Veirettigheter og bruksordning

[Haroshij]

Jeg har tidligere spurt og fått hjelp på dette forumet ang. rettigheter til en skogsvei. Kort oppsummert er saken slik. I tinglysingspapirene har jeg og min nabo gjensidig veirett over hverandres eiendommer for å nå fram til egne eiendommer (skog). I fellesskap bygde min nabo og jeg en skogsvei over hans eiendom til min eiendom og videre over min eiendom.

 

Min nabo fradelte så tomt til sin datter som oppgraderte nederste del av skogsveien, som tilhører min nabo, til bilvei. Det ble diskusjoner om min rett til å bruke denne delen av veien. Saken gikk til jordskifteretten.

 

Jordskifteretten ga meg fullt medhold og sa at jeg hadde full veirett uten begrensninger også over den oppgraderte nederste del av veien. Jordskiftretten ville videre utarbeide en avtale om bruksordning inkludert avtale om vedlikehold.

 

Jordskifteretten la så fram et forslag til bruksordning inkludert vedlikeholdsavtale. Jeg er innstilt på å godta avtalen, men mine motparter, min nabo og hans datter, vil ikke det.

 

Hvordan står saken når mine motparter ikke vil godta forslaget fra jordskifteretten til bruksordning? Kan jordskifteretten tvinge gjennom en bruksordning eller er forutsetningen at partene er enige? Hva om vi ikke kan finne en omforent løsning? Kan min naboers uvilje juridisk begrense det vedtaket som jordskifteretten har gjort om min fulle bruksrett til veien?

 

Det er ennå ikke fattet vedtak om hvem som skal betale kostnadene til retten. Styrker dette min påstand om at min motparter må betale siden de har:

1. Etter min mening har bestridt mine åpenbare rettigheter til å bruke veien og således har latt saken gå til retten.

2. De viser uvilje ved ikke å godta rettens forslag til bruksordning.

[hunus]

 

Hvordan står saken når mine motparter ikke vil godta forslaget fra jordskifteretten til bruksordning? Kan jordskifteretten tvinge gjennom en bruksordning eller er forutsetningen at partene er enige? Hva om vi ikke kan finne en omforent løsning? Kan min naboers uvilje juridisk begrense det vedtaket som jordskifteretten har gjort om min fulle bruksrett til veien?

 

Det er ennå ikke fattet vedtak om hvem som skal betale kostnadene til retten. Styrker dette min påstand om at min motparter må betale siden de har:

1. Etter min mening har bestridt mine åpenbare rettigheter til å bruke veien og således har latt saken gå til retten.

2. De viser uvilje ved ikke å godta rettens forslag til bruksordning.

 

Partene behøver ikke være enige. Etter å ha hørt alle parter vil jordskifteretten vedta bruksordningen. De som måtte være uenige må da evt angripe denne ved anke.

 

Slik du beskriver saken er det allerede avsagt en dom om at du har veirett. Hvis dommen ikke er anket er denne tvisten rettkraftig avgjort, og bruksordningsreglene vil måtte bygge på dette faktum.

 

Hva gjelder saksomkostninger skal de etter jsklovens § 76 fordeles etter nytte. Altså etter hvilken nytte partene har av bruksordningen.

 

At man er uenige, eller vise liten vilje til å godta rettens forslag til løsning er derfor lite relevant, og vil antakelig ikke bli vektlagt i nyttevurderingen.

[KVTL]

Avgjørelsen må som nevnt ankes innen tidsfristen, hvis ikke så er avgjørelsen rettskraftig og dermed også et tvangsgrunnlag.

[Nagel]

Jordskifteloven er ikke spesielt tilgjengelig. Dette gjelder kanskje særlig reglene om rettsmidler, herunder anke. Hvis ikke jeg husker feil, løper ingen slike frister - og ingenting blir rettskraftig - før enten jordskiftet er avsluttet ved dom eller kjennelse, eller det er satt særlig ankefrist for enkelte spørsmål.

