Kjærlighetssorg

[Pinup]

I går, så sa han at han ikke orket mer. Han hadde følt at vi var blitt mer som venner, han orket ikke ansvaret som lå i det å ha kjæreste og han ville være fri.

 

Jeg vet seriøst ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg ligger i sengen og vrir meg i smerte og fortvilelse, forvirring og sjokk. Han sa at han hadde tenkt over dette en stund.

 

Hva faen gjør jeg nå? Jeg føler meg ingenting uten han, ingenting. Vi går heldigvis ikke på samme skole, men vi bor rett ved hverandre. Jeg er helt i sjokk, har aldri følt som dette før og skjønner INGENTING.

Endret 8. desember 2010 av Pinup

[Herr Brun]

Sukk, stakkars... Kondolerer så masse!

[runela]

Huff, trist og høre. Greier ikke og forestille meg hvordan du har det. Hadde min samboer gjort noe slikt uten noe forvasel hadde ikke jeg heller hvist hva jeg skulle ha gjort

 

Eneste råd jeg kan gi er og bare ta det med ro og ikke la verden stoppe opp fordet om han går fra deg og ta ekstra godt vare på deg selv. Bruk tid på deg selv og det du liker og gjøre. Tiden leger hvist alle sår. Men ting tar tid

[Penance]

Huff, da. *sender en klem*

 

Dette er vondt. Du føler at dere har hatt det bedre i det siste, og han har vært usikker og kommet fram til dette. Jeg vet hvordan det føles, har vært gjennom det selv. Det vil nok gjøre vondt og livet vil sikkert føles tungt og "meningsløst" en stund, men det vil gå over. Gråt fra deg og "sørg" en liten stund, men prøv å kom deg ut, finn på ting med venner og aktiviser deg, det vil hjelpe, selv om det er tungt.

 

Du vil vel uansett ikke ha noen som ikke vil ha deg? Du fortjener bedre!

[TheWankership]

Drikk masse alkohol

[neadii]

Drikk masse alkohol

 

Nei, det er faen meg det dummeste du kan gjøre. Funker aldri. Og ja, jeg har også testet. Funker ikke å "drikke bort" sorgene. Voks opp.

[Vikingspeider]

Drikk masse alkohol

 

Jeg vet ærlig talt ikke engang hva jeg skal si til et sånt svar som dette. Enten burde du vel finne en eller annen kur for dumskapen din, eller så bør du lære deg litt folkeskikk når det kommer til hva som er okei å spøke med og hva som ikke er det.

 

Pinup - jeg vet ikke hva jeg skulle kunne si til deg, men for det første så er det jo klart at du ikke forstår hva som foregår. Er det noen sjanse for at du kan få snakke med ham om dette og få en forståelse av hva som forårsaker det? Hvis du følger denne linken finnes det en beskrivelse av en bok om ting som forårsaker sånt som dette, og som kan ha noe med det å gjøre. Man ser mange ganger at den ene parten synes alt er perfekt mens at den andre sliter og ikke får til i det hele tatt uten at den første parten merker det - og sånn er det av og til. Jeg tror at problemet med jenta jeg var sammen med, var at hun ikke forstod helt hvordan hun skulle uttrykke kjærlighet(se linken) så det ble til at hun syntes forholdet var bra, mens jeg følte det som et ork til slutt. Jeg vet jo ikke om forholdet deres kan fortsette, men kanskje disse tingene er noe å tenke på - det er mange, mange andre som har gått fra fullstendig mislykktet til perfekt på grunn av at den ene eller begge partene har blitt oppmerksom på disse tingene, og gjort små endringer.

 

Nå kan det hende det ikke har noe med dette å gjøre, men jeg tenkte kanskje det ville være bra å foreslå det siden du ikke vet grunnen til det som skjer... håper det går bedre med deg. Husk i alle fall at om du er alene, så er du ikke alene om det. Med andre ord er du aldri alene, og du er aldri "ingenting", uansett hvordan du føler det. Spør hvem som helst og de vil være enig med meg.

[Pinup]

Jeg vet ikke hva som kan ha forårsaket at han mistet kjærestefølelsene og følte vi bare var venner. Men det er i allefall ingen sjangs til å prate med han, han vil ikke møte meg og mener det bare vil gjøre ting verre.

 

Han har slitt en del psykisk og sett på alt annet enn å ikke gjøre en dritt hjemme som et ork. Men jeg har virkelig vært der for ham, jeg har gitt ham alt jeg kan av kvalitetstid, kjærlighet, jeg har fortalt ham hvor god han er og at jeg er der for ham, jeg har prøvd å få han med ut slik at han kan tenke på bedre ting, men jeg har også blitt inne med han om det er det han har villet.

 

## dobbelpost slått sammen av ilpostino ##

Endret 16. mars 2010 av ilpostino

[sn9ken]

usj, dette var trist å høre. Men jeg vet akkurat hvordan du har det! fikk det samme slengt rett i trynet mitt selv for et par år siden. som deg var sydentur og alt bestilt, og plutselig ut av det blå kommer en sånn melding fra kvinnfolket..

 

Det blir nok ikke lett, men du kommer nok over det etterhvert. tok meg hvertfall lang tid, men nå er jo mennesker forskjellige. Stop for all del ikke opp, prøv å gjør ting så du får tankene et annet sted.

[Kazumo]

statistisk forsvinner forelskelsen etter 18 måneder gjennomsnitlig.

