Hva skjedde med livet mitt?

[RWS]

Hei Greygenic, Tror jeg vet hvordan det føles!

Det som hjelper meg er å lese Bibelen! Hvis du finner Gud vil du få håp, trygghet og mening med livet! I tillegg til svar på spørsmålene som driver oss.

 

Det der kan du spare deg for, jeg ligger i helt feil ende av skalaen for å tro på noe sånt vås.

DET kaller jeg en knock-out på første slag...

 

 

Skjønner hva du mener. Noen ganger er livet BARE et mas uten innhold og noen ganger er livet uten mening og uten mas... Men stort sett har en jo noe å fylle det med. Kjenner meg igjen som 24 åring i det du sier ja... Jeg var i den alderen godt syltet ned i et samboer forhold da jeg plutselig en dag satt og tenkte at dette gikk f**n meg ingenstedshen, jeg levde i et evig kretsløp av en slags copy&paste hverdag der den ene dagen var den andre lik og jeg lurte på hvordan jeg kunne lage litt selv også og ikke bare kopiere dagen før.... Så jeg barket på en utdannesle innen elektro og siden den dagen har jeg vel, skal jeg være helt ærlig, ikke hatt så veldig mange desa-vu følelser.

 

Ser noen nevner unger, men de fem første årene med unger er ihvertfall en copy&paste tilværelse pluss at du må gjøre en del ting du overhodet ikke har lyst til, men må gjøre... Bleieskift, våkenetter, sur kjærring, sa jeg bleieskift...

 

Regninger er vel der samme hva en gjør og det hjelper ikke en gang at regninger er det lengste norske ordet som kan sies både forlengst og baklengst, de er like kjipe for det. En må bare passe på å betale dem.... og for å gjøre det må en ha en jobb... og da er vi over i nok et lite univers med copy&paste tilværelse som kan bli overmåte kjedelig... For det er alltid kjedelig å mestre noe og ikke lenger ha utfordringen til å mestre noe... Noe som har fått meg til å gå til innkjøp av en gammel amerikansk chevy SUV for å se om jeg mestrer å holde en 6,2 liters diesel motor med tilhørende automat i gang, da det ikke er noe mestring i en toyota, annet enn å holde stålmarken, rusta, på avstand da....

 

Så du må utfordre deg selv litt hele tiden, enten på jobb eller som hobby har jeg funnet ut. Jeg gjør gjerne begge deler, det er derfor jeg har funnet meg en jobb innen test, for det er ikke en dag som er den andre lik, nesten ihvertfall... og samtidig fryktelig utfordrene

 

Så rådet mitt er at du gjør det samme. Du trenger utfordringer, ting du har et behov for å mestre, for på den måten å gi livet litt mer "kick" enn det vanlige dagligdagse, som ofte blir litt copy&paste tilværelse... Fallskjerm hopping? Basehopp? Strikk hopp? Eller an eller annen ekstrem sport, er det noe for deg? Eller er du av den roligere typen som kanskje kunne tenke deg å strikke en genser, hekle en folkevogn eller sy et setetrekk? Det ligger mestring i alt nytt vet du og det holder ihvertfall meg i gang... Noe som også har resultert i at det er jeg som syr gardiner hjemme og legger opp buksene til våre seks unger pluss jeg og min kones bukser, alt fordi jeg for ca 20 år siden ville mestre å lage en lavvo og kjøpte meg en sy maskin.. he he.

 

Bare en tanke....

Endret 15. mars 2010 av RWS

[Amatus]

Hei Greygenic, Tror jeg vet hvordan det føles!

Det som hjelper meg er å lese Bibelen! Hvis du finner Gud vil du få håp, trygghet og mening med livet! I tillegg til svar på spørsmålene som driver oss.

 

Det der kan du spare deg for, jeg ligger i helt feil ende av skalaen for å tro på noe sånt vås.

 

Hvor banalt det enn høres ut for deg, så er det noe i det han sier, min venn. Legger du merke til det, så er alt komplett meningsløst uten Gud. Alt blir relativt, og hensikt og mening og lykke blir menneskeskapte uttrykk som betyr ingen verdens ting. Og de spørsmålene som du stiller deg og oss andre i startinnlegget ditt, burde gjøre både deg selv og oss oppmerksomme på at det ligger noe dypere i oss en "kampen om tilværelsen".

 

For øvrig ville jeg være forsiktig med å avfeie Bibelen og Gud som "vås" uten å tenke seg grundig om og utenfor boksen - ja, tenke litt fornuftig. Hehe, fornuftig, ja. Tenk på herr Ola Nordmann fra 1650 som aldri har sett en mobiltelefon. Hvordan ville du følt det om du fikk i oppgave av en forsker å dra tilbake i tid og forklare Ola hva en mobiltelefon, eller en TV, eller en datamaskin var? Hadde noen i det hele tatt trodd på deg? Hva ville folk ha stemplet de få som trodde deg som? Og hvorfor hadde ingen trodd deg (mest sannsynlig)? Hadde det hatt noe sammenheng med "intelligensen" deres å gjøre? Fornuften deres? Fantasien, erfaringen? Og var mobiltelefonen, datamaskinen eller TV-en mindre virkelige fordi flertallet var mot deg?

 

Tilgi meg om jeg forvirrer deg ved å si disse tingene, min venn - men prøv nå i se disse tingene ifra f.eks. ifra mitt synspunkt som overbevist kristen.

[cuadro]

Ingenting blir meningsløst fordi det er relativt. Hensikt og mening er subjektive juveler, enten Gud finnes eller ikke - vi er ulike sådan, så dette vet vi. At noe er menneskeskapt betyr ikke at de ikke betyr noen ting. Det er igrunn et svært tåpelig utgangspunkt å holde fast på en objektiv standard for moral, etikk, mening etc., der du beskriver verden subjektivt. Vet du ikke hva du gjør galt her, så svarer det forsåvidt for seg selv.

