell som religiøs tro, så du kan gå ned fra den agnostiske pidestallen du sitter "tror" du vet bedre på nå...

Endret 21. mars 2010 av RWS

[reichspöbel]

Jeg er (troende) ateist, ikke agnostiker Men jeg er ikke av den grunn ute på et korstog mot dem jeg mener ikke har den rette troen. Hvilket grunnlag har du for å hevde at din tro er mer rasjonell enn andres tro?

[RWS]

Jeg er (troende) ateist, ikke agnostiker Men jeg er ikke av den grunn ute på et korstog mot dem jeg mener ikke har den rette troen. Hvilket grunnlag har du for å hevde at din tro er mer rasjonell enn andres tro?

Tro? Har ingen tro jeg, lever etter det vi vet i dag... det som kan bevises. Jeg trenger ikke å tro på det, for det beviser seg selv helt uten min tro.

 

Forskjellen er at jeg ikke tror på noe som kun er påstander sålangt og det er for meg en himmelvid forskjell mot de som tror at påstander er det samme som sannhet..

 

Men du har rett, det er liten vits i å drive noe korstog på hvem som er agnostikker og hvem som er ateist, da forskjellene er marginale i det store og hele...

 

Mot religiøst vissvass derimot er det viktigere og korstogere litt, da det ikke er bra å la seg styre av påstander fordi det så lett kan bli tatt avgjørelser bassert på de samme påstandene, noe historien er full av...

[reichspöbel]

Det er like mye en påstand at det ikke finnes noe overnaturlig som at det finnes noe overnaturlig, men det har du ingen problemer med å tro på, eller å ta avgjørelser basert på. Jeg ser ingen forskjell.

[RWS]

Det er like mye en påstand at det ikke finnes noe overnaturlig som at det finnes noe overnaturlig, men det har du ingen problemer med å tro på, eller å ta avgjørelser basert på. Jeg ser ingen forskjell.

Du ser altså heller ikke på sannsynligheten? Du syntes altså at, for å bruke en slitt og fjasete sammenligning, at sannsynligheten for at troll finnes skal holdes for så åpen som 50/50? Eller sagt på en annen måte, er ting som spagetti monstret sannsynlig for deg? Dragen i garasjen din, som er der men du ser den bare ikke? Eller gjelder dette bare religiøse greier?

 

I så fall ønsker jeg deg lykke til med å holde muligheten for alle verdens rariteter som vi mennesker finner på for åpen og jeg er glad jeg ikke har det slik, for jeg hadde blitt sprø hvis jeg holdt sannsynligheten for at jeg kom til å møte spøkelser og andre rariteter som vi mennesker har funnet opp hver gang jeg lufter hudene over kirkegården hver kveld...

[Heradon]

Hvordan vet du helt sikkert at det ikke eksisterer en en personlig gud/guder? Hva legger du i begrepet?

Det jeg mener ved det. Er at det finnes ingen gud/guder som du kan henvende deg til ved å be eller lignende, og som heller ikke favoriserer mennesker fremfor andre skapninger. Gud er ingen person, gud er ikke her for deg.

 

Gud som bibelen beskriver har splittet personlighet, lider av schizofreni, destruktiv, manipulerende, blind, maktsyk, kontrollfreak, kynisk,irrasjonell,løgner, kaldblodig skulle tro at han var manisk syk. Personlighets forandring mellom GT og NT og nyere tider er også svært merkverdig. Tilpasser henne seg oss? Om Gud hadde vært personlig ville han ha vært allmektig, noe som ikke den kristne guden Yahweh er. Yahweh ikke kan stoppe ondskapen som ham selv har sluppet ut, hvor ironisk er ikke det?.

Endret 21. mars 2010 av Lube

[reichspöbel]

Du ser altså heller ikke på sannsynligheten?

Hva er egentlig sannsynligheten? Om ikke nøyaktig, så omtrent?

