Solens overflate og atmosfære - Uløst mysterium for vitenskapen

[G]

PS! Dagbladet.no -artikkelen finner dere nederst i dette innlegget for utfyllende forklaringer av dilemmaet.

Tenkte å benytte denne tråden for at folk som har behov for å filosofere og lage hypeteser om vitenskap får en mulighet til å ytre sine tanker.

 

Problemstillingen (for de som ikke gidder lese hele artikkelen); er at vitenskapsfolk ikke forstår hvorfor det er så ekstremt varmt ganske langt utenfor i solens korona, mens det er knappe 6000 gradre Celsius ved overflaten.

 

Jeg starter derfor med å kaste ut noe i løse luften;

 

Jeg lurer på om svaret kan være at;

Solen har en enorm tyngdekraft. Teorier som en fra før av har om stjerner sier at selv lyset må gå i sikk-sakk gange rundt omkring inne i solens kjerne i lang tid før dette når opp til overflaten.

 

Derfor tror jeg på at denne sterke tyngdekraftpåvirkningen ikke ender ved soloverflaten, og at vitenskapsmenn kanskje kan ha glemt dette poeng.

 

Jeg tenker som så at på partiklene blir holdt tilbake ett sted, men for at de skal unnslippe så må de overvinne en viss tyngdekraft, før de så får en enorm hastighet og blir bokstavelig skutt ut fra stjernen.

 

Kan det også tenkes at noe av den bevegelsesenergien de måtte besitte (ved den store hastigheten), må gå over i varme da det er en mer naturlig tilstand for atomet/molekylet å "plante" energien sin. Etter at partiklene er skutt ut, så er det kanskje noe "ukjent" som får dem til å sakke ned på farten. Hjelp meg om det er noe her som jeg mangler fysikkforståelse for. I vakum skal vel partiklene vandre uendelig lenge upåvirket, om de da ikke skulle være påvirket av andre nære nok eller sterke nok objekter som klarer å bremse ned hastigheten.

 

Jeg har en idé til; og det er at kanskje på grunn av temperaturforskjellene, så må atomet/molekylet starte å skjelve på seg for å gi fra seg den kinetiske energien til det ganske kalde vakuumet. Den enkleste måten å fordele varmen på, er jo ved å riste nok på seg slik at den kan gi fra seg energi til det kalde rundt seg. Men så må jeg kanskje korrigere meg selv her: Om det er vakum så har partiklene ikke noe å kollidere i til å forplante varmeenergien, så da må det vel bli infrarødt lys på ett vis vi må snakke om. Dersom ikke partiklene kan gi og ta til seg selv. Men i utgangspunkte må vel partiklene ha samme energi, og kan derfor ikke utveksle energipotensialer med hverandre. Derfor infrarødt lys (som er varme det også).

 

 

Farten de får tror jeg da kan være forklaringen til at partiklene ikke får tid på seg til å skjelve nok fra seg den energien de har tatt til seg, det er simpelt hen ikke nok plass for dem til å riste når de er for nær solkjernen.

 

Varme er som kjent forklart ved skjelving av atomer/molekyler, eller alternativt infrarødt lys.

Dessuten vet vi at solvinden har en enorm hastighet.

 

Så hvorfor vitenskapsfolk ikke klarer å tenke ut en løsning på dette er meg uforståelig. Jeg hevder på langt nær at min forklaring holder vann. Men det er ett forsøk, basert i den lille forståelsen jeg måtte ha.

 

Vanker det nå, en nobelpris til forumbruker G hos Diskusjon.no?

 

Dagbladet.no hadde en artikkel med overskriften:

- Det skjer noe rart rett over overflaten

 

 

SOL OG MÅNE: Professor Miloslav Druckmüller og kolleger fra Brno University of Technology i Tsjekkia tok dette bildet av en total solformørkelse over Mongolia i 2008. Siden månen dekker solskiva får man en svært sjelden mulighet til å se den såkalte koronaen som stråler millioner av kilometer utover. Foto: Miloslav Druckmüller/ Brno University of Technology i Tsjekkia

 

 

- Det skjer noe rart rett over overflaten

 

Unike bilder viser et av fysikkens største mysterier. Løser du dette vanker det nobelpris!