 

Jeg antar at det er TS som krevde jordskifte, og som har bedt om bruksordning?

 

Hvis så: Ja, jordskifteretten kan etablere slik ordning mot de øvrige partenes vilje.

 

Sakskostnadene utmåles etter nytten av skiftet. Ofte tilkjennes ikke sakskostnader i jordskiftesaker, da partene normalt vil ha felles nytte av å få rettighetene avklart og en bruksordning fastsatt. Ved tvist kan resultatet bli et annet, men jeg har ikke kontroll nok på dette til å gjette. Det skader uansett ikke å kreve kostnadene dekket.

[hunus]

Jordskifteloven er ikke spesielt tilgjengelig. Dette gjelder kanskje særlig reglene om rettsmidler, herunder anke. Hvis ikke jeg husker feil, løper ingen slike frister - og ingenting blir rettskraftig - før enten jordskiftet er avsluttet ved dom eller kjennelse, eller det er satt særlig ankefrist for enkelte spørsmål.

 

Jeg antar at det er TS som krevde jordskifte, og som har bedt om bruksordning?

 

Hvis så: Ja, jordskifteretten kan etablere slik ordning mot de øvrige partenes vilje.

 

Sakskostnadene utmåles etter nytten av skiftet. Ofte tilkjennes ikke sakskostnader i jordskiftesaker, da partene normalt vil ha felles nytte av å få rettighetene avklart og en bruksordning fastsatt. Ved tvist kan resultatet bli et annet, men jeg har ikke kontroll nok på dette til å gjette. Det skader uansett ikke å kreve kostnadene dekket.

 

Det spiller ingen rolle hvem som har krevd saken, for om det kan vedtas en bruksordning mot noen av partenes vilje.

 

For omkostningene må det skilles på gebyrer mv til retten som fordeles etter nytte, slik jeg beskrev ovenfor, og dekning av kostnader til egen bistand fra advokat. Her gjelder tvistelovens regler i tvister, og ellers får man normalt ikke dekket dette. Uenighet om innholdet i bruksordningen blir ikke definert som tvist i denne sammenheng.

Endret 5. mars 2010 av hunus

[Haroshij]

Jeg takker alle for svar.

 

Dommen der jeg får full veirett er allerede rettskraftig. Mine naboer anket ikke dommen, og fristen for å anke er gått ut.

 

Det som gjenstår er en avtale om bruksrett. Jeg var litt redd for at mine motparter kunne motsette seg en bruksordning og således la en rekke problemer bli liggende og slik legge et press på meg og emosjonelt begrense min bruk av veien. Nå forstår jeg det slik at retten kan skjære gjennom og fastsette en avtale om bruksrett etter at eventuelt partene er hørt?

 

Det som også gjenstår er en avklaring om hvem som skal betale. Det kan jo være nærliggende å tenke at siden jeg vant saken, hadde jeg den største nytten av saken og skal betale. Det synes jeg er urimelig.

 

I tinglysingspapirene stod det at partene har gjensidig behøvelig veirett over hinandens eiendommer. Retten tolket behøvelig som veirett etter det behovet en har, og konkluderte ut fra det at jeg har full veirett uten begrensninger. Jeg prosederer at mine motparter burde skjønt at når jeg har behøvelig veirett, kan de ikke begrense min veirett etter hva de synes. Her har jeg, etter råd fra en på forumet her, prosedert at mine motparter har motsatt seg en åpenbar rett som jeg har, og således latt saken unødvendig komme for retten. Mine motparter var heller ikke særlig villig til å finne en minnelig løsning, men satte fram en rekke rigorøse bestemmelser for min bruk av veien.

 

Videre har jeg argumentert at mine naboer har like stor nytte som jeg av at saken er blitt belyst, og alternativt bør derfor sakskostnadene fordeles likt mellom partene.

 

Men nå ser jeg at en her mener at jordskifteretten ikke pålegger partene saksomkostninger i visse tilfelle? Kan noen si noe mer om det?

