Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Knust av utro kjæreste


Gjest Sammy

Anbefalte innlegg

Gjest Sammy

Poster her pga. jeg føler for å dele historien min med noen andre og ønsker tilbakemeldinger på hva jeg gjør nå, selv om det burde være veldig enkelt, men kjempevanskelig alikevel.

 

Bakgrunn: Min samboer og jeg har vært sammen i 7,5 år, kjøpte hus nå i november og alt så ut til å gå på skinner, vi var klar til å roe oss ned og stifte familie i det nye huset.

Når vi flytter inn så har vi en del innflyttningsfester, noen med venner og andre med familie. Jeg inviterer alle på min side en kveld og vi har det gøy. Plutselig begynner to av de å krangle, noe som av og til skjer etter en del øl... Det er den ene søsteren min og en svoger (ikke et par, har flere søstre) Svogeren stormer ut døra forbannet. Min samboer går etter han for å prøve å roe ned gemyttene og fortsatt ha en trivelig fest. Det som skjer da er at han prøver seg på henne. Han 44 og hun 25. Hun dytter han bort, men han gir seg ikke, da fiker hun til han og han blir rasende, slenger henne ned i noen store steiner og dunker hodet hennes et par ganger mot steinene. Kona hennes ser plutselig dette og stanser det hele og sender han hjem. Vi drar på legevakten, det er hjernerystelse, alt blir bra fysisk etter to uker, det jeg blir mest bekymret over er psyken. En måned etterpå så kommer reaksjonene, hun sier hun ikke kan være sammen med meg lenger fordi følelsene ikke er på plass og at hun ikke vil være sammen med noen med en sånn familie. Men hun har selfølgelig enda følelser for meg og vil prøve å fortsette å jobbe på forholdet, vi har jo akkurat kjøpt nytt hus og greier. To måneder går og jeg venter tålmodig, begynner å bli paranoid pga hun er mye borte hos en venninne, jeg mistenker at hun har funnet seg en ny. Jeg konfronterer henne med dette og hun forsikrer meg om at det ikke er tilfelle.

1 måned etterpå altså igår så begynner hun å gråte og når jeg spør hva som er galt så sier hun at hun er lei seg for å såre meg. Jeg graver litt til og til slutt kommer det ut at hun har ligget med en annen for to uker siden.

 

Jeg blir sint, lei meg, fortvilet alt på en gang, masse følelser strømmer på. Her har jeg ventet i 3 måneder på at hun skal komme tilbake til meg, jeg har gjort alt for henne når hun har spørt om tjenester, jeg elsker henne jo og vil gjøre alt for henne og så går hun og gjør dette mot meg?

Det riktige her hadde jo selfølgelig blitt å kaste henne på dør. Men jeg er redd for å gjøre forhastede handlinger.

 

Dette ble en veldig lang historie som jeg følte for å dele med dere. Setter pris på tilbakemeldinger. Da må jeg gå på jobb, det blir en veldig tung dag, men livet må gå videre.

 

Hva synes dere?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det er absolutt ingen lett situasjon du er i. Jeg har vært i samme situasjon og vet hvor vanskelig det føles når all logikk tilsier at du skal kaste dama på dør, men alle følelsene sier det motsatte.

 

Jeg skal ikke gi deg et fasitsvar på hva du skal gjøre, ettersom alle tilfeller er forskjellig. Jeg har sett forhold komme sterkere ut av et utroskap, og jeg har sett forhold (mitt eget blandt annet) virkelig gå hardt på trynet etter et utroskap.

Det du skal gjøre er å finne ut av om du kan klare å gjenopprette tilliten, og om dette er noe du kan klare å leve med. Det er det aller første du må finne ut av.

Hvis det er noen tvil på det, så vil det beste være å få henne vekk fra livet ditt og begynne på prosessen med å komme deg videre.

 

Hvis du derimot tror at tilliten kan gjenopprettes, må du stå på dine egne krav. Du har ikke gjort noe galt her, så du skal ha lov til å være sinna. Du skal ha lov til å være rasende forbanna, og hun skal finne seg i og godta at du er det.

Dette vil kun fungere videre hvis hun er 110% sikker på at hun vil forsette og at det ikke kommer til å skje igjen. Hvis hun er 110% klar over at du har lov til å være forbanna, og at det er hun som er synderen her.

Kommer hun med unskyldninger og gjør alt annet enn å legge seg paddeflat og godta at det vil ta tid å bygge opp tilliten, så er hun ikke inrtessert nok i å holde det gående, og da er sjangsene store for at det vil skje igjen.

 

Det viktigste du må finne ut av her er hva du vil for din egen del. Når det er på plass må du stå på krava, og hun har ikke noe annet hun skulle ha sagt enn å godta det du krever.

IKKE gi etter og la henne komme med unskyldninger. Det kan jeg personlig skrive under på bare vil gjøre ting værre.

 

Uansett.. Lykke til! Og jeg kan garantere deg at den følelsen du sitter med akkurat nå kommer til å gå over. :)

Lenke til kommentar

Huff og huff. Er like trist å lese slikt, uansett hvor mange ganger man leser det. Hun tok et valg, og det var å ligge med en annen. Du må beholde selvrespekten din og din egen selvtillit og sette "grensa" slik at dette ikke er overhodet akseptabelt. Få det "mennesket" ut av livet ditt. Du menger deg ikke med slik må du tenke. Det enser deg ikke, slikt lavmål.

 

Ut i fra det jeg leser her, så får jeg en beskrivelse av deg som det de fleste kvinner vil ha: trofast, ordentlig og snill kar som er rolig og rasjonell.

 

Det er mange kvinner som vil ha slike som deg. Det er gjerne umulig eller svært vanskelig å prøve å se for seg at det kan finnes noen andre bedre kvinner nå en stund, men tro meg: det er det! Det vil gå sin tid, men når du er kommet deg videre.. så vil du nok faktisk le av at du i det hele tatt vurderte henne videre.

 

Du må bare finne deg i det at hun er slik. Du må akseptere at det er slik hun er som person, og det er egenskaper og verdier hun har som verken du eller noen andre vil ha. Vil du at det mennesket skal være mor til dine barn? Nei, regnet med det. Prøv å fryd deg over den mislykkete fremtiden hun har i å vente, og ikke minst stakkars jævel som skal være offer for hennes vemmelighet.

 

Håper du finner ut av det..

Lenke til kommentar
Gjest stine

Poster her pga. jeg føler for å dele historien min med noen andre og ønsker tilbakemeldinger på hva jeg gjør nå, selv om det burde være veldig enkelt, men kjempevanskelig alikevel.

 

Bakgrunn: Min samboer og jeg har vært sammen i 7,5 år, kjøpte hus nå i november og alt så ut til å gå på skinner, vi var klar til å roe oss ned og stifte familie i det nye huset.

Når vi flytter inn så har vi en del innflyttningsfester, noen med venner og andre med familie. Jeg inviterer alle på min side en kveld og vi har det gøy. Plutselig begynner to av de å krangle, noe som av og til skjer etter en del øl... Det er den ene søsteren min og en svoger (ikke et par, har flere søstre) Svogeren stormer ut døra forbannet. Min samboer går etter han for å prøve å roe ned gemyttene og fortsatt ha en trivelig fest. Det som skjer da er at han prøver seg på henne. Han 44 og hun 25. Hun dytter han bort, men han gir seg ikke, da fiker hun til han og han blir rasende, slenger henne ned i noen store steiner og dunker hodet hennes et par ganger mot steinene. Kona hennes ser plutselig dette og stanser det hele og sender han hjem. Vi drar på legevakten, det er hjernerystelse, alt blir bra fysisk etter to uker, det jeg blir mest bekymret over er psyken. En måned etterpå så kommer reaksjonene, hun sier hun ikke kan være sammen med meg lenger fordi følelsene ikke er på plass og at hun ikke vil være sammen med noen med en sånn familie. Men hun har selfølgelig enda følelser for meg og vil prøve å fortsette å jobbe på forholdet, vi har jo akkurat kjøpt nytt hus og greier. To måneder går og jeg venter tålmodig, begynner å bli paranoid pga hun er mye borte hos en venninne, jeg mistenker at hun har funnet seg en ny. Jeg konfronterer henne med dette og hun forsikrer meg om at det ikke er tilfelle.

1 måned etterpå altså igår så begynner hun å gråte og når jeg spør hva som er galt så sier hun at hun er lei seg for å såre meg. Jeg graver litt til og til slutt kommer det ut at hun har ligget med en annen for to uker siden.

 

Jeg blir sint, lei meg, fortvilet alt på en gang, masse følelser strømmer på. Her har jeg ventet i 3 måneder på at hun skal komme tilbake til meg, jeg har gjort alt for henne når hun har spørt om tjenester, jeg elsker henne jo og vil gjøre alt for henne og så går hun og gjør dette mot meg?

Det riktige her hadde jo selfølgelig blitt å kaste henne på dør. Men jeg er redd for å gjøre forhastede handlinger.

 

Dette ble en veldig lang historie som jeg følte for å dele med dere. Setter pris på tilbakemeldinger. Da må jeg gå på jobb, det blir en veldig tung dag, men livet må gå videre.