 

STORMET: En av de to STEREO-sondene i bane rundt sola fanget i fjor dette sjeldne synet: Planeten Jupiter som glir forbi sola under en massiv eksplosjon kalt koronamasseutbrudd (CME). Video: Nasa/Stereo

 

DISSE SPEKTAKULÆRE solformørkelsesbildene, tatt av professor Miloslav Druckmüller ved et tsjekkisk universitet, viser et av de største mysteriene innen astrofysikken med enestående detalj: Solas korona.

 

• Se flere bilder her.

 

Den ytterste delen av solatmosfæren er supertynn og produserer derfor én milliontedel så mye synlig lys som soloverflaten, også kalt fotosfæren. Først når for eksempel månen blokkerer det sterke skinnet kan du se den stråle millioner av kilometer ut i rommet.

 

KORONAEN BÆRER EN HEIT hemmelighet: Den er nemlig et par millioner grader varmere enn den relativt kjølige soloverflaten innenfor, som bare kan skilte med rundt 5500 celsius.

 

Hvorfor en gigantisk temperaturforskjell? Solfysiker, -forfatter og seniorrådgiver ved Norsk Romsenter, Pål Brekke, sier det kan vanke en nobelpris om du greier å knekke gåten som har forundret forskere i 40 år.

 

— Det skjer noe rart rett over soloverflaten, slik at temperaturen plutselig stiger til et par millioner grader, sier Brekke til Dagbladet.

 

• Her kan du se hvordan sola ser ut akkurat nå!

 

HAN SAMMENLIKNER MYSTERIET med en peis i et værelse: Jo lenger du beveger deg bort fra peisen, dess kaldere blir det.

 

— Men plutselig, når du står helt på andre siden av rommet, blir det kjempevarmt. Slik er det med sola. Hvorfor er det ytterste laget mye varmere enn det innenfor? Hvordan transporteres energien forbi uten å varme opp det midten?, sier Brekke.

 

Også norske forskere arbeider iherdig med å finne svar, sier han.

 

— Det er to mulige hovedforklaringer. En er lydbølger som forplanter seg gjennom overflata, og som på en eller annen måte dumper all energien der ute. En annen er at det er magnetfeltet som transporterer og frigjør energi. Årsaken kan også være en kombinasjon, sier Brekke.

 

BILDENE BLE TATT av Druckmüller og kolleger fra Brno University of Technology i Tsjekkia under ekspedisjoner til Marshalløyene og Mongolia i 2009 og 2008, og er gjengitt av Dagbladet med tillatelse.

 

Hovedformålet med turene var nettopp å knipse og dokumentere den flyktige koronaen til videre forskning.

 

På nettsidene skriver professoren at solformørkelser er noe av det aller vanskeligste å fotografere.

 

— Først og fremst på grunn den ekstreme kontrasten, som gjør det umulig å fange fenomenet med bare én eksponering. En annen grunn er at det kan gå år før du får en ny sjanse om noe går galt, skriver Druckmüller.

 

DØDSDØMT: En nyoppdaget komet er for øyeblikket på vei mot sola. Det vil bli dens siste reise. Se en animasjon hos Spaceweather.com Foto: SOHO/Spaceweather.com

 

FAKTA: Sola

• En middelaldrende stjerne i G-klassen og jordas hovedkilde for energi.

 

• Hvert sekund omdannes over fire millioner tonn materie til energi gjennom fusjon av hydrogen i solkjernen.

 

• Temperaturen i solkjernen er over 13,5 milliarder grader. På grunn av den høye tettheten inne i sola krasjer og sendes fotonene - lyspartiklene - i alle retninger, og bruker derfor gjerne titusener av år på å nå soloverflaten fra kjernen.

