Om du kunne velge: ville du blitt født?

[KVTL]

Slettet innlegg som var off- topic og som inneholdt personangrep.

 

MVH

 

KVTL

[NavStar22]

Jeg ville blitt født siden jeg er kristen. Når jeg er deprimert, lei av livet eller fyllt av angst finner jeg trygghet i alle Guds løfter for oss i Bibelen om at Gud vil hjelpe oss gjennom alt vanskelig. Også tror jeg jeg kommer til himmelen etter dette livet og at Gud skal utrydde all ondskap.

 

Prøvde å skrive dette istad, men kanskje det ble slettet bare fordi jeg er kristen.

[MrL]

Det er da absolutt ikke det samme. Om du velger å ikke ta taxien vil du fundere på hvordan turen hadde vært. Om det samme hadde skjedd mens man "ventet på å bli født", hadde jeg selvfølgelig hoppet rett uti livet, men i og med at man ikke er bevisst, blir det absolutt ikke det samme.

 

Tja, vell hva om man hadde blitt tilbudt turen, og ellers kunne ta en glemmepille hvis man ikke ville, så man aldri husket at turen var der. Jeg ville forsatt ha blitt med da uansett. Hva har jeg å tape ved å oppleve noe?

[NikkaYoichi]

Jeg ville blitt født siden jeg er kristen. Når jeg er deprimert, lei av livet eller fyllt av angst finner jeg trygghet i alle Guds løfter for oss i Bibelen om at Gud vil hjelpe oss gjennom alt vanskelig. Også tror jeg jeg kommer til himmelen etter dette livet og at Gud skal utrydde all ondskap.

 

Prøvde å skrive dette istad, men kanskje det ble slettet bare fordi jeg er kristen.

 

Du ville ikke visst at du var kristen, for du ville ikke hatt noen tanker i det hele tatt. Nei, det ble nok slettet fordi at man ikke skal bedrive forkynnelse på forumet. Fint at du har funnet noe som gir deg verdi i livet.

[CypheroN]

Jeg er virkelig ikke sikker på hva jeg mener, men jeg heller nok i retning mot å aldri bli født - rett og slett fordi det skjer negative ting i livet mitt, og om jeg aldri ble født ville jeg ikke ha disse negative tingene, og jeg ville ikke savnet de positive.

Men du ville fortsatt ikke opplevd det. Det er jo kjipt i seg selv. Jeg er 95% sikker på at jeg ikke kommer til å føle noe etter jeg dør, men jeg gruer meg alikevel til det skjer. Jeg vil ikke være 'intet' som jeg var før jeg ble født.

[Mokko]

Du gruer deg til dette kun fordi du lever. Når døden først har inntruffet forsvinner alle bekymringer, og du bryr deg ikke - fordi det ikke er mulig for deg å gjøre det.

[CypheroN]

Du gruer deg til dette kun fordi du lever. Når døden først har inntruffet forsvinner alle bekymringer, og du bryr deg ikke - fordi det ikke er mulig for deg å gjøre det.

Ja, fordi jeg vil heller leve enn å ikke eksistere -- det er det jeg vil og føler i denne tilstanden jeg er i nå (lever).

[MrL]

Du gruer deg til dette kun fordi du lever. Når døden først har inntruffet forsvinner alle bekymringer, og du bryr deg ikke - fordi det ikke er mulig for deg å gjøre det.

 

Jeg skjønner virkelig ikke komplekset ditt, har du virkelig så mange bekymringer at du ikke ville eksistert? Jeg har masse bekymringer, men so what, jeg har mer positive enn negative ting å leve for. Et sted der jeg ikke kan oppleve verken positive eller negative ting er ikke et sted jeg vil være.

[L4r5]

Basert på de erfaringer jeg har nå så tror jeg at jeg gadde valgt å ikke bli født.

[Mokko]

Men sånn som du snakker virker det som om du ville gått rundt og hatt det dritkjedelig om du ikke ble født, og dette er jo selvfølgelig ikke tilfelle. Ok, se her: de fleste har en del (om bagatellmessige) ting i livene sine; de har vondt i skulderleddene, sovner ikke om kveldene, må spise mat de ikke liker, må stå opp tidlig om morgenen osv. Dere ville nok gjerne vært foruten disse negative tingene, men det som holder dere igjen er jo at det skjer så mye fantastisk i livene deres også. Men, i denne tilstanden vil du ikke savne disse tingene! Altså en perfekt tilstand der du ikke opplever noen ting, hverken positive eller negative, men du vil ikke savne de positive tingene. Altså mener ikke jeg at det at du opplever fine ting i livet er et argument for å bli født, snarere er det at du i det hele tatt opplever den minste lille negative ting et argument for å ikke bli det.

