Gå til innhold

Hva er det vi vil frem til med likestillingen?


Anbefalte innlegg

Det ville være et brudd mot demokratiet å sende inn ikke-folkevalgte på stortinget.

 

Ja, men demokratiet er ikke mye å rope hurra for. Det bygger på en kollektivistisk filosofi.

 

Poenget er at politikerne på tinget skal ha støtte i befoklningen flertallet

 

Kollektivisme.

 

, slik de har idag, men som de ikke ville hatt om du hadde fått viljen din.

 

Med andre ord, individet betyr ingenting for kollektivister.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det ville være et brudd mot demokratiet å sende inn ikke-folkevalgte på stortinget.

 

Ja, men demokratiet er ikke mye å rope hurra for. Det bygger på en kollektivistisk filosofi.

 

Poenget er at politikerne på tinget skal ha støtte i befoklningen flertallet

 

Kollektivisme.

 

, slik de har idag, men som de ikke ville hatt om du hadde fått viljen din.

 

Med andre ord, individet betyr ingenting for kollektivister.

Polotikerne på storginget har støtte i befolkningen, ikke i flertallet. Her bygger du på en stråmann.

 

Demokratiet kan du godt kritisere, men det er den beste styreformen man har prøvd ut hittil.

 

Hvor du tar det fra at individet ikke betyr noe for kollektivister skjønner jeg ikke.

Lenke til kommentar

Problemet med "likestillingen" i Norge er hvordan den defineres.

 

Feministene definerer tydeligvis likestilling som likt resultat (dvs. 50/50 fordeling i yrker og styreer, ol. lik lønn, osv. men så er de hyklerske i og med at de ikke vil ha noen av de dårlige jobbene som menn har da). Mens vanelige folk definerer likestilling som like valgmuligheter, rettigheter og plikter (noe som ikke nødvendigvis vil føre til likt resultat).

Endret av flesvik
Lenke til kommentar

Polotikerne på storginget har støtte i befolkningen, ikke i flertallet. Her bygger du på en stråmann.

 

I et flertallsdemokrati har politikerne støtte av flertallet. I et parlamentaristisk demokrati ikke engang flertallet.

 

Demokratiet kan du godt kritisere, men det er den beste styreformen man har prøvd ut hittil.

 

Hvorfor ikke prøve liberalismen?

 

Hvor du tar det fra at individet ikke betyr noe for kollektivister skjønner jeg ikke.

 

Kollektivister setter hensynet til "fellesskapet" over hensynet til enkeltindividet, hvilket er en filosofisk feilslutning da "fellesskapet" ikke eksisterer uten individer.

 

vanelige folk definerer likestilling som like valgmuligheter, rettigheter og plikter

 

Kan man ha like rettigheter OG like valgmuligheter?

Endret av Olympico
Lenke til kommentar
vanelige folk definerer likestilling som like valgmuligheter, rettigheter og plikter

 

Kan man ha like rettigheter OG like valgmuligheter?

Ja. Hva skulle være problemet med dette? :ermm:

 

Mennesker er født forskjellige, og dermed kan vi ikke ha like muligheter uten å stikke kjepper i hjulene for de som er velsignet med gode evner fra naturens side. Gjør man dette, har man ikke like rettigheter.

Lenke til kommentar
vanelige folk definerer likestilling som like valgmuligheter, rettigheter og plikter

 

Kan man ha like rettigheter OG like valgmuligheter?

Ja. Hva skulle være problemet med dette? :ermm:

 

Mennesker er født forskjellige, og dermed kan vi ikke ha like muligheter uten å stikke kjepper i hjulene for de som er velsignet med gode evner fra naturens side. Gjør man dette, har man ikke like rettigheter.

Med like muligheter menes at alle har like mye mulighet til f.eks en jobb og at det er kvalifikasjonene til personen som avgjør (ikke kjønn, etnisitet, alder, bakgrunn, familie, utseende, el. med mindre dette er en nødvendig kvallifikasjon til stillingen). At ikke alle har like muligheter genetisk sett til å få disse kvallifikasjonene er noe annet, og dette kan man ikke gjøre noe med så lenge alle har like rettigheter (alle har rett på utdanning og ikke skal holdes igjenn for å holdes tilbake på samme nivå som de med mindre tallent)

Endret av flesvik
Lenke til kommentar

Polotikerne på storginget har støtte i befolkningen, ikke i flertallet. Her bygger du på en stråmann.

 

I et flertallsdemokrati har politikerne støtte av flertallet. I et parlamentaristisk demokrati ikke engang flertallet.

 

Demokratiet kan du godt kritisere, men det er den beste styreformen man har prøvd ut hittil.

 

Hvorfor ikke prøve liberalismen?

 

Hvor du tar det fra at individet ikke betyr noe for kollektivister skjønner jeg ikke.

 

Kollektivister setter hensynet til "fellesskapet" over hensynet til enkeltindividet, hvilket er en filosofisk feilslutning da "fellesskapet" ikke eksisterer uten individer.

 

vanelige folk definerer likestilling som like valgmuligheter, rettigheter og plikter

 

Kan man ha like rettigheter OG like valgmuligheter?

Liberalisme er jo demokrati det også.

Lenke til kommentar

Med like muligheter menes at alle har like mye mulighet til f.eks en jobb og at det er kvalifikasjonene til personen som avgjør (ikke kjønn, etnisitet, alder, bakgrunn, familie, utseende, el. med mindre dette er en nødvendig kvallifikasjon til stillingen).

 

Man kan ikke hindre en arbeidsgiver i å ta hensyn til kjønn, etnisitet, alder, bakgrunn, familie eller utseende når han velger hvem han ansetter. Hvordan skulle man uansett gjøre dette? Ved å kvotere inn 50% kvinner, 50% etniske grupper, 50% ungdom under 26 år, 50% fattige og 50% stygge på alle arbeidsplasser?

 

alle har rett på utdanning

 

Utdanning er ingen rettighet, som nylig forklart i bloggen min.

 

spørsmålet er hvor vi vil med likestillingspolitikken.

 

Like rettigheter hadde vært fint. Nærmere bestemt rett til ikke å bli utsatt for fysiske eller økonomiske overgrep.

Endret av Olympico
Lenke til kommentar

Med like muligheter menes at alle har like mye mulighet til f.eks en jobb og at det er kvalifikasjonene til personen som avgjør (ikke kjønn, etnisitet, alder, bakgrunn, familie, utseende, el. med mindre dette er en nødvendig kvallifikasjon til stillingen).

 

Man kan ikke hindre en arbeidsgiver i å ta hensyn til kjønn, etnisitet, alder, bakgrunn, familie eller utseende når han velger hvem han ansetter. Hvordan skulle man uansett gjøre dette? Ved å kvotere inn 50% kvinner, 50% etniske grupper, 50% ungdom under 26 år, 50% fattige og 50% stygge på alle arbeidsplasser?

 

alle har rett på utdanning

 

Utdanning er ingen rettighet, som nylig forklart i bloggen min.

I vårt samfunn er utdanning en rettighet, jo. Alle har krav OG PLIKT til å fullføre 10-årig videregående, deretter har alle rett til å gå 3-årig videregående skole og så universitetsutdannelse.

spørsmålet er hvor vi vil med likestillingspolitikken.

 

Like rettigheter hadde vært fint. Nærmere bestemt rett til ikke å bli utsatt for fysiske eller økonomiske overgrep.

Jepp, dette er din mening, vi vil alle forskjellige ting. Jeg ønsker å delvis frita kvinner for presset til å arbeide mer i hjemmet og med barna enn det mannen gjør.
Lenke til kommentar
I vårt samfunn er utdanning en rettighet, jo. Alle har krav OG PLIKT til å fullføre 10-årig videregående, deretter har alle rett til å gå 3-årig videregående skole og så universitetsutdannelse.

 

Og dette støtter du? I så fall er du kollektivist.