 

• Derfra er det full fres og åtte minutters reise til jorda (Ikke at et foton bryr seg om at ting tar tid. Ifølge Einstein og relativitetsteorien vil ikke fotonet, som åpenbart beveger seg med lysets hastighet, ha noen tidsoppfatning. For fotones del fødes og dør det i samme øyeblikk, uansett hvor mange kvadrilliarder år det tilsynelatende eksisterer innen vår referanseramme.)

 

• Sola står for 99 prosent av all masse i solsystemet, og tilsvarer nesten 333 000 jordkloder.

 

• Sola, og dermed vi, bruker mellom 225 og 250 millioner år på ett omløp rundt sentrum av Melkeveien.

 

• Selv om sola akkurat nå er en høyst ordinær stjerne midt på hovedserien, vil den om cirka fem milliarder år ha est ut til å bli en rød kjempe.

 

• I kjempestadiet når solas radius ut til dagens jordbane. Jorda vil imidlertid ha flyttet seg lenger ut innen den tid. Om vi til slutt blir slukt er fortsatt et spørsmål som debatteres, men uansett vil alt som minner om liv ha blitt grillet.

 

• Etter rød kjempe-fasen vil sola ha fislet seg ned til en hvit dverg. Minnet og gløden av det som engang var vil vare i milliarder av år før det blir helt, helt mørkt.

 

SLIK SÅ SOLA UT i går, 12. mars. Bildet er tatt av romsonden SOHOs Extreme UV Telescope Foto: SOHO/Spaceweather.com

 

Endret 13. mars 2010 av G

[TheDarkListener]

Beklager å måtte skuffe deg, men du får nok ingen nobelpris nei:)

 

 

Tyngdekraften som massen til sola utøver, slutter ikke ved soloverflaten, vi går i bane rundt sola gjør i ikke? Det du sier om skutt ut av stjernen stemmer bra det, lyset forlater sola med temmelig nøyaktig lysets hastighet.

 

Energi kan ikke overføres til ingenting, ingenting kan ikke ha energi. Vakuum består av ingenting pr definisjon.

 

Lys er i form av fotoner som er masseløst og tyngdekraft virker mellom partikler med masse. Evnen gravitasjon har til å påvirke lys, er ved å bøye selv rommet, og dermed endre banen til lyset.

 

Gode poeng noe av det du sier, men hadde vært veldig fint om du skiftet til svart skrift sånn at det hadde vært ok å lese det.

[G]

Ryddet i litt overdreven fargebruk.

 

OK, til temaet igjen:

 

Vakuum består av ingenting pr definisjon.

Men, dette vakuumet blir det vel hevdet at gjerne rommer ting som vi i dag ikke riktig kan forklare helheten av. Uten at jeg er i stand til å utdype dette på en særlig mye bedre måte.

 

Dessuten har en jo både påvisbar synlig materie i områder så er så langt unna for det synlige øyet, men en finner milliarder av galakser i en flekk på himmelen som tilsynelatende er mørk og tom for øyet/nær-fokus-kameraene.

 

I tillegg har en mørk materie som også lar seg påvise. I tillegg finnes det jo ting i vår egen galakse Melkeveien som gjerne påvirker helheten inkludert vårt eget solsystem, pluss nabogalakser som også kanskje kan påvirke oss om en leker med tanken.

 

Lys er i form av fotoner som er masseløst og tyngdekraft virker mellom partikler med masse. Evnen gravitasjon har til å påvirke lys, er ved å bøye selv rommet, og dermed endre banen til lyset.

OK, så sikk-sakkvandringen til lyset inne i en stjerne er mer av varianten eksitert tilstand til mottakende atom/molekyl, med retningsendring av fotonet som igjen dannes etter kollapsen av eksitasjonen, enn at tyngdekraften holder i fotonet?

 

Så da må en kanskje forlate det synlige og det usynlige lyset som forklaring, muligens. Og heller fokusere på andre partikler i solvinden.

 

Nytt forslag til forklaringsmodell:

Solen gir fra seg kanskje, uten at jeg vet for mye om det vanvittige mengder innfrarød stråling; og fordi lys vandrer hurtigere enn ioner i solvinden, så vil ionene når de har blitt skutt ut til eks antall tusen på tusenvis av kilometer utover i koronaen bli tatt igjen av en uttømmelig kilde av innfrarødt lys. Disse ionene som da vandrer tregere, blir ladet ekstra hurtig opp når de får nok avstand på seg fra soloverflaten, og de begynner å vibrere og sende ut infrarød stråling pga gjentakende eksitasjoner, og vi på jorden kan observere at der ute ett sted så er det ett bestemt antall grader Celsius varmere enn ved Soloverflaten.

 

Ionene som vandrer "relativt" tregt der langt ute i koronaen blir altså bombardert av lys fra samme kilde i solens kjerne. Lades opp derav og det gir temparaturøkningen.

 

Ta-ta. Vinner jeg Nobelpris i fysikk nå, montro

Endret 13. mars 2010 av G

[G]

Og her kommer forslag 3, og det kom fra min bedre halvdel, da jeg spurte henne om hva hun trodde:

 

Varmebølgene (innfrarødt lys) har ett brennpunkt der ute i koronaen hvor vitenskapsmennene har fanget opp den høye temperaturmålingen. Tenk deg at lys spres jevnt i alle retninger av hele den synlige delen av soloverflaten sett i fra det punktet, ute i koronaen som er valgt å måle temperaturen i.

 

Da strålene spres i alle retninger, så vil følgelig mange steder på den siden av solen samles i brennpunktet hvor en måler temperaturen. Det finnes ioner og slik som jeg har nevnt før der ute, som kan samle opp varmeenergien.

 

Får hun nobelprisen nå, muligens?

Endret 13. mars 2010 av G

[TheDarkListener]

Nytt forslag til forklaringsmodell:

Solen gir fra seg kanskje, uten at jeg vet for mye om det vanvittige mengder innfrarød stråling; og fordi lys vandrer hurtigere enn ioner i solvinden, så vil ionene når de har blitt skutt ut til eks antall tusen på tusenvis av kilometer utover i koronaen bli tatt igjen av en uttømmelig kilde av innfrarødt lys. Disse ionene som da vandrer tregere, blir ladet ekstra hurtig opp når de får nok avstand på seg fra soloverflaten, og de begynner å vibrere og sende ut infrarød stråling pga gjentakende eksitasjoner, og vi på jorden kan observere at der ute ett sted så er det ett bestemt antall grader Celsius varmere enn ved Soloverflaten.

 

Ionene som vandrer "relativt" tregt der langt ute i koronaen blir altså bombardert av lys fra samme kilde i solens kjerne. Lades opp derav og det gir temparaturøkningen.

 

Ta-ta. Vinner jeg Nobelpris i fysikk nå, montro

Strålingen fra sola vil være mer konsentrert pr kvadratmeter nærmest soloverflaten siden de sprer seg radielt utover, så det er ingen grunn til at ioner utsendt av sola skal varmes opp mer lenger bort fra overflaten.

 

Og her kommer forslag 3, og det kom fra min bedre halvdel, da jeg spurte henne om hva hun trodde:

 

Varmebølgene (innfrarødt lys) har ett brennpunkt der ute i koronaen hvor vitenskapsmennene har fanget opp den høye temperaturmålingen. Tenk deg at lys spres jevnt i alle retninger av hele den synlige delen av soloverflaten sett i fra det punktet, ute i koronaen som er valgt å måle temperaturen i.

