Hva skjedde med livet mitt?

[toro6]

Ta Roger Federer, tidenes beste tennisspiller.. Altså, han ble født sånn. Klart han har valgt å trene, men det holder liksom ikke med sjel for å bli best i noe. Hva har han gjort som nr 3 i verden ikke har gjort?

 

På grunn av dette synet er jeg i ferd med å slutte med hovering. Er jeg flink i noe, så lå det latent der fra før.

 

Jeg ser på samfunnet som en gjeng med folk som ikke kriger, men som fremdeles har et par sorte får.

Ta rasister, de plager jo ikke meg, men jeg vil jo ha de vekk..

 

Men dette er følerier, og de forsvinner kanskje etterhvert.. Ikke at jeg håper på dette.

[toro6]

Fuzzyboots..

 

Hmm, jeg har lenge hatt en plan om å bli en hobby-ekspert på menneskehjernen, men ettersom jeg slår pers i tiltaksløshet om dagen, har det ikke blitt noe av det enda, gitt. Men etter det jeg har lest til nå, er det i det minste flere grunner til å tro at "valg" ikke er det mennesket lenge har trodd det er.

 

Som naturalistisk agnostiker (mekket selv), vet jeg ingenting 100%, men jeg skal jo fremdeles leve i en praktisk verden.. På forum kan jeg være med på nesten hva som helst, men i virkeligheten er jeg nødt til å forholde meg til det vitenskapsmennene forteller meg.

På den måten kaster jeg ikke rundt påstander, jeg prøver så godt jeg kan å henvise til saklige kilder.

 

Vet ikke helt om hva vi er uenige om, eller om vi i er uenige i det hele tatt, faktisk. Det siste du skriver der kan jeg ikke krangle med.

[Rgr00n]

TS: Visst du virkelig føler at livet ditt går ingensteds og du prøver å finne meininga med alt, så...Ikkje prøv å finn meininga med alt . Bare lev livet ditt til det beste for andre mennesker og deg. Ikkje kast bort 20 år på utdannelse etter videregående til å bli høyesterettsjustituarius, visst du ikkje vil det. Skaff deg litt penger, kjøp ein båt til å seile rundt i verda med, reis på safari i Afrika, besøk Australia, Oktoberfest i Tyskland, nattlivet i Sunny Beach, øylivet i tropene. And the list goes on.

 

Skal ikkje hoppe inn i diskusjonen til dei andre brukerene her, hvor man diskuterer religion, samfunnets betydning, hvor forferdelige vi er, osv. Sier bare at det er viktig at du lever ditt eiga liv fullt ut den tida du er her, og prøver å dra folk med på nye opplevelser. Veit iallefall at når eg har forusetningane for det, skal eg få meg ein interessant jobb, reise rundt i verda og unngå å leve eit A4-liv, før eg til slutt slår meg ned som pensjonist og ser gjennom eit album av det fargerike livet eg har levd. Selfølgelig er det lett å sei det, det er ein anna ting å faktisk gjennomføre det, men dei fleste kan visst dei vil.

 

Eg vil anbefale at du slutter å leite så rastlaust etter meninga med alt og universet og diverse. Vi kommer aldri til å forstå det, og du blir sikkert forbanna av å høre det, men ka vi skal med den kunnskapen? Vi kunne kutta vekk 90% av almenn kunnskap og klart oss fint i verden, om ikkje bedre. Og yess, folk er drittsekker, men så tenker også ekstremt mange folk akkurat som deg, og da er vel ikkje folk så forskjellige. Bak hver person skjuler det seg nokon med føleser, eit liv, meininger og andre ting eg ikkje skal ramse opp. Så...yess.

Endret 30. mars 2010 av Rgr00n

[Sisyphus]

Les Candide av Voltaire.

[cuadro]

Hva har han gjort som nr 3 i verden ikke har gjort?

 

Ingenting. Nå, hvorfor skal han ikke være stolt over hva han er - er det fordi han selv ikke er den eneste grunn til at han er det? Det blir temmelig tynt, spør du meg.

[toro6]

Hva med skam? Er ikke det det motsatte av stolthet, men allikevel noe av det samme? Noen vil kalle det urasjonelt.

