Gå til innhold

Hva skjedde med livet mitt?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Selv merker jeg at kunnskap og viten er god medisin mot kynisme. Blir gladere og mer forståelsesfull ovenfor andre mennesker, og visse situasjoner, etterhvert som hjernen "vokser".

Kunnskap og viten er for min del pådriver til kynisme. Proporsjonalt med hvor mye du lærer, lærer du at du vet du mindre. Dessuten føler jeg at kunnskap (spesielt innen fag som historie), gjør så det er vanskelig å ha sympati for trivielle ting.

 

Med tiden merker man også at man må finne seg i å "jatte med". Antall dumme mennesker øker også med hvert sekund, og det blir aldri tomt for ting å irritere seg over.

Endret av fuzzyboots
Lenke til kommentar

Selv merker jeg at kunnskap og viten er god medisin mot kynisme. Blir gladere og mer forståelsesfull ovenfor andre mennesker, og visse situasjoner, etterhvert som hjernen "vokser".

Kunnskap og viten er for min del pådriver til kynisme. Proporsjonalt med hvor mye du lærer, lærer du at du vet du mindre. Dessuten føler jeg at kunnskap (spesielt innen fag som historie), gjør så det er vanskelig å ha sympati for trivielle ting.

 

Med tiden merker man også at man må finne seg i å "jatte med". Antall dumme mennesker øker også med hvert sekund, og det blir aldri tomt for ting å irritere seg over.

Slik kan verden se ut for en som ikke har åpnet øynene på en stund.

Når det gjelder antall "dumme mennesker" på jorden har jeg ikke sett noen statistikk, men jeg vil tro at en befolkningsøkningen i land som ikke har skikkelig utdanning vil dra ned på "smarthetsnivået" globalt set. Uansett kommer du med en helt vannvittig påstand. I menneskeapens tidshistorie har vi aldri hatt en slik bratt utviklingskurve som nå og dette kan vi takke evolusjonen for.

Lenke til kommentar
Slik kan verden se ut for en som ikke har åpnet øynene på en stund.

Dette er jo hvordan verden vil se ut om du har øynene åpne. Med den kalde realiteten vi kan dedusere og lære om, er det veldig rimelige anslag jeg gjør her.

 

Prøv én gang til uten tåpelige metaforer og analogier, så skal jeg ta deg på ordet. Det du sier her gir hvert fall ingen mening for min del.

 

Når det gjelder antall "dumme mennesker" på jorden har jeg ikke sett noen statistikk, men jeg vil tro at en befolkningsøkningen i land som ikke har skikkelig utdanning vil dra ned på "smarthetsnivået" globalt set.

Om du legger merke til skrivemåten min, så vil du se at jeg skriver sammenhengende med "økende kunnskap". Når kunnskapsnivået ditt øker raskere enn medianen vil medianen stadig virke dummere, og det var det jeg prøvde å poengtere.

 

 

Siden du var gira på å digrere om "smarthetsnivå", kan vi gjerne gjøre det.

 

Uansett kommer du med en helt vannvittig påstand.

La oss ta din tolkning av påstanden min under lupen. For å anta noe som helst om påstanden min må du gå under antagelsen om en felles definisjon av "dumhet" (og følgelig antonymet). Hvilke kriterier jeg legger til grunn for å kalle noen dum har jeg jo ikke gjort riktig rede for, så hvorvidt den påstanden er "vanvittig" i tradisjonell forstand har du ikke belegg for å uttale deg om.

 

I menneskeapens tidshistorie har vi aldri hatt en slik bratt utviklingskurve som nå og dette kan vi takke evolusjonen for.

Hvilken type utvikling er det snakk om? Teknologisk? Sosial?

Hvilken type evolusjon er det snakk om? Biologisk?

Lenke til kommentar

Her er du bare ute etter en krangel basert på ingenting. Dette blir bare for dumt å bruke tiden på.

Å krangle om ingenting er mitt flaggskip. Det var dog du som dro skipet i denne retninga.

 

Humpty Dumpty-teorien for språk.

Hva prøver du å si? At det bør være inneforstått hva "dumhet", "smarthet", "intelligens" betyr? Dette er av de mer disputerte begrepene. Humpty Dumpty-teorien har ingen tyngde her, kompis.

 

Ha Ha Ha! Herp Derp-teorien for språk.

 

Omtrent som den :)

Endret av fuzzyboots
Lenke til kommentar

Før må jeg ha trodd at dumme mennesker valgte det selv, men egentlig er det "just nature".

Praktisk talt alt er "just nature". Valg også.

 

Det å neglisjere menneskers ansvar for sitt eget kunnskapsnivå (skal vi anta at det er definisjonen) er ingenting annet enn naivt.

 

Tag, you're it!

