Skatt og Avgifter

[aluxez]

det var svar fra Sommertroll spørsmaålet om tommerhogging og

 

Useriøst.

 

 

Poenget mitt var ikke att alle som tjener mye er mer hardtarbeidende enn de som ikke gjør det. Men det er en TREND, og generelt sett vil du sitte igjen med mer om du gjør en god innsatt, enn om du ikke gjør det.

Men det gjør de ikke, selv om man ikke har flat skatt.

 

Ikke urimelig at god innsats premieres, og jeg tror majoriteten opplever det rettferdig.

så du mener en tømmehugger burde tjent like mye som en som har gått på skole 1/4 del av livet sitt og brukt mye penger på utdannelse!

Juristen/ingeniøren vil sitte inne med mer penger selv med et progressivt skattesystem. Endret 25. mars 2010 av aluxez

[Bjarnemann]

Men mye mindre enn han kanskje burde hatt. Men som sagt, for min del kunne den flate skatten godt vært oppe i 40% (selv om det hadde svidd ), så lenge det er likt for alle. Synes det er et viktig prinsipp at man ikke skal bli straffet for de timene man er ekstra på jobben, eller den ekstra innsatsen man gjør på jobb.

[Decline]

Så om en rik eier får 5 ganger eller 10 ganger så mye lønn som en vanlig arbeider, så mener du han faktisk arbeider 5 eller 10 ganger mer enn den vanlige arbeideren? Nånei, er nok ikke slik det fungerer.

[Sommertroll]

Du maa huske paa at lonn er et produkt av hvor attraktiv jobben din er.

 

Ettertraktet kompetanse verdsettes høyt lønnsmessig, men har fint lite å gjøre med hvor hardtarbeidende man er.

 

... men tomreren ville aldri ha klart aa fullfore juristutdannelsen.

 

Fordi han sannsynligvis ikke er interessert i jus som fagfelt.

[Camlon]

Du maa huske paa at lonn er et produkt av hvor attraktiv jobben din er.

 

Ettertraktet kompetanse verdsettes høyt lønnsmessig, men har fint lite å gjøre med hvor hardtarbeidende man er.

 

... men tomreren ville aldri ha klart aa fullfore juristutdannelsen.

 

Fordi han sannsynligvis ikke er interessert i jus som fagfelt.

Hvis det er san at det bare handler om hvor ettertraktet de er. Hvorfor får f.eks. sykepleiere lav lønn. Lønn er et produkt av tilbud og etterspørsel. Tilbudet for lavkvaliserte jobber inkluderer langt flere enn tilbudet for høykvalifiserte jobber. Det er fordi alle kan drive med en ukvalifsert jobb, ikke like mange klarer å fullføre jus. Hadde høykvalifiserte jobber vært like tøffe burde også tilbudet være det samme. Det er det ikke, fordi det er mye vanskligere å skaffe seg de nødvendige kvalifikiasjonene for f.eks. jus enn å bli tømrer.

 

Det har ingenting å si om han er interesert i jus eller ikke. Hadde han prøvd, ville han ikke klart det.

[Sommertroll]

Hvis det er san at det bare handler om hvor ettertraktet de er. Hvorfor får f.eks. sykepleiere lav lønn. Lønn er et produkt av tilbud og etterspørsel.

 

Deler av sykepleiernes arbeidsoppg. utføres av hjelpepleiere og ufaglært personell. Dermed reduseres behovet for sykepleiernes kompetanse.

 

 

Det har ingenting å si om han er interesert i jus eller ikke. Hadde han prøvd, ville han ikke klart det.

 

Blir feil og kategorisk avvise en tømrers mulighet for å gjennomføre en jusutdannelse "bare" fordi han er tømrer.

 

Har en bekjent som etter 8 år som bilmekaniker påbegynte medisinutdanning og fullførte. Ifølge dine utsagn skulle ikke slikt vært mulig.

Endret 25. mars 2010 av Sommertroll

[Camlon]

Hvis det er san at det bare handler om hvor ettertraktet de er. Hvorfor får f.eks. sykepleiere lav lønn. Lønn er et produkt av tilbud og etterspørsel.

 

Deler av sykepleiernes arbeidsoppg. utføres av hjelpepleiere og ufaglært personell. Dermed reduseres behovet for sykepleiernes kompetanse.