 

Spilleren som taper mot mesteren kunne jo UMULIG ha vunnet bare ved hjelp av seg selv, og han blir skuffet over sin egen prestasjon. Og da kommer plutselig alle bort og sier "så så, du gjorde ditt beste" osv..

 

hehe, hva er det beundringsverdige ved at barnet med akkurat de egenskapene blir unnfanget?

 

Nå er jo jeg stor fan av mannen, det var derfor jeg nevnte nettopp han, og jeg kom til å tenke på dette under en eller annen kamp med sveitseren. Hva var det egentlig jeg klappet for? En naturlig tilfeldighet?

 

EDIT: Skam! er mye bedre enn selvbebreidelse.

Endret 30. mars 2010 av toro2

[Raudridder]

Er enig med det her. Prestasjoner er egentlig tåpelige å hylle, for det er jo genene, og ikke personen i seg selv som har utført magien. Man har bare vært en genetisk vinner. I så måte er all sport egentlig fåfengt.

Endret 30. mars 2010 av Raudridder

[theblackman]

Ja, legg deg ned å dø. Og håp reinkarnasjon til det bedre hvis livet ditt er dritt nå. eller faktisk gjør noe med livet ditt. jeg syntes ikke synd i deg. og ingen burde det heller... for da kommer du bare til å henge deg.

[fuzzyboots]

Seriøst, klarer dere ikke å forstå at dette er hjernedødt? VIRKELIG?

 

1. Det å være eller bli "stolt" er i tradisjonell forstand ikke noe man må begrunne.

2. Alt vi er og gjør kan til en viss grad tilbakevises i et system eller en mekanisme.

3. Bare fordi enkelte deler av en prestasjon kan tilbakevises genetisk betyr det ikke at det er utelukkende genetisk eller at man ikke kan være stolt av prestasjonen.

[Raudridder]

Jeg og Petter Purrthug trener like hardt, men takket være Petters gener er han fremdeles flinkere enn meg i langrenn. Burde han hylles, hedres, på grunn av sin genetiske bakgrunn, hvilket han ikke har gjort noe for å fortjene, annet enn å bli unnfanget? Det er null poeng å være stolt av noe som helst, helt prinsipielt.

[cuadro]

Vi hyller estetikk, det er ingenting mystisk over dette.

[isaac elric]

fra et personlig perspektiv hvor jeg simpelten velger å drite i om vitenskapen motbeviser fri vilje, så deler jeg grovt sett mennesker inn i to kategorier: slaver og mestere.

jeg ser på det som en slags skala; de fleste faller et sted midt imellom, mens noen heller mer mot den ene siden enn den andre.

 

slaven er personen som lever livet på impuls og lar kroppen og følelsene styre alt, men som egentlig tørster etter noe annet; en drøm eller en visjon som ligger dypt inne i sjela... en følelse av at man egentlig ikke lever livet som man ønsker det.

 

mesteren er en person som lever livet sitt nøyaktig som hun ønsker; istedet for å la seg selv forbli bundet av frykt og degenererende fristelser så velger hun å leve livet sitt nøyaktig slik hun ønsker; enten hun velger å leve i nuet eller å jage etter en framtidsvisjon så lever hun nøyaktig slik hun ønsker.

 

det som skiller en mester fra en slave er hvorvidt personen har viljestyrke nok til å overgå seg selv, sin frykt og eventuelle andre kroppslige impulser som kan sette kjepper i hjulene for drømmene hun måtte lengte etter.

 

 

 

når jeg ser på det jeg har skrevet her nå innser jeg at det er langt mer komplisert enn slik jeg presenterer det... men siden jeg er et menneske liker jeg å organisere ting på lettest mulig måte. og enda virkeligheten er langt mer nyansert, så føles det godt å ha en enkel skisse jeg kan navigere utifra; jeg vil bli en mester over min egen skjebne, minst mulig bundet av min egen frykt for det ukjente og mine kroppslige impulser etter nytelse i nuet uten tanke på framtiden.

