Tanker om kommunikasjonsteknologiens til tider frustrerende sider

[Gjest medlem-82119]

I takt med økt tilgjengelighet og forventninger om at alle er tilgjengelige hele tiden overalt så har ihvertfall jeg opplevd noen sider ved kommunikasjonen som ihvertfall jeg tror har kommet litt ufrivillig med på lasset.

 

Den første siden er at hvis jeg ikke svarer på en melding eller telefon, f.eks hvis jeg kjører bil, dusjer, er på kino eller lignende, så genererer det utrolige mengder med ubesvarte samtaler, meldinger, eposter osv ikke bare til meg men også til samboer, venner, familie og det sprer seg nesten som et virus.

Ofte får jeg en melding, og hvis den ikke blir besvart så kommer det oppfølgingsmeldinger om man er syk, er skadet, er sur, hvorfor man ikke svarer osv.

Dette kombineres med meldinger og telefoner til samboler, venner og familie, som i sin tur henger seg på når de får bekymringsmeldinger fordi man ikke har svart på en melding innen 5 minutter.

Man bruker derfor utrolig mye tid på å rydde opp i etterkant, dvs svare "halve verden" på at alt er OK og ingen skjede skadd.

Kort sagt, en enkelt melding som ikke svares på genererer en massiv telefon, sms og epost storm til meg, samboer, familie, venner osv osv.

Det verste er at jeg tar meg selv i å gjøre akkurat det samme med andre.

 

Den andre siden henger litt sammen med den første, men det er tider hvor jeg trenger svar raskt.

Er jeg i en butikk og husker at jeg trengte blekk men har glemt hvilken patron det er eller navnet på patronen så vil jeg ha den infoen FØR jeg drar fra butikken.

Møter vi venner og blir spurt om å være med på noe eller om det passer med barnevakt så sjekker man ofte med partneren....osv osv osv.

Viten om at man selv er i mange situasjoner hvor man trenger svar raskt, gjør at man selv svarer raskt på meldinger man får og man tenker da igjen på om noe er galt hvis man ikke får svar raskt.

 

Vet ikke helt om jeg er for eller mot at det har blitt som det har, men synes jo at den friheten man har til å kunne være tilgjengelig fra hvor som helst når som helst samtidig skaper en situasjon hvor man er fanget i sin egen tilgjengelighet.

 

Hva synes dere om dette?

[SeaLion]

Jeg vet at mange nå i våre dager ganske enkelt tar kommunikasjonsfri, altså tar seg den den friheten å være totalt utilgjengelig i perioder (det vil si slår av mobiltelefonen og datamaskinen). Mange regner det som en luksus hvis man av og til kan unne seg en slik tilgjengelighetsferie, for det er noen som på grunn av f.eks beredskapskrav i jobben eller syke familiemedlemmer ikke uten videre kan ta seg til rette og virkeliggjøre en sånn utilgjengelig periode.

 

Det er nok lurt å informere pårørende og de nærmeste vennene på forhånd hvis man gjør noe sånt slik at de ikke setter i gang ettersøkinger eller leteaksjoner.

[Stjernestøv]

Jeg har konsekvent lagt meg til vane å slå av telefonen eller la være å svare telefonen, meldingene når det ikke passer. Dette blir folk rundt deg vant til etter hvert og de fleste har forståelse for dette. Dersom du kaster deg over telefonen så snart det piper i den har du seg selv å takke for presset dette fører deg inn i. Gi mer fan i hva folk tenker og tror når du ikke er tilgjengelig

[endrebjo]

Jeg henger meg på The Metal God. Hvis man legger opp til å i utgangspunktet være supertilgjengelig på SMS, epost, IM osv, så vil det selvfølgelig skape litt "hysteri" når du plutselig ikke er det. Men hvis man fra begynnelsen av har et mer avslappet forhold til tilgjengelighet, så vil de rundt deg se på deg som "han som ikke alltid kan svarer på meldinger". Hvis du begynner å legge om stilen nå vil det sikkert være litt kaos en stund, men etter hvert vil folk begynne å tenke og forstå.

