Hvordan kan lys krummes i rommet?

[Stjernestøv]

There is a theory which states that if ever anybody discovers exactly what the Universe is for and why it is here, it will instantly disappear and be replaced by something even more bizarre and inexplicable. There is another theory which states that this has already happened. -Douglas Adams-

 

Igjen vil jeg understreke at det jeg bare kommer med tankespinn. Tok med sitatet av Douglas Adams da dette beskriver ganske bra veien som vitenskapen har gått og vil måtte forsette å gå. Noen ganger kan en vill idé ha effekter som bringer vitenskapen videre direkte eller indirekte. Men som regel er en vill idé bare en vill idé

 

Jeg skulle ha besvart noen av innspillene, men er ivrig på å gå løs på og forklare hva tankespillet mitt går ut på.

Føler at jeg må bygge denne forklaringen min opp trinnvis slik at dere kan følge meg:

 

Frame-Dragging (eller Lense-Thirring Effect) går enkelt forklart ut på at tid og rom blir tvunnet rundt et tungt himmellegeme eller samling av himmellegemer samme vei som dette roterer. Jo større masse og rotasjonshastighet - Jo mer blir tid og rom forvridd (distorted).

Effekten av frame-dragging vil være observerbart med romteleskop. Ved å observere en pulserende em-kilde gjennom en gravitasjon-linse vil man se at de em bølgene går kjappere rundt "linsen" når den følger rotasjonsretningen i det horisontale rotasjonsplanet. Har sett en god video som beskriver dette godt, men den finner jeg selvfølgelig ikke trass i timer med leting.

Poenget mitt her er at frame-dragging spinner spacetime rundt massen og forkorter og forlenger avstanden em-strålingen bruker fra kilden til observatøren avhengig av hvilken vei strålingen tar.

Her en kort video som viser hvordan rom og tid spinnes rundt et massivt objekt:

http://www.youtube.com/watch?v=ZgvjwEmKY6o

 

EDIT:

Da vet vi at spacetime eller rommet krummer seg rundt større samlinger med masse som spinner rundt. Spacetime "beveger seg".

Hvorfor ikke da anta at spacetime også flyter inn mot massen og ikke bare rundt?

Det vil i mine øyne være vell så åpenbart som at spacetime vred seg rundt en masse i spinn....

Spacetime "flyter" inn mot masse.

 

Er det dette som kan være forklaringen på "The missing mass problem"?

The first person to provide evidence and infer the presence of dark matter was Swiss astrophysicist Fritz Zwicky, of the California Institute of Technology in 1933.[6] He applied the virial theorem to the Coma cluster of galaxies and obtained evidence of unseen mass. Zwicky estimated the cluster's total mass based on the motions of galaxies near its edge and compared that estimate to one based on the number of galaxies and total brightness of the cluster. He found that there was about 400 times more estimated mass than was visually observable. The gravity of the visible galaxies in the cluster would be far too small for such fast orbits, so something extra was required. This is known as the "missing mass problem". Based on these conclusions, Zwicky inferred that there must be some non-visible form of matter which would provide enough of the mass and gravity to hold the cluster together.

Much of the evidence for dark matter comes from the study of the motions of galaxies.[7] Many of these appear to be fairly uniform, so by the virial theorem the total kinetic energy should be half the total gravitational binding energy of the galaxies. Experimentally, however, the total kinetic energy is found to be much greater: in particular, assuming the gravitational mass is due to only the visible matter of the galaxy, stars far from the center of galaxies have much higher velocities than predicted by the virial theorem. Galactic rotation curves, which illustrate the velocity of rotation versus the distance from the galactic center, cannot be explained by only the visible matter. Assuming that the visible material makes up only a small part of the cluster is the most straightforward way of accounting for this. Galaxies show signs of being composed largely of a roughly spherically symmetric, centrally concentrated halo of dark matter with the visible matter concentrated in a disc at the center. Low surface brightness dwarf galaxies are important sources of information for studying dark matter, as they have an uncommonly low ratio of visible matter to dark matter, and have few bright stars at the center which would otherwise impair observations of the rotation curve of outlying stars.

Gravitational lensing observations of galaxy clusters allow direct estimates of the gravitational mass based on its effect on light from background galaxies. In clusters such as Abell 1689, lensing observations confirm the presence of considerably more mass than is indicated by the clusters' light alone. In the Bullet Cluster, lensing observations show that much of the lensing mass is separated from the X-ray-emitting baryonic mass.