 

Du syntes altså at, for å bruke en slitt og fjasete sammenligning, at sannsynligheten for at troll finnes skal holdes for så åpen som 50/50? Eller sagt på en annen måte, er ting som spagetti monstret sannsynlig for deg? Dragen i garasjen din, som er der men du ser den bare ikke? Eller gjelder dette bare religiøse greier?

 

I så fall ønsker jeg deg lykke til med å holde muligheten for alle verdens rariteter som vi mennesker finner på for åpen og jeg er glad jeg ikke har det slik, for jeg hadde blitt sprø hvis jeg holdt sannsynligheten for at jeg kom til å møte spøkelser og andre rariteter som vi mennesker har funnet opp hver gang jeg lufter hudene over kirkegården hver kveld...

Overraskende nok bedriver jeg faktisk heller ikke noe korstog mot dem som tror på drager eller troll.

[reichspöbel]

Det jeg mener ved det. Er at det finnes ingen gud/guder som du kan henvende deg til ved å be eller lignende, og som heller ikke favoriserer mennesker fremfor andre skapninger. Gud er ingen person, gud er ikke her for deg.

 

Gud som bibelen beskriver har splittet personlighet, lider av schizofreni, destruktiv, manipulerende, blind, maktsyk, kontrollfreak, kynisk,irrasjonell,løgner, kaldblodig skulle tro at han var manisk syk. Personlighets forandring mellom GT og NT og nyere tider er også svært merkverdig. Tilpasser henne seg oss? Om Gud hadde vært personlig ville han ha vært allmektig, noe som ikke den kristne guden Yahweh er. Yahweh ikke kan stoppe ondskapen som ham selv har sluppet ut, hvor ironisk er ikke det?.

En personlig gud er da ikke nødvendigvis en som beskrevet i en eller annen gammel bok. Jeg kan fortsatt ikke se hvordan du kan være helt sikker på at personlige guder ikke eksisterer.

[Kjetil..]

 

"That which can be asserted without evidence, can be dismissed without evidence."

 

Det er alt man trenger å si om gud

 

@ IHS kvantefysikk er høyst teoretisk

Både partiklene og bølgene er virkelige, Masterfifty

 

jfr. partikkelakselerator

 

Da har heller ikke sagt noe om? Ja de er virkelige, men selv om vitenskapen ikke vet alt enda betyr det ikke at det er fritt frem for eventyr forklaringer..

Du sa "teoretisk" som om det bare var noe som eksisterte på papiret.

 

Hvilket eventyr ? At kvantefysikken bekrefter tidligere religiøse oppfattninger er ikke eventyr.

 

Nå er jeg veldig spent, hvilke tidligere religiøse oppfatninger bekrefter kvantefysikken?

 

edit: med eventyr mente jeg bibelen, å med teoretisk mente jeg at det er mye som er ukjent i kvantefysikken.

Endret 21. mars 2010 av Masterfifty

[delfin]

Det er like mye en påstand at det ikke finnes noe overnaturlig som at det finnes noe overnaturlig, men det har du ingen problemer med å tro på, eller å ta avgjørelser basert på. Jeg ser ingen forskjell.

 

Finnes det en påstand av lignende art der det IKKE er arrogant å ta stilling til problemet?

 

Hvis jeg sier f.eks at det finnes en flyvende tekanne som går i bane utenfor mars... er det da greit å stille seg sterkt tvilende?

 

Hvis du mener at det er arrogant, hva hvis vi da sier at den kan snakke flytende kinesisk?

 

Kanskje ikke det alene gjør det greit for deg å avvise denne tekannen i alle praktiske sammenhenger, men man kan jo bare smøre på med usannsynlige "fakta" om denne tekannen. Blir det noen gang greit å stille seg så sterkt tvilende til en påstand om en gjenstands eksistens, at det IKKE er arrogant å stille seg MEGET sterkt tvilende til dens sannhet?

 

Jeg stiller meg MEGET sterkt tvilende overfor de gudene jeg har hørt om. Såpass tvilende er jeg, at jeg velger å kalle meg ateist og ikke agnostiker.

[Baranladion]

Ja, nå er det kun vi som er så "dumme" å ikke tror som skal diskutere her.

