Hvordan kan lys krummes i rommet?

[Stjernestøv]

Jeg sitter ofte og funderer over ting vitenskapen har bare delvis en forklaring på. Jeg er usikker på denne...

 

Lys er en av formene EM stråling. Dette har både bølgeegenskaper og partikkelegenskaper. Dette viser the Double-slit experiment.

Vi vet også at vitenskaper sier at et foton (lyspartikkel) ikke har masse.

 

 

Gravitational lensing eller Gravitasjonslinse er beskrevet ut i fra det jeg kan se av at tyngdekraft bøyer tid og rom. Som følger av dette vil lyset endre retning, mens fart og energimengde er konstant.

 

Dette er for meg litt mystisk. Tid og rom bøyes? Greit nok... Jeg ser effekten av dette. Men er ikke dette rart?

En annen ting jeg har lagt merke til er at rotasjonen til himmellegemer har en malstrøm-lignende effekt på andre nærliggende himmellegemer. Det meste av tyngre legemer i universet oppfører seg som sluken i et badekar! Alt går i spiral inn mot sentrum og dette ser ut for å være fysiske lover som driver.

 

Effekten av en slik malstrøm rundt en planet har vitenskapsmennene lenge vært klar over og denne effekten kalles Frame-dragging. Effekten av dette rundt en liten planet er nesten ikke målbar, men ved massive sorte hull for eksempel vil denne være betydelig

Lys vil også passere fortere forbi et massivt himmellegeme på siden som drar gravitasjonen samme vei kontra på motsatt side av himmellegemet.

 

Har vi missoppfattet absolutt vakuum i rommet og er dette tomme rommet egentlig fylt med ett eller annet som oppfører seg som et flytende medium som strømmer inn mot alle samlinger av masse? Er det egenskapene i dette flytende mediumet som skaper malstrømmene vi ser, krumming av lys og frame-dragging effekten rundt himmellegemer?

 

Jeg har selv ingen forutsetninger for å forstå dette på fysikk eller matematisk plan, så jeg lurer på hva dere tror?

Kan dette være med på å forklare en del anomalier som vitenskapen ikke har klart å forklare?

 

Er dette håpløse spørsmål eller kan det være noe i dette?

Endret 15. mars 2010 av The Metal God

[Zepticon]

Se for deg verdensrommet som et laken som er strukket mellom 4 trær. om du legger en appelsin på midten så vil den lage en grop i lakenet sant?

 

Om du legger en annen appelsin et stykke fra den første appelsinen så vil denne lage en egen grop. Ligger dem for nærme så vil den ene skli mot gropen til den andre. De vil da lage en dobbelt så stor grop tilsammen.

 

 

Her ser du hvordan en masse bøyer tid-rommet.

Om du triller en kule(eller en partikkel av tupen proton, foton, elektron etc.) forbi denne "appelsinen" i midten så vil den bøye av banen sin avhengig av hvor nært den er. Er den for nært vil den bli fanget i gropen som appelsinen lager, og er den langt unna vil den være uberørt.

Endret 15. mars 2010 av Zepticon

[Stjernestøv]

Artig at du henter et bilde fra samme kilde som jeg linker til om nettopp dette tema.

[nilsnilspils]

Har vi missoppfattet absolutt vakuum i rommet og er dette tomme rommet egentlig fylt med ett eller annet som oppfører seg som et flytende medium som strømmer inn mot alle samlinger av masse?

 

Er det ikke dette de mener kan være mørk energi da? Eller materie? Noe de ikke har påvist, men som de mener "må" være der, siden universet akselererer med en så høy hastighet at fysikklovene i dag tilsier at universet burde revnet.

 

Leste i Astronomi at det er to forskerteam, ett i USA og et i Italia som har tilholdsted i gruver langt under bakken, med hyperfølsomt utstyr som skal registrere mørk energi. Men sålangt var det visst ingen suksess.

 

Dette er for meg litt mystisk. Tid og rom bøyes? Greit nok... Jeg ser effekten av dette. Men er ikke dette rart?

 

Visst pokker er det rart, er det som gjør astronomi så spennende

Endret 15. mars 2010 av nilsnilspils

[Zepticon]

Artig at du henter et bilde fra samme kilde som jeg linker til om nettopp dette tema.

Ja, synes det var ganske godt forklart på wikipedia egentlig

Selvfølgelig så mangler det litt på min forståelse for hvordand et henger sammen men jeg tror jeg har sånn høvelig grepet på prinsippet bak hvertfall. Og så var jeg ikke helt sikker på hva du akkurat lurte på så da ble det lakenforklaringen, siden det er den enkleste "illustrasjonen" som er.

