Eg leser, men leser eigentlig ikkje...

[dot_net]

Ja, det er et problem eg har hat lenge nå. Eg leser og leser, men eg leser eigentleg ikkje. Så eg må starte på nytt, frå nå av skal eg alltid lese nøye, men det tar frykteleg lang tid. Fleire som har det problemet? Tips til korleis eg kan forbetre lesinga mi på, på ein måte å få det inn i hovudet?

[iNeo]

Har samme problem. Hvis jeg leser i Engelskboka f.eks. så vet jeg at jeg leser, men jeg tenker overhodet ikke over det jeg leser.

[Mokko]

Samme gjør jeg en gang iblant, men det kommer veldig an på hva jeg leser, om det er kjedelig eller ikke. Når jeg sitter og leser en drittnovelle eller faktatekst i en norsktime hender det plutselig at jeg plutselig "våkner opp" fra en slags lesetranse, for så å lure på hva jeg har sittet og lest de siste 2-10 minuttene. Da er det bare å bla noen sider tilbake og håpe man får det med seg denne gangen..

 

EDIT: Skriveleif.

Endret 14. mars 2010 av Mokko

[MillaMagia]

Dette er også noe jeg sliter med. Aller verst er kanskje det at jeg lytter til folk, men egentlig ikke hører hva de sier. Det skjer jo såklart ikke hver gang, men veldig ofte i forelesninger e.l. kan hjernen min plutselig koble helt ut uten at jeg legger merke til det. Har også skjedd i samtale med andre personer, og det er jo bare flaut!

 

Det eneste som har virka sånn noenlunde for meg er at jeg på forhånd virkelig bestemmer meg for å holde konsentrasjonen på topp. Men dette fungerer ikke så bra over lengre perioder, siden det resulterer i at jeg blir raskt utslitt, som igjen fører til at jeg kobler ut.

[TechTiger]

Ifølge wikipedia heter dette reading automaticity.

 

Jeg tror ganske mange har opplevd å bli fanget av en tanke og plutselig våkne og oppdage at de ikke har fått med seg noe som helst. Noen kaller det å dagdrømme.

Endret 14. mars 2010 av TechTiger

[iNeo]

Hvordan går man fram hvis man er en ekstrem dagdrømmer? Føler at det er en vesentlig del av det negativet i livet.

[TechTiger]

Det sies at dagdrømmer er en kilde til kreativitet og problemløsning. Ellers er det også en måte å fase ut når en gjør kjedelige rutiner.

[Fjonisen]

Hvis man ikke får med seg noe av det man leser er det jo ingen poeng. Stikk huet i snøen, løp en runde rundt huset eller hva som helst. Når du er ferdig å lese en side / et avsnitt, noter de viktigste poengene for deg selv eller "spør" deg selv om hva du nettopp leste. Da får du en kontroll på at du har fått det med deg, samt at du lærer bedre.

[Skrujernet]

Når jeg leser kjedelige ting, begynner alltid tankene og snurre. Tenker på alt mellom himmel og jord, og får ikke med meg noen ting av det som står i teksten.

[HValder]

Hvordan går man fram hvis man er en ekstrem dagdrømmer? Føler at det er en vesentlig del av det negativet i livet.

Du tar deg ein tur til lege/psykolog og får ein diagnose.

[MillaMagia]

Det hjelper nok å aktivisere seg mer; jo mer man er opptatt med ting, desto mindre tid får man til å dagdrømme. Dessuten så har man kanskje mindre lyst til å komme seg vekk fra virkeligheten hvis man gjør noe engasjerende? Går garantert an å skaffe seg en diagnose også, men om det gjør ting noe bedre er jeg ikke brått så sikker på.

 

P.S. Ekstremt dårlig på å følge mine egne råd..

[iNeo]

Det hjelper nok å aktivisere seg mer; jo mer man er opptatt med ting, desto mindre tid får man til å dagdrømme. Dessuten så har man kanskje mindre lyst til å komme seg vekk fra virkeligheten hvis man gjør noe engasjerende? Går garantert an å skaffe seg en diagnose også, men om det gjør ting noe bedre er jeg ikke brått så sikker på.

 

P.S. Ekstremt dårlig på å følge mine egne råd..

Ekstremt dårlig råd. Hvis man ikke aktiviserer seg for noe er man ikke engasjert. Man kan ikke engasjere seg for noe som ikke aktiviserer deg.

[MillaMagia]

Det hjelper nok å aktivisere seg mer; jo mer man er opptatt med ting, desto mindre tid får man til å dagdrømme. Dessuten så har man kanskje mindre lyst til å komme seg vekk fra virkeligheten hvis man gjør noe engasjerende? Går garantert an å skaffe seg en diagnose også, men om det gjør ting noe bedre er jeg ikke brått så sikker på.