Jeg vil spørre dere som har følgt meg i tidligere tråder, og selvfølgelig andre også.

 

Hva er det beste beviset for at det ikke finnes en gud?

Vil vi noen gang klare å bevise akkurat det, sånn at religion blir borte?

Og hvem fant opp religion og alt som står der?

Og livet ble til, la oss si det utvikla seg fra havet, så det ble til oss mennesker, men stoppet det der? Eller har det kommet flere skapninger etter oss? Som hva da?

 

Jeg er veldig interesert i dette, så håper virkelig på mange gode svar!

 

1. Det beste beviset for at gud ikke finnes er at han ikke viser seg rett og slett.. Altså, den kristne guden vil veldig gjerne ha oss på laget, men gjør ingen verdens ting for å få det til. Alt gud trenger å gjøre er å komme ned og vise alle mennesker på en gang at han finnes. Dette skal han vistnok gjøre når dommedagen kommer, men den lar vente på seg til tross for at nesten samtlige generasjoner siden biblen kom ut har vært overbevist om at den er nært forestående.

 

2. Religion vil nok aldri forsvinne, folk vil alltid trenge en eller annen form for tro på at det er noe mer enn selve livet her på jorden. Vi har faktisk klart å bevise at mange religioner ikke stemmer gjennom tiden, men det kommer alltid nye til

Nye religioner eller forgreininger fra de som allerede finnes kommer til hver eneste dag

 

Resten klarer jeg ikke svar på, men håper det hjalp litt.

 

Kan vi også prøve å holde oss til trådstarters ønske slik at vi ikke ender opp med enda en religion vs vitenskap tråd?

 

Kanskje tråden kan flyttes til vitenskap istedet?

[reichspöbel]

Det er like mye en påstand at det ikke finnes noe overnaturlig som at det finnes noe overnaturlig, men det har du ingen problemer med å tro på, eller å ta avgjørelser basert på. Jeg ser ingen forskjell.

 

Finnes det en påstand av lignende art der det IKKE er arrogant å ta stilling til problemet?

 

Hvis jeg sier f.eks at det finnes en flyvende tekanne som går i bane utenfor mars... er det da greit å stille seg sterkt tvilende?

 

Hvis du mener at det er arrogant, hva hvis vi da sier at den kan snakke flytende kinesisk?

 

Kanskje ikke det alene gjør det greit for deg å avvise denne tekannen i alle praktiske sammenhenger, men man kan jo bare smøre på med usannsynlige "fakta" om denne tekannen. Blir det noen gang greit å stille seg så sterkt tvilende til en påstand om en gjenstands eksistens, at det IKKE er arrogant å stille seg MEGET sterkt tvilende til dens sannhet?

 

Jeg stiller meg MEGET sterkt tvilende overfor de gudene jeg har hørt om. Såpass tvilende er jeg, at jeg velger å kalle meg ateist og ikke agnostiker.

Jeg har da ikke sagt noe om at det er arrogant å ta stilling til noe, tvert imot har jeg da sagt at jeg selv er ateist.

 

Ellers flotte eksempler, som vanlig, men jeg kan ikke se at de forklarer noe eller motstrider noe jeg faktisk har sagt.

[delfin]

Jeg har da ikke sagt noe om at det er arrogant å ta stilling til noe, tvert imot har jeg da sagt at jeg selv er ateist.

 

Ellers flotte eksempler, som vanlig, men jeg kan ikke se at de forklarer noe eller motstrider noe jeg faktisk har sagt.

 

Beklager, der fikk jeg for å ikke quote! Leste nå og ser at du formulerte deg noe annerledes, og at det muligens ble i overkant mye tolking fra min side.

 

Det du skriver er at

Den eneste virkelig rasjonelle posisjonen i forhold til religion er den agnostiske.

 

Og der er jeg også uenig, av samme grunn som over. Jeg ser ikke hvorfor religion skal stille i en annen kategori enn alt annet av figurer uten fnugg av bevis.

 

Hva er den rasjonelle posisjonen i forhold til gjenferd, demoner, engler, julenissen osv?