 

Ikke gå inn i denne tråden for å argumentere for kristendom, det er ikke dét den er til for. Aksepter at trådstarter ønsker et annet syn på saken, aksepter at din forestilling for andre oppfattes som 'vås' og 'tull', spesielt når analogiene dine absolutt ikke holder mål. Jeg kan alltids vise en mobiltelefon.

Endret 15. mars 2010 av cuadro

[Naranek]

Hvor banalt det enn høres ut for deg, så er det noe i det han sier, min venn. Legger du merke til det, så er alt komplett meningsløst uten Gud.

Alt føles meningsløst hvis ikke man har noe man føler gir mening. Tror man på en religion og kjøper hele pakka vil det selvsagt føles veldig meningsfullt, siden det får en til å tro at man er kompis med sjefen sjøl. Tror man derimot ikke at det finnes noen sjef, eller at han ikke har vært på kontoret på aldri den tid, vil det være fullstendig meningsløst å late som man snakker med ham når man tenker.

[messo]

Hvor banalt det enn høres ut for deg, så er det noe i det han sier, min venn. Legger du merke til det, så er alt komplett meningsløst uten Gud.

Jeg forstår du mener godt med dette innlegget. Allikevel føler jeg det er litt småfrekt å vri emnet over til en frelsestråd slik jkrist begynte, og som du fulgte opp. Kristne er veldig flinke til å invitere sine egne meninger inn der de overhodet ikke er invitert. Det finnes grenser for folks tålmodighet når det kommer til denne typen 'evangelisering'.

[RWS]

Hvor banalt det enn høres ut for deg, så er det noe i det han sier, min venn. Legger du merke til det, så er alt komplett meningsløst uten Gud.

Jeg forstår du mener godt med dette innlegget. Allikevel føler jeg det er litt småfrekt å vri emnet over til en frelsestråd slik jkrist begynte, og som du fulgte opp. Kristne er veldig flinke til å invitere sine egne meninger inn der de overhodet ikke er invitert. Det finnes grenser for folks tålmodighet når det kommer til denne typen 'evangelisering'.

Akkurat!

You hit the nail right on!

 

Når det er sagt kan vel vi sekulære sikkert bli flinkere til å la være å dra diskusjonen inn på et evolusjon VS gud vi også

 

Men som du sier, innlegget til både jkrist og mennesket virker fryktelig som "evangelisering" ja, spesielt fordi trådstarter ikke var ute etter en "løsning"...

 

Sikkert vanskelig å forstå for de to, men det er altså ikke slik at du savner noe om du ikke tror på gud... Tro det eller ei

[Amatus]

Hvor banalt det enn høres ut for deg, så er det noe i det han sier, min venn. Legger du merke til det, så er alt komplett meningsløst uten Gud.

Jeg forstår du mener godt med dette innlegget. Allikevel føler jeg det er litt småfrekt å vri emnet over til en frelsestråd slik jkrist begynte, og som du fulgte opp. Kristne er veldig flinke til å invitere sine egne meninger inn der de overhodet ikke er invitert. Det finnes grenser for folks tålmodighet når det kommer til denne typen 'evangelisering'.

 

Beklager. For meg er det naturlig å trekke inn Gud og Bibelen når man kommer til spørsmålet med meningen med livet; jeg ser ikke noe skille mellom disse to. Trådstarter beskrev (ut ifra min forståelse) en meningsløs tilværelse som han følte han var midt oppi:

 

"Alt jeg derimot ser ut til å ha fått er et innblikk i hvor super-fucked - og uten mening alt egentlig er. Og hvor klumsete og dumme folk flest egentlig er, og med en totalt fraværende dømmekraft. Det er som om folk flest prøver så godt de kan å oppføre seg om komplette idioter."

 

Jeg satte ikke ord på det i forrige innlegg, men jeg selv har opplevd det å resonnere på hvor dumme vi mennesker egentlig er. Vi har noe mer kunnskap enn før, men for å dra det ennå lenger mener jeg vi alle er, slik som trådstarter beskrev det, klumsete og rett og slett dumme, og med totalt fraværende dømmekraft. Jeg tror trådstarter har rett i dette, men i mine øyne virker det som han totalt faller i sin egen grav når han nesten uten å tenke seg om avfeier jkrists oppmodning til å lete i Bibelen og etter Bibelens Gud. Når mennesker tar troen på Gud og Bibelen så useriøst, så virker det på meg som det oftest er fordi de aldri har hatt noen erfaring med det åndelige, i denne omgang Bibelen og Bibelens Gud. Dette er helt naturlig. Jeg er ikke ute etter å vri dette til en frelsestråd eller prakke dette på andre, jeg uttaler meg om mine tankeresonnement som folk har all rett i å være uenige i. Og i mine øyne er det like ufornuftig og korttenkt å ta religion eller i dette tilfellet troen på Bibelen og Bibelens Gud så useriøst (eller det åndelige generelt), som for en steinaldermann å latterliggjøre tanken om en datamaskin. Dette gjør man basert på kunnskap man ikke har, man kan ikke gå etter "magefølelsen". Vi mennesker er bundet til et støvfnugg i universet, hva vet vi om den virkeligheten som ligger utenfor vår rekkevidde?

 

Det var dette poenget jeg ville ha fram i mitt forrige innlegg. At jeg taler for kristendommens sak, er fordi jeg (politisk korrekt) tror (vet) at den presenterer virkeligheten slik den virkelig er. Det er like virkelig for meg å snakke om Gud og Bibelen som for trådstarter å snakke om skolearbeid. Begge deler er like konkrete, like realistiske.