[Tom&Jerry]

Skjønner utrolig godt hvordan du har det jeg og følelsen av at verden raser sammen under bena dine. Kan trøste deg med at alle får den følelsen etter et brudd.

En uke siden det ble slutt mellom meg og kjæresten, og vi var sammen i 3 år. Det er så utrolig tungt i starten og jeg orket nærmest ingenting. Enda har jeg en veldig tung sorg over meg og tar en dag av gangen. Det å komme seg ut med venner og gjøre noe aktivt, det hjelper veldig! Men det er ikke til å komme vekk i fra at sorgen sniker seg innpå med en gang man er hjemme igjen. Mange ganger jeg føler sorgen sterkere da, for kontrastene blir så store - fra å være aktiv til å sitte der ensom igjen.

 

I går kveld var ingen av kompisene mine keene på å chille. De få som orka noe, de skulle drikke og ut på byen. Jeg har lovt meg selv at jeg ikke skal drikke alkohol på en god stund. Det første er at jeg helt sikkert kommer til å sende masse "elsker deg så masse" meldinger til eksen og det andre er at jeg nok kommer til å få noen utbrudd og begynne å gråte. Jeg er ikke interessert i å gråte på vors og eventuelt la tårene trille på et utested. Da holder jeg meg heller hjemme og er ute uten alkohol med kompiser. Det å grave seg ned med alkohol vil bare gjøre ting ti ganger verre.

Det er så absolut ikke en risiko jeg velger å ta. Samme er det med eksen, jeg vet hun ikke drikker. Både av respekt for det vi hadde sammen og fordi hun ikke vil brytes ned psykisk av alkohol. Ville vært rart om hun flakset rundt på byen full rett etter et brudd på 3 år. Jeg personlig synes det ville vært utrolig respektløst, men det er nå meg.

 

statistisk forsvinner forelskelsen etter 18 måneder gjennomsnitlig.

OG?

 

Det du sitter igjen med da er et menneske du etter all sansynlighet elsker. Du sitter igjen med en partner du føler deg trygg på. En person du kan snakke om alt med.

Kjærlighet er mer enn forelskelse kjære deg. Hvordan ellers skulle folk holdt sammen så lenge? Forelskelsen ser jeg på som en bonus i starten av et forhold. Det er hva du gjør ut av det den biten du er forelsket og videre som betyr noe i det lange løp.

Endret 7. mars 2010 av Mantoius

[Pinup]

Jeg var oppe hos han nå. Han var selvfølgelig ikke hjemme, jeg ringte moren og forsikret meg om det først. Fikk hentet en bok jeg hadde liggende der også fikk jeg dumpet all driten hos han. Jeg, mamma og moren hans pratet masse og merker at det hjalp. Men det er fortsatt forferdelig, ufattelig, sinnsykt, kvalmt vondt.

 

Det som er verst er at han tar det så pent. Når jeg pratet med han i noen minutter på tlf i går for å høre forklaringen hans så var stemmen hans helt kald og ukjent. Han har nylig begynt på antidepressiva, noe som sikkert er en del av årsaken.

 

 

## dobbelpost slått sammen av ilpostino ##

Endret 16. mars 2010 av ilpostino

[Herr Brun]

Noen er sånn. Han sliter sannsynligvis like mye som du gjør, men klarer å beholde skallet ovenfor deg. Det er en forsvarsmekanisme.

[Pinup]

Joda, men jeg snakket med moren hans og hun sa at han virket nogenlunde rolig og uberørt. Han hadde bedt hun pakke ned tingene som minnet om meg før han kom hjem, når han kom hjem så ga han hun en lang klem og gikk og la seg.

[InToRv]

Foreldrene mine fant ikke ut at jeg og kjærsten ikke var sammen før 1 måned etter på, og da bodde jeg hjemme. Det er fortsatt det verste jeg har opplevd i mitt 20 år lange liv, men som jeg sa, hvorfor fokusere på han?

[Pinup]

Jeg vet ikke, jeg ødelegger trolig bare for meg selv. Nå skal jeg snart ta en sovepille og få sovet litt ut før skole/jobb/trening i morgen.

[Gayatri-mantra]

Jeg kan ikke si annet at jeg føler med deg. Er ikke enkelt det her, og spesielt ikke uten forvarsel. Vær med venner, gjør ting du liker som får deg til å tenke på noe annet. Det er vel egentlig det beste rådet jeg kan gi deg. Og det er nok som Herr Brun sier, en forsvarsmekanisme har sikkert blitt satt igang hos eksen - som ender i at han ikke viser at han er berørt.

[Pinup]

Da var den første natten over, fylt med mareritt og tårer. Skal stå opp og ta meg en lang dusj nå.

 

Kan helt seriøst ikke fatte at dette skal bli bedre..

[Gjest stine]

Da var den første natten over, fylt med mareritt og tårer. Skal stå opp og ta meg en lang dusj nå.

 

Kan helt seriøst ikke fatte at dette skal bli bedre..

 

Ut i fra det du skriver er konklusjonen følgende:

Du har det jævlig vondt MEN rett fokusen i at han har det TI ganger værre.

[Deadringer]

Du har det jævlig vondt MEN rett fokusen i at han har det TI ganger værre.

1. Bullshit. Det gjør alltid mer vondt å bli dumpet enn å dumpe.

2. Hva faen? Hvorfor skulle det være noen trøst uansett? Hu får jo ikke tilbake kjæresten sin av at han har det vondt han også.

 

Tosk.