Gå til innhold

Test: Panasonic P42G10E vs Samsung LE46B535


Anbefalte innlegg

LCD-panelene utgjør bare 1/3 av kostnaden ved å produsene en TV. Baklyset utgjør en like stor del. Det kan altså være ulike tilnærminger på samme problem. I stedet for å legge unødvendig mye penger i lysblokkering i panelet, legger produsentene også en del vekt på baklyset og styring av dette. De er altså designet for å fungere bra sammen. Om TVen da ikke har et panel som er bra til å stenge for strølys ved en høy lysintensitet, vil det være en vesentlig ulempe å stå av den dynamiske baklysstyringen. (Men høy lysintensitet mener jeg det som er nødvendig for de lyseste scenene, noe som er en del høyere enn intensiteten TVen er satt opp med ved dynamisk styring.) I TVens bildebehandling ligger det også dynamiske gammakorreksjoner som hjelper til ved baklysjustering, bla for å gjøre justeringene mindre synlige.

 

Det er nok derimot slik at TVene som har god lysblokkering i panelet ikke lider like mye ved statisk baklys. Poenget mitt var egentlig at selve LCD-teknologien, slik den er designet, ikke akkurat favoriserer statisk baklys, mørke bilder, og et mørkt lokale.

Philips-TVen i testen er designet for å fungere optimalt med et avansert baklyssystem. Slår man det av er det igrunnen ikke vits å kjøpe den TVen. Man kan nok anta at slik den er designet, er det ikke beregnet at man skal slå av baklyset. Man kan hvertfall trygt si at det ikke er der fokusområdet til R&D-avdelingen har ligget. Hvor bra Philips-TVen faktisk er med statisk baklys vet jeg ikke, men det er heller ikke poenget her.

 

Selvsagt kan det hende, men lokal dimming er som du vet et grovt instrument, store flater vil være nødt til å ha samme lysstyrke, og samtidig er det viktig at det ikke blir for skarpe overganger mellom områdene. Når man kombinerer det det du er inne på at panletet ikke er en enorm del av prisen, så er det gode argumenter for at panlet i seg selv også er godt. Jeg synes det høres voldsomt ut at alle skjermer med lokal dimming skal falle igjennom om man slår det av, jeg vil tro det i de fleste tilfeller fører til at kvalieten blir omtrent som en skjerm uten lokal dimming, eller kanskje marginalt dårligere.

 

AtW

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Elektrostathøyttalere har vert prøvd i TV tidligere (bla. av LG), uten særlig suksess. Det er riktig at elektrostathøyttalere kan lages svært tynne, men for å spille nedover i frekvens trengs en ganske stor flate, og det er vel her problemet ligger.

Nå er vel bassen på et bunnivå med tradisjonelle innebyggde høyttalere i TV-er også. Problemet med bass på vanlige høyttalere er også at arealet av membranen blir liten på grunn av plasskravet som i stor grad begrenses av tykkelse. Hvis en produsent ønsker å lage en TV som er 3 cm tykk og kan velge mellom elektrostat, spolestyrt membran og kapasitiv diskant så får den kapasitive diskanten veldig lite bass selv om den er 3cm tykk og dermed har en radius på bortimot 3 cm. En spolestyrt membran er litt bredere i forhold til tykkelse (ca 6 cm radius ved 3 cm tykkelse) og vil gi litt mer bass. Elektrostat kan man bygge så stor man bare vil. F.eks lage et slags lydplankelignende felt nederst på TVen med 5 høyttalere a 10*20 cm membraner som til sammen danner et felt med litt over 10 cm høyde, litt over 100 cm bredde og 1 cm tykkelse. Slik vil membranflaten bli så stor at bassen blir vesentlig bedre enn de to andre løsningene.

Lenke til kommentar

Er det noen som ble overrasket av resultatet i den testen son FBI gjorde ? Ikke jeg.

 

Bare bekrefter det jeg har hatt mistanke til i lang tid.

Plasma er bare best.

 

Det foregår forresten en diskusjon i AV- forumet angående testen.

