Tenker/lever meg for mye inn i Animen - Noen tips?

[Fred7555]

Litt rart "problem" tenker sikkert mange, men litt plagsomt for meg.

 

Nå har jeg sett endel Anime, noen som enda går og noen ferdige, er vel ca. 20 i alt hittil. I starten var det bare Naruto + Bleach. Der er det ikke så veldig dypt og trist, bare mye slossing.

 

Men nå etterhvert har jeg sett Death Note, Code Geass, Elfen Lied, Fate Stay Night osv., noe som er mye dypere og tristere. Alle de ender trist (eller Code Geass og Elfen Lied har åpne endinger, men uansett ikke sikkert at det ender lykkelig), noe som er et lite "problem" for meg.

 

Hver gang jeg så en av de over, ble jeg på en måte knust innvendig. Kanskje fordi jeg lever meg for mye inn, eller setter meg inn i personenes roller for mye. (Har mye empati, kanskje derfor?)Det er plagsomt, fordi når jeg blir "knust innvendig" blir jeg lei meg på vegne av personene i animen, og jeg ender med å være lei meg hele kvelden jeg så den ferdig, og klarer ikke å konsentrere meg om enten skole, spill eller noe, den kvelden. Og etterfølgende uke tenker jeg på slutten og personene hele tiden. Først etter ca. 1-2 uker klarer jeg å "glemme" animen og "bevege meg fremover".

 

Jeg vil jo se anime fordi det er gøy, og jeg kan bruke tid på det. Sånn var det i starten som sagt, men nå for tiden er det bare plagsomt. På fredag så jeg ferdig Heroic Age, og ville "sløse litt tid" på en anime, og så da "Elfen Lied". Ble slukt av den, og så den ferdig på fredag, noe som var bare endte trist, noe som førte til at jeg ble trist hele den kvelden. Så idag tidlig skulle jeg "bli bedre" med en annen anime, og fant tilfeldig Fate Stay Night. Etter den første episoden, ble jeg oppslukt av den, noe som førte til at jeg har tilbrakt hele dagen med å se ferdig den, ca. 9 timer. Den animen slutten også trist, noe som førte til at jeg ble sittene/sitter med en trist følelse igjen.

 

Selve problemet tror jeg er at jeg lever meg for mye inn i det/tenker for mye på det. Jeg ender opp meg å tenke på hva den personen gjør etterpå, situasjonen, følsene, den personen som forsvant osv. Jeg vil se Anime for gøy uten å bli lei meg etterpå, men det er umulig nå. Derfor vet jeg ikke om jeg orker å begynne på en ny en. Når jeg først har begynt, så må jeg se den ferdig, og hvis den også ender trist, så ender jeg også opp trist.

 

Så, er det noen som har opplevd dette og har en løsning på "problemet" eller tror de har en?

Vil gjerne se på en anime for gøy uten å bli trist i mange dager etterpå, som før i tiden.

 

Eller noen som har en anime som inneholder mange av tingene fra Fate Stay Night (action, overnatural, litt comedy og romance), men som ender godt? (Ingen av av de viktige dør og hovedpersonen etter opp med den han/hun vil)

 

Takker for alle som har giddet å lese igjennom min lange post.

[Pokey]

Slik var det med Code Geass. Var helt mind-blown i flere dager før jeg så hele greia på nytt igjen.

[Kenichi-san]

Opplever dette selv når jeg ser anime, for øyeblikket er jeg helt oppslukt av Katekyo Hitman Reborn

Blitt helt forelska i denne serien og begynner nesten å gråte, selv i scener hvor det ikke skjer noe

man skal begynne å gråte av =/ vanskelig å forklare men...

Når jeg så Code Geass opplevde jeg det samme, samt med Rurouni Kenshin

Begynner virkelig å savne characterne

 

Som du sier selv, så går det over etter ett par dager evt 1 uke eller 2. Men merker også at når

jeg ser (har sett ferdig) en slik anime, så har jeg vanskeligheter med å starte på en annen en.