Endret av fuzzyboots
Lenke til kommentar

Tag?? Que?

 

Valg er en illusjon, man velger det hjernen din, av en eller annen grunn, forteller deg at du skal velge.

 

Men.. Der er vel følelsene som regjerer, og jeg føler at jeg må ta ansvar for min egen læring.

 

Fra Wikipedias "Free Will" side:

 

Psychologists have shown that reducing a person's belief in free will makes them less helpful and more aggressive.

Endret av toro2
Lenke til kommentar

Valg er en illusjon,

Hvorfor?

 

Valg er ikke illusjoner, som i "forestillinger" (rent praktisk).

Hva er det egentlig du prøver å si?

 

man velger det hjernen din, av en eller annen grunn, forteller deg at du skal velge.

... som er naturlig. Valg er naturlig.

Hva er "deg"?

 

Men.. Der er vel følelsene som regjerer, og jeg føler at jeg må ta ansvar for min egen læring.

Følelser er illusjoner, følelser har røtter i kjem.. blabla. Uinteressant!

 

Fortell oss gjerne hvorfor du søker å heve kunnskapsnivået ditt, bare drop de hippie postuleringene og sporadiske teoriene som ikke gir mening.

 

 

Fra Wikipedias "Free Will" side:

 

Psychologists have shown that reducing a person's belief in free will makes them less helpful and more aggressive.

Haha, kjør på!

Endret av fuzzyboots
Lenke til kommentar

Vel, det fuzzyboots skriver er på ingen måte galt. Likevel er jeg noe usikker på hvordan han selv forstår kynisk?

 

Jeg tror vi begge kan si oss enige i at etterhvert som empatien øker, forståelsen stiger, så forsvinner sympatien. Jeg, personlig, kan distansiere meg fra emosjonelle forhold, stort sett. Er det dette som er kynisk, er apatisme kynisk?

 

Eller er det kun kynisk i synet av en emosjonell person?

Lenke til kommentar

Vel, det fuzzyboots skriver er på ingen måte galt. Likevel er jeg noe usikker på hvordan han selv forstår kynisk?

 

Jeg tror vi begge kan si oss enige i at etterhvert som empatien øker, forståelsen stiger, så forsvinner sympatien. Jeg, personlig, kan distansiere meg fra emosjonelle forhold, stort sett. Er det dette som er kynisk, er apatisme kynisk?

 

Eller er det kun kynisk i synet av en emosjonell person?

Du stiller de riktig spørsmåla. Jeg er under den oppfatninga at kynisme og apati først krysser veger når vi snakker om normer for reaksjoner. Mangel på "følelser" eller uttrykk for følelser tror jeg kan fremstå som kynisme. Men er mangel på "humanisme" det samme som kynisme? Føler det blir som: er mangel på kapital å stå i gjeld? Kommer litt an på hvilket utgangspunkt du har, ikke sant - Hva er normen?

 

Når jeg skrev det at jeg tror man blir mer kynisk desto mer reflektert man er, tenkte jeg først og fremst på perspektiv og "rasjonell" holdninger/reaksjoner. Selvsagt kan vi aldri helt løsrive oss fra følelser, men jeg tror at vi, med rett innstilling og perspektiv kan tilpasse følelsene våre det man ser som ideelle holdninger. Skummelt spekulativt, riktignok, men nå snakker jeg utelukkende av min egen erfaring.

Endret av fuzzyboots
Lenke til kommentar

fuzzman:

 

Valg er ikke illusjoner, som i "forestillinger" (rent praktisk).

Hva er det egentlig du prøver å si?

 

Mye (i vitenskapen) tyder på at fri vilje ikke eksisterer..

 

... som er naturlig. Valg er naturlig.

Hva er "deg"?

 

jaja, for fan, naturlig er det. Du er du, på godt og vondt..

 

Følelser er illusjoner, følelser har røtter i kjem.. blabla. Uinteressant!

 

Fortell oss gjerne hvorfor du søker å heve kunnskapsnivået ditt, bare drop de hippie postuleringene og sporadiske teoriene som ikke gir mening.

 

Følelser er ikke etter det jeg vet regnet som en illusjon, dog de har sine røtter i kjemi eller lignende. Helt sikkert..

 

Jeg føler det er lurt og utvide horisonten. Det er en trang.

 

Hva er det forresten jeg skal kjøre på med?

 

 

Når jeg skrev det at jeg tror man blir mer kynisk desto mer reflektert man er, tenkte jeg først og fremst på perspektiv og "rasjonell" holdninger/reaksjoner. Selvsagt kan vi aldri helt løsrive oss fra følelser, men jeg tror at vi, med rett innstilling og perspektiv kan tilpasse følelsene våre det man ser som ideelle holdninger. Skummelt spekulativt, riktignok, men nå snakker jeg utelukkende av min egen erfaring.