 

At "plasma er bare best" er en i beste fall lite nyansert påstand. Begge teknologier har fordeler og ulemper. Testen i FBI er artig, og det er bra de har tatt den, men den har definitivt noen svakhetspunkter, feks innstillingen av hvitbalansen (som har mye å si for bildet)

 

AtW

Lenke til kommentar

FBI-testen overrasket meg litt ved at alle TVene skulle stilles så likt som mulig i lysstyrke osv. Det kunne vært interessant å få testet forbedret bildebehandling med ulike typer materiale osv. Men jeg tror absolutt at de TVene med best bilde kom best ut i testen.

 

Og oppsummeringen på slutten hadde med omtrent alle de viktige forskjellene som folk bør være klar over. Jeg vil for en gangs skyld si at anbefalingen fra FBI er noe som vanlige kunder bør ta utgangspunkt i, og den vil lede frem til et ganske godt valg.

 

Johome: Hvis din oppfatning av programmet var at "plasma er best" så har ikke du fått med deg det som var sagt.

Hvis du derimot endrer utsagnet til at flertallet som er litt interessert i film eller TV har et bruksmønster der plasma oftest er det beste alternativet, så begynner det å nærme seg.

Endret av efikkan
Lenke til kommentar

AtW.

 

Jeg mener ikke det jeg skriver helt sort/hvitt, slik det kanskje fremstår. En skjerm med lokal dimming er i de fleste tilfeller et high-end produkt, så det vil nok fungere tilfredsstillende med funksjonen avslått. Mitt forrige innlegg var egentlig mest rettet mot det å deaktivere dynamisk baklys (tenker ikke på lokal dimming). Slik jeg har forstått det ble det dynamiske baklyset (både på Philipsen og Samsungen) slått av. Poenget er da bare at de minster et vesentlig "fortrinn". Når baklyset får jobbe dynamisk, gir det bedre bildedynamikk. Så lenge man ikke ser reduksjonen i lysutbyttet eller taper detaljer er funksjonen genial i bruk. De fleste TVene i dag styrer baklyset på en fornuftig måte.

 

Simen1:

 

Løsningen med elektrostat slik du beskriver den er i mine øyne å flytte på problemet. Altså å få TVen tynn på bekostning av en leppe med høyttalere. Folk vil ha både slank og smekker. Av det jeg har hørt i praksis (LGs elektrostater) mener jeg fortsatt at elektrostat ikke nødvendigvis er løsningen, da selvfølgelig gitt at de har lik flate og volum tilgjengelig. Mitt ønske at at flere av TV-produsentene gjør som Pioneer, altså å IKKE inkludere høyttalere, men selge dette som ekstrautstyr. Da hadde elektrostat-modeller slik du beskriver det hatt noe for seg.

 

efikkan:

 

Problemet med testen slik jeg ser det er at mange, som ikke har særlig erfaring med TV, raskt kan trekke konklusjonene "plasma er best" eller at "billig er like bra som dyrt". Det blir rett og slett en helt feil konklusjon.

Den kanskje største tabben i testen var sortnivåjusteringene, der skjermene ble satt opp for å yte likt sortnivå. Det er uhyre kostbart å forbedre sortnivået i en skjerm - uansett teknologi. Det er klart at sortnivå er noe man betaler ekstra for, og det er en vesentlig del av bildet i en skjerm. Det er jo f.eks sortnivå Pioneer ble kjent for. Klippet fra HDTVtest.co.uk: "Inky blacks enhance the realism of dark scenes, bolster image depth, and lend richness to colours. All things being equal, it is truly a straightforward case of "May the HDTV with the best blacks win"."

Utenom det er det helt klart at man også betaler en del for avansert bildebehandling. TV-signalene i Norge er fortsatt stort sett SD, og da er det arbeid å gjøre...

 

 

Om man tar bort disse fordelene bedre TVer har, kan man like godt kjøpe dårligere, men hvilket poeng er det. Om man også tar bort fargene kunne man like godt beholdt sort/hvitt TVen...

 

Et annet kritikkverdig punkt ved testen er at bildemodusene TVene ble satt i IKKE representerer de beste fabrikkinnstillingene som er tilgjengelig. Fargetemperatur ble f.eks satt til "normal", mens det mest riktige kanskje ville vert å velge "varm". for en spesiell modell. Et konkret eksempel fra testen er at Panasonic V10 ikke ble satt i THX-modus. Det er helt klart i den modusen V10 gir best bilde, og det er ikke urimelig anta at Panasonic har lagt mest arbeid der.

 

 

Lenke til kommentar
×
×
  • Opprett ny...