 

I tillegg pleier jeg å skille hardt mellom meldinger og telefonering. Jeg ser på SMS, epost og liknende som ting som ikke haster så fælt. Telefonsamtaler haster ikke nødvendigvis så fryktelig mye de heller, men mer enn meldinger. Men hvis vedkommende ringer gang på gang, så legger jeg merke til dette og vet plutselig at dette må være viktig. Dette vet også de rundt meg. Dermed vet også de at lavprioritert svada til meg går på meldinger, sanntidsinfo går på telefon, og viktig info kommer fram hvis man forsøker å ringe flere ganger.

 

 

[Gjest medlem-82119]

Det jeg og andre opplever er at hvis man legger opp til en praksis hvor man ikke svarer med en gang, så gidder man ikke å invitere med på f.eks en kinotur, fordi man tviler på man får svar i tide før filmen begynner.

Og gidder ikke folk å svare meg raskt så skal ihvertfall ikke jeg bry meg om å svare raskt, og da har man det gående med at man står i situasjoner som man trenger svar på relativt raskt og så får man svar 3 timer etter at man trengte det.

Jeg opplever f.eks også at selv om man ikke har vakt på jobb, så ringes det inimellom f.eks med spørsmål om overtid eller andre ting.

Om man har lagt seg til en vane med å ikke sjekke meldinger og ikke ha på telefonen 24t i døgnet så mister man disse og det skaper om man vil eller ei sure miner og det blir også brukt mot deg både når man "tilfeldig" skal plukke ut hvem man skal si opp ved nedskjæringer eller hvorvidt man skal godkjenne en søknad om en fridag.

Jeg føler at det er en tap/tap situasjon.

Ser jo også at flere og flere legger ut hver minste ting de gjør på twitter, facebook osv og man får en bisarr virkelighet hvor det er livsviktig og av alles interresser å vite at man har våknet, at man spiser frokost, hva man spiser, og hva man gjør hvert eneste sekund om dagen.

Neste steg er vel at google starter en google home funksjon hvor de filmer INN i husene til folk også for virkelig å vise hele verden hva man gjør.

Jeg merket ihvertfall hvor fort det gikk fra jeg i gamle dager (forrige århundre) ikke hadde mobil og irriterte meg over å være stedbunden ved å måtte sitte inne og vente på en telefon som kanskje skulle komme men som var viktig å svare på, via friheten til å kunne svare hvor som helst når som helst, til hvordan det automatisk ble en forventning om at alle og enhver kunne kontakte meg når som helst hvor som helst og hvis man ba om litt fred ved å slå av telefonen så var man sær, vanskelig og en problemansatt.

Antar alle fordeler kommer med en pris, og prisen for å være fri og tilgjengelig hvor som helst når som helst er at man er fri og tilgjengelig hvor som helst når som helst.

[Nedward]

Jeg har aldri skjønt alt oppstyret rundt det å besvare meldinger på sekundet. Vil man noe viktig så bør man uansett bruke mer pålitelige kanaler, man har jo ingen garanti for at mottaker har lest meldingen, og enda mindre garanti for at den er forstått. Dermed bruker jeg kun meldinger til uviktige ting. Får jeg ikke svar på en melding innen rimelig tid ringer jeg i stedet, er det ikke svar da så lar jeg være å plage folk.

I 99% av tilfellene ved uteblivende svar har det ikke skjedd noe mer alvorlig enn "glemte mobilen" eller "var opptatt". Så for meg er akkurat det oppstyret helt uforståelig. Det er faktisk ingen ting som tilsir at man på mystisk vis skulle blitt drept på tur til butikken fordi man ikke svarer telefonen.

 

Dog besvarer ikke dette hvorfor enkelte lager en stor storm av telefoner og meldinger når man ikke svarer. Akkurat det aner jeg ikke grunnen til, men jeg kan tenke meg til at det har blitt like vanlig at folk er tiljengelige hele tiden som at folk svarer når man står ansikt til ansikt å prater. Ergo er mobiltelefonen blitt ditt eksterne ansikt, som det forventes et svar i fra ved tiltale.

[Gjest medlem-82119]

Ja, noe er det som gjør at det baller på seg til tider.

Det er jo to ting som skjer, delvis at den som forsøker å få tak i folk ringer og melder så det ryker av moben inntil det svares, og delvis at den som ikke får svar kontakter andre venner og familie for å høre om de vet om noe er galt og da blir de bekymret og så ringer de også.