Litteratur: Kåseri om Malakoffelevenes databruk

[Dr. Chaos]

Hallo, der. Dette er nok et kåseri jeg skrev i skolesammenheng, og det handler om hvordan PC-en brukes på skolen vår. Det læreren stusset mest på var fraværet av humor, men jeg føler selv at jeg har humorisert situasjonen. Forklaringen ligger vel i at humoren kanskje er mer appellerende til digitaliserte medmennesker som dere her på forumet (og kanskje at humoren min ikke nådde fram). Tilbakemeldinger ønskes og settes pris på.

 

Malakoffelevenes databruk

 

I senere tid har skolen blitt digitalisert. På Malakoff får hver elev en egen laptop som skal brukes til skolearbeidet. Dette blir begrunnet med å effektivisere læringen, mens andre mener at man blir ukonsentrert.

 

Svært mange velger å spille dataspill store deler av undervisningstiden. For eksempel så kan jeg, som også er elev ved Malakoff, se at en som sitter et stykke foran meg, spiller tetris i store deler av timen. Jeg kan i stor grad sitte og observere at de vakre kubene faller nedover og stables fint sammen uten hulrom. Men på et eller annet tidspunkt ser jeg også at det blir fort mange hull i denne vakre konstruksjonen, og jeg håper vedkommende klarer å rette dette opp før han taper. På et eller annet tidspunkt så kommer læreren bort for å hjelpe noen i nærheten, og da ser du at fingrene til vedkommende flyr bort på musebrettet for deretter å sikte pila over krysset i det øvre høyre hjørnet. Snart så trykker han også på dette krysset kort tid før læreren kommer susende forbi. Jeg innser også at jeg blir så oppslukt av denne store bygningen av fargerike klosser at jeg faktisk ikke klarer å konsentrere meg om hva som er vesentlig.

 

Et populært nettsted å slå i hjel tid på er ”My Life Is Average”, hvor det blir postet morsomme, dagligdagse hendelser. En slik hendelse begynner alltid med ”Today,” og ender med underskriften ”MLIA” som står for ”My life is average”. Dette gir et veldig godt innslag av humor i hverdagen, blant annet at du leser morsomme hendelser slik som ”Today, my mum bought a new candle. I looked undearneath it, and found a warning label that read: ”Caution, this candle is flammable!”. MLIA.” Det står et hundretalls slike hendelser på denne sida, og jeg ser at noen kontinuerlig scroller nedover i løpet av timen for å lese alle disse. Øynene til disse personene er oppslukte, og du ser at de ofte småler for seg selv. I likhet med de som disponerer tiden til å spille, holder de også roen når læreren nærmer seg. Ofte har eleven og læreren direkte øyekontakt når læreren er på vei nedover for å se hva vedkommende driver med. Øynene hans blir helt desperate, og mens læreren ser det så flyr fingrene rundt på musebrettet for å kunne lukke dette vinduet. Da læreren spør hva vedkommende har gjort, er det bare et ganske stusselig word-dokument som vises, uten at dette vekker stor mistanke fra lærerens side.

 

Elevdeltakelsen er stor på diverse nettfora også. Problemet med slike steder er at eleven som skriver et innlegg på slike fora oppfører seg nærmest identisk med de som gjør det de skal. Øynene er fokusert på skjermen, og innimellom så skriver vedkommende på samme måte som man gjør når man holder på med oppgaver eller annet skolearbeid. Angivelig skulle kanskje disse vært stengt, men de er fortsatt åpne. Kanskje IKT-folka holder dem åpne for sin egen del. Selv så er jeg aktiv deltaker på forumet diskusjon.no, hvor man kan diskutere og snakke om alt fra politikk til dataspill. Derifra har jeg ofte sett innlegg fra fylkeskommunen Østfolds IKT-ansatte. Gjerne postet midt i arbeidstida.

 

Det er sagt at PC-en skal brukes for å effektivisere læringen. Den er propfull av masse god programvare, for eksempel Microsoft Office. Her har man både Excel som brukes til å sette opp regnskap. Power-Point for å kunne lage heftige overanimerte presentasjoner med flygende piler og bevegende tekst. Og selvfølgelig Word, hvor man kan skrive ned ting svært raskt, fort, uhindret og med et eget retteprogram. Jeg husker at før så hadde du en gæren binders ned i høyre hjørne som poppa opp og maste om uvesentlige ting. Gjerne ting som du var klar over og skulle rette på et senere tidspunkt. I senere utgaver har denne vesle bindersen blitt fjernet, og det tror jeg har gledet svært mange. I stedet så foregår mye av rettingen automatisk. Du har ellers noen fine røde bølger under ord som ikke er riktig skrevet og grønne bølger under setninger med grammatiske feil. I ettertid må man gjerne gå over for å høyreklikke på hver enkelt feil og trykke ”Ignorer alle”.

 

Det ser ut til at PC-en kan både være effektiviserende og forstyrrende. Enkelte sitter og gamer og surfer og koser seg på forum konstant, mens andre bare velger å bruke PC-en som et genialt verktøy der du blir innbydd til å gjøre skolehverdagen lettere. Man slipper å bli støl i håndleddet ved å skrible ned hundrevis av ord. For min egen del så er det også lettere for mine lærere å lese hva jeg skriver på PC enn hva kråkeskrifta mi presterer. Kanskje balanse er et fint ord. Når jeg er ferdig med å gjøre det jeg skal, eller når jeg trenger en liten pause, unner jeg meg gjerne et par minutters avbrekk. Så kanskje nå som jeg er ferdig med å skrive dette kåseriet, kan jeg sette meg ned og spille litt før jeg går over hva jeg har skrevet. Uten at det skulle ha noen dramatiske konsekvenser for kvaliteten på dette kåseriet.

Endret 12. mars 2010 av Crash

[HValder]

Du innser ikkje at å drive med harselas på dette området kanskje ikkje er spesielt glupt mtp. kven som skal lese kåseriet? Ein stor del av å skrive er å tenkje på kven som kjem til å lese det du skriv.

Ellers driv du berre med oppramsing av forskjellige nettaktivitetar og kva dei går ut på.

Du har eit fornuftig poeng ang. nettfora, men du øydelegger det til ein viss grad med å kome med relativt alvorlege anklagelser mot IKT avdelinga.