[RWS]

Jeg satte ikke ord på det i forrige innlegg, men jeg selv har opplevd det å resonnere på hvor dumme vi mennesker egentlig er. Vi har noe mer kunnskap enn før, men for å dra det ennå lenger mener jeg vi alle er, slik som trådstarter beskrev det, klumsete og rett og slett dumme, og med totalt fraværende dømmekraft. Jeg tror trådstarter har rett i dette, men i mine øyne virker det som han totalt faller i sin egen grav når han nesten uten å tenke seg om avfeier jkrists oppmodning til å lete i Bibelen og etter Bibelens Gud. Når mennesker tar troen på Gud og Bibelen så useriøst, så virker det på meg som det oftest er fordi de aldri har hatt noen erfaring med det åndelige, i denne omgang Bibelen og Bibelens Gud.

Også gjør du det igjen! Jeg oppfordrer deg til å tenke littegrann på utersiden av den boksen du befinner deg i og skal hjelpe deg litt på veien: Vi andre bruker ikke all vår våkne tid på å tenke på hvordan vi best kan fremstille guden du tror så mye på. For de aller fleste i dette landet er gud og hele bibelen en ting som vi ytterst skjelden sjenker en tanke og ikke som som deg, som tydeligvis har mistet evnen til å tenke på noe annet enn akkurat guden din og ikke evner å se at han ikke er så stor for oss andre som han helt åpenbart er for deg. Hva erfaringer i det åndelige så tror jeg ikke engang du har tenkt på at det finnes andre "åndelige" ting enn eventyr påstander som en gammel bok klarer å frembringe, men det går mer på deg enn på oss andre...

 

Dette er helt naturlig. Jeg er ikke ute etter å vri dette til en frelsestråd eller prakke dette på andre, jeg uttaler meg om mine tankeresonnement som folk har all rett i å være uenige i. Og i mine øyne er det like ufornuftig og korttenkt å ta religion eller i dette tilfellet troen på Bibelen og Bibelens Gud så useriøst (eller det åndelige generelt), som for en steinaldermann å latterliggjøre tanken om en datamaskin. Dette gjør man basert på kunnskap man ikke har, man kan ikke gå etter "magefølelsen". Vi mennesker er bundet til et støvfnugg i universet, hva vet vi om den virkeligheten som ligger utenfor vår rekkevidde?

Du klarer det allikevel mesterlig å vri dette til noe som kun DU og dine, i all deres klokskap, evner å se nytten av, ikke sant? Hva er bibelen? Jo det skal jeg si deg, det er en samling ubeviste påstander for alle oss andre og dette sammenligner du med at en steinaldermann ler av en datamaskin? Er det latterlig for deg å se ting fra flere sider? Er det latterlig for deg å holde mulighetene åpne for andre løsninger enn de du finner i bibelen? For det er det du sier nemlig...

 

Det latterlige her, for å snu på flisa, er at det er du som er låst, låst i troen på at det kun er du og dine som har funnet sannheten AS og at alle andre er noen inbesile idioter som ikke klarer å se viktigheten i en heug med griunnløse påstander. Det er det latterlige her!

 

Og hvorfor i alle verdens dager skal vi holde muligheten åpen for en gud åpen når vi, som du sier, bare er ".. mennesker er bundet til et støvfnugg i universet, hva vet vi om den virkeligheten som ligger utenfor vår rekkevidde?" når vi ikke engang vet om det finnes noen gud? Hva er vitsen med det? Nå må du prøve, ihvertfall gjøre et forsøk, på å tenke deg at andre ikke bruker all den våkne tiden til å tenke på hvor viktig disse påstandene er da er du snill. Du og jkrist tror åpenbart at dere besitter "Sannheten TM" og at alle andre må være idoiter som ikke forstår at gud og gude tro løser alt, for det er nemlig slik du og jkrist har vært så elskverdige å fremstille oss.

 

Hva med å komme med noen egne meninger? Egne erfaringer kanskje? For du har da noen, har du ikke? Legg vekk gud et lite øyeblikk og prøv å være et menneske som deler litt av deg selv og ikke bare lirer av deg en rekke tillærte bibel sitater i håp om at det vil være vidunder medisin. Er det noe jeg virkelig savner fra religiøse så er det egne meninger!

[greygenic]

[...]Så du må utfordre deg selv litt hele tiden, enten på jobb eller som hobby har jeg funnet ut. Jeg gjør gjerne begge deler, det er derfor jeg har funnet meg en jobb innen test, for det er ikke en dag som er den andre lik, nesten ihvertfall... og samtidig fryktelig utfordrene

 

Så rådet mitt er at du gjør det samme. Du trenger utfordringer, ting du har et behov for å mestre, for på den måten å gi livet litt mer "kick" enn det vanlige dagligdagse, som ofte blir litt copy&paste tilværelse...

Joda, du sier noe der, og jeg har jo selvsagt mine prosjekter, ønsker og mål for hva jeg ønsker å lære mer om-, og forstå.

 

Men, dette distraherer kun, det forandrer ikke mitt negative (eller er det realistiske?) synet på mennesket: Vi er enkelt hyklerske og korrupterbare vesener, som stadig skaper konflikter, tar seg til rette, dreper og ødelegger, enten for morro skyld, eller fordi vi må. Og vi kan uten å skjønne hvorfor; gjøre det stikk motsatte av hva vi tenker, sier, mener, og skal ha andre til å tro.

 

I mitt syn er ikke 'mennesket' verdt særlig mye, hallo, skru på TV-en din da, og se hva folk gjør mot hverandre, den vakre naturen vi er omgitt med, og dyr - daglig.

