Er jeg et forferdelig menneske?

[labamba]

På ungdomsskulen ble jeg mobba. Da mener jeg ikke at jeg ble slått eller spytta på, men mer en type jentemobbing. Utfrysing og baksnakking var dagligdags. Veninnene forsvant, og jeg satt bare igjen med noen veldig få. Hele ungdomsskolen ble en lang, smertefull og ensom prosess som er vond og tenke tilbake på. Men på videregåande fikk jeg en ny start. Nå er jeg 21 år og går på høyskole, og jeg har det perfekte liv! Men jeg sliter litt med dårlig samvittighet.

 

Det har seg nemlig slik at etter jeg var ferdig med videregåande og begynte som lærling fikk jeg en mulighet til å ta igjen på den ene av dem. Kjæresten hennes begynte å vise interesse for meg. Det skjedde ingenting med de var sammen, og jeg sa ikke at han skulle slå opp med henne. Men jeg kan vel innrømme at jeg var medskyldig på at han til slutt dumpa henne, selv om jeg føler at dette var indirekte. Vi hadde det fint i et par år, så tok det slutt.

 

Første dagen på høyskolen la jeg merke til en ny gutt i klassen. Jeg tenkte Oi! Han vil jeg bli bedre kjent med. Til min store skuffelse fant jeg ut at han hadde kjæreste hjemme. Men vi ble altså bare bedre og bedre kjent, og jeg begynte å like han mer og mer. Jeg følte at følelsene jeg fikk ble gjengjeldt. Igjen endte alt sammen med at han slo opp med dama si, og vi har nå vert et par i ca 6mnd.

Vi har det helt fantastisk sammen, mye bedre enn jeg og den forrige kjæresten min hadde. Livet mitt er virkelig helt nydelig, og jeg har aldri vert så lykkelig før i hele mitt liv. Jeg har alt jeg noen gang kunne ønsket meg! En fantastisk familie, gode venner, og en nydelig kjæreste som jeg faktisk tror jeg elsker. Når jeg tenker på ungdomsskoleårene trodde jeg aldri at jeg skulle ende opp som den positive, livsglade jenta jeg er i dag.

 

Men jeg sliter altså med litt dårlig samvittighet. Er jeg et dårlig mennske? Er jeg egentli noe bedre enn de som terget meg på ungdomsskolen? Disse jentene var sikkert lykkelige de åsså, før jeg kom å "stjal" kjærestene deres...

[Skrujernet]

Nei, du har ikke noe drålig menneske. Det er lov og ta igjen, og det er ikke din skyld at de dumpet kjærestene sine. Det var deres valg

[TheMartine]

Øye for øye, sier jeg.

[probin]

så lenge ikke kjærringa du stjal kællen fra er venninna di, gjør du ikke noe "feil".

som sagt over her, det var kjæresten/eksen din sitt valg

[Kvitebjørn Kong Valium]

På ungdomsskulen ble jeg mobba. Da mener jeg ikke at jeg ble slått eller spytta på, men mer en type jentemobbing. Utfrysing og baksnakking var dagligdags. Veninnene forsvant, og jeg satt bare igjen med noen veldig få. Hele ungdomsskolen ble en lang, smertefull og ensom prosess som er vond og tenke tilbake på. Men på videregåande fikk jeg en ny start. Nå er jeg 21 år og går på høyskole, og jeg har det perfekte liv! Men jeg sliter litt med dårlig samvittighet.

 

Det har seg nemlig slik at etter jeg var ferdig med videregåande og begynte som lærling fikk jeg en mulighet til å ta igjen på den ene av dem. Kjæresten hennes begynte å vise interesse for meg. Det skjedde ingenting med de var sammen, og jeg sa ikke at han skulle slå opp med henne. Men jeg kan vel innrømme at jeg var medskyldig på at han til slutt dumpa henne, selv om jeg føler at dette var indirekte. Vi hadde det fint i et par år, så tok det slutt.

 

Første dagen på høyskolen la jeg merke til en ny gutt i klassen. Jeg tenkte Oi! Han vil jeg bli bedre kjent med. Til min store skuffelse fant jeg ut at han hadde kjæreste hjemme. Men vi ble altså bare bedre og bedre kjent, og jeg begynte å like han mer og mer. Jeg følte at følelsene jeg fikk ble gjengjeldt. Igjen endte alt sammen med at han slo opp med dama si, og vi har nå vert et par i ca 6mnd.

Vi har det helt fantastisk sammen, mye bedre enn jeg og den forrige kjæresten min hadde. Livet mitt er virkelig helt nydelig, og jeg har aldri vert så lykkelig før i hele mitt liv. Jeg har alt jeg noen gang kunne ønsket meg! En fantastisk familie, gode venner, og en nydelig kjæreste som jeg faktisk tror jeg elsker. Når jeg tenker på ungdomsskoleårene trodde jeg aldri at jeg skulle ende opp som den positive, livsglade jenta jeg er i dag.

 

Men jeg sliter altså med litt dårlig samvittighet. Er jeg et dårlig mennske? Er jeg egentli noe bedre enn de som terget meg på ungdomsskolen? Disse jentene var sikkert lykkelige de åsså, før jeg kom å "stjal" kjærestene deres...

 

Du er så absolutt ikke noe dårlig menneske. Disse karene valgte akkurat deg av egen fri vilje. At du er mer attraktiv enn de som frøs deg ut er noe du bør være stolt av!

 

Å overgå noen er den beste formen for hevn som finnes – og dersom det skjer uten voldsbruk, er det helt legitimt.

[Gjest mann26]

Du har ikke stjålet noen som helst. Folk står fritt til å velge hvem di vill være med. hvis disse karene likte deg bedre en de jentene de var sammen med så er det kjipt for disse jentene men sån er livet. Skulle disse karene forsat å være sammen med noen di likte mindre bare fordi det er "korekt"?

[TheMartine]

så lenge ikke kjærringa du stjal kællen fra er venninna di, gjør du ikke noe "feil".

 

Så man skal bare respektere de mennesker man kjenner?

[probin]

nei da! apsolut ikke..

 

men om venninna di har en type, og du begynner å følelser for han. syns jeg det blir feil å ta han fra ho. men om han ikke liker venninna og slår opp, så er det fritt fram.

..

 

uansett.. man skal jo respektere en man ikke kjenner også, men man bør være litt forsiktig når det gjelder venninna. ikke sikkert hun takler det :/

[TheMartine]

Det kan hende andre, ukjente jenter heller ikke takler det. Hvorfor forskjellsbehandle?

[probin]

jeg syns det er litt forskjell på venninner og randoms.

så lenge du ikke er ute etter å bli venninne med ho du ikke kjenner, så er det greit.

[TheMartine]

Jeg synes synd på både ukjente og kjente når de blir såret, jeg. Men ja, jeg er jo rimelig snål, da.

[muggsopp]

Det er nå slik at man ikke kan ha dårlig samvittighet for at andre velger å forlate sin kjæreste til fordel for en selv. Det er tross alt faktorer som man ikke kjenner inne i bildet, enkelt og greit.

 

For min del håper jeg bare at eventuelle jenter jeg kommer i denne situasjonen i har vett nok til å ta et eventuelt samlivsbrudd med en eventuell kjæreste på en ryddig og ordentlig måte.

 

Ingen fortjener å sitte igjen uten å få svar på hva som skjedde.

[probin]

hehe:P teoretisk skal man kanskje behandle alle likt. men funker desverre dårlig praktisk :/ iallefall etter det jeg har erfart!

SNÅLINGEN!!!! ;D

[Gjest Ella]

Jeg synes iallefall ikke det vitner om meget bra karakter av deg. Det er sant at det er opp til den andre parten om han/ hun skal forlate partneren sin, men det er likevel ikke noe bra over en person som vet at den andre har kjæreste, men likevel legger an en tone som signliserer at hun er interessert. Jeg synes bare det er noe grunnleggende galt i det å komme mellom to personer, og jeg kunne aldri ha fattet interesse for noen som har kjæreste. Dette gjelder spesielt om fyren måtte understreke så mye at "han ikke har det bra i forholdet sitt" - hvorfor snakke om det med en fremmed person mens kjæresten er utvitende om det? De gangene jeg har vært singel og møtt noen jeg liker kjempegodt, for så å finne ut at de har kjæreste, har jeg umiddelbart mistet interessen og gått videre, det har aldri falt meg inn å prøve å pushe det og se om jeg fikk noe tilbake. For å være ærlig, tror jeg at jeg ville syntes at fyren var en drittsekk og en pyse som hadde kjæreste, men som likevel åpnet for et følelsesmessig forhold med ei annen jente bak kjærestens rygg. Det vitner om lite respekt for kjærligheten og forholdet til kjæresten, og jeg ville ikke klart å stole på at han ikke ville gjort det samme mot meg. Det vitner om dårlig karakter og tendens til utroskap, og det vil jeg ikke ha hengende over meg i et forhold.

Jeg ser av svarene her at folk er veldig korrekt på papiret, og sier at "det er ikke din feil, det er opp til ham" osv, og lurer på om man ikke glemmer et øyeblikk at det er ekte mennesker med ekte følelser det er snakk om, og da er ikke svaret så svart- hvitt bestandig - dere har nå vært to om dette.

 

Selv har jeg i mitt 5 år lange forhold til min kjære, hatt både opp- og nedturer, men selv på de verste nedturene, kunne jeg aldri ha funnet på å begynne å flørte med andre eller legge an en tone som viser at jeg er interessert, bak min kjæres rygg. Jeg har riktignok blitt betatt av andre et par ganger, men da har jeg holdt meg unna, og det har gått over på null komma niks. Og ja, jeg ville syntes at en evt fyr som hadde begynt å sende ut signaler om at han er interessert mens han vet at jeg er opptatt, er en dårlig fyr, og jeg ville iallefall da mistet interesse for ham.

 

Dette ble nå et litt langt svar, men jeg prøver bare å si at fra mitt synspunkt, følelsesmessig utroskap er minst like ille som fysisk utroskap, og når du er en del av det, er du vel ikke så mye bedre enn jenta som ligger med gutten som har kjæreste. Nå er jo gutten den verste av de to, men likevel, å legge seg etter noen med kjæreste, synes jeg bare er...galt. Mulig ikke alle av oss er programmert til å føle det slik, men for meg er det en helt naturlig reaksjon. Et kjærlighetsforhold er noe hellig mellom to personer, og dette bør være avsluttet før man begynner å vise sin interesse for andre. Å flørte med andre for å se om man får napp, for SÅ å slå opp med kjæresten, er feigt og umandig.

 

En annen tanke er jo at du, pga dine dårlige erfaringer under oppveksten, sliter med dårlig selvbilde, og stadig søker validasjon for deg selv ved å gå etter de med kjæreste, da det kanskje gir deg et midlertidig selvtillitsboost å vite at du har "vunnet" denne gutten, og at du dermed er bedre enn det du selv synes at du er. For hvis han liker deg, bør jo du klare å like deg selv også? Sannheten er at du har fått en dårlig fyr som ikke er til å stole på. Jeg ville iallefall aldri stolt på ham.