Gjest Slettet-GlDE6z Skrevet 28. juni 2010 Del Skrevet 28. juni 2010 Jeg hadde støtta hun så mye som jeg kunne, holdt nesten alle samtaler unna dette temaet. Foreslått psykolog hvis hun ikke ble kvitt plagene. Sex = Nei. Ikke på en god stund nei. Jeg hadde nok slått han litt, ikke skadet han, ikke drept han. Bare tre slag, et i magen, et i hodet, og et i pungen. Kanskje han blir steril, men det er da bra for andre damer I det lange løp kan ikke jeg bestemme om forholdet hadde gått videre, eller om vi hadde slått opp. I en sånn situasjon er det tiden som bestemmer. Din utholdenhet osv. Lenke til kommentar
Gjest Slettet-oVjeg2q2Tk Skrevet 28. juni 2010 Del Skrevet 28. juni 2010 Finnes da måter å skade noen uten å bli tatt, om noen møter på døra di med balltre og finlandshette er det ikke så lett å si hvem det kan være, eller bevise det. Lenke til kommentar
Sitronsaft Skrevet 28. juni 2010 Del Skrevet 28. juni 2010 Jeg tror min aller første reaksjon og følelse ville vært hjelpeløshet. Jeg ville sittet der, med vissheten om at min kjære og min kjærlighet hadde blitt brutt ned både psykisk og fysisk på en måte så brutal at jeg ikke bare kunne blåse på såret og gi henne en klem. Mine tanker ville først og fremst gått til min kjære, og jeg ville stilt opp for henne og vært med henne så mye som mulig og hjulpet henne på alle mulige måter. Så klart ville jeg ikke ha forlatt henne over dette, det synes jeg virker helt bakvendt og rett og slett som en helt forkastelig handling. Det er her kjærligheten blir satt på prøve og man får vise hva man faktisk er god for. Jeg ville prøvd å skaffe min kjære så god hjelp som mulig gjennom diverse støtteapparat osv, og prøvd å takle det juridiske med anmeldelser osv på siden uten å involvere henne mer enn nødvendig. Etter hvert som tiden går er jeg redd jeg ville utviklet et sterkt hat mot overfallspersonen, som bare ville vokst og vokst, uavhengig av hvilken straff personen eventuelt måtte få gjennom rettssystemet. Forhåpentligvis vil min kjære bli bedre, og det relativt raskt, og gjerningspersonen få en passelig straff (lite sannsynlig...) og jeg vil ikke ha noe behov for å ta hevn eller få ut mine følelser på noen måte. Og forhåpentligvis vil min kjære kunne ha og nyte seksuelt samvær igjen, jeg vil tro det er ekstremt vanlig at voldtektsofre tar avstand fra og blir redd med tanken på sex o.l. i alle fall en stund. Dette er nok en stor kneik å komme over. Forhåpentligvis ville vår kjærlighet for hverandre og jeg som person vært sterk nok til å holde ut med henne, gjennom det som kanskje kan være flere uker og måneder med tårer og depresjon, et ikke-eksisterende sex-liv og alt annet som kan virke negativt for egentlig hvem som helst. Til syvende og sist tror jeg det er voldtektsofferet selv som er den eneste personen som har evnen til å forbedre situasjonen, og det er han/henne som må gjøre en innsats. Lenke til kommentar
abandoned Skrevet 28. juni 2010 Del Skrevet 28. juni 2010 Forsøkt å hjelpe henne gjennom det på best mulig måte, trøste henne, vise henne at jeg er der for henne! Gjerningsmannen derimot skulle fått smake balltreet. 1 Lenke til kommentar
gamerman Skrevet 28. juni 2010 Del Skrevet 28. juni 2010 Et forhold ville etter en slik episode aldri vært den samme. Jeg ville vært der som en støttespiller og venn, men at man skal komme sterkere ut i et forhold etter noe slikt har jeg ingen tro på at er mulig. Jeg hadde selvfølgelig ikke gått fra henne første minutt etter jeg fikk vite det, men i det lange løp så ville det neppe ha fungert for meg. Å tenke på at MIN kjæreste hadde opplevd noe så vondt, ville ha ødelagt meg mye også. Et seksuelt samliv etter dette kan man vel også si adjø til. Tanken om at noen andre har vært der å ødelagt henne ville jeg ikke klart å holde ut. Hvis folk tror jeg ville brutt all kontakt med henne så har dere missforstått. Ville vært der 100% til jeg var sikker på at hun klarer seg i hverdagen selv. Forholdet som det en gang var ville vært borte... Å sette meg i hennes situasjon så forstår jeg at dette ville vært en forferdelig opplevelse som ville ligget der for alltid. Hva mener du med ødelagt henne? Det trenger nødvendigvis ikke å bli skader og dette blir leget. Blir dette på samme måte om en annen mann har vært der før? Jeg forstår alt det andre du skriver Lenke til kommentar
