Er demokrati en forutsetning for økonomisk vekst?

[AndW]

Hei.

 

Skal ha en innlevering i samfunnsøkonomi der jeg har fått denne problemstillingen:

"Er demokrati en forutsetning for økonomisk vekst?"

 

Ja, jeg vet at svaret er nei, bare se på Kina f.eks.

 

Har satt opp følgende disposisjon foreløpig:

 

Innledning

 

Definere spørsmålet

- hva er demokrati

- hva menes med en forutsetning

- hva innebærer økonomisk vekst

- relativt eller absolutt?

 

Ta for oss to land og se på den økonomiske veksten

- Kina (ikke-demokratisk) og Spania? (demokratisk)

- Gjøre rede for landets ideologi

- økonomisk historie

- økonomisk situasjon

 

Sammenligne landenes:

- BNP (utvikling), handelsbalanse (eksport og import), arbeidsledighet osv.

- diskutere dette

 

Hvordan påvirker demokratiet den økonomiske veksten?

- Fordeler og ulemper

 

 

Kan dere komme med noen innspill? Er det noe annet jeg burde f.eks. ta med/bort i oppgaven/disposisjonen?

 

Takker for svar

Endret 10. mars 2010 av AndW

[the_last_nick_left]

Jeg synes disposisjonen din ser bra ut. Et interessant moment er hva som er årsak og hva som er virkning. Hvis man ser verden under ett er det en klar (og positiv) korrelasjon mellom grad av demokrati og BNP/Innbygger. Men fører mer demokrati til høyere vekst, fører vekst til mer demokrati eller er det noe annet som fører til begge deler??

[The Avatar]

Trur du har fått med det viktigaste her, hovedmomentet vil ligge i å definere begrepa nøye.

Må f.eks økonomisk vekst være til beste for landet eller for befolkninga?

 

Du ville f.eks få ein ekstrem økonomisk vekst om du i norge hadde med øyeblikkelig virkning inført diktatur og pålagt alle arbeidsføre personar til å jobbe for slavelønn. Då ville inntektene som landet får inn vært konstante medan det omtrent ikkje hadde vært utgifter i form av lønn. Ville det vært rett å kalle dette økonomisk vekst?

[McMuffin]

Kan også skyte inn om man ser på økonomisk vekst som et resultat av demokrati, eller om demokrati kan komme som et resultat av økonomisk vekst, som medfører økt kjøpekraft, økte importer fra utlandet, økt fokus på demokratiske prinsipper, frihet, etc som nødvendigvis "følger med" importer.

[The Avatar]

Er eigentleg friheit eit demokratisk prinsipp?

Den einaste friheita du har i eit demokrati er vel strengt tatt friheita til å stemme. Om fleirtalet stemmer for å innføre ein politistat utan yttringsfriheit så er det vel fortsatt eit demokrati sjølv om folk ikkje har dei friheitene som i dag er vanlige i vestlige land?

 

Og sjølv friheita til å stemme er ikkje absolutt i eit demokrati. Demokratiet kan og legger restriksjoner på kven som har stemmerett.

Ein stat der kun menn har stemmerett er fortsatt eit demokrati sjølv om det ikkje er likestilt. På samme måten som at ein stat der kun rike eller kun kvite har lov til å stemme også er eit demokrati.

 

Heller ikkje i norge har alle stemmerett, du må f.eks være myndig for å få lov til å stemme. I tillegg kan du også miste stemmeretten om du blir umyndiggjort eller dømt for forbrytelser som landsforræderi, forsøk på statsomveltninger eller ulovligheter i forbindelse med eit valg.

[Euklid]

Trur du har fått med det viktigaste her, hovedmomentet vil ligge i å definere begrepa nøye.

Må f.eks økonomisk vekst være til beste for landet eller for befolkninga?

Så lenge det dreier seg om økonomisk vekst trenger en etter mitt syn ikke å skrive i det lange og brede om denne definisjonen – hadde det dreid seg om økonomisk utvikling ville saken være en ganske annen.

 

Jeg ville kanskje problematisert demokratibegrepet litt mer enn det er lagt opp til, for eksempel synes jeg det kan være hensiktsmessig å operere med et skille mellom frie valg og en fri økonomi. Et skille mellom kort- og langsiktig vekst er også på sin plass; Kina klarer å undertrykke innbyggerne og fremme vekst på kort sikt, men har de det som skal til for å vokse også når de har brukt opp potensialet ved å kopiere vesten? Klarer de da fremdeles å undertrykke innbyggerne? Grad av politisk stabilitet er også verdt å trekke inn – tenker da særlig på Chile og Argentina.

 

Litteraturtilfanget på dette feltet er som en kan vente enormt, så du kan velge og vrake i empiriske studier. Nevnte Spania er forresten et artig eksempel, men å bruke det som et rent demokratitilfelle blir et blindspor – det var jo vekst der også før Franco tok kvelden.

 

(For øvrig ville ikke lønnsreduksjon ceteris paribus økt norsk BNP; økningen i overskuddet ville jo bare få utløp gjennom andre kanaler. Men dette blir en avsporing.)