 

Jeg skjønner forsåvidt godt hva du mener her, og er enig i at å hevde at man VET at slikt ikke eksisterer er irrasjonelt, men jeg synes det er mer irrasjonelt å stille seg "midt på treet".

 

Jeg har hørt flere som er agnostikere hevde at de ikke kan si NOE om sannsynligheten til en gitt Gud, da det verken finnes bevis for eller imot, og det er vel ikke rasjonelt?

[reichspöbel]

Jeg sier da ikke at religion skal stille i en egen kategori, men tvert imot det motsatte. Tro er ikke mer rasjonelt bare fordi det ikke er en religiøs tro, og det rettferdiggjør ikke i større grad et korstog mot de som tror annerledes.

 

Om noe påstås å være mer rasjonelt enn noe annet, må det kunne gis en (rasjonell) forklaring på hvorfor. Det har jeg enda ikke sett. Hvorfor er det mer rasjonelt å tro enn å følge bevismengden og stille seg midt på treet?

[delfin]

Jeg sier da ikke at religion skal stille i en egen kategori, men tvert imot det motsatte. Tro er ikke mer rasjonelt bare fordi det ikke er en religiøs tro, og det rettferdiggjør ikke i større grad et korstog mot de som tror annerledes.

 

Om noe påstås å være mer rasjonelt enn noe annet, må det kunne gis en (rasjonell) forklaring på hvorfor. Det har jeg enda ikke sett. Hvorfor er det mer rasjonelt å tro enn å følge bevismengden og stille seg midt på treet?

 

Her er to påstander:

 

Jeg har et kronestykke i lomma.

Under senga mi bor det en grønn, bitteliten elefant som lukter mango og kan trylle frem milkshake.

 

Beklager at det blir litt søkte eksempler, men i prinsippet blir det mye det samme.

 

Du kan ikke mene at du ville stille deg likt til de to påstandene angående tro?

 

Den første ville jeg ikke reagert på et sekund, men jeg ville stilt meg sterkt tvilende til den siste. En grunn er jo at jeg VET at kronestykker eksisterer, og min fornuft forteller meg at det ikke er usannsynlig at noen har et i lomma. Det koker vel ned til om noen prøver å lure deg eller ikke, men her er det rasjonelt å stille seg omtrentlig midt på treet på grunn av mangel på bevis.

 

I den andre beskrives det noe som ikke ligner på noe jeg har sett, eller noe som har blitt påvist noen gang.

 

Å stille seg likt til de to påstandene er irrasjonelt.

 

Det er klart at jo mer søkt påstanden er, jo større bevis kreves for å ha rasjonell tro.

 

Er det ikke irrasjonelt å stille seg midt på treet til ALLE påstander som ikke har bevis?

[Arinomi]

Hvorfor en egen tråd til ateister? Hva er vitsen med å distansiere oss med de religiøse ytterligere? Jeg mener dette forumet er en ypperlig mulighet til å gå sammen om å filosofere over moralske spørsmål, og finne en enighet. Vi er mennesker alle sammen, uansett om vi tror på noe eller ikke.

[reichspöbel]

Her er to påstander:

 

Jeg har et kronestykke i lomma.

Under senga mi bor det en grønn, bitteliten elefant som lukter mango og kan trylle frem milkshake.

 

Beklager at det blir litt søkte eksempler, men i prinsippet blir det mye det samme.

 

Du kan ikke mene at du ville stille deg likt til de to påstandene angående tro?

 

Den første ville jeg ikke reagert på et sekund, men jeg ville stilt meg sterkt tvilende til den siste. En grunn er jo at jeg VET at kronestykker eksisterer, og min fornuft forteller meg at det ikke er usannsynlig at noen har et i lomma. Det koker vel ned til om noen prøver å lure deg eller ikke, men her er det rasjonelt å stille seg omtrentlig midt på treet på grunn av mangel på bevis.

 

I den andre beskrives det noe som ikke ligner på noe jeg har sett, eller noe som har blitt påvist noen gang.