 

Vi har kun gitt oss selv verdi, og mener det er en veldig storhet over det å være et menneske - det er det ikke. Jeg er ofte daglig flau over alt det idiotiske folk presterer å få til - uten å engang ha gjort det bevisst. Tenk, med så mye potensiale et menneske har - selvbevisstheten, og med en hjerne som så har mulighet til å kunne forstå så mye av verden, også er 'valget' å stelle seg selv-, andre-, og alt annet så dårlig.

 

[...]Hvor banalt det enn høres ut for deg, så er det noe i det han sier, min venn. Legger du merke til det, så er alt komplett meningsløst uten Gud. Alt blir relativt, og hensikt og mening og lykke blir menneskeskapte uttrykk som betyr ingen verdens ting[...]

Sant nok, Dere som har Gud å støtte Dere på får håp og mening med livet. Men, Han er ikke for meg.

 

For øvrig ville jeg være forsiktig med å avfeie Bibelen og Gud som "vås" uten å tenke seg grundig om og utenfor boksen - ja, tenke litt fornuftig. Hehe, fornuftig, ja.

Jeg har faktisk allerede tenkt veldig mye på livet, meningen med det, og hvorfor ting er som de er. Og vanligvis dukker det bare opp enda flere spørsmål, og svært sjelden svar.

 

[...]Ola Nordmann fra 1650 som aldri har sett en mobiltelefon[...]TV, eller en datamaskin[...]

Nice try, men ved å faktisk enkelt kunne demonstrere og vise at prinsippene for det disse oppfinnelsene er bygd oppå (viktigst: elektrisiteten) faktisk eksisterer, ville jeg raskt hatt dem i min hule hånd!

 

Troen på eventyrfigurer derimot er ikke noe annet enn å rett å slett tro og håpe på at det finnes noe mer, at du er trygg, og at noen alltid ser etter deg.

 

 

[...]Tilgi meg om jeg forvirrer deg ved å si disse tingene, min venn - men prøv nå i se disse tingene ifra f.eks. ifra mitt synspunkt som overbevist kristen.

Ditt synspunkt? Du ser jo enkelt og greit ikke verden som det den er; som et sted med krig, sult og fattigdom. For deg er det hele kun et paradis, der man stadig får høre om alle de stakkarene som har fått nye lemmer av Jesus, eller som har pratet med Gud, og som så har bedt dem om å gjøre et eller annet - som så blir vridd til at mange mange liv ble reddet!

 

 

[...]Jeg forstår du mener godt med dette innlegget. Allikevel føler jeg det er litt småfrekt å vri emnet over til en frelsestråd slik jkrist begynte, og som du fulgte opp. Kristne er veldig flinke til å invitere sine egne meninger inn der de overhodet ikke er invitert. Det finnes grenser for folks tålmodighet når det kommer til denne typen 'evangelisering'.

I korthet er det jo fordi de er absolutt 100% sikre på at de virkelig endelig har funnet svaret, for alt. Også vil de jo så gjerne dele, og "hjelpe" oss stakkarene som sliter så fælt..

 

De er jo ganske søte da, når de prøver så hardt.

 

Og det må jo være godt å stenge ut all smerte og lidelse, og leve som et lykkelig lite barn.

 

[...]Sikkert vanskelig å forstå for de to, men det er altså ikke slik at du savner noe om du ikke tror på gud... Tro det eller ei

Jo, det gjør ihvertfall jeg. Men å "velge" Gud blir for meg som å stikke huet i jorda, og ønske meg at alt skal være bra. Det blir bare å synke enda dypere, i stedet for å prøve å jobbe med seg selv for å finne meningen sin her i livet.

 

[...]Beklager. For meg er det naturlig å trekke inn Gud og Bibelen når man kommer til spørsmålet med meningen med livet; jeg ser ikke noe skille mellom disse to. Trådstarter beskrev (ut ifra min forståelse) en meningsløs tilværelse som han følte han var midt oppi:

 

"Alt jeg derimot ser ut til å ha fått er et innblikk i hvor super-fucked - og uten mening alt egentlig er. Og hvor klumsete og dumme folk flest egentlig er, og med en totalt fraværende dømmekraft. Det er som om folk flest prøver så godt de kan å oppføre seg om komplette idioter."

Men, dessverre for meg kan jeg aldri bli som deg. Jeg har aldri vært av den typen som klarer å akseptere noe uten at jeg forstår det. Tro for meg er ikke nok.

 

[...]Jeg satte ikke ord på det i forrige innlegg, men jeg selv har opplevd det å resonnere på hvor dumme vi mennesker egentlig er. Vi har noe mer kunnskap enn før, men for å dra det ennå lenger mener jeg vi alle er, slik som trådstarter beskrev det, klumsete og rett og slett dumme, og med totalt fraværende dømmekraft.

Da er vi ihvertfall enige om noe..

 

[...]Jeg tror trådstarter har rett i dette, men i mine øyne virker det som han totalt faller i sin egen grav når han nesten uten å tenke seg om avfeier jkrists oppmodning til å lete i Bibelen og etter Bibelens Gud. Når mennesker tar troen på Gud og Bibelen så useriøst, så virker det på meg som det oftest er fordi de aldri har hatt noen erfaring med det åndelige, i denne omgang Bibelen og Bibelens Gud. Dette er helt naturlig. Jeg er ikke ute etter å vri dette til en frelsestråd eller prakke dette på andre, jeg uttaler meg om mine tankeresonnement som folk har all rett i å være uenige i. Og i mine øyne er det like ufornuftig og korttenkt å ta religion eller i dette tilfellet troen på Bibelen og Bibelens Gud så useriøst (eller det åndelige generelt), som for en steinaldermann å latterliggjøre tanken om en datamaskin. Dette gjør man basert på kunnskap man ikke har, man kan ikke gå etter "magefølelsen".[...]