 

Som det ser ut på modellen så er vell tid-rommet (x,y,z,t) forenklet ned for å kunne illustrere hvordan ting henger sammen.

 

Og ja, det er rart. Bare det at Einstein og andre forskere klarer å sitte å pønske ut slikt som dette gjør meg litt skremt egentlig. For det er virkelig folk der ute som er _sykt_ smarte, når jeg sitte her og strever med å forstå de enkle forklarinegene så satt dem og tenkte dem ut

 

Ang mørk energi så er vel dette noe dem bruker for å forklare at unviversets ekspandering akselererer. Dvs farten på utvidelsen øker.

[Stjernestøv]

Ja, jeg skjønner. Men poenget med innlegget mitt var jo at jeg refererte til det vitenskapen sier i dag om fysikken bak dette. Og at jeg stilte spørsmål ved om at det kanskje var flere ting her som kanskje ikke var "stilt rett diagnose på".

Jeg hadde selvfølgelig lest den siden jeg linket til hehe

 

Jeg er litt spørrende til alle de rare anomaliene og passelige syke regnestykkene de ender opp med (mørk energi?), så derfor lurer jeg på om at det ikke kan være noe enklere (bare vi forstår det) løsning på mange av problemene astronomene sliter med.

 

Har forsøkt å Google på dette og fant faktisk en forumside på engelsk som handlet om nesten det samme, men jeg finner det ikke igjen nå.

 

PS. Jeg er inneforstått med at jeg kan være helt ute og sykler, så ta det for hva det er....

[TheDarkListener]

Sling-shot-effekten kan forklares uten bruk av mørk materie. Om et større legeme stod stille i verdensrommet ville effekten kun vært å endre rettning. Men fordi ting beveger seg gjennom verdensrommet i svært stor hastighet, vil gravitasjonen dra sonden mot f.eks planeten i en fart høyere enn planetens banefart.

 

At galaksene danner spiralmønstre er ikke så rart i seg selv, det som er rart er hastighetene som legemer i en galakse har. Uansett hvor du er i galaksen beveger stjernene seg i ca samme hastighet. Dette er ikke tilfellet i f.eks. vårt solsystem, og uten eksistensen av mørk materie mener man at dette ikke hadde fungert.

 

Det enkle er stort sett det beste, men ikke alltid det enkleste å komme fram til. For eksempel E=mc^2 er et bevis på dette, og målet i dag er å finne en lov som forbinder kvantefysikk, newtonskfysikk og relativitetsteori. Det som du sikkert har sett, er nok kun gode tilnærminger, og dette ser ofte stygt ut.

[_M@ts_]

Gravitasjon bøyer tid-rommet. Hvis du sender en sonde mot en planet vil den få fart pga. gravitasjonen.

I midten av en galakse er det et veldig stort sort hull hvor massen blir tiltrukket til.

[SirDrinkAlot]

Dette er for meg litt mystisk. Tid og rom bøyes? Greit nok... Jeg ser effekten av dette. Men er ikke dette rart?

Skal de fysiske lover være de samme for alle treghetssystemer så følger generell relativitet fra det. De fleste fysikere syns dette er hverken rart eller mystisk lengre, det er kanskje rart for folk flest. Kvantemekanikk derimot...

 

Har vi missoppfattet absolutt vakuum i rommet og er dette tomme rommet egentlig fylt med ett eller annet som oppfører seg som et flytende medium som strømmer inn mot alle samlinger av masse? Er det egenskapene i dette flytende mediumet som skaper malstrømmene vi ser, krumming av lys og sling-shot effekten rundt himmellegemer?

Vet ikke helt hva du legger i absolutt vakuum, men at det finnes en "eter" som alt beveger seg i forhold til er jo ganske konklusivt avkreftet. Derimot er ikke vakuum ingenting. Vakuumet har såkalt nullpunktsenergi, som kan tenkes på som den kosmologiske konstanten som får universets ekspansjon til å akselerere eller som virtuelle partikkelpar som popper inn og ut av eksistens. Det såkalte "Dirac sea".

 

Det er ingen hemmelighet at fysikken ikke er komplett i dag, og at bildet kommer til å endre seg potensielt drastisk. GR kan f.eks. ikke være den endelige teorien for gravitasjon fordi den ikke kan brukes i sorte hull eller ved the big bang som den selv forutsier.

