Hvorfor er kapitalister ofte konservative og sosialister liberale?

[boffeeen]

Hvorfor er det slik at mange av partiene som er økonomisk liberale ofte også er sosialt konservative? Hvorfor er det ikke en større sammenheng mellom å være sosialt liberal og økonomisk liberal blant de fleste stemmere?

[Rampage]

Først og fremst må du nesten forklare hva du legger i bruken av ordene konservativ, liberal, kapitalist og sosialist. Det er få norske partier som er noe særlig sosialt liberale, hvis bruken av ordet liberal er satt i lys av frihet, og ikke endring av status-quo, men selv der er de ikke særlig åpne for endringer. Så jeg ser ikke helt hvordan sosialistene er liberale?

[Simon Aldra]

De er liberale i den forstand at de støtter en god del liberale ideer, som frihet til å gifte seg med den man vil, frihet til å gå kledd som du vil, si hva du vil og så videre. Narkotika er en varm potet i alle vestlige land, men i Norge er nok SV det partiet på Stortinget der det er størst vilje til å liberalisere narkotikapolitikken, selv om det har vært strømninger i den retningen også fra unge Venstre.

 

Ser man på ting som rehabilitering av kriminelle, behandling av rusmisbruk og relativ frihet for religiøse som liberalt er det også et standpunkt man finner rikt på norsk venstreside.

 

Jeg tror, og dette er bare teoretisering fra min side, at mange konservative både føler en hang til personlig økonomisk frihet og til orden i samfunnet. De føler en hang til gamledager, da ungdommen respekterte politiet og autoriteter, da moralen sto sterkere og da folk kjente sin plass. Mot dette blir innvandring, fremmede religioner, endringer i samfunnslivet og en økende sekularisering skummelt, i denne modellen passer vel Fremskrittspartiet godt inn.

 

Samtidig har vi en svakere hang til økonomisk frihet kombinert med en hang til konservatisme i partier som KrF og Senterpartiet, mens Venstre til en viss grad er sosialliberale og økonomisk liberale, Høyre er økonomisk liberale og sosialt konservative, om enn på en heeeeelt annen måte enn de pleide å være.

 

Men det har nok også sitt å gjøre med omkalfatringen det politiske livet gjennomgikk etter arbeiderbevegelsenes fremvekst mot makt. Mens politikk før arbeiderpartiene ble dominert av kampen mellom liberale og konservative er det neppe vanskelig å argumentere for at arbeiderpartienes fremvekst førte til en form for sammenblanding av de liberale og konservative i felles front mot sosialismen, og her vant i mange tilfeller de konservative trekkene mer frem enn de liberale trekkene, om ikke annet fordi de var bedre argumentative standpunkt når man skulle bekjempe endringen sosialismen sto for.

 

Det er skrevet bøker på flere hundre sider om temaet, det er mildt sagt optimistisk å håpe at jeg skal kunne forklare fenomenet på i løpet av et innlegg, så om jeg tråkker litt i salaten ber jeg om at det tas hensyn til det, samt at jeg er grusomt trøtt.

[Marxisten]

Fordi de selv er sosialister.

[Monkeyboy]

Jeg har ikke noe fullgod forklaring, men jeg prøver meg åkke som. På mange måter er sosialismen en motreaksjon til kaptialismen og dens moral.

 

Den moderne kapitalismen fikk i stor grad sin form og utbredelse gjennom protestantismen, jamfør Max Weber og hans Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd. Dette fører til at kapitalistene er for økonomisk frihet, men samtidig har en moral grunnet i kristendommen. Under industrialiseringen blir kapitalistene den herskende klasse og bestemmer i samfunnet og det er deres moral som gjelder. Tenk deg viktoriatidens England. Samtidig fører ikke dette til bedre levekår for flertallet av befolkningen.

 

Det ligger da til rette for en motreaksjon. Dette skjer med kommunismen/sosialismen. Som en motreaksjon er har den motstrindende vedier i forhold til det bestående. Den er mer skeptisk til relgion og dens verdier og den er i mot den økonomiske friheten som ikke gagner befolkningen som helhet og vil her at produksjonen skal fordeles mer jevnt.

 

Dermed har en de konservative (kapitalistene) som er for økonomnisk frihet men fortsatt er preget av kristendommen i verdispørsmål. På den andre siden har en sosialistene som ikke er preget i så stor grad av kristendommen i verdispøsmål samtidig som de er for sterkere økonomisk regulering.

 

Til slutt må jeg si at jeg har forenklet det veldig og at jeg her kun beskriver en årsak til hvorfor det er slik. Jeg skriver også om forhold som skjedde for 100-200 år siden. Mye har skjedd siden den gang og andre faktorer har utvilsomt hatt betydning.

[PelsJakob]

Folk prioriterer det de er mest opptatt av, og bortprioriterer det de ikke er opptatt av. I de aller fleste ideologier er det slik at å prioritere noe er det samme som å regulere det. Dersom man eksempelvis ønsker å prioritere kultur, betyr det at man ønsker å bruke statlige midler på det og regulere private tilbud.

 

Konservative er opptatt av moral, gjerne kristen moral. De prioriterer altså å regulere moralen. Sosialister er opptatt av «demokratisering av økonomien». De prioriterer altså å regulere økonomien.

[HeatSeeKinG]

Fordi at mennesker som ofte er smarte nok til å forstå at samfunnet er best tjent med kapitalisme også ser at samfunnet er best tjent med bevare gamle norske normer og tradisjoner for å utvikle samfunnet videre i en ønsket rettning.

[Heroin]

Jeg opplever ofte at sosialister er meget konservative sosialt sett. Det finnes selvsagt ulike grader av det å være liberal, men jeg selv høyst liberal rent sosialt sett, og når SV går ut og promoterer seg selv som et liberalt parti på den måten, så er jeg stiller jeg meg veldig kritisk til dem etter de møtene jeg har hatt med sosialister og da spesielt SV tilhengere. De er vel mer liberale enn KrF, men liberale er de ikke.

 

Derimot opplever jeg at veldig mange sosialt konservative partier stiller seg mer i en sentrumstilling enn høyre eller venstre, dog finnes det en god del konservative også på den markedsliberalistiske siden.

 

Note: Hele posten angående det å være liberal dreier seg om sosial og personlig frihet, ikke økonomisk liberalisme.