Jeg er langt ifra å være totalt ureflektert (mine egne ord) når det kommer til det å tro og håpe på at det er noe mer. Men Guds eksistens (som den vi alltid "hører" om og "kjenner") kan ikke være reell med den verden vi lever i idag.

 

Visste du at det daglig dør ca 30 000 barn av sult? Har du i det hele tatt tittet ut av vinduet ditt i det siste, 'Mennesket'?

 

 

Og din troen-på-teknologi-for-den-dumme-steinaldermannen-analogi faller jo i grus (les lengre opp).

 

[...]Vi mennesker er bundet til et støvfnugg i universet, hva vet vi om den virkeligheten som ligger utenfor vår rekkevidde?

Ja, universet er ufattelig stort - solsystemene er mange, og derfor så slenger vi altså på en allmektig Gud?? Den må du litt lengre ut i universet med..

 

 

Det var dette poenget jeg ville ha fram i mitt forrige innlegg. At jeg taler for kristendommens sak, er fordi jeg (politisk korrekt) tror (vet) at den presenterer virkeligheten slik den virkelig er. Det er like virkelig for meg å snakke om Gud og Bibelen som for trådstarter å snakke om skolearbeid. Begge deler er like konkrete, like realistiske.

For en synd, enda en bortkastet hjerne.

 

EDIT: fjernet leifer.

Endret 18. mars 2010 av greygenic

[Camlon]

Lev i nuet, ikke planlegg alt fra a-å. Ikke drøm deg bort i hjernen din, lev NÅ. Ikke ønsk deg til ett annet sted enn der du er nå, if anything kan du gjøre en forskjell nå. Gå ut og opplev verden.

 

Progress is not intelligently planned..

 

Dette summerer også opp det jeg snakker om; du planlegger ikke - nå skal jeg gjøre X og Y slik at jeg føler lykke når jeg oppnår Z. Det er ikke sånn det funker.

Drømmer er ihvertfall noe som får meg til å fylle opp livet mitt. Jeg lager planer langt fremover og ved å jobbe mot dem fyller jeg opp livet mitt. Det er forskjellig fra person til person, men det virker som om det er to typer mennesker. De som har drømmer og prøver å nå dem og de som bare lever i nuet.

 

Og det er ikke noe galt i å ønske å være et annet sted enn du er nå, men man må akseptere at ikke alt er som du ønsker at det skal være og være realitisk. Hvis du derimot vet at du kommer til å bli mer lykkelig et annet sted, flytt. Det er ingen grunn til å være ulykkelig i ditt land, når du kan bo et annet sted. Tross alt, jeg flyttet vekk fra Norge, og det er det beste valget jeg noensinne har gjort.

[RWS]

Tror jeg skjønner hva du mener. Følte det også slik en stund at vi mennesker "bare" dreper og ødelegger for moro skyld og dro over meg all verdens problemer uten å vite hvor i all verden jeg skulle begynne for å løse dem.... men fant ut at jeg kan ikke løse dem på annet vis enn å forsøke å gjøre så godt jeg kan i hverdagen. Klart, jeg kunne ha pakket og reist ned til afrika for å "hjelpe" der, men i bunn og grunn, hva hjelper det egentlig, når politikken er som den er der nede? Skal vedde på at vi ikke har sett den siste saken som omhandler hvor alle de "uhjelps pengene" vi har sendt ned til afrika i de siste 30 årene har blitt av og det overrasker ikke noe større om det meste har gått rett til våpen...

 

Det er en syk verden vi lever i, det er helt sikkert! Det verste er at det er nok mat til alle, den er bare skjevfordelt (og jeg tror til og med at det blir holdt skjevfordelt, for et eller annet sted må rike land få laget billige produkter, ikke sant?) Men hva kan du gjøre med det? Ikke stort er jeg redd, men kanskje vi en gang i fremtiden klarer å la være å lage streker på et papir som lager unaturlige grenser, kanskje vi en dag klarer å lage en verden uten politikk og religion, der mennesker først og fremst er mennesker og ikke refereres til som "jødiske/muslimske/kristne" menn, "sorte/røde/hvite/gule" kvinner eller "orske/ugandiske/kinesiske/amerikanske" barn....

 

Skal vi få til det er det desto viktigere at vi kaster av oss slike ting som politikk og religion, to av verdens aller største gruppeskillere og ufredsmakere, men ikke spør meg om hvordan. Jeg enser bare at vi kunne fått det mye bedre uten disse og heller tenke helhetlig isteden for på "min tue" og "din tue" slik vi så altfor ofte gjør i dag.

 

Dessverre er ikke mennesket lenger i utviklingen enn at vi trenger territorier, vi trenger en gruppe tilhørighet, et land vi hører til og klarer enda ikke å tenke oss en verden der grenser ikke lenger har noen betydning. Dessverre er vi enda hulemenn der vi tviholder på hulene våre så fort det dukker opp andre utenfor "huleåpningen" vår som ikke tenker eller ser ut akkurat som oss. Og pr i dag er det fint lite vi enkelt mennesker kan gjøre med det da spesielt religion. føler jeg, legger en stor demper på en slik tanke. Alt de er opptatt av er jo når den deilige dommedagen kommer og driter jo egentlig i hva som skjer med denne verden, i det store og hele...

 

Og jeg ser to scenarioer i fremtiden. Den ene blir et sted som ligner på den modellen vi har i dag, der (forretnings)politikk og religion ødelegger for videre fremdrift og akspansjon (skal arten vår ha en sjans så må vi vekk herfra...) eller en delt verden, der en fremdeles sysler med å slå bibeler og politiske doktriner i hodene på hverandre mens den andre jobber med utvikling for å reise vekk herfra... Men siden det å spå i fremtiden er uhyre vanskelig er dette bare en drøm fra min side..

