Om du kunne velge: ville du blitt født?

[Mokko]

Var litt usikker på om denne hørte til i et OT-forum eller her, men jeg synes da det er et snev av filosofi i dette spørsmålet.

 

Om vi går ut fra at det å aldri bli født er å rett og slett ikke være noen ting, ikke føle noe, se noe, ikke være noe - om du på en eller måte hadde fått velge, hadde du valgt å bli født inn i det livet du har nå, eller å rett og slett aldri bli født, å bare fortsette som dette "ingenting"?

Jeg synes ikke det er mye sammenheng mellom dette spørsmålet og det å ta selvmord, fordi det er noe helt annet å avslutte og forlate noe du har, og det å aldri få det - og de rundt deg vil aldri savne deg om de aldri fikk deg.

 

Jeg er virkelig ikke sikker på hva jeg mener, men jeg heller nok i retning mot å aldri bli født - rett og slett fordi det skjer negative ting i livet mitt, og om jeg aldri ble født ville jeg ikke ha disse negative tingene, og jeg ville ikke savnet de positive.

 

Hva mener dere, og hvorfor? Er det eventuelt noen her inne, eller noen andre religioner generelt, som har et annet synspunkt på tilstanden før fødselen enn det jeg presenterer over her?

Endret 4. mars 2010 av Mokko

[Raudridder]

Japp. Men gjerne som en bedre utgave av meg selv. Med bedre økonomiske forutsetninger.

[NikkaYoichi]

Jeg hadde valgt å ikke bli født. Ganske enkelt fordi at livet bare passerer meg. Jobbe, spise, sove, jobbe, spise, sove. Dessuten så har jeg et arvelig syndrom som medfører en god del plager. Kunne godt vært foruten, nå må jeg bare gjøre det beste ut av situasjonen.

[Bjarnemann]

Klart jeg ville blitt født. Livet er vakkert

[MrL]

Såklart ville jeg ha blitt født, de som ikke ønsker det må jo ha et tragisk liv.

[Mokko]

Men om du aldri ble født ville du ikke bry deg om hvor vakkert livet er, og du ville heller ikke plages av de negative tingene som garantert skjer i livet ditt.

 

Såklart ville jeg ha blitt født, de som ikke ønsker det må jo ha et tragisk liv.

 

Utdyp, er du snill?

[Akse]

Livet er jo fullt av fine opplevelser. Jeg, personlig, ser på livet som en gave, og er veldig glad for at jeg er til.

 

Nå har jo alle tunge perioder, hvor man gjerne tenker slikt. Men alt i alt, tror jeg alle er glad for at de er til.

[Tabris]

Jeg er svært glad for at jeg er født, og ville absolutt valgt det.

[MrL]

Men om du aldri ble født ville du ikke bry deg om hvor vakkert livet er, og du ville heller ikke plages av de negative tingene som garantert skjer i livet ditt.

 

Såklart ville jeg ha blitt født, de som ikke ønsker det må jo ha et tragisk liv.

 

Utdyp, er du snill?

 

Såklart skjer en del negative ting i livet, men å leve er jo herlig! Antakligvis har jeg vært ingenting fram til jeg blir født, og blir til ingenting i det uendelige etter jeg dør. Hvorfor skulle jeg da velge å ikke leve, det er jo ikke akkurat som jeg har så mye annet å gjøre alikevell? Hadde jeg vært et fattig barn i afrika hadde saken vært annerledes, men nå lever jo jeg i gode forhold i Norge. Hvis noen ønsker å ikke ha levd, kan dere umulig leve under godt liv. Det virker som man da synes livet er mer vondt og jævlig enn det er godt, noe jeg er uenig i - i min tilstand ihvertfall

 

Livet er en gave, og jeg nyter det, og det eneste som virkelig er tragisk med livet er at det en gang er over.

Endret 4. mars 2010 av MrLG

[tom waits for alice]

En off topic post og svaret på denne er slettet.