 

Hva synes dere?

 

La henne gå!

Lenke til kommentar

Samme skjedde til meg. Fatter ikke hvorfor kvinnfolk bruker "pause/tid alene" til å finne seg nye mens oss gutta faktisk er trofaste og venter i denne perioden.

 

Jeg skulle til å gifte meg, men så hadde hu en "tenke pause", "Jeg må se om jeg savner deg" sa hun....vel det gikk bare 1 dag da hu var i senga med en annen type. Fatter ikke va hun tenkte på da hun bare går ut og fester første dagen... :thumbdown:

 

 

Som Norm Peterson sa i Cheers; "Women, can't live with them....pass the beer!".

Lenke til kommentar
Gjest Sammy

Takker for mange gode svar. Har tenkt på det hele dagen på jobb, har en god kamerat på jobben som jeg har sagt det til, pga det er godt å ha noen å dele med.

Vi har holdt dette ganske skjult at vi hadde pause, og kun noen få vet om det så da er det ekstra vanskelig.

 

Men den konklusjonen jeg har komt frem til stemme ganske overens med det der skriver, og ikke minst det som kameraten sa.

Jeg fortjener faktisk bedre!

Kommer inn på tanker om å miste henne og savner henne så blir jeg trist og lei, så tenker jeg på hva hun har gjort og da blir jeg forbanna.

Nå er huset tomt og hun har reist til sin mor for at jeg skulle få tid for meg selv og finne ut om jeg ville tilgi henne. Det kommer jeg ikke til og gjøre og jeg kan heller aldri stole på henne igjen. Da er det ganske enkelt egentlig, men og så veldig vondt og vanskelig.

Nesten 8 år av livet i dass. Håper det er noen der ute for nå virker alt håpløst :(

Lenke til kommentar

Sammy: Det er det vettu! Prøv å se fremover, tenk tanken på å kunne finne ei flott og snill jente å forelske seg i. Du har allverdens med tid på deg, nyt livet og elsk deg selv!

 

Er selv et eksempel på det.. ble slutt med samboeren for 5 måneder siden ca. Gikk 3 måneder, så traff jeg ei herlig jente som jeg er blitt kjempe glad i. Tøft er det alltid i begynnelsen, men du vil takke deg selv og gå ut av det med en god følelse.

 

Hold ut og vær sterk!

Lenke til kommentar

Nesten 8 år av livet i dass. Håper det er noen der ute for nå virker alt håpløst :(

 

Vi var sammen i 7år, joda ting gikk gale på slutten. Og når jeg tenker meg om så har jeg det også MYE bedre uten henne. Kjærlighet gjør blind, og det var ikke før det var over at jeg begynte å se alle de fæle sidene hun hadde...

 

MEN, du kan ikke si at 8år har gått i dass. Du må ikke glemme alt det gode dere hadde i starten. Alle opplevelser i livet er der for å videreutvikkle deg som person. Dette er bare en hardere opplevelse enn de andre.

Lenke til kommentar

sjønner hva du mener.. jeg var selv i et veldig turbolent forhold, var samboer med en i ca 3 år år.

 

han gjorde det slutt ca 2-3 ganger i uka, pga han ble alt for hissig så da kom regla .." det er slutt jeg hater deg di støgge kjerring, jeg flytter ut".. osv..

 

hver gang gren JEG for å få HAN tilbake, selv om 98% av tilfellene så var det faktisk han som utløste det.

 

siste gang så hadde jeg ikke noe mer å grine for.. tok han 3 uker for å sjønne at det var slutt.. da ringte han meg "due.. hvorfor han jeg ikke hørt noe fra deg i det siste?" "du gjorde det slutt for 3 uker siden".. å det kom tilslutt frem at han dompa meg den kvelden for han ville sitte hos moren å spille xbox =) stabilt?? :p

 

men jeg, jeg springer rundt å elsker han enda. å dette skjedde i sommeren i fjor. jeg klarer ikke gå videre.. sjønner ikke hvorfor.. å finne noe bedre enn han burde jo ikke være vanskelig.. men jeg klarer ikke.. :S

Lenke til kommentar

X'en min var utro og. Fant det faktisk ut igår. Av to venner av meg, og hun, og det er 2 uker siden, jeg ba hu komme seg til hælvete ut av livet mitt, og har ikke hatt kontakt med henne siden, borsatt fra hu som er lei seg, og prøver å fikse det, men plutselig sa "Men det er forseint nå".

 

Altså : Be hu komme seg til hælvete ut av livet ditt.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...