 

Å stille seg likt til de to påstandene er irrasjonelt.

 

Det er klart at jo mer søkt påstanden er, jo større bevis kreves for å ha rasjonell tro.

 

Er det ikke irrasjonelt å stille seg midt på treet til ALLE påstander som ikke har bevis?

Du ser at du ikke forklarer noe med dette, men bare viser til eksempler som intuitivt (ikke rasjonelt) er absurde, men ikke direkte sammenlignbare? Samtlige eksempler som har blitt gitt hittil beskriver entiteter som i all hovedsak er naturlige, fysiske og gjenkjennelige, og som dermed antas å følge naturens lover, men som også har et eller annet ved seg som bryter med naturens lover, slik vi kjenner dem. Derav kommer det intuitivt absurde ved dem. Religion baserer seg derimot på overnaturlige entiteter, som naturlig nok virker absurd satt i et naturvitenskapelig trossystem, men det er kun fordi man selv ikke klarer å se bort fra egne fordommer.

 

I praksis brukes det overnaturlige, i motsetning til tulleeksemplene som har blitt tatt opp her, til å forklare noe, som man anser som nødvendig for å forklare noe annet. Som for eksempel Big Bang. Man kommer ikke bort fra at teorien om en gud, sammen med de naturvitenskapelige teoriene, faktisk forklarer _mer_ enn de naturvitenskapelige teoriene alene. Det er ikke en falsifiserbar teori, men en teori like fullt. Det forklarer noe man ellers ikke kan forklare. Slike teorier aksepteres ikke av naturvitenskapen kun fordi man har definert seg ut av slike mulige forklaringer. Alternativet til å tro på en gud her er å tro på Big Bang i seg selv, uten å kunne forklare den. Er det mer rasjonelt? Hvorfor?

Endret 21. mars 2010 av rikspøbel

[gerrardo]

Det er sant, tråden er for alle.

[delfin]

Her er to påstander:

 

Jeg har et kronestykke i lomma.

Under senga mi bor det en grønn, bitteliten elefant som lukter mango og kan trylle frem milkshake.

 

Beklager at det blir litt søkte eksempler, men i prinsippet blir det mye det samme.

 

Du kan ikke mene at du ville stille deg likt til de to påstandene angående tro?

 

Den første ville jeg ikke reagert på et sekund, men jeg ville stilt meg sterkt tvilende til den siste. En grunn er jo at jeg VET at kronestykker eksisterer, og min fornuft forteller meg at det ikke er usannsynlig at noen har et i lomma. Det koker vel ned til om noen prøver å lure deg eller ikke, men her er det rasjonelt å stille seg omtrentlig midt på treet på grunn av mangel på bevis.

 

I den andre beskrives det noe som ikke ligner på noe jeg har sett, eller noe som har blitt påvist noen gang.

 

Å stille seg likt til de to påstandene er irrasjonelt.

 

Det er klart at jo mer søkt påstanden er, jo større bevis kreves for å ha rasjonell tro.

 

Er det ikke irrasjonelt å stille seg midt på treet til ALLE påstander som ikke har bevis?

Du ser at du ikke forklarer noe med dette, men bare viser til eksempler som intuitivt (ikke rasjonelt) er absurde, men ikke direkte sammenlignbare? Samtlige eksempler som har blitt gitt hittil beskriver entiteter som i all hovedsak er naturlige, fysiske og gjenkjennelige, og som dermed antas å følge naturens lover, men som også har et eller annet ved seg som bryter med naturens lover, slik vi kjenner dem. Derav kommer det intuitivt absurde ved dem. Religion baserer seg derimot på overnaturlige entiteter, som naturlig nok virker absurd satt i et naturvitenskapelig trossystem, men det er kun fordi man selv ikke klarer å se bort fra egne fordommer.