Endret 4. mars 2010 av Mokko

[Gunfreak]

Så klart, selv om livet mitt er langt fra perfek, er jeg veldig gla jeg er i live, så mye å lære så mye å forstå(borsett fra matte som er teit og tullete)

 

Jeg får glede av de små tingene, kose med hunden min, drive med en av mine mange hobbies, se en god episode av yndlings serien min. Eller bare lese om fantastiske ting som historie og biologi

[MrL]

Men sånn som du snakker virker det som om du ville gått rundt og hatt det dritkjedelig om du ikke ble født, og dette er jo selvfølgelig ikke tilfelle. Ok, se her: de fleste har en del (om bagatellmessige) ting i livene sine; de har vondt i skulderleddene, sovner ikke om kveldene, må spise mat de ikke liker, må stå opp tidlig om morgenen osv. Dere ville nok gjerne vært foruten disse negative tingene, men det som holder dere igjen er jo at det skjer så mye fantastisk i livene deres også. Men, i denne tilstanden vil du ikke savne disse tingene! Altså en perfekt tilstand der du ikke opplever noen ting, hverken positive eller negative, men du vil ikke savne de positive tingene. Altså mener ikke jeg at det at du opplever fine ting i livet er et argument for å bli født, snarere er det at du i det hele tatt opplever den minste lille negative ting et argument for å ikke bli det.

 

Synes du virkelig man har det perfekt når man ikke opplever eller savner noe? Saken er at jeg vil oppleve noe, jeg vil leve og styre meg selv uannsett hva det fører til

[Mokko]

Ikke misforstå meg folkens, jeg opplever masse flott jeg også, det er bare det at jeg ikke vet om det god nok grunn til å bli født, i og med at jeg i en "jeg-ble-aldri-født-tilstand" vil slippe alle de små, negative tingene som hender med meg, og heller ikke savne de positive.

[RWS]

Ville blitt født, om jeg hadde fått valget ja. Og jeg ville antagelig gjort akkurat det jeg har gjort i livet mitt, for det har gitt meg så mye!

 

Livet er opp og ned turer..., ligner litt på en dans på roser, men med torner somme tider ... he he Men mest oppturer. Viktig å se lyst på ting. Som jeg tenker når jeg skal ut å fly: "Mennesket har hatt en eventyrlig sussess med å fly egentlig, for ingen har jo blitt igjen der oppe... enda...

 

Jeg er ikke redd for døden, men ønsker den ikke velkommen, ikke enda... Eller som en eller annen sa her inne: "Nei, det passer litt dårlig å dø nå, det har jeg ikke tid til....!"

[greygenic]

Dette spørs jo helt an på hvordan man ser det:

 

1) Enten tenker man kun på seg selv, der valget kommer an på om man har hatt et tragisk liv eller ikke.

eller

2) Man tenker også på alle de man har berørt livet til, i eller annen form; vil disse være bedre foruten om du aldri hadde eksistert?

 

Sørger du over at broren din, Torkil, aldri ble født?

Du må heller spørre Torkil om jeg burde sørge.

[kandinsky]

Jeg hadde valgt å ikke bli født. Ganske enkelt fordi at livet bare passerer meg. Jobbe, spise, sove, jobbe, spise, sove.

Drit i det da? Gjør noe du har lyst til.

 

Jeg svarte vet ikke. Tenker på selvmord minst 10 ganger hver dag (ikke på en bu-hu-bli-med-å-grin-med-meg-måte), så hadde vel sluppet billigere unna ved å ikke bli født, men vil ikke dæve heller.

 

I de positive periodene har jeg hatt et perfekt liv (hittil) og helt unikt fra alle jeg vet om, så sånn sett er jeg fornøyd. Om hva angår livsfilosofi for meg er det å bare tillate deg selv å gjøre ting du liker. Om jeg skulle stått opp til en jobb jeg ikke liker, eller blitt tvunget med på noe jeg syns var kjedelig hadde jeg nok tatt livet av meg ganske fort ja.

 

Jeg høres sykt bortskjemt ut

[Myagos]

Så klart, selv om livet mitt er langt fra perfek, er jeg veldig gla jeg er i live, så mye å lære så mye å forstå(borsett fra matte som er teit og tullete)

 

Jeg får glede av de små tingene, kose med hunden min, drive med en av mine mange hobbies, se en god episode av yndlings serien min. Eller bare lese om fantastiske ting som historie og biologi

 

Vi lever nesten samme liv

 

Jeg er glad for å få leve i en tidsalder hvor opplysning og rasjonalisme blomstrer. Vårt moderne og trygge land er et resultat av religionens gradvise tilbakegang som begynte i vesten under opplysningstiden.

[Gjest Slettet+alsdf]

Når du ikke er født eksisterer du ikke. Du vil ikke kunne nyte det å ikke savne gledene i livet, eller nyte å ikke ha noen form for problemer. Det er rett og slett ingenting, det kunne jeg aldri tenke meg. Men dette blir også vanskelig å diskutere siden ingen her inne har erfaring når det kommer til å ikke være noe.

[dahwan]

Et emne som dette kunne jeg godt lest om og tenk på i ukevis. Dette emnet kan faktisk tas opp i saker som abort og "pulling the plug".

