Vanskeligheter med farskapet

[osse-mon waits for alice]

Og hvorfor skal den enslige faren ha ti ukers permisjon når han uansett ikke får tilbragt denne tida med babyen?

 

Betingelsen må jo være at far får tilbragt tiden med barnet. Det jeg har forsøkt å hevde er at adressen til far er irrelevant, det er om han har omsorg eller ikke som teller

[Gjest medlem-1432]

Du må bare vente og se hva dna prøven sier. Så tar du det deretter.

Hold oss oppdatert da

[Gjest Jonny]

Har opplevd det samme dilemmaet selv, absolutt en frustrerende opplevelse.

Du må for all del få tatt den testen og finne ut om du er barnefaren, deretter må du vurdere hva du virkelig ønsker med det barnet.

 

Når barnemoren er sånn som du beskriver her så vil det bli et helvete uten like i 18 år fremover å være barnefaren om du ønsker å ha barnet hos deg enten om det er annenhver helg eller annenhver uke. Samfunnet sier at du skal ta ditt ansvar, det ansvaret vil du aldri få lov til å ta av den enkle grunn at det er mamman til barnet som vil styre hele oppdragelsen til barnet. Det er hos mamman barnet vil føle seg hjemme og du vil for all fremtid kun egentlig være "onkelen" som passer barnet i helgene så mamman kan få dra ut å feste og sjekke opp gutter. Det er ikke barneoppdragelse å ha ungen annenhver helg fordi enten så legger du deg på en linje hvor det er kosehelg hos pappa eller så må du faktisk prøve å ha det strengt for å prøve å gi ungen den oppdragelsen mamman burde gitt. Uansett kommer det ikke særlig godt ut. Etter hvert kommer også mamman til å få seg ny type, som da blir "pappa" for barnet. Og du vil finne deg dame, og det å ha barn fra før som du har innimellom når du skal få deg din egen familie vil ikke bli en lett situasjon.

 

Selvfølgelig om du er oppspilt og kjempeglad for at du skal ha barn og ser frem mot å møte barnet ditt iblant så må du ta det ansvaret, det er en glede å se sitt barn vokse opp og ta del i dets liv. Men å være helgepappa er ikke på langt nær det samme som å ha barn sammen og være en familie, det er ikke sikkert det en gang er en gunstig situasjon for barnet som hele tiden må reise mellom mamma og pappa. En ting er å skille seg og så bli helgepappa, men å være det fra fødselen av er en helt annen ting.

 

Det er også mulig etter at du har fått svar på at det er ditt barn og du da ikke ønsker å ta det ansvaret for barnet at du og mamman til barnet går til en advokat og skriver under på at hun har hele foreldreretten og at du fraskriver deg alle rettigheter og at hun samtidig fraskriver at du er nødt til å betale barnebidrag.

 

Du må også vite at om du ønsker å ha barnet hos deg så er det ikke bare barnebidrag du må betale, du må også ha et sted som er stort nok til at du også kan ha barnet der... ikke bare nå men i 18 år fremover. Du må regne med at det går med en del penger i helgene du skal ha barnet, til både mat, godteri og ting dere skal finne på. Du må ha møbler og leker til barnet. Det er sånn at pappan må betale barnebidrag til mamman, men har selv nesten like mye kostnader som mamman når det kommer til stykket.