Gå til innhold

Hvordan uttales egentlig ordet "logisk"?


anfield1892

Anbefalte innlegg

Jeg har ALLTID uttalt ordet logisk på denne måten: "lågisk", akkurat som man sier "såve" om det man gjør om natten, at man er på jazzfestival i "Målde" og at man gjerne "fårlåver" seg før man gifter seg. "Låver" og regler finnes det jo "får" alt i språket vårt, men "får" en stund siden begynte hele klassen å le (jeg underviste i matte i åttendeklasse) da jeg sa "dere ser at dette er lågisk?" De "såm" pleier å si noe, sa da (samtlige) at det heter da ikke "lågisk" men "logisk" (der o-en uttales f.eks som o-en i "roser". Selv ble jeg faktisk i tvil (jeg underviser ikke i "nårsk"), men jeg mener bestemt at ordet skal uttales slik jeg sa det. Selvsagt blir man litt i tvil når omtrent en hel klasse (til tross for at de bare er 12-13 år gamle) påstår at det skal uttales "logisk".

Endret av anfield1892
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det var sannsynligvis hvordan nordmenn uttaler ordet logisk anfield1892 lurte på, ikke hvordan folk fra andre land uttaler det. Ifølge Tanums store rettskrivningsordbok skal det uttales "logisk" og ikke "lågisk".

 

Jeg skal ikke diskutere uttalen på ordet, men bare poengtere at det er to stykker som aldri har hørt eller møtt noen som uttaler det med -å-, nordmenn eller ikke.

Det er da jeg lurer på om de har vært utenfor sin egen bakhage. Ok, ser vi bort i fra svensker, dansker og eventuelt andre utlendinger, så er det svært mange nordmenn som uttaler det -lågisk-.

det kommer sikkert av at vi har ord med samme opprinnelse som uttales med -å-. F.eks. Analog, logaritmer. Jeg ville ihvertfall sagt -lågaritmer- og -analåg-.

Det kommer vel an på hvor man kommer fra i landet. Men å si at man "har aldri hørt", syns jeg er litt for kategorisk.

Lenke til kommentar

ja, det kan selvsagt hende jeg hørte noen si lågisk for en 20-30 år siden, men i så fall har jeg forlengst glemt det. Når vi kommer med kategoriske uttalelser om hva vi har hørt eller sett eller gjort, gjelder det vel stort sett hva vi selv husker at vi har hørt eller sett eller gjort.

Lenke til kommentar

Det var sannsynligvis hvordan nordmenn uttaler ordet logisk anfield1892 lurte på, ikke hvordan folk fra andre land uttaler det. Ifølge Tanums store rettskrivningsordbok skal det uttales "logisk" og ikke "lågisk".

 

Jeg skal ikke diskutere uttalen på ordet, men bare poengtere at det er to stykker som aldri har hørt eller møtt noen som uttaler det med -å-, nordmenn eller ikke.

Det er da jeg lurer på om de har vært utenfor sin egen bakhage. Ok, ser vi bort i fra svensker, dansker og eventuelt andre utlendinger, så er det svært mange nordmenn som uttaler det -lågisk-.

det kommer sikkert av at vi har ord med samme opprinnelse som uttales med -å-. F.eks. Analog, logaritmer. Jeg ville ihvertfall sagt -lågaritmer- og -analåg-.

Det kommer vel an på hvor man kommer fra i landet. Men å si at man "har aldri hørt", syns jeg er litt for kategorisk.

 

Må si meg enig i det meste her. Jeg tror faktisk det finnes nesten like mange ord med bokstaven "o" i som uttales "å". Særlig de som har en "L" foran og en "G" etter. F.eks: logg, blogg, analog, katalog, monolog, patolog, nevrolog, pålogging osv. I tillegg har vi ord der det enten kommer en "L" foran O-en, eller en "G" etter O-en. F.eks blomst, flom, longs, lodd, lokk, tog, sogn, rogn, Roger, osv. Unntakene (altså når en "O" uttales "O") er f.eks: lombe, blod, overflod, klode, Togo, men jeg er fortsatt like usikker når det gjelder "logisk"...

Lenke til kommentar

 

Må si meg enig i det meste her. Jeg tror faktisk det finnes nesten like mange ord med bokstaven "o" i som uttales "å". Særlig de som har en "L" foran og en "G" etter. F.eks: logg, blogg, analog, katalog, monolog, patolog, nevrolog, pålogging osv. I tillegg har vi ord der det enten kommer en "L" foran O-en, eller en "G" etter O-en. F.eks blomst, flom, longs, lodd, lokk, tog, sogn, rogn, Roger, osv. Unntakene (altså når en "O" uttales "O") er f.eks: lombe, blod, overflod, klode, Togo, men jeg er fortsatt like usikker når det gjelder "logisk"...

 

Om du ser på eksemplene du lister opp der, anfield1892, så vil du se at når bokstaven o er lang, uttales den som regel o, mens når den er kort uttales den som regel å. Ett viktig unntak er de ordene som ender på 'log', i tillegg til en del annet, men hovedregelen er slik jeg har skissert. (Det har ingenting med hvilke konsonanter som kommer før og etter vokalen å gjøre, så vidt jeg veit).