 

P.S. Ekstremt dårlig på å følge mine egne råd..

Ekstremt dårlig råd. Hvis man ikke aktiviserer seg for noe er man ikke engasjert. Man kan ikke engasjere seg for noe som ikke aktiviserer deg.

 

Hvorfor var det så ekstremt dårlig? Utifra det du skreiv så virker det som om vi har samme mening. Engasjement kommer ofte med involvering, så noen ganger må man bare kaste seg ut i det og regne med at interessen stiger etterhvert. Det er i det minste basisen for utdanning; du kan bla kjapt igjennom ei historiebok og tenke at dette er helvete på jord, men hvis du setter deg ned og faktisk leser igjennom, kan du synes det er veldig spennende og interessant. At akriviseringa kommer før engasjementet tror jeg skjer i hyppigere frekvens enn motsatt.

[iNeo]

Det hjelper nok å aktivisere seg mer; jo mer man er opptatt med ting, desto mindre tid får man til å dagdrømme. Dessuten så har man kanskje mindre lyst til å komme seg vekk fra virkeligheten hvis man gjør noe engasjerende? Går garantert an å skaffe seg en diagnose også, men om det gjør ting noe bedre er jeg ikke brått så sikker på.

 

P.S. Ekstremt dårlig på å følge mine egne råd..

Ekstremt dårlig råd. Hvis man ikke aktiviserer seg for noe er man ikke engasjert. Man kan ikke engasjere seg for noe som ikke aktiviserer deg.

 

Hvorfor var det så ekstremt dårlig? Utifra det du skreiv så virker det som om vi har samme mening. Engasjement kommer ofte med involvering, så noen ganger må man bare kaste seg ut i det og regne med at interessen stiger etterhvert. Det er i det minste basisen for utdanning; du kan bla kjapt igjennom ei historiebok og tenke at dette er helvete på jord, men hvis du setter deg ned og faktisk leser igjennom, kan du synes det er veldig spennende og interessant. At akriviseringa kommer før engasjementet tror jeg skjer i hyppigere frekvens enn motsatt.

"Nå skal du lese 20 sider om <<insert noe helvetes tørt norsk-påbygning vg3 stuff her>>"

 

Da sier du at man skal prøve å interessere seg for det? Selvfølgelig går jo ikke det! Jeg har absolutt ikke noen interesse for det, og uansett hvor mye jeg engasjerer meg i stoffet er det umulig å skape kunstig interesse for det. Så kommer problemet; når man først leser det jævla tørre stoffe, så drømmer man seg bort.

[MillaMagia]

Det går da fint an! Men det er klart at om man har bestemt seg på forhånd for ikke å like det, ja da blir det også utfallet, ettersom innstilling er alfa og omega i de aller fleste tilfeller. Men dette vil jeg påstå er litt avsporing fra temaet i tråden. Hovedpoenget mitt var at man burde aktivisere seg, uansett om engasjementet er der fra før eller kommer seinere. Og kommer det ikke i det hele tatt, bør man prøve noe annet.

[iNeo]

Det går da fint an! Men det er klart at om man har bestemt seg på forhånd for ikke å like det, ja da blir det også utfallet, ettersom innstilling er alfa og omega i de aller fleste tilfeller. Men dette vil jeg påstå er litt avsporing fra temaet i tråden. Hovedpoenget mitt var at man burde aktivisere seg, uansett om engasjementet er der fra før eller kommer seinere. Og kommer det ikke i det hele tatt, bør man prøve noe annet.

Tror ikke du skjønte hva jeg mente. Selvfølgelig er det ikke noe vits i å forehåndsbestemme seg for å misslike stoffet. Selvfølgelig prøver man jo å lese stoffe, men til slutt så drifter man bort på andre tanker.

[ElizabethFina]

Det går da fint an! Men det er klart at om man har bestemt seg på forhånd for ikke å like det, ja da blir det også utfallet, ettersom innstilling er alfa og omega i de aller fleste tilfeller. Men dette vil jeg påstå er litt avsporing fra temaet i tråden. Hovedpoenget mitt var at man burde aktivisere seg, uansett om engasjementet er der fra før eller kommer seinere. Og kommer det ikke i det hele tatt, bør man prøve noe annet.

Du er heldig som klarer å finne interessen for alle verdens tema, det er en egenskap relativt få, nærmere ingen her i verden har. Å forsvinne inn i tankeverdenen er et ganske stort problem for meg, og det kommer så klart av at stoffet jeg leser ikke interesserer meg nok til at jeg kan legge bort alt som foregår i livet mitt og fokusere på stoffet.