Dark matter

 

Enkelt forklart mangler astrofysikerne en brikke i puslespillet. Galaksene skulle ikke holde sammen, men snarere gå i oppløsning på grunn av den manglende massen. De ytterste stjernene i armene på en spiralgalakse skulle ha vært slynget vekk fra galaksen.

 

Hva om spacetime flyter inn mot masse og derav har en form for samlende effekt på all masse i universet?

 

Missing matter has no place to hide

Endret 28. mars 2010 av The Metal God

[Stjernestøv]

Dark Matter - forklarer dette universets manglende masse?

 

Se først denne videoen:

http://video.google.com/videoplay?docid=3782714159668044191

 

Legg merke til at mørk materie ikke til dags dato er observert.

Legg også merke til hva prof. Mordehai Milgrom påstår: De forskerne som leter etter mørk materie vil forsette med dette så lenge det graves opp midler til dette. Et enormt maskineri blir lagt dødt på et øyeblikk dersom det viser seg at vi har å gjøre med en enkel feiloppfatting av fysikken i vårt univers.

 

Ingen observasjoner er gjort som beviser mørk materie. Mørk materie er i tillegg svært lite logisk som en forklaring på universets gravitasjons-anomalier. Det er nesten som å tro på julenissen. Så ulogisk/unaturlig er tanken om mørk materie.

 

Derfor lurer jeg på om ikke forklaringen er at forskerne har rygget med ræva først ut i ei gedigen hengemyr som de ikke kommer seg ut av?

 

Hva om det jeg kommer med har en liten flik av sannheten i dette puslespillet?

Endret 28. mars 2010 av The Metal God

[fysikkstudenten]

Dette er for meg litt mystisk. Tid og rom bøyes? Greit nok... Jeg ser effekten av dette. Men er ikke dette rart?

 

Jo, ekstremt rart!

 

En annen ting jeg har lagt merke til er at rotasjonen til himmellegemer har en malstrøm-lignende effekt på andre nærliggende himmellegemer. Det meste av tyngre legemer i universet oppfører seg som sluken i et badekar! Alt går i spiral inn mot sentrum og dette ser ut for å være fysiske lover som driver.

 

Effekten av en slik malstrøm rundt en planet har vitenskapsmennene lenge vært klar over og denne effekten kalles Frame-dragging. Effekten av dette rundt en liten planet er nesten ikke målbar, men ved massive sorte hull for eksempel vil denne være betydelig

Lys vil også passere fortere forbi et massivt himmellegeme på siden som drar gravitasjonen samme vei kontra på motsatt side av himmellegemet.

 

Veldig interessant!

 

Har vi missoppfattet absolutt vakuum i rommet og er dette tomme rommet egentlig fylt med ett eller annet som oppfører seg som et flytende medium som strømmer inn mot alle samlinger av masse?

 

Det er nærliggende å tro, ja. En slags eter med andre ord?

 

Relativitetsteorien sier at masse bøyer rommet, og at dette medfører at lyset går i en bue i stedet for for rett frem. En mer vitenskapelig forklaring er at det er en eter som sørger for denne bøyningen.

 

 

Her ser du hvordan en masse bøyer tid-rommet.

 

Problemet med denne forklaringen er at den biter seg selv i halen. Den bruker gravitasjon (jorden synker ned i tidrommet) til å forklare gravitasjon.

Endret 18. desember 2010 av fysikkstudenten

[fysikkstudenten]

Hvorfor bøyes lys rundt massive objekter? Noen sier at det er rommet som bøyes, andre sier at lysstrålene er tau som spennes rundt objektene? Etermodellen sier at eteren er tettere rundt massive objekter som solen, og at lysbølgene derfor vil bøyes når de beveger seg nær disse.

 

Eteren kan også forklare såkalt "frame dragging", ved at jorden trekker med seg eteren når den roterer.

Endret 18. desember 2010 av fysikkstudenten

[-trygve]

Problemet med denne forklaringen er at den biter seg selv i halen. Den bruker gravitasjon (jorden synker ned i tidrommet) til å forklare gravitasjon.

Modellen (GR) bruker ikke gravitasjon til å forklare gravitasjon, men den populariserte forklaringen (kule å laken) gjør tilsynelatende det. Men poenget med dette forenklete bildet er ikke å forklare hvordan masse krummer rommet, men hva som er effekten av krummet rom.

 

Hvorfor bøyes lys rundt massive objekter? Noen sier at det er rommet som bøyes, andre sier at lysstrålene er tau som spennes rundt objektene? Etermodellen sier at eteren er tettere rundt massive objekter som solen, og at lysbølgene derfor vil bøyes når de beveger seg nær disse.

 

 

Kan avbøyningen i følge etermodellen beregnes med Snells lov? Hva er brytningsindeksen gitt ved? Er lyshastigheten ulik nær massive objekter relativt til lyshastigheten langt fra massive objekter?

[fysikkstudenten]

Modellen (GR) bruker ikke gravitasjon til å forklare gravitasjon, men den populariserte forklaringen (kule å laken) gjør tilsynelatende det.

 

Så hva bruker GR til å forklare gravitasjon?

 

Kan avbøyningen i følge etermodellen beregnes med Snells lov?

 

Selvfølgelig, all brytning kan vel det? Men her blir det vel snakk om et integral, siden det er en gradvis forandring av brytningsindeksen?

 

Bøyning av lys i gravitasojnsfelt blir logisk med en gang man antar at det er en gradvis variasjon i etertettheten rundt objekter.

 

Er lyshastigheten ulik nær massive objekter relativt til lyshastigheten langt fra massive objekter?

 

Nei.

Endret 19. desember 2010 av fysikkstudenten

[Stekkr]

Så lenge prediksjonene er riktige, hvilken rolle spiller det om det er eteren eller rommet? Who cares?

 

 

Jeg skjønner argumentet med at det er vanskelig å akseptere at rommet kan bøyes, men hvis prediksjonene er korrekte så er det vel ikke noe problem? Hvorfor skal alt være så logisk og forståelig?

 

Jeg skjønner også at eteren kan være vanskelig å akseptere, ingen har jo sett denne, men så lenge prediksjonene er korrekte gjør det vel ingenting?

 

Vi kommer aldri til å forstå dette uansett, menneskehjernen er for liten. Alt vi kan gjøre er å lage MODELLER. Hvilken modell man bruker må være opp til hver enkelt så lenge modellen samsvarer med observasjonene. Men det er alltid viktig å huske på at det er modeller vi opererer med. Hverken tidrom eller eter har blitt observert, og som empiriske vitenskapmenn må man forholde seg til det observerte. Ellers er man rasjonalist.

Endret 19. desember 2010 av Stekkr

[-trygve]

Så hva bruker GR til å forklare gravitasjon?

 

GR forteller oss at masse og andre former for energi forårsaker krumning av rommet slik at geodesiske kurver (korteste vei mellom to punkter) ikke lenger er rette linjer når de projiseres inn i flatt rom. De geodesiske kurvene kan også være lukket slik tilfellet er for blant annet planetbaner.

 

 

 

Mer spesifikt gir GR følgende sammenheng mellom krumning og masse/energi:

 

 

der venstresiden av ligningen forteller om rommets geometri og høyresiden om masse/energi.

 

Kan avbøyningen i følge etermodellen beregnes med Snells lov?

Selvfølgelig, all brytning kan vel det? Men her blir det vel snakk om et integral, siden det er en gradvis forandring av brytningsindeksen?

 

Bøyning av lys i gravitasojnsfelt blir logisk med en gang man antar at det er en gradvis variasjon i etertettheten rundt objekter.

Et integral er greit, men hvordan varierer brytningsindeksen med avstanden til et massivt objekt? Det er nødvendig å vite for å beregne avbøyningen.

 

Er lyshastigheten ulik nær massive objekter relativt til lyshastigheten langt fra massive objekter?

Nei.

 

Da er jeg litt forvirret for normalt gjelder v₁/v₂ = n₂/n₁, der v₁ og v₂ er bølgehastigheten i henholdsvis medium 1 og 2, mens n₁ og n₂ er brytningsindeksen til henholdsvis medium 1 og medium 2. Derfor ville jeg forvente at eterteorien du argumenterer for skulle gi endret lyshastighet når lyset kommer nær et massivt objekt siden etertettheten, og dermed brytningsideksen, endres der.