 

Vi finner et lignende, men ikke like utbredt, mønster med bokstaven u. O-lyd når den er kort (ung, dum, munk). Alltid u-lyd når den er lang (gul, djup, lut), men også ofte u-lyd når den er kort. (Gull, muskel, rund).

Lenke til kommentar

 

Om du ser på eksemplene du lister opp der, anfield1892, så vil du se at når bokstaven o er lang, uttales den som regel o, mens når den er kort uttales den som regel å. Ett viktig unntak er de ordene som ender på 'log', i tillegg til en del annet, men hovedregelen er slik jeg har skissert. (Det har ingenting med hvilke konsonanter som kommer før og etter vokalen å gjøre, så vidt jeg veit).

 

Vi finner et lignende, men ikke like utbredt, mønster med bokstaven u. O-lyd når den er kort (ung, dum, munk). Alltid u-lyd når den er lang (gul, djup, lut), men også ofte u-lyd når den er kort. (Gull, muskel, rund).

 

Greit nok det, men hvordan skal man uten videre vite om en o eller u er lang eller kort?

Lenke til kommentar

Har aldri hørt noen uttale det slik du gjør, trådstarter. Satt faktisk og tenkte for meg selv for noen dager siden hvordan det ville være om man uttalte alle o-er i det norske språk som å. Da satt jeg og sa "lågisk" ut høyt for meg selv flere ganger. Ja, jeg har lite å gjøre.

Lenke til kommentar

 

Må si meg enig i det meste her. Jeg tror faktisk det finnes nesten like mange ord med bokstaven "o" i som uttales "å". Særlig de som har en "L" foran og en "G" etter. F.eks: logg, blogg, analog, katalog, monolog, patolog, nevrolog, pålogging osv. I tillegg har vi ord der det enten kommer en "L" foran O-en, eller en "G" etter O-en. F.eks blomst, flom, longs, lodd, lokk, tog, sogn, rogn, Roger, osv. Unntakene (altså når en "O" uttales "O") er f.eks: lombe, blod, overflod, klode, Togo, men jeg er fortsatt like usikker når det gjelder "logisk"...

 

Om du ser på eksemplene du lister opp der, anfield1892, så vil du se at når bokstaven o er lang, uttales den som regel o, mens når den er kort uttales den som regel å. Ett viktig unntak er de ordene som ender på 'log', i tillegg til en del annet, men hovedregelen er slik jeg har skissert. (Det har ingenting med hvilke konsonanter som kommer før og etter vokalen å gjøre, så vidt jeg veit).

 

Vi finner et lignende, men ikke like utbredt, mønster med bokstaven u. O-lyd når den er kort (ung, dum, munk). Alltid u-lyd når den er lang (gul, djup, lut), men også ofte u-lyd når den er kort. (Gull, muskel, rund).

 

Greit nok, men hva da med ordene "kronologisk", "biologisk" og "meteorologisk" som faktisk er todelte ord satt sammen av hhv krono+logisk, bio+logisk og meteoro+logisk, altså det ordet vi diskuterer her. Når vi uttaler disse ordene er det vel liten tvil om at o-en i alle uttales "å"? Eller er jeg helt på villspor her også?

Endret av anfield1892
Lenke til kommentar

 

Må si meg enig i det meste her. Jeg tror faktisk det finnes nesten like mange ord med bokstaven "o" i som uttales "å". Særlig de som har en "L" foran og en "G" etter. F.eks: logg, blogg, analog, katalog, monolog, patolog, nevrolog, pålogging osv. I tillegg har vi ord der det enten kommer en "L" foran O-en, eller en "G" etter O-en. F.eks blomst, flom, longs, lodd, lokk, tog, sogn, rogn, Roger, osv. Unntakene (altså når en "O" uttales "O") er f.eks: lombe, blod, overflod, klode, Togo, men jeg er fortsatt like usikker når det gjelder "logisk"...

 

Om du ser på eksemplene du lister opp der, anfield1892, så vil du se at når bokstaven o er lang, uttales den som regel o, mens når den er kort uttales den som regel å. Ett viktig unntak er de ordene som ender på 'log', i tillegg til en del annet, men hovedregelen er slik jeg har skissert. (Det har ingenting med hvilke konsonanter som kommer før og etter vokalen å gjøre, så vidt jeg veit).

 

Vi finner et lignende, men ikke like utbredt, mønster med bokstaven u. O-lyd når den er kort (ung, dum, munk). Alltid u-lyd når den er lang (gul, djup, lut), men også ofte u-lyd når den er kort. (Gull, muskel, rund).

 

Greit nok, men hva da med ordene "kronologisk", "biologisk" og "meteorologisk" som faktisk er todelte ord satt sammen av hhv krono+logisk, bio+logisk og meteoro+logisk, altså det ordet vi diskuterer her. Når vi uttaler disse ordene er det vel liten tvil om at o-en i alle uttales "å"? Eller er jeg helt på villspor her også?

Jeg sier kronolågisk, biolågisk og meteorolågisk, men hva som egentlig er riktig/galt her er jeg ikke 100% sikker på.

 

Jeg burde kanskje ha tatt med at de retningsreglene jeg skisserte den 19. mars ikke gjelder for slike relativt moderne låneord, fordi o/å-greiene henger sammen med en vokalforandring som skjedde i norsk på 12-1300-tallet (eller noe sånt, husker ikke helt i farta.)

Endret av Enok3000
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...