Refleksjon: Hvor ble det av lidenskapen?

[oslo72]

Jeg er definitivt en som faller inn under kategorien "retro-fan" og synes også at "alt var så meget bedre før"...

 

Derimot ser jeg helt klart at jeg også (heldigvis) har utviklet meg på 30 år. Et av favorittspillene mine når jeg var yngre var Space Invaders - nettopp på grunn av enkeltheten og følelsen av å beherske alle aspekter ved spillet (som ikke skal så mye til). Jeg spilte samme Space Invaders for et par måneder siden, og må jo innrømme at det ikke akkurat var det samme som slik jeg husket det.

 

Det jeg derimot savner i så og si alle nåtidens spill er HIGHSCORE-listene. Jo mer og mer jeg spiller så faller jeg tilbake til at jeg savner følelsen av seier av å ligge heeeelt øverst på en liste.

 

Ladders på nett blir ikke helt det samme, da det alltid vil være et par tusen japanere og koreanere foran meg på lista.

 

Bring back the hiscore-table!!!

[Uglegutt]

Rent personlig er jeg vel for konservativ og gammeldags, jeg har fortsatt traumer etter at Sierra gikk over til pek-og-klikk så jeg trenger vel definitivt å bevege meg videre

 

Quest for Glory 3. Det var begynnelsen på slutten. Husker det som om det var i går.. ()Ingen spill har satt slikt inntrykk som Loom, Hero's Quest, QfG2, Kings Quest, Police Quest og Space Quest spillene. Sierra var virkelig store i gode gamle dager. Eneste som kunne måle seg var CIV. (som jeg fortsatt drar frem i ny og ne).

 

Nostalgi? Neeeeih..

[kilik]

Skulle på mange måter ønske jeg var 12 år nå og fikk et friskt syn på dagens spill, som teknologisk sett er noe vi som vokste opp med Super Mario og Doom bare kunne drømme om. Både når det gjelder generell kvalitet og valgmuligheter er det nok bedre enn noen gang, men vi "eldre" vil nok alltid sammenligne dagens spill med de klassiske, nostalgiske spillopplevelsene. Føler jeg krever mer originalitet enn de yngre. Derfor er nok Portal favorittspillet mitt så langt denne generasjonen.

[Deadringer]

Det er også en mulighet at det gerenelt er høyere kvalitet på spillene nå til dags, og at de spillene som stikker seg ut derfor ikke setter igjen et like dypt avtrykk som de ville ha gjort om alt sugde. Misforstå meg rett, det kommer utrolig mye drit nå også, men de aller fleste spill er i det minste spillbare. Slik var det ikke alltid for 15år siden. Var et spill dårlig, så var det beyond dårlig.

[Alt-Ctrl]

Tror mangelen på "lidenskap" ligger noe i at man har spilt og prøvd stort sett det aller meste før. I tillegg merker jeg på meg selv at om jeg spiller for lenge nå, så får jeg nesten litt dårlig samvittighet fordi jeg kunne og burde gjort noe mer konstruktivt. Det er vel fordi jeg begynner å bli gammal.

 

En annen ting kan være at i gamledager, så var det ikke så voldsomt mange spill som kom, i hvert fall i forhold til hva det gjør nå. Og det var heller ikke bare bare å skaffe seg de spillene, mange timer gikk nok med på å sikle ut over bildene i forskjellige spillblader og håpe at jeg og en dag kunne spille disse spillene.

 

I dag derimot kommer det tre-fire (om ikke enda flere) toppspill hver eneste måned, og det er ikke akkurat som om det er vanskelig å skaffe seg disse nå siden jeg har egne penger, for unger er det sikkert heller ikke problem siden folk generelt har mer penger nå enn tidligere.

Man kan vel kanskje få en liten følelse av at man må forte seg å bli ferdig med spillene. Jeg spilte for eksempel Counter-Strike i flere år, her på forumet så jeg en som synes han hadde spilt MW2 veldig lenge så han ville prøve noe nytt. Det spillet kom vel på høsten i fjor? Ikke veldig lenge siden mao.

 

Når det gjelder gamle klassikere er de neppe så artige nå lenger som jeg husker de for å være.

[Deadringer]

Når det gjelder gamle klassikere er de neppe så artige nå lenger som jeg husker de for å være.

Ikke vær så sikker, jeg synes fortsatt alone in the dark(originalspillet som kom i 92-93 en gang) er tidenes spill, og jeg spiller gjennom det en gang hvert 2-3år med en kamerat. Det er fortsatt like gøy og spennende som da jeg var 5-6år.

[Purplehaze]

Er vel mye nostalgi, og man har vel blitt eldre. Jeg har runda 30 selv, og det var faktisk mye gøyere å klarte i trærne før. Bygge hytter, olabiler, spille fotball, spille Super Mario Bros på NES, eller Civilization på 286-en til morra til kompisen (hun var lærer, og en av de få priviligerte som hadde PC på den tiden). Det var morro, og hele dager fløy unna mens mor sto på verandan og ropte at nå var det middag.

 

Mye har forandret seg siden den tid, men jeg har fortsatt sansen for, og evnen til å engasjere meg i, spill med bra historie, festlige folk og glimt i øyet. Dragon Age og Mass Effect scorer høyt hos meg. Før var det Monkey Island og Hand of Faith. Og noen *.quest spill. Og myyye Lucas Arts, for all del. Day of the Tentacle anyone?

 

Zelda og triforce var episke på Nindendo 8 bit-en i sin tid. Nå har jeg fått lånt meg en Wii og skal spille Twilight Princess. Tror det blir ganske bra det også, selv om jeg har blitt eldre og kjedeligere og sikkert litt dårligere utstyrt med barnlig pasjon.

 

Fortsatt mye bra spill å få tak i, men siden spillmarkedet har eksplodert er det selvfølgelig også en tilsvarende større haug med dårlige spill.

 

Ting som var morro før er ikke like morro nå, og mye av det er tjent med å forbli minner. Tror ikke jeg vil spille Nintendo 8-bit igjen, men du verden hvor mye morro jeg hadde med den for lenge siden. Men det var som nevnt ikke bare fordi spillene var bedre.

[VinterUlv]

Må si meg hjertens enig med Malvado.

 

Spillene har fått bedre grafikk, lyd, teknikk (scripting osv) men fankern det skorter til tider på gameplayet - det virker som om det er blitt simplifisert for å "nå" flere spillere. Braindead gameplay på en måte. Jeg savner spill ala Eye of the Beholder, Might & Magic, og de utallige D&D-spillene som f.eks. Forgotten Realms Treasures of the Savage Frontier. Grafikken var skikkelig rævva men fortsatt utrolig gøy. Tenker meg et slikt spill med dagens grafikk måtte bli både nostalgisk og artig!

 

Og ikke minst - i gode gamle dager, når du kjøpte spillet så var det ferdig utviklet og fungerte utmerket på pc'n - i motsetning til i dag, hvor halvparten av spillene ikke fungerer før første patch.

[Nimrad]

Har ikke lest gjennom tråden, men her er mine tanker.

 

På forhånd må jeg forresten si:

Min første spillkonsoll var en Wii(som ble byttet ut med en PS3 ganske kjapt) og jeg har spill svært få spill på PC utenom CS i mine yngre dager.

Jeg er generelt sett skeptisk til tanken om at "ting var bedre før". Jeg er av den oppfatning at folk ikke husker de kjipe tingene fra gamle dager og rett og slett er litt inngrodde og derfor tror alt var bedre før.

 

Så nå tør jeg prøve meg på et innlegg nå når dere vet om mine fordommer og manglende "bakgrunnskunnskaper"

 

Jeg tror ikke spill har blitt dårligere, snarere tvert i mot. Hvis man ser på hvor mange spill som blir utgitt i dag med meget gode anmeldelser så burde man tenke litt over det. Jeg tror dog at spillverden er blitt litt annerledes. De små, sære nerdene som spilte før når spillmediet var forholdsvis nytt er blitt voksne, ansvarlige og normalt oppegående mennesker man ikke tenker "gamer" med en gang man ser. Alle spiller nå. Selv om det henger igjen en del fordommer mot at spilling er for barn, så er det på vei mot å bli like allmennt som film tror jeg. Det lages meget gode spill med utrolig underholdningsverdi i dag også. Problemet er at det lages mange av dem og at de er avanserte. Pac-man går aldri av mote med sin simplisitet. Men vi dropper lett CoD4: MW mot MW2. Verden er blitt et sted hvor vi skal udnerholdes til enhver tid. Jeg tror ikke dagens unger ville blitt like glad i de gamle spillene 25-30-åringene elsket når de var små.

 

Jeg er dog enig i at nok en del av lidenskapen kan virke som om den er borte, men jeg tror folkene er der uansett. De har nok et større press på seg når det kommer til økonomi osv., men tror ikke lidenskapen er borte av den grunn.

 

Det jeg prøver å si er vel kanskje at jeg mener ikke spill har blitt dårligere(jeg mener de har blitt bedre, men dere ser jo at jeg kanskje ikke har så mye å si ettersom PS3 var min første konsoll), men verden har forandret seg. Det, med en blanding av at folk har en tendens til å fortrenge det negative tror jeg gjør at folk får denne følelsen.

[Mia Holte]

Jeg er fullstendig enig!

 

Jeg mener spillbransjen har glemt den største målgruppen av alle, nemlig kvinner. De sitter på Facebook og spiller Farmville etc. For en sløsing av ressurser. Men også menn skjønner jeg kjeder seg av det samme konseptet år etter år.

 

Jeg har en drøm om at det skal dukke opp spill som er krysninger av GTA og Sims. Hvor fokuset ikke ligger i å komme seg opp i verden gjennom vold og kriminalitet, men gjennom økonomi og karriereutfordringer.

 

Se for dere feks GTA IV i tycoonstil, man kommer til USA for den amerikanske drømmen, og må skaffe seg leilighet, jobb og penger slik som man gjør i Sims. Jeg vil ha mer fokus på kapitalisme, økonomi, jobb, eventyr, drømmer og alt det andre som vi lever for i virkeligheten. Er det så vanskelig å tjene penger på da?

[oslo72]

For mitt vedkommende begynte spill-kvaliteten å dale sakte men sikkert etter Wolfenstein/Doom (Les: Forsøk på realisme).

 

Uansett hvor realistisk et spill kan SE ut, vil det og kommer alltid til å være et SPILL. Gi meg pixler og sprites som ser ut som lecablokker. Så lenge det gir meg spillfølelse så gir jeg blanke i hvordan det grafiske ser ut.

 

Jeg vil spille for å spille - ikke fordi jeg ønsker å se en film med meg som mer eller mindre passiv hovedrolleinnehaver!

 

... og så var det det derre med highscore-lister, da...

[Gravid]

sku ønske scummvm virket på alle spill. Ikke bare lucasart spillene. Da kunne du spelt HVA du ville, så å si :]

[Phyx]

Mange av disse spillene som er nevnt var også mye bedre en mye av de andre som var på den tiden. Samme er det nå. Mange nye spill er utrolig bra og engasjerende. Koser meg vilt med Borderlands idag sammen med noen kamerater. Spiller 90 % spill sammen med venner, selv om vi ikke sitter i samme rommet.

 

Mange utviklere idag vil at spilleren skal ha mange valg men jeg synes det er ikke bare det men de skal også ha konsekvenser men ikke forandre hele spillet. Der traff mange gamle klassiker veldig bra.

 

Idag er kravene utrolig høye for spill, alt må fungere 100 % noe som ikke var tilfelle før.

 

Mimmre over gamle dager kan man gjøre men jeg er sikker på det finnes utrolig mange engasjerende spill der ute idag også.

[Uglegutt]

@gravid: dosbox?

Endret 10. mars 2010 av Uglegutt

[offen]

Jeg spillte gjennom "Zelda: Ocarina of Time" for ikke så lenge siden... det var uvandt først pga grafikken som er en helt annen standard i forhold til dagens standard grafikk... men det tok ikke mer enn en liten time før jeg var helt vandt med den.

 

Men jeg har ikke like god fantasi nå som jeg hadde da... jeg husker jeg og lillebroren min satt mange timer og bare løp rundt og lekte oss (in-game) der han var en en fantasifigur som egentlig ikke var der...

[alen]

Vel, det samme kan man si om Hollywood de siste 50 årene.

Lite nyskapning, bare remakes. De tar ingen sjanser.

De bruker bare pengene på store produksjoner som folk i dress har tro på.

Noen ganger styrer folk i dress hele aspektet og bruker suksessoppskrifter for å sikre seg mot tap.

Forresten det gjelder også musikkindustrien.

 

Tja, vi vet hva vi har i vente.

 

Logisk sett så er motsier dette ikke muligheten for at vi vil få flere gode spill enn før. Vi vil få bare mer søppel.