 

 

Men gi det litt tid og ting som opprører deg i dag kommer til å roe seg litt. Kall det gjerne selvbedrag, men du kommer til et punkt der du ikke lenger KAN påta deg all skyld som mennesker er skyld i, ei heller endre dette annet enn å faktisk være nøye med kilde sortering, for å si det jævla stygt! Går du inn i politikken er jeg redd du havner der alle de andre etterhvert havner, stedet som heter mæle sin egen kake... Har null tro på dagens politikkere, alt de er opptatt av er det samme som den berømte sheriffen i nothingham var opptatt av, å plyndre folket mens de finner på flotte navn for skattene de utsetter folk for mens de går på gehør med sin egen samvittighet, moral og etikk...

 

Vi har laget oss en modell som kommer til å gå så på trynet om ikke så alt for lang tid, det må den gjøre, for den er knapt nok bærekraftig i dag, og da er det vel bare å vente å se mens en planlegger litt og gjør seg noen tanker om det...

 

For å si det rett ut: Jeg har null problemer med å la være å sende pengene mine på whomever som sulter ihjel! Så kynisk har et langt liv gjort meg, men når ingen, ikke engang de som farvalter pengene. kan svare på om de kommer dit de skal så velger jeg å leve i troen på at jeg hjelper til med å IKKE kjøpe flere våpen til dem når jeg ikke sender penger ned dit... Så slik er det. Du kommer til et punkt der du ikke lenger orker å innvolvere deg i verdens skrekk og gru... Dessverre...

 

Så får du bare sitte og vente det ut... Kynisk og hyklerisk, jeg vet, men jeg er ikke mer enn et menneske...

[cuadro]

I hate people; to those whom I keep the closest, I tell this: 'I hate people.' That's what which gets me by.

 

Jeg kan selvfølgelig se kjernen i dette - det kan vel vi alle? - men selv mener jeg ikke at en vei ut er 'veien'. Nei, jeg 'liker' det her. For meg er et reelt syn viktig, viktigere enn å være tilfreds med det jeg ser. Jeg kan ikke fordra mennesket og dets natur; mer enn annet bruker jeg tiden min til å le av det.

 

Det interessante med dette er at det gjør at jeg tiltrekker men en veldig spesiell gruppe, en gruppe som det er vanskelig å inkludere i resten av menneskehetens lave mål. De er på mange måter 'bedre' enn andre. Jeg vil ikke si jeg er glad eller lykkelig, men kanskje heller ikke trist eller nedfor. Hvorfor skulle vi bli nedfor av det som simpelthen ér?

[Amatus]

 

[...]Ola Nordmann fra 1650 som aldri har sett en mobiltelefon[...]TV, eller en datamaskin[...]

Nice try, men ved å faktisk enkelt kunne demonstrere og vise at prinsippene for det disse oppfinnelsene er bygd oppå (viktigst: elektrisiteten) faktisk eksisterer, ville jeg raskt hatt dem i min hule hånd!

 

Jeg forstår. Hvorfor jeg tror på Gud, er fordi jeg selv har fått de bevisene jeg trenger i mitt liv for å kunne ta et valg og tro. Jeg vet at Gud i fremtiden vil åpenbare sin kraft og sin eksistens for alle menneskene på en uforklarlig måte, Bibelen omtaler dette. Grunnen til at Gud ikke gjør dette åpenbart nå, er fordi mennesker tviler. Når det gjelder sannheten om virkeligheten, så er det slik at Gud ikke tvinger sannheten inn på noen. Det er kun de som søker sannheten oppriktig og gjør en innsats for det som Han åpenbarer seg for, på en slik tilstrekkelig måte at mennesker blir overbeviste. Det sørgelige er at veldig mange har feilkonsepter av Gud og har slik motvilje mot Ham, både pga. disse feilkonseptene og pga. egositsike planer og motiver, at de ikke engang prøver å lete. De bestemmer seg for, uten å ha rådslått med noen, undersøkt eller lest, at Gud ikke eksisterer, som om det skulle være så mye mer fornuftig enn motsetningen, nemlig at Gud eksisterer. Det er ikke snakk om fornuft, det er snakk om erfaringer og motiver. Poenget er at Gud har lovet veldig konkrete bevis som er tilstrekkelige for at enkeltpersonen med sitt tankemønster og intellekt og "overbevisningsterskel", skal kunne forstå at Gud virkelig er der:

 

"Når dere søker meg, skal dere finne meg. Ja, søker dere meg av et helt hjerte, 14 lar jeg dere finne meg, sier Herren." (Jer 29,13)

 

"Den som kjenner mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal min Far elske. Ja, også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.»" (Joh 14,21)

 

Om du overhodet ikke tror at det finnes "mer mellom himmel og jord" enn det som den moderne vitenskapen kan påvise, så kan jeg garantere deg at du ikke vil ha samme perspektiv på tingene om du tar det dumdristige valget å sette deg inn i det okkulte/spiritistiske. Jeg sier overhodet ikke at du skal gjøre dette, det er rett og slett livsfarlig; men poenget mitt er bare at det er helt oppklart at åndeverdenen eksisterer. Disse åndene elsker å leke med mennesker, og får dem til å tro at de er avdøde kjære, vesener fra verdensrommet, hellige engler med nye budskap fra Gud og endog Gud selv. Bibelen omtaler disse maktene og usynlige vesenene som er involvert i det okkulte/spiritistiske i stor grad (forklarer at de overhodet ikke er avdøde, elskete personer eller familiemedlemmer, men at de er falne engler som ønsker å forvirre og forføre mennesker bort fra Gud og Bibelens lære). Jeg skyr okkultismen og spiritismen som ... fordi det er ham det kommer fra. Noen skjønner ikke hvor begrenset og overflatisk vitenskapen er før de opplever det overnaturlige på egen kropp, eller muligens at de i beste fall slipper dette, men får høre skildringer fra en pålitelig venn. Igjen, poenget er at det absolutt finnes ånder og usynlige krefter i virksomhet, om disse finnes, er det ikke fullt så usannsynlig at Gud også finnes. Men det er patetisk å ty til spiritistiske virkemidler for å bevise Gud, ettersom dette kommer fra den motstående part.