Problemet med hobbyfysikere som kommer med sine "teorier" og ideer er at de nesten alltid mangler forståelse for fysikken vi allerede forstår i dag, eller de kommer ikke med håndfaste ideer som kan testes eller bli forstått av andre. F.eks. forstod ikke jeg hvordan denne malstrømmen skulle forklare pioneer anomalien eller hva denne malstrømmen egentlig skulle være. Og la oss si at du hadde beregnet hva denne malstrømmen skulle være for å forklare pioneer anomalien, hva slags konsekvenser ville det hatt for planetenes baner osv? Har man en teori så har man et ansvar ovenfor seg selv til å prøve å motbevise denne teorien hvis man vil bli tatt seriøst.

[Flimzes]

Kan dirac sea fenomenet bety at masse søker seg til der det ikke er masse sterkere enn mot annen masse? EDIT: Etter litt mer tenking så kom jeg på at vakum kan beskrives som et undertrykk, siden det ikke er noe der, er det alene nok til at universet ekspanderer slik det gjør, eller beskriver dirac sea fenomenet det som at det ekspanderer raskere enn det?

Endret 15. mars 2010 av Flimzes

[SirDrinkAlot]

Kan dirac sea fenomenet bety at masse søker seg til der det ikke er masse sterkere enn mot annen masse?

Vel, det er en veldig aristotelisk måte å tenke på fysikk. "Ting søker mot jorden siden det er deres faste plass". Etter Newton begynte fysikere å tenke på krefter siden det gjør at man kan regne på og forutsi bevegelsen til objekter. Et objekt endrer ikke hastighet eller retning hvis det ikke blir akselerert av en kraft. Så jeg kan ikke si at jeg helt forstår hva du mener.

 

EDIT: Etter litt mer tenking så kom jeg på at vakum kan beskrives som et undertrykk, siden det ikke er noe der, er det alene nok til at universet ekspanderer slik det gjør, eller beskriver dirac sea fenomenet det som at det ekspanderer raskere enn det?

Igjen skjønner ikke helt hvordan undertrykket skal få ting til å fly frahverandre. Hvis det var et overtrykk kunne jeg kanskje ha skjønt hva du mente. Men uansett, det lager ikke veldig mye mening i sammenhengen med universet ekspansjon.

 

Man kan bruke Einsteins feltlikninger for å finne ut om universet kommer til å kollapse tilbake på seg selv hvis det er nok materie i universet. Einstein ville ha et statisk univers så han la til den kosmologiske konstanten, da Hubble oppdaget at universet ekspanderte så kalte han det "sitt største feiltrinn". Da man fant ut at universet ikke bare ekspanderte, men også at ekspansjonen akselererer innførte man igjen denne konstanten. Den er knyttet til vakuumfluktuasjonene som må finnes pga. uskarphetsrelasjonen i QM.

 

Dette er "on the cutting edge" til kosmologi. Hvis man vil være med å bidra eller spekulere på informert grunn må man hvertfall tilegne seg nok kunnskap til å skjønne hva vi allerede vet og hvorfor vi vet det. Her er et godt sted å begynne, lecture 40-47.

[Flimzes]

Hehe, er nok dessverre opptatt av datavitenskap per i dag, men det er jo spennende. Det jeg tenkte på med vakum er jo f.eks en beholder med "for lite" luft i, si at den har vært varm og blitt nedkjølt er jo fantastisk vanskelig å åpne pga undertrykk, og luft lekker jo inn med enorm fart med en gang man har fått den opp. Det er ikke et lignende konsept som får universet til å utvide seg?

[Mokko]

Jeg er klar over at gravitasjon kan påvirke lys, men hvordan er det egentlig mulig når lys ikke har masse?

 

EDIT: Jeg går i 10ende, så dere får beklage min (sannsynlige) dumhet.

Endret 15. mars 2010 av Mokko

[Flimzes]

Lys oppfører seg både som partikler og bølger... Fotoner er rett og slett ikke lett å forstå seg på.. Det er vel ingen god forklaring enda så vidt jeg vet?

[Pels]

Gravitasjon krummer rommet og lyset bare følger denne krumningen.

http://scienceblogs.com/startswithabang/upload/2009/09/dark_matter_part_iii_dark_matt/relativity_light_bending.jpg

[SirDrinkAlot]

Jeg er klar over at gravitasjon kan påvirke lys, men hvordan er det egentlig mulig når lys ikke har masse?

 

EDIT: Jeg går i 10ende, så dere får beklage min (sannsynlige) dumhet.