 

Kan for eksempel ta litteraturhistorie: jeg har ingen verdens interesse i å finne ut hvem som skrev et dikt jeg aldri har lest før og hvem som hjalp vedkommende i sitt søkend etter sin indre lyriker. Dette er noe jeg ALDRI kommer til å dra nytte av i dagliglivet, uansett hvordan du vrir på det. Nettopp derfor er stoffet uinteressant, og prioriteringen av å lære seg innholdet under temaet "Litteraturhistorie" forsvinner laaaangt ned på listen.

 

Ting som hva jeg skal gjøre i morgen, hvordan dagen i dag var, hvordan de jeg bryr meg om har det osv. er langt viktigere for meg enn litteraturhistorien, og så klart vil det da legge seg på et høyere prioriteringspunkt. Du vil kanskje si jeg har dårlig viljestyrke e.l., men fakta er den at jeg setter meg ned med en bok og i 9/10 tilfeller vil jeg måtte krige med min egen hjerne for å unngå å sovne nettopp på grunn av at jeg kjeder meg mer da enn når jeg sitter og stirrer i veggen mens jeg er langt inni min egen verden. Det er vel et instinkt å sette hjernen i gang med litt fri tankegang sånn at man ikke sovner.

Endret 24. mars 2010 av ElizabethFina

[MillaMagia]

Hehe, ok, jeg var kanskje litt vel overivrig i det utsagnet. Du må huske på at jeg sliter med nøyaktig det samme problemet som deg, det er bare det at jeg tror at det i teorien skal være mulig å "bestemme seg for" å like noe, eller lure seg selv til å tro at man gjør det, og på den måten gjøre det litt enklere å lese om det. Kan ikke si jeg syntes litteraturhistorie var noe særlig da jeg gikk på skolen heller, og gav akkurat som deg blaffen i når vedkommende gikk på bibelskolen og når han døde. Men prioriteringa gikk jo ikke ned på lista for det, ettersom vi var nødt til å lære det.

I dag hadde jeg forelesning i to timer om noe forholdsvis kompliserte greier, og foreleseren brukte ikke mikrofon og hadde ekstremt monoton stemme. I sånne tilfeller prøver jeg ikke engang å bekjempe dagdrømmene, fordi jeg veit jeg kommer til å tape uansett.

 

Men det du sier om å sovne når du åpner ei bok: gjelder det alle bøker, eller bare de du er _nødt_ for å lese?

[ElizabethFina]

Hehe, ok, jeg var kanskje litt vel overivrig i det utsagnet. Du må huske på at jeg sliter med nøyaktig det samme problemet som deg, det er bare det at jeg tror at det i teorien skal være mulig å "bestemme seg for" å like noe, eller lure seg selv til å tro at man gjør det, og på den måten gjøre det litt enklere å lese om det. Kan ikke si jeg syntes litteraturhistorie var noe særlig da jeg gikk på skolen heller, og gav akkurat som deg blaffen i når vedkommende gikk på bibelskolen og når han døde. Men prioriteringa gikk jo ikke ned på lista for det, ettersom vi var nødt til å lære det.

I dag hadde jeg forelesning i to timer om noe forholdsvis kompliserte greier, og foreleseren brukte ikke mikrofon og hadde ekstremt monoton stemme. I sånne tilfeller prøver jeg ikke engang å bekjempe dagdrømmene, fordi jeg veit jeg kommer til å tape uansett.

 

Men det du sier om å sovne når du åpner ei bok: gjelder det alle bøker, eller bare de du er _nødt_ for å lese?

 

Det er ikke mulig å få hjernen til å interessere seg i et type stoff med mindre du vrir på det og får det til å virke interessant fra èn eller annen synsvinkel. Det du kan gjøre, på den andre siden, er å skremme deg selv nok til å innse at om du ikke leser stoffet til prøven, kan det resultere i en dårlig karakter og det kan gå utover resten av livet ditt (for eksempel).

 

Det gjelder alle bøker unntatt den siste boken jeg har gitt en sjanse til: Det Tapte Symbol av Dan Brown. Ble oppmuntret av ei venninne til å ta opp lesing, og så langt har det gått ganske bra.

[iNeo]

Det du kan gjøre, på den andre siden, er å skremme deg selv nok til å innse at om du ikke leser stoffet til prøven, kan det resultere i en dårlig karakter og det kan gå utover resten av livet ditt (for eksempel).

Å skape tvangstanker pga. dette er noe jeg ikke vil anbefale noen som helst. Kommer KUN til å gå utover psyken senere i livet.