Enkel forklaring av string teorien?

[Pizzaen]

Hei.

 

Har prøvd og forstå string teorien ved og lese litt, men jeg skjønner ikke en dritt. Det har noe med partikler, lys, gravitasjon og svarte hull, men jeg greier ikke og skjønne det.

 

Noen som kunne tenkt seg og forklare det til en 13-åring som ikke er over gjennomsnittlig flink i fysikk?

 

Edit: Har sånn delvis skjønt at jeg må kunne både qunatum mechanics og relativitetsteorien utenat for og skjønne noe..

Endret 4. mars 2010 av Pizzaen

[Gunfreak]

Kjempe enkelt.

 

De minste bestandeler i universet er strenger, disse strengene har forskjellige former(noen slutter seg til ringer osv) utifra formen og hvordan "viberer" får man de nest minste bestandelene, dette er da ting vi allerede kjenner til, en type streng viberer på en spesiel måte og blir en op kvark, en annen sterng vibrer på en annen måte og blir et photon osv.

 

Det er basisen, skal man ha det mer komplisert må man vite mye mer om alle deler av fysikken. noe jeg ikke gjør

[SirDrinkAlot]

Vel, som du har forstått så er det ikke noe du egentlig kan forstå noe av som 13 åring.

 

Uansett, ideen bak stringteorien er å bytte ut 0-dimensjonale partikler, altså punkter, med 1-dimensjonale strenger som de elementære byggeblokkene til naturen. Slik var hvertfall hvordan strengteori først ble tenkt på, nå tenker man ikke bare på 1-dimensjonale strenger lengre, men p-dimensjonale braner. Det er egentlig der hele forskjellen ligger mellom strengteori og dagens fysikk slik jeg har forstått det. Når man regner på partikler som p-dimensjonale objekter istedet for 0-dimensjonale punkter får man hvistnok en veldig rik matematisk struktur som man kan bruke til å prøve å lage en fysisk teori med forutsigelseskraft, noe de enda ikke har klart.

 

Når et punkt beveger seg gjennom romtiden sporer den ut en "worldline", når en 1-dimensjonal streng beveger seg gjennom romtiden sporer den ut en "worldsheet".

Hvis du har sett et feynman diagram før så ser du f.eks. hvor 2 partikler vekselvirker med hverandre i et punkt, denne vekselvirkningen har et nummer assosiert ved seg som bestemmer hvordan partiklene virker på hverandre. Man kan ikke fra grunnprinsipper regne ut dette nummeret det er bestemt empirisk, men strengteori kan hvistnok gjøre det.

 

Ta alt over med en klype salt, jeg har ikke peil på strengteori. Hvis du er et genibarn så kan du jo prøve deg på en innføring i strengteori her.

[SeaLion]

Husk at strengteorier egentlig ikke kan regnes som vitenskaplige teorier, men kun som vitenskaplige hypoteser, i og med at man ikke har kunnet påvise eksistensen av strenger. Den splitter nye LHC i CERN er forøvrig ikke kraftig nok til å påvise eller avkrefte eksistensen av eventuelle strenger, for å fått til det måtte den vært minst en trillion ganger kraftigere.

 

Den såkalte M-teorien er forøvrig bare en slags samling av flere strenghypoteser. Det er forøvrig i strenghypotesene at man hevder at universet består av 11 til 26 dimensjoner. I standardmodellen, som LHC skal finne de siste partiklene i, er det romtiden bestående av de tre kjente romdimensjonene pluss tiden som en fjerde dimensjon som er basis.

 

Så at strenghypotesene er vanskelig stoff er kanskje ikke så underlig. De er foreløpig kun basert på komplekse matematiske formler, og de vil nok forbli det laaaaangt inn i framtiden, for ingen har foreløpig noen som helst planer om å bygge en "streng-akselerator".

 

Jeg er forøvrig heller ingen spesialist på dette, ikke en gang en glad amatør. Heller en amatørmessig observatør eller noe tilsvarende.

Endret 6. mars 2010 av SeaLion