 

Jeg, for min del, har ingen tvil over hodet i denne saken. Det er umulig å forestille seg hvordan det er å ikke eksistere, siden selve fundamentet av å forestille seg noe krever at du eksisterer, dermed er det ikke noen vits i å prøve på det.

 

Jeg tror at alt og alle som eksisterer frykter det å ikke eksistere - kall det overlevelses-instinkt - så å forestille seg at en aldri har blitt født blir som å forestille seg å dø, noe jeg aldri ville ha valgt. Jeg frykter faktisk "å ikke eksistere" så mye at hvis det er mulig kommer jeg til å leve livet "darth vader" style de kommende århundrene.

 

Jeg ser ikke på livet som en gave. En gave er noe som gies til deg, men livet ditt er deg, i motsetning til hva religion vil ha det til. Livet ditt ble ikke gitt til deg av en allmektig liv-distributør som fortjener din dyrkelse. Dog du kan alltids takke din kjære mor for å ha lagd deg. Men ikke ta det som en grunn til ikke å nyte livet! Se heller på deg selv som heldig som eksisterer med intelligens nok til å kunne nyte livet, for det er det ikke mange pattedyr som har. Jeg funderer i at en delt frykt over døden muligens er hvordan religion ble til, siden alle folkeslag rundt på jorda har trodd på diverse guder siden "the dawn of man".

 

Innen emnet abort så mener jeg at å ende et selvbevisst liv er mord. Men å ende ett liv som aldri ble selvbevisst ikke er stort annerledes enn å ende livet til et hvilket som helst dyr, noe som gjøres på daglig basis. Med selvbevisst mener jeg å være intelligent nok til å kunne tenke noe slikt som "Jeg eksisterer, i motsetning til hva jeg ville gjort om jeg var død". Å abortere ett foster som ikke engang vet det lever er i min mening ikke drap.

Her mener mange at det er grusomt å ikke gi barnet en sjanse til å oppleve livet - men den som bryr seg absolutt minst om dette er faktisk fosteret. Fosteret har ikke engang utviklet muligheten til å bry seg om noe.

 

Konseptet "sjel" skjønner jeg godt at mange tror på. Hvor mye enklere er det ikke at din personlighet ikke har noen bånd med din fysiske kropp å gjøre, men ligger trygt bevart i en sjel? Hvor mye vanskeligere er det ikke å leve med at din personlighet bare er en uhyre kompleks samling elektriske impulser, og at personligheten din kan endre seg fullstendig som resultat av en fysisk endring i hjernen din?

 

Jeg mener at et "opplyst" menneske er et som har kommet til gode med sin eksistens og uunngåelige bortgang, som tror på det som kan bevises, som ble oppdratt godt nok til å eige sunn fornuft og vennlighet og som har satt seg et mål i livet slik at livet er verdt å leve. I denne definisjonen kan altså ikke en religiøs person være et opplyst menneske, siden tro på en gud er noe en velger å tro på, for slik som jeg ser det finnes ingen beviser - ikke engang fjerne tegn - til at en gud finnes. Jeg er også svært klar over at min mening om hva som definerer et opplyst menneske bare kan deles av folk som faller innen den definisjonen.

 

Beklager for at jeg faller av tråden Men det kan bli artig å se hva andre brukere synes om mine meninger.

 

For å oppsummere ville jeg absolutt ha valg å bli født! En kan ikke vite om livet var verdt bryet før en ligger på dødsleiet.

 

Tomas

 

 

Endret 8. mars 2010 av dahwan

[toth]

Som jeg ser det er det innledende spørsmålet enten irrelevant eller "feil". Med det mener jeg at man kun kan besvare det utfra forutsetningen av at man er født, det andre alternativet utelukker på en måte spørsmålet og all basis for svar. Hva skal man bruke som grunnlag for å svare "nei" eller "ja" dersom man tar utgangspunkt i "nei"? Det blir rotete, men jeg skal prøve å forklare i en setning:

Om jeg aldri har eksistert i noen som helst form, kan jeg heller ikke ta stilling til noe. Jeg har ingen grunnlag overhodet for å velge, jeg har sågar ikke evnen til å velge. Fordi det er ingen "jeg".

 

Å svare "nei" ut fra at man er i live pr. idag går heller ikke, da alternativets premisser utelukker alle kriterier man kan bruke. "men man vil ikke vite at man er uten lykke, man er ikke" - "men man vil ikke vite at man er sorgløs, man er ikke".

 

Jeg vet ikke om dette blir forståelig.

 

Men premissene for "nei" er dog de samme som jeg legger til grunn for å ikke være redd for døden. Dersom vi ved døden fullstendig opphører å eksistere, kan vi heller ikke frykte døden. "Men det er så mye jeg ikke fikk oppleve" blir et ugyldig argument, for du vil aldri vite at du ikke fikk oppleve det, og kan da heller ikke være lei deg for det. En "ekte"(fullstendig legemlig og åndelig) død kan pr. def. ikke være negativ for deg selv. Den kan kun være negativ for de gjenværende, så i prinsippet er den eneste gyldige grunn til å holde seg i live menneskene rundt deg. Om man tror på en fullstendig død.