Det er nesten så jeg vil at jeg bare husker den serien jeg nylig så

 

Det enkleste for meg har bare vært å se noen gamle Naruto/Bleach episoder egentlig,

evt finne en ren humor anime. Så nylig Nyan-Koi xD den var morsom og ga ikke slike inntrykk

som de ovenfor gjorde.

Endret 14. mars 2010 av Kenichi-san

[Tj-nome]

Har ein vennine som har litt av det samme problemet. Lever seg veldig inn i filmer osv. Hun gråt i filmen Løvens konge når Mufasa dør menst han redder Simba. Hun vert også redd når det skjer skumle ting.

 

Hun er faktisk 18 år, og sliter forsatt med det. Men hun takler det, hun er veldig bra etter filmen men hun må roe seg ned. Beste er at hun prater om filmen med andre.

 

Oppleve du det samme når du leser bøker? Det gjer vertfall vennine min, kanskje dere har noko felles?

[Agentspoon]

Du har ikke vært ordentlig trist før du har fått sett Clannad og Neon Genesis Evangelion. Det er derimot synd dersom du ikke ser dem, ettersom de er noe av det beste noensinne laget. Ditt valg uansett, for spesielt Clannad: After Story har en statistikk på seg om at 99,9% av alle menn som så den, har aldri vært så emosjonellt ubalansert før. Grunnen til at den likevel er fantastisk, er at serien som helhet har en munter og vårlig tone, og slutten ender bra.

[Fred7555]

Slik var det med Code Geass. Var helt mind-blown i flere dager før jeg så hele greia på nytt igjen.

Ja, har sett den 3 ganger nå, så er bare gøy å se den så egentlig.

Men første gang endte det med å sitte en hel natt å lese dead vs. alive-diskusjoner.

 

 

Opplever dette selv når jeg ser anime, for øyeblikket er jeg helt oppslukt av Katekyo Hitman Reborn

Blitt helt forelska i denne serien og begynner nesten å gråte, selv i scener hvor det ikke skjer noe

man skal begynne å gråte av =/ vanskelig å forklare men...

Når jeg så Code Geass opplevde jeg det samme, samt med Rurouni Kenshin

Begynner virkelig å savne characterne

 

Som du sier selv, så går det over etter ett par dager evt 1 uke eller 2. Men merker også at når

jeg ser (har sett ferdig) en slik anime, så har jeg vanskeligheter med å starte på en annen en.

Det er nesten så jeg vil at jeg bare husker den serien jeg nylig så

 

Det enkleste for meg har bare vært å se noen gamle Naruto/Bleach episoder egentlig,

evt finne en ren humor anime. Så nylig Nyan-Koi xD den var morsom og ga ikke slike inntrykk

som de ovenfor gjorde.

Har akkurat sett ferdig Rurouni Kenshin nå, var god den. Var ikke så spesielt dyp, hverken med animen/musikken eller storyen. Var gøy å se på.

Animen og Mangaen (animen stoppet opp etter 2 arc, og den fortsatte ikke pga. fillerne hadde blitt for stor del (ep 62 -->)), men uansett så ender det bra da I mangaen er det dog en mye klarere slutt.

 

Har ein vennine som har litt av det samme problemet. Lever seg veldig inn i filmer osv. Hun gråt i filmen Løvens konge når Mufasa dør menst han redder Simba. Hun vert også redd når det skjer skumle ting.

 

Hun er faktisk 18 år, og sliter forsatt med det. Men hun takler det, hun er veldig bra etter filmen men hun må roe seg ned. Beste er at hun prater om filmen med andre.

 

Oppleve du det samme når du leser bøker? Det gjer vertfall vennine min, kanskje dere har noko felles?

Kommer helt ann på boken og humøret egentlig.

F.eks. i Darran Shan (om du har lest den/hørt om den) da en viss person dør, ble jeg veldig trist første gang jeg leste den. Noe med det er at boken sier at han blir reddet, som alle håper på, å så si at det var en illusjon, og at han fiktisk døde.

