Om det å komme styrket ut av utroskap

[Gjest nyforelska]

Tenkte bare å dele mine tanker og erfaringer med dere som har opplevd utroskap.

En god stund siden ble det slutt mellom meg og samboeren min etter to og et halvt års forhold pga at han klinte med ei jente på en fest.

Jeg følte meg så altfor sviktet, og det var som om verden raste sammen under beina mine. En helt ubeskrivelig, rivende og vond følelse.

I tillegg til den jævlige kjærlighetssorgen jeg fikk, så var jeg sviktet og såret, og så for meg scenarioet hele tiden. Det verste var at de holdt kontakten litt etterpå.

 

Vi snakket mye om det etterpå, og jeg skjelte han ut gjentatte ganger. Det gjorde så vondt, og jeg nærmest ba om å få han tilbake. Jeg var fullt klar over at det var galt, så etter to uker fra hverandre snakket vi om å bli venner og var sikker på at dette kom til å fungere. Dagen etterpå brøt jeg sammen, og sa det ikke kom til å gå. Det var da vi slo opp. Alt håp var ute, og jeg har aldri følt meg så tom før. Gren overalt hvor jeg gikk, klarte rett og slett ikke stoppe. Vi hadde et så sterkt og lidenskapelig forhold og jeg såg virkelig for meg fremtiden sammen med han, men pga han var uerfaren og umoden, og klart hadde mye alkohol i blodet, lot han seg rive med.

 

Etter en måned fikk jeg følelsen av at jeg kom til å klare meg fint uten han, dette skulle gå, og jeg var fast bestemt på å komme meg videre, hadde flyttet ut og kuttet all kontakt. Det føltes bra.

Plutselig fikk jeg en melding fra et kjent nummer, det var han som sendte meg melding om vi kunne ta en kaffe og prate litt.

 

Han var som et helt nytt menneske, og jeg kunne se at han angret. Han hadde overhodet ingen kontakt med henne lenger (hun var fremmed for han når han møtte henne første gang). Jeg sa til han at jeg hadde lyst å komme meg videre, og at vi ikke kom til å bli sammen igjen. Han ble helt knust, men da jeg foreslo at vi ihvertfall kunne være venner og holde kontakten, ble han så glad. Vi sendte mye meldinger, og det ble en del møter også.. Du kan vel si at vi etter hvert begynte å date igjen, og det jeg følte for han nå var enda sterkere. Han var plutselig så omtenksom, og var veldig romantisk og behandlet meg som en prinsesse. Vi ble sammen etter hvert, og jeg har lært meg å stole på han igjen. Vi snakker om å kjøpe leilighet og gifte oss, og har virkelig planer om en fremtid sammen.

 

Jeg er så glad for min nye mann

 

Det er fullt mulig å komme styrket ut av utroskap, men det trengs tid. Lang tid.

Så ikke gi opp håpet, om du virkelig føler det er verdt det, bruk tid til å tenke over det. Det viktigste er å ikke tilgi h*n med en gang, la h*n lide litt og virkelig vise deg at h*n er villig til å forandre seg.

 

Jeg føler meg ihvertfall som nyforelsket igjen!

[Drunk_Panda]

Hyggelig å høre Men det er en vesentlig stor forskjell på et kyss og sex... Nå sier jeg ikke at jeg godtar noen av delene, men litt lettere å tilfeldigvis kysse en person, enn å gå hele veien ut med sex. Man har MYE tid til å tenke gjennom sine handlinger når man er på vei til å ha sex med noen. Flott at dere kom bedre ut av det iallefall

[Bonna86]

Hyggelig å høre Men det er en vesentlig stor forskjell på et kyss og sex... Nå sier jeg ikke at jeg godtar noen av delene, men litt lettere å tilfeldigvis kysse en person, enn å gå hele veien ut med sex. Man har MYE tid til å tenke gjennom sine handlinger når man er på vei til å ha sex med noen. Flott at dere kom bedre ut av det iallefall

 

Akkurat dette finnes det ikke et fasitsvar på, for noen går grensen med utroskap ved et kyss, for andre ved sex. For meg går den ved kyss, mye fordi en viktig tillit brytes. Jeg kunne aldri vært sammen med en som respekterte meg så lite at han gikk etter andre. MEN, det er meg.

 

Uansett, ts: så flott det har ordnet seg for deg. Personlig vet jeg ikke om jeg kunne gjort det samme som deg for å være helt ærlig, men godt dere har kommet styrket ut av det. Må si det er beundringsverdig.