 

 

[...]Tilgi meg om jeg forvirrer deg ved å si disse tingene, min venn - men prøv nå i se disse tingene ifra f.eks. ifra mitt synspunkt som overbevist kristen.

Ditt synspunkt? Du ser jo enkelt og greit ikke verden som det den er; som et sted med krig, sult og fattigdom. For deg er det hele kun et paradis, der man stadig får høre om alle de stakkarene som har fått nye lemmer av Jesus, eller som har pratet med Gud, og som så har bedt dem om å gjøre et eller annet - som så blir vridd til at mange mange liv ble reddet!

 

Dette er ikke sant. Og: for meg er det hele et paradis? Jeg har hatt en stor økning i lykke og tilfredshet i livet som et resultat av at Gud kom inn i det, men prøvelsene eller vanskelighetene har vokst i like stor grad. Vi lever i en verden der det er krig, sult og fattigdom, som du sier, og jeg overser dette ikke. Jeg vet at det alltid vil være slik i denne verden! Jeg vet også hvorfor det er slik; Gud hater alt vondt og vil bli kvitt det, men fordi djevelen har hevdet overfor hele universet er Gud er en egosentrisk tyrann, så må Gud vise dem at nei, Han er ikke det. Dette viser Han ved å tillate Satan å opprette sitt rike på jorden, for Satan hevdet at han hadde bedre løsninger enn Gud. Som jeg skrev tidligere så hadde ingen av englene eller andre skapte vesener der ute blitt veldig overbeviste om at Gud hadde rett dersom Gud tilintetgjorde sin anklager med det samme. Dette er helt oppklart. De kjente ikke da til Satans hensikter og hans egosentriske motiver; det var han som ville bli tilbedt og være mektigst, men han stilte det i et lys av forkjærlighet for, og omsorg for alle de andres sikkerhet og evige lykke. Dette kalles manipulasjon. Gud måtte tillate ham å vise hva han var god for overfor hele engleskaren og resten av universet som tilba Gud. Gud vil ikke tvinge noen til å elske og tilbe Ham, men at de skal ta det valget selv, bruke den frie viljen de selv har fått. Gud vet jo med seg selv at Han bare vil alles beste, men Han må bevise det. Derfor tillater han Satan, den nest-mektigste monarken i hele universet, å vise muskler. Og det er det han gjør når han steller i stand ødeleggelse og krig på jorden. Men Gud lover i Bibelen at Han vil sette en stopper for ondskapen når alle har tatt et valg for eller mot Gud. Alle, både gode og onde, vil innse at Gud var rettferdig, ikke fordi Han tvinger dem til det, men fordi de selv ser hva Han har gjort og hva Satan har gjort og hva de selv har valgt.

 

Så det at det finnes ondskap når Gud er kjærlighet, viser at Gud ikke tar fra mennesker, engler eller Satan sin frie vilje. Men Han vil ikke la ondskapen/Satan holde på for alltid; Han vil sette en stopper for det (og tegnene i naturen og hos menneskene som Bibelen gir som indisier på når det nærmer seg, er nesten alle sammen oppfylte).

 

 

[...]Jeg forstår du mener godt med dette innlegget. Allikevel føler jeg det er litt småfrekt å vri emnet over til en frelsestråd slik jkrist begynte, og som du fulgte opp. Kristne er veldig flinke til å invitere sine egne meninger inn der de overhodet ikke er invitert. Det finnes grenser for folks tålmodighet når det kommer til denne typen 'evangelisering'.

I korthet er det jo fordi de er absolutt 100% sikre på at de virkelig endelig har funnet svaret, for alt. Også vil de jo så gjerne dele, og "hjelpe" oss stakkarene som sliter så fælt..

 

De er jo ganske søte da, når de prøver så hardt.

 

Vel, takk for det. Det er jo imidlertid ganske naturlig å løpe og fortelle vennene sine om noe utrolig som har hendt en. Og ennå mer naturlig er det å ikke gi opp så lett, men be dem prøve og se selv om de ikke tror på en.

 

[...]Vi mennesker er bundet til et støvfnugg i universet, hva vet vi om den virkeligheten som ligger utenfor vår rekkevidde?

Ja, universet er ufattelig stort - solsystemene er mange, og derfor så slenger vi altså på en allmektig Gud?? Den må du litt lengre ut i universet med..

 

Jeg skjønner ikke hvorfor det skulle være så latterlig. Den er klisjé, jeg vet, men ser man det skjønneste maleri, er det naturlig å tro at motivet og kanvaset ble til av seg selv, og gradvis oppsto av ingenting? Og et maleri er jo så mange tusen ganger simplere enn levende organismer. Ok, hva om det gikk en periode på 15 milliarder år, like lenge som forskere mener universet har eksistert - ville et maleri oppstå? Alle de nødvendig grunnstoffen var jo til stede! Og energien også! Hva sier du?

 

Det var dette poenget jeg ville ha fram i mitt forrige innlegg. At jeg taler for kristendommens sak, er fordi jeg (politisk korrekt) tror (vet) at den presenterer virkeligheten slik den virkelig er. Det er like virkelig for meg å snakke om Gud og Bibelen som for trådstarter å snakke om skolearbeid. Begge deler er like konkrete, like realistiske.