 

Da strålene spres i alle retninger, så vil følgelig mange steder på den siden av solen samles i brennpunktet hvor en måler temperaturen. Det finnes ioner og slik som jeg har nevnt før der ute, som kan samle opp varmeenergien.

 

Får hun nobelprisen nå, muligens?

Nok en gang så sprer det seg radielt utover, så det eneste brennpunktet vil være solas sentrum. Det kunne vært snakk om konstruktiv interferens, men med tanke på bølgelengden, kan det ikke forklare den ekstremt store temperaturforskjellen.

 

Når det gjelder at fenomenet kan skyldes mørk materie kan jeg ikke si noe sikkert om hvorfor det ikke kan være det.

[G]

Hvordan stiller det seg med magnetismen da? Finnes det noen måte at energien kan bli til varme i partiklene "der litt langt ute i solvinden" ?

[TheDarkListener]

Hvordan stiller det seg med magnetismen da? Finnes det noen måte at energien kan bli til varme i partiklene "der litt langt ute i solvinden" ?

Som i induksjon for eksempel? Kanskje det dannes sluttede bånd rundt sola, som fungerer som elektriske kretser der det kan induseres en spenning, og dermed vil du få varmeutvikling. En morsom tanke. Selv om det ikke akkurat er sannsynlig:)

[TheSleepwalker]

Har noen teorier, men skreiv dette innlegget mest for å få tråden inn på "mine innlegg" XD

[G]

@kristianfredrik:

Hyggelig. Har du mål om å knerte til deg den Nobelprisen?

 

Det hadde jo vært ganske rått om en av de mindre lærde innen fysikk klarte å komme på en kjempe-enkel forklaring som vitenskapsfolkene ikke ser fordi de ser seg blinde på ting, og kanskje de strever med mye mer komplekse saker til vanlig, slik at de leter på feil steder etter svar.

 

Selv har jeg bare videregående fysikk-kunnskaper, og etterhvert som tiden går så blir en vel bedre på noen få områder, og mister kunnskap på andre.

[TheSleepwalker]

Har ikke lenger utdanning i fysikk en videregående jeg heller. Vi begynte på kvantefysikk forrige uke , men må jo si at kvante, atom, astro, kjerne, osv-fysikk og relativitetsteori er enklere enn mekanikk med bevegelsesmengde og positiv og negativ retning og det det. (Am I a freak then? XD )

[G]

Alle kan bidra med ting.

 

Det viktigste er at en er interessert i emnene og at en grunner litt over forskjellige ting. Det er gjerne slik mange fine oppdagelser er kommet til.

 

Ofte har oppdagelsene da blitt etterfulgt av krevende tallbearbeiding for å lage nødvendige formler og slikt. Ellers har gjerne den ene vitenskapsmannen (kvinnen) bygget på andre sitt arbeide en del ganger. Alle bygger jo på andres arbeid i våre dager, da de vil ha grunnleggende forståelse av fysikk, matematikk, kjemi, biologi..

 

Det er jo en stor fordel med kunnskap og ett faglig nettverk, men jeg har tro på at en dag kan en noe mer ulærd person kommer over tankerekker som kan lede til noe.

Endret 17. mars 2010 av G

[TheSleepwalker]

To til å klassen har teorier også, tviler at de er helt riktige, men vi har laga så mange nå at en av de MÅ ha NOE med sannheten å gjøre

[G]

Fyr løs her om dere kommer på noe som dere tror kan holde vann da?

[TheSleepwalker]

Orker ikke skrive en langt forklaring, men tenker at elektrisk ladde partikler (elektroner, positroner, ioner..) har kinetisk energi, men ikke blir "skutt" ut i rommet fordi de blir holdt tilbake av gravitasjonskreftene og banen blir avbøyd av solas magnetfelt(koronaen ser jo ut som et). På vei inn mot sola igjen avgir partiklene energi.

Enkelt forklart...