 

 

Det har ingenting å si om han er interesert i jus eller ikke. Hadde han prøvd, ville han ikke klart det.

 

Blir feil og kategorisk avvise en tømrers mulighet for å gjennomføre en jusutdannelse "bare" fordi han er tømrer.

 

Har en bekjent som etter 8 år som bilmekaniker påbegynte medisinutdanning og fullførte. Ifølge dine utsagn skulle ikke slikt vært mulig.

Det har ikke noe å si, det er forsatt et massivt etterspørsel etter sykepleiere, fordi ellers ville vi ikke hatt hundretusen av dem. Allikavel, ser du ikke enorme lønninger for sykepleier sammenlignet med f.eks. doktorer eller ingeniører som har mindre etterspørsel. Det er tydlig du lot en element være ute av ligningen din, og det er tilbud. Tilbudet for sykepleiere er mye større, fordi langt flere kan bli sykepleiere enn antallet som kan bli ingeniører. Altså, å bli sykepleier er lettere.

 

Og den mekanikeren din, representerer vel ikke alle tømrere gjør han vel. Jeg snakker generelt, ikke spesifikt. Generelt sett vil ikke en tømrer klare å fullføre jusutdannelsen, uansett om han har lyst eller ikke. Em jurist vil klare å bli en tømrer. Det er derfor jurister tjener mer.

 

Det er ikke mulig å nedkjempe markedskreftene. De er et nyttig redskap for å sørge for at riktig mengde med arbeidskraft, kommer til riktig yrke. Hvis det er et upopulært, vanskig yrke vil de få høyere lønn. Hvis man prøver å gi dem kunstig lav lønn, vil det bli mangel på den yrkesgruppen.

Endret 25. mars 2010 av Camlon

[Sommertroll]

Det har ikke noe å si, det er forsatt et massivt etterspørsel etter sykepleiere, fordi ellers ville vi ikke hatt hundretusen av dem. Allikavel, ser du ikke enorme lønninger for sykepleier sammenlignet med f.eks. doktorer eller ingeniører som har mindre etterspørsel. Det er tydlig du lot en element være ute av ligningen din, og det er tilbud. Tilbudet for sykepleiere er mye større, fordi langt flere kan bli sykepleiere enn antallet som kan bli ingeniører. Altså, å bli sykepleier er lettere.

 

Hvem har sagt at etterspørsel alene regulerer lønn?

 

Både etterspørsel og tilbud av sykepleiere er høyt. I tillegg mangler det kapital i det offentlige til å ansette betydelig flere. Økes sykepleiernes lønninger betraktelig, vil neppe bevilgningene fra staten øke tilsvarende. Dermed reduseres etterspørselen etter sykepleiere, og deler av oppg. deres overflyttes til hjelpepleiere og ufaglært personell. Resultatet blir overskudd av sykepleiere.

 

Ingeniører tjener meget godt fordi bedriftene ikke har råd til å tape deres kompetanse, som er en opparbeidet og uvurdelig ressurs for virksomhetene. Dermed presses bedriftsledere til å betale stadig mer for å beholde sine ingeniører. De fleste sykepleier er ingen uvurdelig kompetanse for sin arbeidsplass, da de lettere kan erstattes.

 

Etterspørselen etter leger har lenge vært høyere enn tilbudet. Dette fordi legeforeningen i lang tid har påvirket antall studieplasser til medisin, og dermed skapt en gunstig situasjon til deres favør. Vil tro majoriteten oppfatter det rimelig at leger tjener mer enn sykepleiere, tatt deres ansvarsfulle jobb og lange utdannelse i betraktning.

Endret 26. mars 2010 av Sommertroll

[Sommertroll]

edit: dobbelpost

Endret 25. mars 2010 av Sommertroll

[Camlon]

Det har ikke noe å si, det er forsatt et massivt etterspørsel etter sykepleiere, fordi ellers ville vi ikke hatt hundretusen av dem. Allikavel, ser du ikke enorme lønninger for sykepleier sammenlignet med f.eks. doktorer eller ingeniører som har mindre etterspørsel. Det er tydlig du lot en element være ute av ligningen din, og det er tilbud. Tilbudet for sykepleiere er mye større, fordi langt flere kan bli sykepleiere enn antallet som kan bli ingeniører. Altså, å bli sykepleier er lettere.

 

Hvem har sagt at etterspørsel alene regulerer lønn?

 

Både etterspørsel og tilbud av sykepleiere er høyt. I tillegg mangler det kapital i det offentlige til å ansette betydelig flere. Økes sykepleiernes lønninger betraktelig, vil neppe bevilgningene fra staten øke tilsvarende. Dermed reduseres etterspørselen etter sykepleiere, og deler av oppg. deres overflyttes til hjelpepleiere og ufaglært personell. Resultatet blir overskudd av sykepleiere.

 

Ingeniører tjener meget godt fordi bedriftene ikke har råd til å tape deres kompetanse, som er en opparbeidet og uvurdelig ressurs for virksomhetene. Dermed presses bedriftsledere til å betale stadig mer for å beholde sine ingeniører. De fleste sykepleier er ingen uvurdelig kompetanse for sin arbeidsplass, da de lettere kan erstattes.

 

Etterspørselen etter leger har lenge vært høyere enn tilbudet. Dette fordi legeforeningen i lang tid har påvirket antall studieplasser til medisin, og dermed skapt en gunstig situasjon til deres favør. Vil tro majoriteten oppfatter det rimelig at leger tjener mer enn sykepleiere, tatt deres ansvarsfulle jobb og lange utdannelse i betraktning.

Du skrev dette

Ettertraktet kompetanse verdsettes høyt lønnsmessig, men har fint lite å gjøre med hvor hardtarbeidende man er.

Det er feil, fordi tilbud er med i regnestykket og tilbudet har veldig mye med hvor hardtarbeidene man er. Er det en tøff kjedelig jobb som krever mange kvalifikasjoner vil den få høyere lønn.

 

Det har lite med uverderlige ressusser og lignende. Det er mange yrkesgrupper i Norge vi ville ikke klart oss uten, men de får ikke høy lønn for det. Det er ingen hokus pokus, lønn bestemmes etter tilbud og etterspørsel. Du fokuserer bare på etterspørselfaktorene. Det er mange tilbudsfaktorer og de kommer av hvor vanskelig jobben er. Altså, lønn har veldig mye med hvor vanskelig en jobb er.

[Sommertroll]

Det er mange yrkesgrupper i Norge vi ville ikke klart oss uten, men de får ikke høy lønn for det.

 

Fordi de tilbyr kompetanse og arbeid som samfunnet ikke er villig til å betale mer for. Markedet betaler ikke mye for kompetanse og arbeid som lett kan erstattes, selv om samfunnet er svært avhengig av det arbeidet som blir utført.

 

 

Det har lite med uverderlige ressusser og lignende.

 

Du tar feil. Mange ingeniører har spesialkompetanse som er vanskelig å erstatte for en bedrift. Følgelig må virksomheten betale rikelig for å beholde nettopp den kunnskapskapitalen.

[Camlon]

Det er mange yrkesgrupper i Norge vi ville ikke klart oss uten, men de får ikke høy lønn for det.

 

Fordi de tilbyr kompetanse og arbeid som samfunnet ikke er villig til å betale mer for. Markedet betaler ikke mye for kompetanse og arbeid som lett kan erstattes, selv om samfunnet er svært avhengig av det arbeidet som blir utført.

 

 

Det har lite med uverderlige ressusser og lignende.

 

Du tar feil. Mange ingeniører har spesialkompetanse som er vanskelig å erstatte for en bedrift. Følgelig må virksomheten betale rikelig for å beholde nettopp den kunnskapskapitalen.

Har ikke noe å si, det er vanskelig å erstatte kompetansen til bilmekanikere, fordi det er ikke mange andre som vet hvordan man fikser opp en bil. De får ikke høy lønn for det. Det som påvirker lønnen er tilbud og etterspørsel. Alle de faktorene du snakker om er en del av tilbud og etterspørselen.

 

Men hovedpoenget som jeg tok deg for, og som du valgte å ikke svare på er at siden tilbudet påvirker og siden tilbudet kommer som oftest av hvor vanskelig det er å utføre en jobb, så korrelerer hardt arbeid med lønn i veldig stor grad og de har noe med hverandre å gjøre.

[SVD]

Sist jeg sjekket fikk bilmekanikere veldig høy lønn...

[Camlon]

Sist jeg sjekket fikk bilmekanikere veldig høy lønn...

Sist jeg sjekket har de ikke veldig høy lønn http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/bilmekaniker_lette_kjoretoy

30931 kr i 2008 for å være presis.

[SVD]

370.000 i året gjennomsnittlig er jo ikke så dårlig, mange tjener da over 400.000, vet ikke om bilmekanikere som er lærlinger er med, nyansatte og sånne er er nok med, da vil de trekke ned gjennomsnittet og faktisk lønn vil være godt over 400.000 året. jeg har vert borti de som tjener mye mer enn det som bilmekaniker...

[Inge Rognmo]

Jeg snakker generelt, ikke spesifikt. Generelt sett vil ikke en tømrer klare å fullføre jusutdannelsen, uansett om han har lyst eller ikke. Em jurist vil klare å bli en tømrer. Det er derfor jurister tjener mer.

Nå forutsetter du at alle med gode karakterer tar allmenfag og høyere utdannelse, mens folk faktisk også lar interesser og det å trives med det man gjør i jobben veie minst like høyt som lønn. Jeg kan generalisere like mye som deg, og si at alle jurister har ti tommeltotter og ikke ville klart seg en time som tømrer eller bilmekaniker.. Realiteten ligger nok et sted midt i mellom; noen, men absolutt ikke alle, bilmekanikere og tømrere kunne heller gått allmenfag og studert juss med strålende karakterer, og noen, men absolutt ikke alle, jurister kunne klart fagprøven som tømrer/mekaniker.

[Camlon]

Jeg snakker generelt, ikke spesifikt. Generelt sett vil ikke en tømrer klare å fullføre jusutdannelsen, uansett om han har lyst eller ikke. Em jurist vil klare å bli en tømrer. Det er derfor jurister tjener mer.

Nå forutsetter du at alle med gode karakterer tar allmenfag og høyere utdannelse, mens folk faktisk også lar interesser og det å trives med det man gjør i jobben veie minst like høyt som lønn. Jeg kan generalisere like mye som deg, og si at alle jurister har ti tommeltotter og ikke ville klart seg en time som tømrer eller bilmekaniker.. Realiteten ligger nok et sted midt i mellom; noen, men absolutt ikke alle, bilmekanikere og tømrere kunne heller gått allmenfag og studert juss med strålende karakterer, og noen, men absolutt ikke alle, jurister kunne klart fagprøven som tømrer/mekaniker.

Nei, jeg forutsetter at de fleste med gode karakterer tar allmenfag og høyere utdannelse, eller for å være mer presis de fleste som har potensiale til å få gode karakterer, fordi ungdomskolekarakterer sier lite.

 

Og det er ikke så vanskelig å gjøre praktisk arbeid. Grunnen til at jurister ikke kan gjøre praktisk arbeid er fordi de har aldri gjort det. Hadde de tatt yrkesfag og jobbet med de jobbene ville de ha klart seg like godt som de andre, kanskje bedre fordi en del av yrkesfagelevene har en tendens til å være late og ikke møte opp.

 

Realiteten er at jurister kunne ha blitt tømrere, men tømrere generelt kunne ikke ha blitt jurister. Det er grunnen til at lønnen er høyere, ikke fordi jurister er mer ettertraktet. Vi trenger både yrkesfagfolk og profesjonelle, og jeg hadde ikke klart meg fint om ingen kunne komme å hjelpe meg om f.eks. taket begynner å lekke. Vaskehjelper er en uverderlig ressuss for de fleste bedrifter og noe de må ha. Men hva er forskjellen, tilbudet. Alle kan vaske, omtrent alle kan begynne å fikse tak med litt praksis, men å bli jurist er ikke noe alle kan og krever mye utdanning.

[Sommertroll]

Har ikke noe å si, det er vanskelig å erstatte kompetansen til bilmekanikere, fordi det er ikke mange andre som vet hvordan man fikser opp en bil.

 

Ingen som snakker om at andre skal erstatte bilmekanikernes jobb. Den enkelte bilmekaniker kan erstattes nokså uproblematisk (av andre bilmekanikere i markedet), uten store opplæringsvanskeligheter for det enkelte bilverksted.

 

Ingeniører innenfor høyteknologisk forskning opparbeider seg en spesialkompetanse etter mangeårig arbeide innenfor en bestemt bedrift og/eller et spesifikt fagfelt. Bedrifter har ikke råd til å tape denne kunnskapen for å henge med, og må betale dyrt for å holde på den. Dette er en ikke ubetydelig tilleggsfaktor som regulerer lønningene til ingeniørene.