For en synd, enda en bortkastet hjerne.

 

 

Det har ingenting med intellektet mitt å gjøre sånn sett, det har med erfaringen å gjøre. Om jeg opplever at det regner penger fra himmelen, kan ikke du si at jeg har kastet bort hjernen min. Du kan ikke påvise at mine erfaringer er gale. I visse tilfeller kan jeg ikke påvise at mine erfaringer er konkrete eller ekte, jeg kan bare fortelle hva jeg har erfart in real life og si at jeg ikke er ute etter å lure folk eller å konvertere mennesker til min religion. Og det er det jeg gjør. Og så gir jeg naturligvis argumenter som jeg selv anser som ufattelige klare og gode for at Gud er der og for at jeg ikke fantaserer. Dette er jo et diskusjonsforum, så argumentene spiller en viktig rolle, tydeligvis. Det enkleste er imidlertid om man selv gjør et ordentlig forsøk med Bibelen, Gud, for ens egen erfaring er det sterkeste argumentet på jord.

Endret 23. mars 2010 av Mennesket

[RWS]

Det har ingenting med intellektet mitt å gjøre sånn sett

Nei, det har noe med din evne til å tenke rasjonelt. Hadde du tenkt rasjonelt hadde du ikke trodd på gud. Du TROR du tenker rasjonelt fordi du vil tro at de tankene du gjør deg om din tro og de "bevisene" som du tror foreligger er rasjonelle, men det er ikke noe rasjonelt i det nettopp fordi vi VET at det ikke er rasjonelt å bruke egen erfaring som bevis for noe som helst! Men deg om det. Alt jeg ser er en kar som ikke evner å se ting fra flere sider og som overhodet ikke er ærlig mot seg selv når de store spørsmålene komemr opp. Det er mulig at du tror du er ærlig mot deg selv og til større blir derfor nedturen når du en dag klarer å bli ærlig nok til å se skikkelig på tingene og ikke bare på de tingene du vil se....

 

det har med erfaringen å gjøre. Om jeg opplever at det regner penger fra himmelen, kan ikke du si at jeg har kastet bort hjernen min. Du kan ikke påvise at mine erfaringer er gale.

Han kan da si at du er ravende gal, da også han evner å gå ut på plenen for å se etter de pengene... Og det har noe med arfaring å gjøre, for hvor ofte erfarer vi egentlig at de regner penger Saker som kan bevises kan aldri sidestilles med religiøs tro, for de kan ikke bevises. Personlige "bevis" er søppel, da det ikke er mulig å gjenskape.... Men det er en annen diskusjon...

 

For å ta eksemplet over her: Hadde du kommet trekkende med en elsktrisk lommelykt for 200 år siden er vel sjansen for at de hadde låst deg inn for alltid eller tatt livet av deg for trolldom stor tenker jeg... For de hadde rett og slett ikke forutsetning for å forstå forklaringen din og da er du like langt...

[....]

Endret 3. januar 2012 av ....

[greygenic]

[...]For å ta eksemplet over her: Hadde du kommet trekkende med en elsktrisk lommelykt for 200 år siden er vel sjansen for at de hadde låst deg inn for alltid eller tatt livet av deg for trolldom stor tenker jeg... For de hadde rett og slett ikke forutsetning for å forstå forklaringen din og da er du like langt...

Til både deg, og 'Mennesket': Veldig veldig veldig avansert teknologi kan-, og vil selvsagt virke veldig skummel i starten, men som med alt annet EKTE og VIRKELIG vil det bygge på bestemte naturlover - og kan derfor forstås ved vitenskapelig metode.

 

*snip*

...broken record. Se tidligere svar, eller fatt følgende: Jeg tror ikke på magi!!

[Amatus]

[...]For å ta eksemplet over her: Hadde du kommet trekkende med en elsktrisk lommelykt for 200 år siden er vel sjansen for at de hadde låst deg inn for alltid eller tatt livet av deg for trolldom stor tenker jeg... For de hadde rett og slett ikke forutsetning for å forstå forklaringen din og da er du like langt...

Til både deg, og 'Mennesket': Veldig veldig veldig avansert teknologi kan-, og vil selvsagt virke veldig skummel i starten, men som med alt annet EKTE og VIRKELIG vil det bygge på bestemte naturlover - og kan derfor forstås ved vitenskapelig metode.

 

*snip*

...broken record. Se tidligere svar, eller fatt følgende: Jeg tror ikke på magi!!

 

To ting vi er enige om, da. =)

[greygenic]

[...]To ting vi er enige om, da. =)

Nei, tydeligvis ikke...

[Solidsturla]

Du kan kanskje bruke tiden din til folkeopplysning siden du mener så mange rundt deg er super-kørka i hodet? Det må jo være den ultimate livsoppgaven for deg?

 

Derfor vil jeg bli lærer

Endret 23. mars 2010 av Solidsturla

[Tå.]

Etter å ha lest denne tråden. Er det noen som fremdeles lurer på hvorfor det er så mange som er religiøse? Er det egentlig så ille å være religiøs når man slipper å bekymre seg over denne problemstillingen?

 

Hvilke alternativer blir servert? Skaff deg huslån og unger, bake banankake, studer eller skaff deg en karriere som gjør deg til et A4 menneske. Sånn, nå trenger du ikke tenke lenger.

Hvordan skiller dette seg fra religion når det kommer til å fjerne tanker fra vanskelige problemstillinger.

 

Skal man komme "videre" må man frigjøre seg fra samfunnets konvensjoner. Du må plugge ut alle koblingene som har blitt skapt opp gjennom årene og kjøre en reboot. Will it happen? Not very likely.