[hunus]

 

Det som også gjenstår er en avklaring om hvem som skal betale. Det kan jo være nærliggende å tenke at siden jeg vant saken, hadde jeg den største nytten av saken og skal betale. Det synes jeg er urimelig.

 

Videre har jeg argumentert at mine naboer har like stor nytte som jeg av at saken er blitt belyst, og alternativt bør derfor sakskostnadene fordeles likt mellom partene.

 

Men nå ser jeg at en her mener at jordskifteretten ikke pålegger partene saksomkostninger i visse tilfelle? Kan noen si noe mer om det?

 

Nyttebetraktningen har i utgangspunktet ikke noen sammenheng med hvem som vinner eller taper, men om hvem som har nytte av at det blir ordnede forhold med et sett regler for bruk og vedlikehold av vegen. Slik du beskriver saken har dere alle hatt nytte, og kostnadene bør fordeles på alle 3.

 

Rettens gebyrer vil alltid bli pålagt partene. Hva gjelder krav fra noen parter om dekning av utgifter til advokat, er det kun i enkelte tilfeller (i jordskiftesaker) at dette kan kreves dekket av motparten(e).

[Haroshij]

"Nyttebetraktningen har i utgangspunktet ikke noen sammenheng med hvem som vinner eller taper, men om hvem som har nytte av at det blir ordnede forhold med et sett regler for bruk og vedlikehold av vegen. Slik du beskriver saken har dere alle hatt nytte, og kostnadene bør fordeles på alle 3."

 

JOrdskiftelovens §76 har denne formuleringen:

Utgift som omsynet til berre einskilde eigedomar eller partar har valda, kan leggjast på vedkomande åleine. Det same gjeld kostnader som kjem av at krav eller opplysningar er sette fram for seint.

 

Er det realistisk å bruke denne § og hevde at mine motparter har bestridt en åpenbar rett som jeg hadde, og derfor må bære kostnadene. Altså mine motparter burde skjønt at jeg hadde veirett, og når de ønsket å la saken komme for retten, må de bære kostnadene.

[hunus]

 

JOrdskiftelovens §76 har denne formuleringen:

Utgift som omsynet til berre einskilde eigedomar eller partar har valda, kan leggjast på vedkomande åleine. Det same gjeld kostnader som kjem av at krav eller opplysningar er sette fram for seint.

 

Er det realistisk å bruke denne § og hevde at mine motparter har bestridt en åpenbar rett som jeg hadde, og derfor må bære kostnadene. Altså mine motparter burde skjønt at jeg hadde veirett, og når de ønsket å la saken komme for retten, må de bære kostnadene.

 

Det er jo bare å prøve. Du har jo ingenting å tape på og anføre at motparten bør dekke kostnadene. Jeg har liten tro på at det vil føre fram.

[Haroshij]

Er det noen som kjenner til eksempler på at jordskiftelovens § 76 er anvendt? Og hva ble i tilfelle utfallet?

[krikkert]

Jeg har mine tvil. Det å få dette avgjort er ikke av hensyn til ham alene, det er også av hensyn til deg (du har nemlig vunnet frem). Situasjonen din faller dermed ikke inn under ordlyden i § 76 annet ledd.

[Haroshij]

Jeg har mine tvil. Det å få dette avgjort er ikke av hensyn til ham alene, det er også av hensyn til deg (du har nemlig vunnet frem). Situasjonen din faller dermed ikke inn under ordlyden i § 76 annet ledd.

 

Ok, jeg kommer i alle fall til å argumentere for det. Jeg har vunnet fram, men etter min oppfatning var hele rettsaken unødvendig og ble bare gjennomført fordi min motparter var vrangvillig og ville prøve saken for retten. Saken ble derfor, slik jeg ser det gjennomført fordi mine motparter ville det slik.

 

Jeg skal informere om utfallet. Regner med at det har en viss interesse.