Lyset følger bare en geodetisk kurve i den krumme romtida. Altså den korteste veien mellom 2 punkter i rom og tid.

[Stjernestøv]

Sling-shot-effekten kan forklares uten bruk av mørk materie. Om et større legeme stod stille i verdensrommet ville effekten kun vært å endre rettning. Men fordi ting beveger seg gjennom verdensrommet i svært stor hastighet, vil gravitasjonen dra sonden mot f.eks planeten i en fart høyere enn planetens banefart.

 

At galaksene danner spiralmønstre er ikke så rart i seg selv, det som er rart er hastighetene som legemer i en galakse har. Uansett hvor du er i galaksen beveger stjernene seg i ca samme hastighet. Dette er ikke tilfellet i f.eks. vårt solsystem, og uten eksistensen av mørk materie mener man at dette ikke hadde fungert.

 

Det enkle er stort sett det beste, men ikke alltid det enkleste å komme fram til. For eksempel E=mc^2 er et bevis på dette, og målet i dag er å finne en lov som forbinder kvantefysikk, newtonskfysikk og relativitetsteori. Det som du sikkert har sett, er nok kun gode tilnærminger, og dette ser ofte stygt ut.

Ups! Ja, der ser jeg at jeg var veldig upresis. Dette er noe jeg har lite greie på, men har sett utrolig mange dokumentarer og forelesinger på nett. Har Googlet litt i kveld og kommer fram til at sling-shot-effekten (eller Gravity assist) ikke var det jeg skulle fram til, men en utrolig svak anomali som er observert i forbindelse med Gravity assist. Anomalien jeg tenker på kalles Flyby anomaly og denne kan muligens forklares med et fenomen som kalles Frame-dragging

Albert Einstein's theory of general relativity predicts that rotating bodies drag spacetime around themselves in a phenomenon referred to as frame-dragging. The rotational frame-dragging effect was first derived from the theory of general relativity in 1918 by the Austrian physicists Josef Lense and Hans Thirring, and is also known as the Lense-Thirring effect.[1][2][3] Lense and Thirring predicted that the rotation of an object would alter space and time, dragging a nearby object out of position compared with the predictions of Newtonian physics. The predicted effect is small—about one part in a few trillion. To detect it, it is necessary to examine a very massive object, or build an instrument that is very sensitive. More generally, the subject of field effects caused by moving matter is known as gravitomagnetism.

Se videolink for å danne dere et bilde av hva frame-dragging er. OBS! åpne videoen i ny fane:

(starter automatisk på 2.20 min inn i videoen)

Kip Stephen Thorne(born June 1, 1940) is an American theoretical physicist, known for his prolific contributions in gravitation physics and astrophysics and for having trained a generation of scientists.

 

Jeg vil omformulere første post.

Takk for innspillet ditt

 

Slenger med en flott YouTube-video NASA- Beyond Einstein

http://www.youtube.com/watch?v=S3Wc2boxdYE&feature=PlayList&p=BE4886B3FC0DEE8D&index=2

[Stjernestøv]

Problemet med hobbyfysikere som kommer med sine "teorier" og ideer er at de nesten alltid mangler forståelse for fysikken vi allerede forstår i dag, eller de kommer ikke med håndfaste ideer som kan testes eller bli forstått av andre. F.eks. forstod ikke jeg hvordan denne malstrømmen skulle forklare pioneer anomalien eller hva denne malstrømmen egentlig skulle være. Og la oss si at du hadde beregnet hva denne malstrømmen skulle være for å forklare pioneer anomalien, hva slags konsekvenser ville det hatt for planetenes baner osv? Har man en teori så har man et ansvar ovenfor seg selv til å prøve å motbevise denne teorien hvis man vil bli tatt seriøst.

Det er jeg enig i, men nå er jeg ikke ute etter å bli tatt seriøst (i vitenskapelig sammenheng). Jeg understreket tydelig at dette var bare et tankespill. Slik jeg ser det er det ikke en gang en hypotese en gang, så at du drar fram begrepet teori er jeg ikke enig i.

 

Tilbake til saken:

Jeg vil henvise til mange 3D animasjoner (lik den jeg henviser til i posten over) som viser gravitasjonsfeltet rundt et himmellegeme. Legg merke til "rutemønsteret" som skal beskrive space-time. Dette roterer rundt et legeme samme vei som himmellegemet roterer. Jo mer masse himmellegemet har, jo større blir rutemønsteret vridd massens sentrum.

En del av det jeg spekulerer på er om denne effekten sprer seg langt utover fra et massivt objekt. Ta solen vår for eksempel. Er denne effekten (frame-dragging)en utløsende faktor (selvom den er utrolig svak) for hvilken vei lette himmellegemer roterer om sin egen akse og rundt sitt tilhørende tyngre himmellegeme? M.a.o. Den tyngste enheten i et system bestemmer hvilke vei lettere enheter skal rotere, men i og med at fenomenet er så svak vil man også sporadisk kunne få retrograd rotasjon i de mindre "kosmiske system" (solsystem til eksempel).

Så langt tror jeg dette stemmer med det vi allerede vet i dag?

"Kaos" lar et større kosmisk system (for eksempel en skiveformet galakse) dannes i hvilken som helst orientering i universet. Det finnes ikke noe opp, ned, inn, ut osv, osv. Men jo lengre inn i dannelsen av et slik system man kommer, jo kraftigere vil synkroniseringen i et slikt system bli. Orienteringen (retningen) av rotasjonen i et system tipper jeg er et resultat av kaos vs symmetri og det ene (framedragging/gravitasjon) er avhengig av det andre (massivt himmellegeme). Og spørre hva som kom først, masse eller frame-dragging/gravitasjon, blir nesten som å spørre: "hvem kom først, høna eller egget"

Er vi forsatt enige?

 

Det jeg egentlig funderer på er om SpaceTime i tillegg til å rotere rundt himmellegemer også "konsumeres" av himmellegemer.

Når lys beveger seg med forskjellig hastighet forbi et roterende sort hull og dette kan visualiseres med at rutenettet av spacetime roterer rundt objektet, kan man ikke da bruke samme rutenettet til å forklare hvorfor lys faller inn mot massive himmellegemer (fenomenet gravitational lensing)?

 

Konsekvensene av Einsteins spesielle relativitetsteori vet vi er at: Tid vil gå saktere dersom man reiser hurtig gjennom rommet. Tid vil også gå saktere inne i et kraftig gravitasjonsfelt kontra tid ved et objekt som ikke påvirkes nevneverdig av gravitasjon. Vi vet dette stemmer blant annet ut fra at GPS satellittene hyppig må synkroniseres mot en klokke på jorden. Tiden går kjappere på satellittene.

 

Tilbake til tankespillet mitt: Hva da om spacetime "flyter" inn mot massive himmelobjekt. Vil ikke dette føre til små tidsforkyvelser når vi snakker om interplanetare romferder.

Jo hurtigere man beveger seg gjennom dette rutenettet (spacetime) vil avgjøre tidsaspektet i forhold til et objekt som er i ro i forhold til spacetime.

 

Det er under stor tvil jeg poster dette, da jeg vet hvor usannsynlig det er for det er noe i dette. Men så igjen er tanken litt for spennende til å slippe helt. Om ikke ideen min er gangbar (hvilket jeg frykter) håper jeg uansett at vi kan diskutere dette og kanskje sitte igjen med bedre forståelse av tingenes tilstand.

 

Legger ved en spennende video nok en gang:

http://video.google.com/videoplay?docid=-421765295887486158&ei#

Endret 16. mars 2010 av The Metal God

[SirDrinkAlot]

Det er jeg enig i, men nå er jeg ikke ute etter å bli tatt seriøst (i vitenskapelig sammenheng). Jeg understreket tydelig at dette var bare et tankespill. Slik jeg ser det er det ikke en gang en hypotese en gang, så at du drar fram begrepet teori er jeg ikke enig i.

Gikk utifra det, uttalte meg bare på generelt grunnlag. Glemte å skrive at det ikke var rettet spesielt mot deg.

 

Tilbake til saken:

Jeg vil henvise til mange 3D animasjoner (lik den jeg henviser til i posten over) som viser gravitasjonsfeltet rundt et himmellegeme. Legg merke til "rutemønsteret" som skal beskrive space-time. Dette roterer rundt et legeme samme vei som himmellegemet roterer. Jo mer masse himmellegemet har, jo større blir rutemønsteret vridd massens sentrum.

En del av det jeg spekulerer på er om denne effekten sprer seg langt utover fra et massivt objekt. Ta solen vår for eksempel. Er denne effekten (frame-dragging)en utløsende faktor (selvom den er utrolig svak) for hvilken vei lette himmellegemer roterer om sin egen akse og rundt sitt tilhørende tyngre himmellegeme? M.a.o. Den tyngste enheten i et system bestemmer hvilke vei lettere enheter skal rotere, men i og med at fenomenet er så svak vil man også sporadisk kunne få retrograd rotasjon i de mindre "kosmiske system" (solsystem til eksempel).

Så langt tror jeg dette stemmer med det vi allerede vet i dag?

"Kaos" lar et større kosmisk system (for eksempel en skiveformet galakse) dannes i hvilken som helst orientering i universet. Det finnes ikke noe opp, ned, inn, ut osv, osv. Men jo lengre inn i dannelsen av et slik system man kommer, jo kraftigere vil synkroniseringen i et slikt system bli. Orienteringen (retningen) av rotasjonen i et system tipper jeg er et resultat av kaos vs symmetri og det ene (framedragging/gravitasjon) er avhengig av det andre (massivt himmellegeme). Og spørre hva som kom først, masse eller frame-dragging/gravitasjon, blir nesten som å spørre: "hvem kom først, høna eller egget"

Er vi forsatt enige?

Hvis jeg har forstått deg rett så tenker du at framdragging gjør at galaksene roterer slik de gjør. Det kan hende du finner svaret ditt her

 

Det jeg egentlig funderer på er om SpaceTime i tillegg til å rotere rundt himmellegemer også "konsumeres" av himmellegemer.

Når lys beveger seg med forskjellig hastighet forbi et roterende sort hull og dette kan visualiseres med at rutenettet av spacetime roterer rundt objektet, kan man ikke da bruke samme rutenettet til å forklare hvorfor lys faller inn mot massive himmellegemer (fenomenet gravitational lensing)?

Men lyset beveger seg jo med konstant hastighet c og og "gravitational lensing" er jo forklart med at masse krummer romtiden og at lyset følger en geodetisk kurve.

 

Konsekvensene av Einsteins spesielle relativitetsteori vet vi er at: Tid vil gå saktere dersom man reiser hurtig gjennom rommet. Tid vil også gå saktere inne i et kraftig gravitasjonsfelt kontra tid ved et objekt som ikke påvirkes nevneverdig av gravitasjon. Vi vet dette stemmer blant annet ut fra at GPS satellittene hyppig må synkroniseres mot en klokke på jorden. Tiden går kjappere på satellittene.

 

Tilbake til tankespillet mitt: Hva da om spacetime "flyter" inn mot massive himmelobjekt. Vil ikke dette føre til små tidsforkyvelser når vi snakker om interplanetare romferder.

Jo hurtigere man beveger seg gjennom dette rutenettet (spacetime) vil avgjøre tidsaspektet i forhold til et objekt som er i ro i forhold til spacetime.

Jeg skjønner ikke hvordan denne "flyten" påvirker tiden, du må nok utdype litt mer.

[SeaLion]

Tilbake til saken:

Jeg vil henvise til mange 3D animasjoner (lik den jeg henviser til i posten over) som viser gravitasjonsfeltet rundt et himmellegeme. Legg merke til "rutemønsteret" som skal beskrive space-time. Dette roterer rundt et legeme samme vei som himmellegemet roterer. Jo mer masse himmellegemet har, jo større blir rutemønsteret vridd massens sentrum.

En del av det jeg spekulerer på er om denne effekten sprer seg langt utover fra et massivt objekt. Ta solen vår for eksempel. Er denne effekten (frame-dragging)en utløsende faktor (selvom den er utrolig svak) for hvilken vei lette himmellegemer roterer om sin egen akse og rundt sitt tilhørende tyngre himmellegeme?

Nei. Planeten Merkur, som jo er nærmest sola og utfra din hypotese skulle bli mest påvirket, roterer motsatt vei.

 

Konsekvensene av Einsteins spesielle relativitetsteori vet vi er at: Tid vil gå saktere dersom man reiser hurtig gjennom rommet. Tid vil også gå saktere inne i et kraftig gravitasjonsfelt kontra tid ved et objekt som ikke påvirkes nevneverdig av gravitasjon. Vi vet dette stemmer blant annet ut fra at GPS satellittene hyppig må synkroniseres mot en klokke på jorden. Tiden går kjappere på satellittene.

Det er stort sett korrekt, men det med at tiden går litt fortere ombord på satelittene enn på bakken har de løst på en glupere måte. De har gitt hver satelitt en klokke som er innstilt slik at den ville gått for seint nede på bakken. Men oppe i banehøyden går de korrekt i forhold til tiden på bakken.

 

Hvis de ikke hadde gjort denne tilpasningen ville GPS-systemet hatt en feilvisning på ca 12 km per døgn.

Endret 18. mars 2010 av SeaLion