Lenke til kommentar
I vårt samfunn er utdanning en rettighet, jo. Alle har krav OG PLIKT til å fullføre 10-årig videregående, deretter har alle rett til å gå 3-årig videregående skole og så universitetsutdannelse.

 

Og dette støtter du? I så fall er du kollektivist.

Støtter du ideen om at alle skal ha tilnærmet like muligheter til å lykkes?

Lenke til kommentar

Utdanning er ingen rettighet, som nylig forklart i bloggen min.

 

 

FN-konvensjoner og erklæringer om utdanning

 

En rekke FN-konvensjoner og erklæringer fastslår retten til utdanning.

Foto: Per Kr. Lunden Utdanning for alle er ikke bare en politisk målsetning. Å få skolegang er også en rettighet, nedfelt i ulike FN-konvensjoner og erklæringer.

 

 

Konvensjonen om økonomiske sosiale og kulturelle rettigheter, artikkel 14

Formålet med konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter er at FNs medlemsland skal sørge for at innbyggerne har tilgang på blant annet mat, vann, bolig, utdannelse og grunnleggende helsetjenester. Konvensjonen fastslår at myndighetene i et land plikter å gi alle gratis grunnskoleundervisning.

 

 

Menneskerettighetserklæringen

Verdenserklæringen om menneskerettighetene ble vedtatt i 1948. I artikkel 26 heter det blant annet at enhver har rett til undervisning. Videre at elementær undervisning skal være obligatorisk og gratis.

 

 

Konvensjonen om barns rettigheter

Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor har de sine egne rettigheter uttrykt i barnekonvensjonen. Den gir barna de samme grunnleggende rettigheter, uansett hvem de er og hvor de bor. Rettighetene er politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle og gjelder alle under 18 år, uavhengig av nasjonalitet, kjønn, sosial status, religion, kultur. Konvensjonen bygger på prinsippet om at barnets beste alltid skal komme først i alle situasjoner, over alt.

 

Artikkel 28 i konvensjonen tar for seg barns rett til utdanning.

 

I 2000 kom det to tillegg til Barnekonvensjonen; ett om barn i krig og et tom seksuell utnyttelse av barn.

 

 

Kvinnekonvensjonen

Kvinnekonvensjonen skal sikre at kvinner har de samme rettigheter som menn.

 

Artikkel 10 i kvinnekonvensjonen fastslår at kvinner og menn skal ha lik rett til utdanning.

 

 

Konvensjonen om avskaffelse av alle former for rasediskriminering

I konvensjonen forplikter konvensjonspartene å forby og avskaffe enhver form for rasediskriminering og å sikre enhver, uten hensyn til rase, hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse, likhet for loven. Konvensjonen ramser opp en rekke rettigheter som særlig viktig, og retten til undervisning og opplæring i artikkel 5 punkt v er én av disse.

 

 

Konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne

Retten til utdanning for personer med nedsatt funksjonsevne er nedfelt i artikkel 24 i konvensjonen. Her heter det at staten skal sørge for at også barn med nedsatt funksjonsevne blir inkludert i utdanningssystemet og sikres skolegang på lik linje med funksjonsfriske barn.

 

 

Lenke til kommentar

Støtter du ideen om at alle skal ha tilnærmet like muligheter til å lykkes?

 

Lykkes med hva?

 

En rekke FN-konvensjoner og erklæringer fastslår retten til utdanning.

 

Sosialistene i FN har også erklært at global oppvarming er menneskeskapt, uten at det spiller noen rolle fra eller til så lenge verken empiri eller filosofi er på deres side.

 

enhver har rett til undervisning.

 

Når noen har en rett, har andre en plikt, som jeg har forklart. Mer presist: Når et menneske har rett til undervisning, er det for et annet menneske en plikt å undervise. Det er riktig at barnets foresatte har plikt til å legge til rette for at barnet sitt skal tilegne seg nødvendige kunnskaper og evner for å kunne fungere i samfunnet, men hvis du er for individuell frihet, kan du ikke mene at det er andre mennesker sin plikt å jobbe gratis.

Endret av Olympico
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...