 

Men ellers så er det forskjellig fra stemning. Kan gråte av en film, men også sitte å se på helt kaldt.

Men det er noe annet med Anime.

 

 

Du har ikke vært ordentlig trist før du har fått sett Clannad og Neon Genesis Evangelion. Det er derimot synd dersom du ikke ser dem, ettersom de er noe av det beste noensinne laget. Ditt valg uansett, for spesielt Clannad: After Story har en statistikk på seg om at 99,9% av alle menn som så den, har aldri vært så emosjonellt ubalansert før. Grunnen til at den likevel er fantastisk, er at serien som helhet har en munter og vårlig tone, og slutten ender bra.

Synes jeg har vært nokså trist jeg da, så vet ikke om jeg skal se de eller ikke

 

 

Men fint å se at jeg ikke er den eneste som "lider" av dette

Skal teste med å se på gamle episoder og ikke tenke så mye på det.

Endret 21. mars 2010 av Fred7555

[Agentspoon]

~ Slett.

Endret 21. mars 2010 av Agentspoon

[Kenichi-san]

-snip-

Har akkurat sett ferdig Rurouni Kenshin nå, var god den. Var ikke så spesielt dyp, hverken med animen/musikken eller storyen. Var gøy å se på.

Animen og Mangaen (animen stoppet opp etter 2 arc, og den fortsatte ikke pga. fillerne hadde blitt for stor del (ep 62 -->)), men uansett så ender det bra da I mangaen er det dog en mye klarere slutt.

Det er nok bare meg, jeg blir altfor lett tilknyttet characterne når jeg sitter å ser en anime

Serien trenger ikke være, spesiellt god. Det bare kommer til ett visst punkt i serien, hvor jeg bare føler/får meg selv til å tro at characterne lever.. eller no slikt (dog, det finnes unntak)

 

Har planer om å lese Kenshin mangaen, må bare finne tid.

 

ps: Hvordan klarte jeg å glemme å nevne Ef- A Tale of Memories Dette var jo den første serien jeg begynte å gråte av. På slutten av serien ved togstasjonen, samtalen/forholdet mellom Renji og Chihiro, sammen med den elskbare bakgrunnsmusikken... aahh..

Endret 22. mars 2010 av Kenichi-san

[Fred7555]

Nei, jeg savner characterne jeg også

 

Men personelig synes jeg det er mye lettere å "glemme" dem da du vet at de lever sammen lykkelig. Mye lettere "å la dem gå" da, da du vet at alle er glade og lykkelige "der bort".

 

Men hvis det er trist slutt, synes jeg det er mye vanskeligereå la dem gå, fordi da vet du at de har det vondt/ikke så bra.

Ender med a jeg sitter lenge/noen dager med å tenke på hvordan de har det eller hvordan "de skal leve videre" :/

 

Vet ikke helt hvordan det er for andre, men er noe sånn for meg

 

Har alt satt "ef - a tale of memories" til Plan to Watch allerede, bare finne tid til å se den da

Foresten, stemmer det at det er 2 sesonger av den?

Endret 22. mars 2010 av Fred7555

[Kenichi-san]

Stemmer det: Ef - A Tale of Melodies er oppfølgeren, har ikke fått sett den ferdig enda. Jeg så 3-4 episoder,

men orket ikke fortsette akkurat da. Trengte å se en serie med mer humor =P. Jeg er enig i at en trist slutt kan være vanskelig, men en uferdig slutt (Kenshin - Anime) syns jeg er mye verre. Desverre så har jeg klart

å lese hvordan Kenshin mangaen slutter (damn wiki), så vi får se hvordan det går, når den tid kommer.

Endret 22. mars 2010 av Kenichi-san

[Agentspoon]

Ef - A Tail of Melodies er ikke helt den samme, fordi hovedkarakterene i originalen bare spiller mindre roller.

Endret 1. mai 2010 av Agentspoon