 

Noe av det jeg også mener.. Men: "med rett innstilling og perspektiv kan tilpasse følelsene våre det man ser som ideelle holdninger." er jo noe du føler..

 

Rett innstilling: føleri.

En ideel holdning: føleri? Hva er ideelt?

Endret av toro2
Lenke til kommentar

Vel, det fuzzyboots skriver er på ingen måte galt. Likevel er jeg noe usikker på hvordan han selv forstår kynisk?

 

Jeg tror vi begge kan si oss enige i at etterhvert som empatien øker, forståelsen stiger, så forsvinner sympatien. Jeg, personlig, kan distansiere meg fra emosjonelle forhold, stort sett. Er det dette som er kynisk, er apatisme kynisk?

 

Eller er det kun kynisk i synet av en emosjonell person?

 

Skal prøve meg på en annen vinkling: Er du f.eks stolt av noe du får til? Personlig føler jeg stolthet, men det føles (gah!) ikke rasjonelt.. Skal jeg ta cred for noe naturen har greid?

 

Hva det dreide seg om er jeg ikke sikker på..

 

 

Hva syns du om alturisme, er det noe du bedriver? Jeg tror ikke det er helt det samme, men de kan jo være relatert.

 

 

EDIT: lol, stakkars cuadro som må prøve å svare på min mest tåkete og usammenhengende post noensinne.

 

Jeg beklager.

Endret av toro2
Lenke til kommentar
Skal prøve meg på en annen vinkling: Er du f.eks stolt av noe du får til? Personlig føler jeg stolthet, men det føles (gah!) ikke rasjonelt.. Skal jeg ta cred for noe naturen har greid?

 

Hehe. Vi er alle subjekter, det er viktig: Andre er ofte for meg 'patetiske', og jeg føler ikke sympati, i den form av at de selv er som de ér. Stolthet blir å ikke kunne identifisere seg med "dem". Den triste sannhet er at vi alle stort sett er 'patetiske'.

 

Mange er stolt over noe de har fått, eller et tilfeldig lykketreff; hva naturen har gitt deg kan jeg ikke helt se hvordan begrenser din mulighet for å være stolt over de tanker og handlinger du selv gjør.

 

Hva syns du om alturisme, er det noe du bedriver? Jeg tror ikke det er helt det samme, men de kan jo være relatert.

 

Det som gagner deg, gagner samfunnet. Filosofisk er altruisme og egoisme motpoler, men reelt favner de sammen. Et samfunn trenger en sterk variasjon av begge disse formene for etiske handlinger, men jeg for min del stusser over konseptet 'samfunn'. Jeg har ingen interesse i om et samfunn skulle eksistere eller ei; jeg verdsetter individuelle handlinger eller tanker, om de er en del av et samfunn er noe en nasjonalitetsfølelse jeg aldri har kunnet bundet meg til.

Lenke til kommentar

Mye (i vitenskapen) tyder på at fri vilje ikke eksisterer..

Så derfor er valg en illusjon? At du var determinert til å velge A istedet for B gjør det ikke mindre et valg.

 

Snakker vi kvantemekanikk? Nei, siden den klassiske vitenskapen har vi ikke fått noe spesielt belegg for å si noe om fri vilje. Det er i alle fall konsensuset i dag, til tross for den merkelige oppfatninga blant mange forumfysikere.

 

Følelser er ikke etter det jeg vet regnet som en illusjon, dog de har sine røtter i kjemi eller lignende. Helt sikkert..

Hør, da. Det finnes to sider av denne mynten du kaller "illusjon", den ene sia er representert av solipsistene den andre av materialistene. Begge er metafysiske oppfatninger om virkeligheten og dens eksistens. Etter det jeg vet, har ingen belegg for å påstå enten det ene eller andre, men rent praktisk bør man anta noe ala den siste. Poenget mitt var at det er og blir absurd å kaste rundt påstander om at dette er falskt, dette er ditten og datten.

 

Jeg føler det er lurt og utvide horisonten. Det er en trang.

Jeg vil si det er påfallende for et reflektert menneske å være åpen for mangt og mye, men lukket en usikker realitet.

 

Noe av det jeg også mener.. Men: "med rett innstilling og perspektiv kan tilpasse følelsene våre det man ser som ideelle holdninger." er jo noe du føler..

Veien til en innstilling eller perspektiv trenger ikke å være gjennom følelser i tradisjonell forstand? Mye av det her må erfares, og som jeg nevnte innledningsmessig så mener jeg det kan komme med kunnskap og refleksjon.

 

Rett innstilling: føleri.

Hvorfor det?

 

En ideel holdning: føleri? Hva er ideelt?

Ideelt er det som er rasjonelt for min del - så langt jeg vet.

Endret av fuzzyboots
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...