 

 

Det som påvirker lønnen er tilbud og etterspørsel.

 

Virker som du henger deg veldig opp i et arbeidsmarked som utelukkende blir styrt av tilbud og etterspørsel. Dette er en veldig forenkling av et komplisert markedet. Til info finnes det intet marked, ei heller arbeidsmarkedet, som utelukkende styres av tilbud og etterspørsel.

 

Hva med tilbudet av økonomer i markedet? Noen tjener 500k, andre tjener 700k og enkelte tjener sågar 3-4 mill. Mange av disse tilbyr noenlunde lik grunnkompetanse (eks. siv.øk.) ut til markedet. Allikevel har de vidt forskjellige lønninger. Hva skyldes dette? Jo, bl.a. grad av dyktighet og erfaring, derav varierende etterspørsel etter disse personene, selv om de har samme grunnutdannelse. Hjelper ikke nødvendigvis at tilbudet av økonomer i markedet er svært høyt, om arbeidsgivere kun jakter etter de beste kandidatene hva gjelder personlige egenskaper og faglig kompetanse for nettopp den arbeidsplassen. Nettverk og bekjentskaper påvirker også lønn; kjent sak at noen styreledere ansetter bekjente i lederposisjoner og i tillegg gir dem god lønn.

 

At arbeidsmarkedets lønninger i stor grad reguleres av tilbud og etterspørsel, betviler nok ingen. Men å si at lønn utelukkende avgjøres av tilbud og etterspørsel er feil.

Endret 28. mars 2010 av Sommertroll

[Camlon]

Har ikke noe å si, det er vanskelig å erstatte kompetansen til bilmekanikere, fordi det er ikke mange andre som vet hvordan man fikser opp en bil.

 

Ingen som snakker om at andre skal erstatte bilmekanikernes jobb. Den enkelte bilmekaniker kan erstattes relativt uproblematisk (av andre bilmekanikere i markedet), uten store opplæringsvanskeligheter for det enkelte bilverksted.

 

Ingeniører innenfor høyteknologisk forskning opparbeider seg en spesialkompetanse etter mangeårig arbeide innenfor en bestemt bedrift og/eller et spesifikt fagfelt. Bedrifter har ikke råd til å tape denne kunnskapen, og må betale dyrt for å holde på den.

 

 

Det som påvirker lønnen er tilbud og etterspørsel.

 

Virker som du henger deg veldig opp i et arbeidsmarked som utelukkende blir styrt av tilbud og etterspørsel. Dette er en veldig forenkling av et komplisert markedet. Til info finnes det intet marked, ei heller arbeidsmarkedet, som utelukkende styres av tilbud og etterspørsel.

 

Hva med tilbudet av økonomer i markedet? Noen tjener 500k, andre tjener 700k og enkelte tjener sågar 3-4 mill. Mange av disse tilbyr noenlunde lik grunnkompetanse (eks. siv.øk.) ut til markedet. Allikevel har de vidt forskjellige lønninger. Hva skyldes dette? Jo, bl.a. grad av dyktighet og erfaring, derav varierende etterspørsel etter disse personene, selv om de har samme grunnutdannelse. Hjelper ikke nødvendigvis at tilbudet av økonomer i markedet er svært høyt, om arbeidsgivere kun jakter etter de beste kandidatene hva gjelder personlige egenskaper og faglig kompetanse for nettopp den arbeidsplassen. Nettverk og bekjentskaper påvirker også lønn; kjent sak at noen styreledere ansetter bekjente i lederposisjoner og i tillegg gir dem god lønn.

 

At arbeidsmarkedets lønninger i stor grad reguleres av tilbud og etterspørsel, betviler nok ingen. Men å si at lønn utelukkende avgjøres av tilbud og etterspørsel er feil.

Grunnen til at jeg henger meg opp i det er fordi det styres utelkkende av tilbud og etterspørsel. Så lenge ikke fagforeninger, kontakter eller staten putter lønnen deres over markedspris er det det som styrer lønnen. Og, nei det er ikke vanlig at de fleste er ansatt av kompisen sin som gir dem høyere lønn uavhengig om de er gode eller ikke. Enhver faktor som du kan nevne hører til i tilbud og etterspørsel. Det betyr ikke at lønnen er alltid på matkedspris, på grunn av de faktorene over, men den ligger ganske nærme.