[G]

Orker ikke skrive en langt forklaring, men tenker at elektrisk ladde partikler (elektroner, positroner, ioner..) har kinetisk energi, men ikke blir "skutt" ut i rommet fordi de blir holdt tilbake av gravitasjonskreftene og banen blir avbøyd av solas magnetfelt(koronaen ser jo ut som et). På vei inn mot sola igjen avgir partiklene energi.

Enkelt forklart...

Er litt rusten på fysikkunskapene.

 

Husker noe sånn at rett bane og krummet bane gir ganske forskjellige vilkår. Hva var det det gikk i igjen?

 

Er det andre ting som skjer med partiklene ved lang avstand og i det de returnerer til soloverflaten?

 

Mange tenker vel på solvinden som at det bare forlater solen, men bra at du påperker de buene. Men hvor langt ut rekker disse buene i forhold til det avstandstallet de målte temperaturen?

Endret 17. mars 2010 av G

[TheSleepwalker]

Er nok mange hull som må tettes i den forklaringa mi der. Men det er ikke så overraskende egentlig. Kom på den når jeg satt og så på How I Met Your Mother

[TheDarkListener]

Orker ikke skrive en langt forklaring, men tenker at elektrisk ladde partikler (elektroner, positroner, ioner..) har kinetisk energi, men ikke blir "skutt" ut i rommet fordi de blir holdt tilbake av gravitasjonskreftene og banen blir avbøyd av solas magnetfelt(koronaen ser jo ut som et). På vei inn mot sola igjen avgir partiklene energi.

Enkelt forklart...

Er litt rusten på fysikkunskapene.

 

Husker noe sånn at rett bane og krummet bane gir ganske forskjellige vilkår. Hva var det det gikk i igjen?

 

Er det andre ting som skjer med partiklene ved lang avstand og i det de returnerer til soloverflaten?

 

Mange tenker vel på solvinden som at det bare forlater solen, men bra at du påperker de buene. Men hvor langt ut rekker disse buene i forhold til det avstandstallet de målte temperaturen?

Millioner av kilometer. For at noe skal bevege seg i en krum linje må det akselereres, sånn sett er det mulig for ladde partikler å bevege seg langs magnetfeltet. Problemet her, er at det er et svært spesifikt område hvor temperaturen er så ekstrem, og hvorfor skal det bli avgitt energi akkurat her?

[TheSleepwalker]

Orker ikke skrive en langt forklaring, men tenker at elektrisk ladde partikler (elektroner, positroner, ioner..) har kinetisk energi, men ikke blir "skutt" ut i rommet fordi de blir holdt tilbake av gravitasjonskreftene og banen blir avbøyd av solas magnetfelt(koronaen ser jo ut som et). På vei inn mot sola igjen avgir partiklene energi.

Enkelt forklart...

Er litt rusten på fysikkunskapene.

 

Husker noe sånn at rett bane og krummet bane gir ganske forskjellige vilkår. Hva var det det gikk i igjen?

 

Er det andre ting som skjer med partiklene ved lang avstand og i det de returnerer til soloverflaten?

 

Mange tenker vel på solvinden som at det bare forlater solen, men bra at du påperker de buene. Men hvor langt ut rekker disse buene i forhold til det avstandstallet de målte temperaturen?

Millioner av kilometer. For at noe skal bevege seg i en krum linje må det akselereres, sånn sett er det mulig for ladde partikler å bevege seg langs magnetfeltet. Problemet her, er at det er et svært spesifikt område hvor temperaturen er så ekstrem, og hvorfor skal det bli avgitt energi akkurat her?

 

Fordi partiklene får en viss energi på vei gjennom sola. De bli "skutt ut" av energien som blir frigjort fra en fusjon(som å stå nærme en bombe) og siden den energien ligger i et vist område følger partiklene en viss bane.

Men kom igjen alle dere som kan mer om fysikk enn Fys2-pensum. Finn hullene i teorien, de trenger å tettes

[TheDarkListener]

Orker ikke skrive en langt forklaring, men tenker at elektrisk ladde partikler (elektroner, positroner, ioner..) har kinetisk energi, men ikke blir "skutt" ut i rommet fordi de blir holdt tilbake av gravitasjonskreftene og banen blir avbøyd av solas magnetfelt(koronaen ser jo ut som et). På vei inn mot sola igjen avgir partiklene energi.

Enkelt forklart...

Er litt rusten på fysikkunskapene.

 

Husker noe sånn at rett bane og krummet bane gir ganske forskjellige vilkår. Hva var det det gikk i igjen?

 

Er det andre ting som skjer med partiklene ved lang avstand og i det de returnerer til soloverflaten?

 

Mange tenker vel på solvinden som at det bare forlater solen, men bra at du påperker de buene. Men hvor langt ut rekker disse buene i forhold til det avstandstallet de målte temperaturen?

Millioner av kilometer. For at noe skal bevege seg i en krum linje må det akselereres, sånn sett er det mulig for ladde partikler å bevege seg langs magnetfeltet. Problemet her, er at det er et svært spesifikt område hvor temperaturen er så ekstrem, og hvorfor skal det bli avgitt energi akkurat her?

 

Fordi partiklene får en viss energi på vei gjennom sola. De bli "skutt ut" av energien som blir frigjort fra en fusjon(som å stå nærme en bombe) og siden den energien ligger i et vist område følger partiklene en viss bane.

Men kom igjen alle dere som kan mer om fysikk enn Fys2-pensum. Finn hullene i teorien, de trenger å tettes

Energien som en partikkel har, kan ikke gjøre at den beveger seg i noe annet enn en rett linje. Det må virke kontinuerlig en kraft på partikkelen for at den skal fulge en krum bane. Fortsatt har du ingen forklaring på hvorfor energien skal avgis i et så spesifikt område:)

[TheSleepwalker]

Orker ikke skrive en langt forklaring, men tenker at elektrisk ladde partikler (elektroner, positroner, ioner..) har kinetisk energi, men ikke blir "skutt" ut i rommet fordi de blir holdt tilbake av gravitasjonskreftene og banen blir avbøyd av solas magnetfelt(koronaen ser jo ut som et). På vei inn mot sola igjen avgir partiklene energi.

Enkelt forklart...

Er litt rusten på fysikkunskapene.

 

Husker noe sånn at rett bane og krummet bane gir ganske forskjellige vilkår. Hva var det det gikk i igjen?

 

Er det andre ting som skjer med partiklene ved lang avstand og i det de returnerer til soloverflaten?

 

Mange tenker vel på solvinden som at det bare forlater solen, men bra at du påperker de buene. Men hvor langt ut rekker disse buene i forhold til det avstandstallet de målte temperaturen?

Millioner av kilometer. For at noe skal bevege seg i en krum linje må det akselereres, sånn sett er det mulig for ladde partikler å bevege seg langs magnetfeltet. Problemet her, er at det er et svært spesifikt område hvor temperaturen er så ekstrem, og hvorfor skal det bli avgitt energi akkurat her?

 

Fordi partiklene får en viss energi på vei gjennom sola. De bli "skutt ut" av energien som blir frigjort fra en fusjon(som å stå nærme en bombe) og siden den energien ligger i et vist område følger partiklene en viss bane.

Men kom igjen alle dere som kan mer om fysikk enn Fys2-pensum. Finn hullene i teorien, de trenger å tettes

Energien som en partikkel har, kan ikke gjøre at den beveger seg i noe annet enn en rett linje. Det må virke kontinuerlig en kraft på partikkelen for at den skal fulge en krum bane. Fortsatt har du ingen forklaring på hvorfor energien skal avgis i et så spesifikt område:)

 

Okei. Tenkte at det var de ladde partiklene som fikk banen avbøyd av solas magnetfelt. Underveis avgir de energi, og av en eller annen magisk grunn så følger alle en ganske lik bane.