 

hva skjer med livet mitt? framtiden er alltid usikker, men jeg har en drøm om hvordan jeg skal leve livet mitt, og jeg velger å streve etter denne drømmen så lenge jeg lever. uten dette håpet føler jeg meg betydningsløs. dog min nåværende tilværelse er langt fra ille, så klarer jeg ikke å gi meg hen til nuet sånn som ekchart tolle og andre lykke-eksperter og buddhister mener at jeg bør gjøre. budhismen mener at mye av årsaken til vår lidelse skyldes vår lengsel etter noe bedre, noe jeg kan si meg enig i.

men jeg tror jeg har innsett noe, og det er at jeg simpelten ikke ønsker lykke like mye som jeg ønsker mening og formål. å leve livet i en eneste lykkerus uten å ha et formål med min eksistens er ikke det jeg ønsker; jeg må ha et mål med livet - en sterk flamme der framme som jeg kan navigere livet mitt utifra.

 

jeg vil kjempe og streve hele livet mitt, og når jeg dør blir det neppe med et fredfullt sinn.

one mans dream can hold dominion over the entire world. while many can pursue their dreams in solitude, other dreams are like great storms, blowing hundreds even thousands of dreams apart in their wake. dreams breathe life into men and can cage them in suffering. men live and die by their dreams. and long after they have been abandoned, they still smolder deep within mens hearts. some see nothing more than life and death. they are dead, for they have no dreams.

- Griffith

 

jeg er ung og dum, og jeg er vel i den fasen hvor dette betyr veldig mye for meg, men jeg vemmes av tanken over at jeg kanskje sakte men sikkert glemmer drømmene mine og en dag 'våkner' opp som en eldre mann med følelsen av at jeg har latt dette ene livet jeg har gå til spille.

 

så kanskje mennesker er late, egoistiske flokkdyr... uansett, vil du la ditt liv være en bekrefte på dette eller vil bevise ovenfor deg selv og dine medmennesker hva et menneske egentlig har potensiale til å være?

 

så det koker vel egentlig ned til dette:

get busy living, or get busy dying

[toro6]

Vi hyller estetikk, det er ingenting mystisk over dette.

 

Der ja, den er jeg enig i.

 

Jeg er en av de rare som fort kan le av mine egne vitser.. Dette forsvarer jeg med at en god spøk er en god spøk, det er ikke hovering og jeg blir ikke stolt. Bra er bra.

 

Seriøst, klarer dere ikke å forstå at dette er hjernedødt? VIRKELIG?

 

1. Det å være eller bli "stolt" er i tradisjonell forstand ikke noe man må begrunne.

2. Alt vi er og gjør kan til en viss grad tilbakevises i et system eller en mekanisme.

3. Bare fordi enkelte deler av en prestasjon kan tilbakevises genetisk betyr det ikke at det er utelukkende genetisk eller at man ikke kan være stolt av prestasjonen.

 

1. Jeg trenger ikke begrunne.. Det er bare ingen vits i å være stolt av flaksen sin. Man kan være glad i flaksen sin, det blir kanskje regnet som det samme?

2. Ja.

3. Her skurrer det for meg, dessverre. Federer kunne ikke dratt nytte av tenniskunnskapene sine uten mental styrke, men jeg tror noen er født svake.. Hva den fancy vitenskapen sier om dette vet jeg ikke.

Kanskje alle har evnen til å gi 100%

[fuzzyboots]

1. Jeg trenger ikke begrunne.. Det er bare ingen vits i å være stolt av flaksen sin. Man kan være glad i flaksen sin, det blir kanskje regnet som det samme?

Poenget er at stolthet ikke trenger å begrunnes for å eksistere. Føler det blir som å si at man ikke kan være mett, fordi det er maten eller tilfeldighetene som skal ha æren for at du fikk i deg næring. Det er egentlig ikke så interessant, tar vi utgangspunkt i at stolthet er en følelse og mennesker irrasjonelle.

Endret 31. mars 2010 av fuzzyboots

[toro6]

Det er jo en positiv selvfølelse.. Altså, jeg har jo fremdeles stolthet og skam. Det føles ekte, men akkurat stoltheten er jeg i ferd med å miste, og jeg kommer ikke til å savne den.. Dog, jeg kommer fremdeles til å føle glede hvis jeg får til noe, kanskje jeg bare bytter ut hva jeg kaller de forskjellige følelsene.

 

hehe, nå er jeg lei ordet følelse.