 

Hva er grunnen til at forskjellige økonomer tjener forskjellig lønn, fordi markedet kan deles opp i mindre og større deler. En måte å tenke på det er,

Dårllige økonomer og bedre, alle

Middels økonomer og bedre: 70%

Gode økonomer og bedre: 30%

Veldig gode økonomer: 10%

 

Legg merke til det, tilbudet for de som bare trenger en økonom med litt kunnskap er langt større enn tilbudet for de som trenger veldige gode økonomer. Dette forklarer prisforskjellene.

 

Jeg tror heller ikke du har forstått hva etterspørsel er for noe. Etterspørsel er ikke hvor attraktivt man synes noe er. Etterspørsel er hvor mange som blir etterspurt for en pris. Hadde dårlige økonomer ikke eksistert ville man forsatt ikke ønsket flere advokater. Antall advokater man ønsker iforholdtil kvalitet er veldig inelastisk.

 

Ingen som snakker om at andre skal erstatte bilmekanikernes jobb. Den enkelte bilmekaniker kan erstattes relativt uproblematisk (av andre bilmekanikere i markedet), uten store opplæringsvanskeligheter for det enkelte bilverksted.

 

Ingeniører innenfor høyteknologisk forskning opparbeider seg en spesialkompetanse etter mangeårig arbeide innenfor en bestemt bedrift og/eller et spesifikt fagfelt. Bedrifter har ikke råd til å tape denne kunnskapen, og må betale dyrt for å holde på den.

Den enkelte ingeniør kan erstattes enkelt av andre ingeniører i markedet. Det handler om en ting, som du nevner under. Ingeniører har en lang utdannelse som de fleste ikke kan ta. Bilmekaniker derimot er noe man kan utdanne seg til etter et eler 2 år med praksis. Dermed blir det langt flere mulige kandidater som kan bli bilmekanikere om man satte opp lønnen, enn det ville bli for ingeniører, fordi mange som jobber i andre lignende jobber ville hoppe over til å bli bilmakaniker.

Endret 28. mars 2010 av Camlon

[Sommertroll]

Grunnen til at jeg henger meg opp i det er fordi det styres utelkkende av tilbud og etterspørsel. Så lenge ikke fagforeninger, kontakter eller staten putter lønnen deres over markedspris er det det som styrer lønnen. Og, nei det er ikke vanlig at de fleste er ansatt av kompisen sin som gir dem høyere lønn uavhengig om de er gode eller ikke. Enhver faktor som du kan nevne hører til i tilbud og etterspørsel. Det betyr ikke at lønnen er alltid på matkedspris, på grunn av de faktorene over, men den ligger ganske nærme.

 

 

Om reell lønn fraviker fra markedslønn, har man ikke fullkommen markedsregulert lønn. Ergo kan man ikke hevde at lønn utelukkende styres av tilbud og etterspørsel, selv om det i stor grad gjør det.

 

Ikke skrevet at flertallet ansettes av bekjente. Men det skjer i noe grad, og det påvirker lønninger. Les hva jeg faktisk skriver.

 

 

Legg merke til det, tilbudet for de som bare trenger en økonom med litt kunnskap er langt større enn tilbudet for de som trenger veldige gode økonomer. Dette forklarer prisforskjellene.

 

Lønnsforskjellene avgjøres i stor grad av grad av dyktighet, erfaring og sektor.

 

 

Jeg tror heller ikke du har forstått hva etterspørsel er for noe. Etterspørsel er ikke hvor attraktivt man synes noe er. Etterspørsel er hvor mange som blir etterspurt for en pris.

 

Vet meget godt hva etterspørsel er.

 

 

Den enkelte ingeniør kan erstattes enkelt av andre ingeniører i markedet.

 

For en del av dem, ja. Men ikke i alle tilfeller. En del bedrifter krever spesialkompetanse som ikke alltid er lett tilgjengelig i markedet, og derfor presses de til å skru opp lønningnene for å beholde svært uvurderlig kompetanse. Dette er en tilleggsfaktor som påvirker ingeniørlønningene i mye større grad enn f.eks. sykepleiernes.