 

I praksis brukes det overnaturlige, i motsetning til tulleeksemplene som har blitt tatt opp her, til å forklare noe, som man anser som nødvendig for å forklare noe annet. Som for eksempel Big Bang. Man kommer ikke bort fra at teorien om en gud, sammen med de naturvitenskapelige teoriene, faktisk forklarer _mer_ enn de naturvitenskapelige teoriene alene. Det er ikke en falsifiserbar teori, men en teori like fullt. Det forklarer noe man ellers ikke kan forklare. Slike teorier aksepteres ikke av naturvitenskapen kun fordi man har definert seg ut av slike mulige forklaringer. Alternativet til å tro på en gud her er å tro på Big Bang i seg selv, uten å kunne forklare den. Er det mer rasjonelt? Hvorfor?

 

Det jeg prøvde å vise er at det er stor forskjell på påstander, og det er ikke rasjonelt å behandle alle påstander likt. Det er ikke så lett å finne eksempler på dette som ikke er absurde.

 

Jeg ser ikke hvorfor det skulle hjelpe de overnaturlige påstandenes troverdighet at de forklarer noe annet? Hvis jeg sier at elefanten er ansvarlig for regnbuen, så gjør ikke det saken bedre...

 

Det hjelper heller ikke at vi ikke finner snurten av noen guder på de områdene vi har klart å utforske. Guder tok jo tidligere æren for det meste. Torden, regnbuer, soloppgang osv., og etter hvert som vi utvider vår viten har det hittil bare gått en eneste vei. Religiøse tekster må sies å ha svært dårlig kredibilitet.

 

Det er vel også en "stretch" å si at gud er en teori. Det er vel mer en idé. Det at ordet brukes feil i dagligtalen er egentlig beklagelig, da det fører til mange unødvendige misforståelser angående virkelige teorier.

 

Det rasjonelle utgangspunktet vil alltid være å bruke all den viten man besitter til å ta en avgjørelse. Når det gjelder Big Bang vet jeg f.eks at det samme miljøet (forskere) har kommet frem til stort sett alt vi har av viten i dag. De kan også vise at universet utvider seg og at hvis man følger tiden tilbake vil all materie kunne spores til samme punkt. Jeg skal ikke utdype her, siden vi nok er enig i at det er riktig.

 

Å finne på en "forklaring" på noe gjør ikke at det blir rasjonelt å TRO på forklaringen, uten bevis/sannsynliggjøring.

 

Det ligger vel i begrepet "rasjonell" at man skal bruke fornuften til å ta en avgjørelse. Religion er jo det motsatte av fornuft.

[chokke]

En ting jeg ikke har forstått, fra den ene eller den andre siden. Hvorfor være skråsikker?

Selv lever jeg som at det er irrelevant om det er noen Gud der eller om det ikke er noen Gud der. At universet følger sine spilleregler, og kommer nok mest sannsynlig til å fortsette å gjøre det, så jeg sørfer med bølgen.

Jeg forventer at når jeg kaster bananskallet i søpla, så faller det ned og ikke opp. Jeg forventer at når jeg står opp i morgen så har jeg mer eller mindre samme kropp som jegh adde da jeg la meg, at tøyet ligger der det lå. At med fysiske formler så kan jeg forutsi hva som vil være tilfellet under de og de forutsetningene osv.

At et menneske blir gravid med et annet menneske så forventer jeg at det kommer et menneske ut. Ingen er spesielle, unike eller noe sånt.

Om det er en Gud, en elefant, en supercomputer, en tegneseriefigur eller et sjøuhyre som står bak dette, som 'tente gnisten' (ikke se på metaforen) til universet slik vi kjenner det spiller ingen rolle. Vi har de kortene vi har, og det spiller ingen rolle om det var en mann eller dame som ga deg de, det viktigste er om du spiller Blackjack eller poker.

 

Hva som kreves for at jeg skal kunne eksludere den ene siden, ville vel vært en ekstraordinær, global, opplevelse som ikke er forutsigbar på noen måter og bryter alle prinsipper en forventer at spillereglene tilsier.

 

Det som jeg må si er litt artig, er at religiøse sitter i en fin posisjon med deres påstander. Det er mer eller mindre sant intill det er motbevist at noe ikke finnes, det er en ganske fin bil å sitte i.

Endret 21. mars 2010 av chokke