 

Geir

[Mokko]

Mitt poeng er at dere sier at "Livet er så herlig, det skjer jo så mye fint, jeg har så mange flotte opplevelser, det skjer jo faktisk en del positivt" osv, men om dere aldri hadde blitt født så hadde dere ikke brydd dere om alle disse tingene, for dere hadde aldri kunnet tenke over dem. Og en tilværelse der du ikke opplever negative ting, og gir blanke faen i de positive, MÅ da være et seriøst alternativ til ALLES liv, uavhengig av hvor mye positivt og negativt dere opplever.

 

EDIT: Jeg kan ikke si at jeg gleder meg til døden jeg heller, men det er kun fordi jeg lever at jeg reflekterer over døden. Når den først har inntruffet bryr jeg meg ikke lenger. Og jeg vil si at det er en gigantisk forskjell mellom det å aldri bli født og det å avslutte et allerede påbegynt liv.

Endret 4. mars 2010 av Mokko

[Tabris]

Gledene i livet mitt er for meg større enn sorgene. Så når valget står mellom det og ingenting, så er valget lett.

[Analmeth]

Det er umulig å forestille seg i hodet å ikke eksistere, det går bare ikke. Jeg greier det ihvertfall ikke, så jeg jeg er vel glad for at jeg ble født. Prøver å se litt mer detaljert på livet og ikke bare som et slags kjedelig mønster, opplever jo trossalt fine ting når man ikke ligger hjemme og grubler og driver med eksistensiell filosofi.

[greygenic]

Dette spørs jo helt an på hvordan man ser det:

 

1) Enten tenker man kun på seg selv, der valget kommer an på om man har hatt et tragisk liv eller ikke.

eller

2) Man tenker også på alle de man har berørt livet til, i eller annen form; vil disse være bedre foruten om du aldri hadde eksistert?

[Mokko]

Tenk på hvordan dere hadde det før dere ble født. Nettopp, dere kan ikke det, for dere har aldri hatt en bevissthet som har "opplevd" det å ikke være født. Å bare forlenge denne tilstanden kan da ikke være negativt, i og med at du aldri blir bevisst på at du er i den, og at det finnes noe annet?

[Tabris]

Nei, det er ikke negativt. Men å oppleve noe i stedet for ikke å oppleve noe som helst er for meg bedre.

[Mokko]

Men du snakker om en tilstand der man er ingenting, og av den grunn ikke opplever noe. Men saken er hvorfor jeg skulle velge det istedenfor å oppleve noe? Det er meningsløst og trist å være ingenting, og jeg kan ikke skjønne forsatt hvorfor noe vil bli det/ vært det hele tiden.

 

Grunnen til at du synes det er trist, er at du har blitt født med en bevissthet som gir deg mulighet til å reflektere over slike ting. Men om du aldri ble født, om du aldri fikk noen bevissthet, så hadde du absolutt ikke synes det var trist.

[Mokko]

Dette spørs jo helt an på hvordan man ser det:

 

1) Enten tenker man kun på seg selv, der valget kommer an på om man har hatt et tragisk liv eller ikke.

eller

2) Man tenker også på alle de man har berørt livet til, i eller annen form; vil disse være bedre foruten om du aldri hadde eksistert?

 

Sørger du over at broren din, Torkil, aldri ble født?

[OJ Doe]

Slik det blir fremstilt her, vil noen velge å ikke bli født, fordi man slipper unna det som er kjedelig. Jeg trekker da denne parallellen; Utenfor døra står det en taxi som går til flyplassen, og flyet går til et tilfeldig land. Du kan velge å ikke bli med på turen, og ikke savne den, fordi du aldri fikk vite hvordan det var, eller så kan du ta turen, med de oppturer og nedturer som følger. Jeg hadde blitt med.

[Mokko]

Det er da absolutt ikke det samme. Om du velger å ikke ta taxien vil du fundere på hvordan turen hadde vært. Om det samme hadde skjedd mens man "ventet på å bli født", hadde jeg selvfølgelig hoppet rett uti livet, men i og med at man ikke er bevisst, blir det absolutt ikke det samme.