[oslo72]

Jeg spillte gjennom "Zelda: Ocarina of Time" for ikke så lenge siden... det var uvandt først pga grafikken som er en helt annen standard i forhold til dagens standard grafikk... men det tok ikke mer enn en liten time før jeg var helt vandt med den.

...

Takk for at du fikk meg til å føle meg GAMMEL!

Spill som ble lansert i 1998 driver jeg da fortsatt å spiller nå og da... er da bare 12 år siden!

 

Er dette egentlig retro?

Endret 10. mars 2010 av oslo72

[magnemoe]

Tror det hovedsakelig er at du har blitt eldre, mer kynisk og kravstor. Alle spill sammenlignes med mesterverk og enda værre, du sammenligner handling, spillbarhet, inteface og AI med det beste du har sett i forsjellige spill.

 

Du har sett alt før siden du har spilt hundrevis av spill, ja spillbransjen har sikkert blitt mer forsiktig, men det er også veldig mye vanskligere å lage et helt unikt og samtidig bra spill i dag en i 1980 siden nesten alt er prøvd, var lettere å lage en helt unik bil i 1920 en i dag, den unike bilen må oppfylle dagens krav til sikerhet, komfort, veigrep og utslipp og samtidig være unik fra tusenvis av produserte biltyper.

 

Du er vanskeligere å undrholde, både diabelo2 og heros of might and magic 3 har store svakheter, har spilt dem selv og husker ting som iriterte meg, en som ikke har spit dem før men prøver dem i dag ville trolig gitt dem en dårlig score siden nyere spill løser problemene bedre.

merker det samme med tv, ser en film jeg ville sett før men nå kan sumere handlingen etter 5 minutter.

 

Men gir deg rett i et punkt, mer blankpolert er ikke altid bedre. Det jeg husker best fra Morrowind var alt tullet du kunne gjøre som å hoppe 300 meter, levitere griser og la dem følge deg utenfor stup samt å lage kjempesterke posjoner. oblivion var mye mer blankpolert og bedre i de fleste kategorier, men manglet disse tullete mulighetene. Rareste jeg gjorde var å få tiggerene til å samle planter for meg

Likte fallout3 trolig mye siden det er veldig lenge siden jeg har spilt skytespill.

[Tå.]

Du er vanskeligere å undrholde, både diabelo2 og heros of might and magic 3 har store svakheter, har spilt dem selv og husker ting som iriterte meg, en som ikke har spit dem før men prøver dem i dag ville trolig gitt dem en dårlig score siden nyere spill løser problemene bedre.

 

Lurer virkelig på hvilke svakheter det er du tenker på.

 

Kanskje noen ser på mangelen til å respecce i D2 som en svakhet, men dette er jo noe av det som gjør spillet bra.

 

Hvilke nyere spill sammenligner du med btw? Det eksisterer en brukbar Diablo klone og jeg kjenner faktisk ikke til noen gode Heroes 3 kloner. Men jeg kjenner til 2 dårlige Heroes oppfølgere som begge feilet hardt.

[vikingkylling]

Jeg er over tretti og har spilt i rundt tyve år, og jeg vil ikke si det var bedre før. Vi hadde mange klassikere, ja, men hvor mange dusin drittspill måtte vi lide oss gjennom for å finne dem? Jeg har ikke tall på hvor mange spill jeg hadde til sammen på Commodore 64, men flere hundre var det i hvert fall. Av disse var kanskje tyve klassikere jeg husker i dag. De andre spillene var ren dritt. Kassettene funket ikke, disketten knakk, spill kræsja og så videre. De spillene som fungerte var ofte svært ensformige, pga elendig hardware. Hvem husker ikke Bruce Lee, med hele to fiender? Multiplayer var det jo også. En var Bruce Lee, en annen "han grønne jævelen" og AIen den sorte ridderen/ninjaen/piraten/hva det nå en var. Dermed fikk vi også kjapt to modus å spille. Var han grønne snill fikk vi co-op, men var han sur fordi ham måtte spille han grønne fikk vi deathmatch. Bedre blir det ikke.

 

Til dagens ungdom: Bruce Lee var en klassiker. Rent makkverk, ja, men det var det beste vi fikk, så vi visste ikke bedre.

 

Edit: Fant et screenshot... be afraid...

 

 

 

 

Edit 2: For moro skyld... noen lager visst en remake.

 

 

 

Endret 10. mars 2010 av thecrow77