Gå til innhold

Refleksjon: Pokémanien er et faktum (DS)


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Kjempe bra artikkel. Jeg kjenner meg igjen på alle punkter. Pokémon hhar vært en fantastisk del av barndommen min, men er dessverre for ""voksen" til å spille de nyeste til DS. Har såvidt vært borti spillet men har ikke gjort noe mer ut av det. Tiden går.

Lenke til kommentar

Jeg burde vært for gammel til å spille Pokemon i en alder av nitten år, men jeg har forhåndsbestilt Soul Silver og gleder meg som en unge. Gold/Silver var favorittspillene mine i serien (bra natt/dag-system og to regioner i motsetning til en) så jeg håper Game Freaks ikke skuffer meg denne gangen heller. :)

Lenke til kommentar

Forrige uke fant en kompis av meg sin gule Gameboy Color med Pokémon Rød, når jeg hørte det fant jeg fram min gamle gjennomsiktige lilla Gameboy med Pokémon Rød og linkkabel. Neste dag på skolen spilte vi Pokémon hele dagen.

 

Jeg går forøvrig på VG2, men guttungen i meg våknet jeg ble brakt tilbake til barndommen.

 

Holder fortsatt på med Pokémon Platinum. Hva kan jeg si? Det er et fantastisk spill, og for meg har serien en stor sentimental verdi for jeg tilbrakte halve barndommen min i Kanto.

Lenke til kommentar

Ahh, lommemonstrene.

Har som de fleste andre vært totalt, altoverskyggende hektet på flere av disse spillene. Husker enda hvor stolt jeg var da jeg med fangingen av Mewtwo hadde fått tak i alle 150 pokemon som var med i rød/blå/gul. (Mew teller ikke :cry: )

 

Digget også Gold/Silver, men etterpå stoppet det rett og slett opp. Jeg forstår fortsatt utmerket godt hvorfor folk fortsatt elsker disse spillene, men for min del føltes det som å spille det samme spillet om og om igjen (jeg håper forresten fortsatt på et ordentlig, fritt Pokemon-spill til stasjonære konsoller)

 

I tillegg ble det rett og slett litt for mange pokemon å elske, de klarte aldri å skape like sjarmerende og tøffe pokemon som de 150 første etter min mening.

 

Så jeg har aldri vokst fra Pokemon-spillene, men heller gått ørlite lei dem. Pokemon-spillene er etter min mening ikke noe mer barnslig enn ditt jevne rollespill, og det sårer meg nesten hver gang jeg hører voksne som avfeier Pokemon som en barnegreie.

 

Spillene er gode, dammit!

Lenke til kommentar

Hovedproblemet mitt med Pokemon er at spillene var rett og slett for barnslige for meg og fenget meg dermed ikke, andre gode rpg spill med fantasy setting gjorde nok at jeg foretrok disse (Golden sun) fremfor Pokemon.

 

Selvsagt er Pokemon spillene gode, men passer kun til det rette publikum.

 

Pica?

Lenke til kommentar

Har vel faktisk Gold og Silver liggende, men appellerte aldri nok til at jeg gadd å runne noen av de.

 

Ble for irritert av helvetes trær som vokste midt i stien!

 

Har dog en kompis som fortsatt spiller det, i en alder av 20 år.

Lenke til kommentar

Jeg er hva man kan kalle "godt voksen" (32) men kan fortsatt finne mye glede i de nye Pokemon-spillene på DS. De er så bra laget at det fenger voksne like mye som barn, bare man kommer over tankegangen at dette er et spill bare for unger.

 

Jeg gikk tilogmed til steget å kjøpe Brady Games Pokemon Platinum strategy guide på gamestop før jul. Den er over 600 sider. Kjekt å ha. Snart kommer jo det neste spillet også, selv om jeg ikke er halvveis ferdig med Platinum.

 

Lillebror samlet på pokemon-stickers på romdøra si når Red og Yellow var in på gameboy. Men vi så egentlig aldri på tegnefilmene..det har jeg sjekket ut nå i senere tid.

 

Jeg innrømmer lett at jeg kjøpte DS Lite for å spille nye Pokemon-spill på.

Endret av Bytex
Lenke til kommentar

Pokémon. :love: Vært fan nå i 11 år, og er egentlig fortsatt ganske glad i spillene. Mitt første Pokémon-spill var Silver, litt sent ute med spillene altså, men var godt med i animéen og i kortene. Etter Silver fikk jeg Gold og Crystal og eide hele gata, kanskje hele skolegården også. :wee: Så dabbet det av litt før jeg fikk kjøpt meg en Advance SP og Fire Red, for å oppleve de første spillene, og senere fikk jeg meg også Ruby. Så gikk det vel et par år før jeg og en kompis kjøpte Diamond & Pearl til DS, og spillte det gjennom 10. klasse. Til slutt solgte jeg DS-en, og det angrer jeg skikkelig på nå. Vurderer seriøst å kjøpe meg en DSi XL og SoulSilver altså. :wee: Nei, bra artikkel det her, vekket Pokémon-ånden i meg til live igjen. :D Skal faen meg ha meg DS og SoulSilver så fort jeg får råd!

Lenke til kommentar

Jeg fikk ikke lyst å prøve et eneste pokemon spill før ett års tid siden når jeg testa et eller annet spill på gameboy advance emulator.

Hatet egentlig hele det ultrakommerse greia når lillebror samla på stickers. Men så kom jeg til å tenke, det MÅ jo være en grunn til at spillene har solgt over 100 millioner kopier, så det er vel verdt å teste. Og vips, så satt jeg i timesvis og levela rare små dyr.

Lenke til kommentar
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...