Gjest Slettet-GlDE6z Skrevet 28. juni 2010 Del Skrevet 28. juni 2010 Forsøkt å hjelpe henne gjennom det på best mulig måte, trøste henne, vise henne at jeg er der for henne! Gjerningsmannen derimot skulle fått smake balltreet. Jeg liker tankegangen din Lenke til kommentar
Jordbæret Skrevet 29. juni 2010 Del Skrevet 29. juni 2010 Det er garantert ikke alle andre jenter som mener det samme som meg her, så jeg snakker kun for meg selv. Men om jeg hadde blitt voldtatt, hadde jeg ikke ønsket at kjæresten min skulle ta hevn på noen voldelig måte. Selvsagt hadde saken blitt anmeldt, og jeg hadde ønsket at voldtektsmannen skulle bli straffet, og at han måtte gå til psykiatrisk behandling ganske lenge (det er noe alvorlig feil med folk som gjør sånt!). Har hørt at mange jenter sliter med skyldfølelse etter å ha blitt voldtatt. Sårbar, tråkket på, trist, sint og med skyldfølelse, kan jeg tenke meg at skyldfølelsen hadde blitt verre, om hendelsen fikk kjæresten min til å gjøre noe kriminelt. Hadde kanskje trengt bedre å være så lite alene som mulig, og sånt, da jeg kan tenke meg at man føler seg ganske utrygg og redd etter en voldtekt. Utryggheten kunne kanskje blitt verre om det ble tatt blodhevn, det er ikke godt å si hva slags venner voldtektsmannen har ... Uansett er det fint at så mange av dere vil være en støtte for kjærestene deres, og ikke stikke av Lenke til kommentar
*F* Skrevet 29. juni 2010 Del Skrevet 29. juni 2010 Nå har jeg hørt at 1% av voldtektene blir oppklart, så spørs jo om en anmeldelse er noe vits i det heletatt. Lenke til kommentar
thyes Skrevet 29. juni 2010 Del Skrevet 29. juni 2010 Nå har jeg hørt at 1% av voldtektene blir oppklart, så spørs jo om en anmeldelse er noe vits i det heletatt. Exactly. Jeg hadde sannsynligvis knekt sammen i sorg rett etter jeg fikk vite det. Dette er nok ikke noe man kommer over, men etter hvert ville sorgen og frustrasjonen gått over i sinne og hat. Da ville jeg funnet ut hvor den morløse slimålen befant seg, lagt en slagplan, og fucka han opp skikkelig. Han skulle ikke kunne ha fungert normalt etterpå, for hvis et menneske gjør noe så råttent, fortjener vedkommende ingen verdens ting. Jeg er ikke en voldelig person, men hvis jeg hadde blitt utsatt for noe sånt, hadde nok dyret i meg kommet fram. En bekjent av meg fortalte en historie en gang om en av hans kompiser. Eksen til kompisen hans hadde blitt banka opp av en fyr. Han var fortsatt glad i jenta, selv om de ikke var sammen lengre. Han kjenningen av meg og kompisen hans brøyt seg inn i leiligheta, la en pute over hodet hans mens han sov og slo han i svime. De la igjen en lapp hvor det stod "vi følger med deg". Fyren flytta fra byen kort tid etterpå. Dette er ganske drøyt, lurer på hvordan han duden ville reagert i denne settingen. Lenke til kommentar
Gjest Harley Quinn Skrevet 30. juni 2010 Del Skrevet 30. juni 2010 Stikke av fra dama fordi hun har blitt voldtatt? Vel, nåja, jeg håper virkelig du på et eller annet punkt holder deg kun til en perfekt kjæresten, som var jomfru til du møtte henne, som aldri hadde hatt noen form for psykiske problemer e.l. for herregud, det ville garantert tynget deg mer enn en voldtekt. Egentlig er det vel du som hadde fortjent bank om du forlot dama etter voldtekt kun pga voldtekten. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå