"jeg jeg" riktig norsk?

[Sondre]

Er det å bruke "jeg jeg" i en setning grammatisk riktig?

 

Eksempel: "Hvis det er sant, så tror jeg jeg ombestemmer meg".

[Funkmasterfleksnes]

Høres ikke så feil ut, men ville kanskje delt jeg'ene med en at.

Endret 2. mars 2010 av Analogue

[V5R1X]

Vil ikke tro det er noe grammatikalsk feil i en setning selv om det er to like ord etter hverandre.

 

F.eks. setningen "Det er det det er." er det vel ingen tvil om at er riktig grammatikalsk?

Endret 2. mars 2010 av J-Core

[Funkmasterfleksnes]

Det er vel strengt tatt bare det det norske språket har et litt snevert ordforråd.

[Loff1]

Hva legger du i det?

[Haraldson]

Hva har ordforråd med dette å gjøre, Analogue? Også på engelsk hadde 'I' blitt brukt to ganger i denne setningen.

 

Når det gjelder tema, tror jeg at jeg (se, se!) i dette konkrete tilfellet ville brukt "at" mellom, mest fordi budskapet kommer tydeligere fram.

[Natrich]

Jeg finner det mer naturlig å si:

 

Hvis det er sant, så tror jeg at jeg ombestemmer meg

Slik som Analogue sa. Virker feil å si "jeg jeg"

[Gjest Slettet+9871234]

Jeg går ut i fra at det var ironisk ment å ikke bruke en "at" mellom "det"-ene, Analogue?

Bare fordi det fungerer i visse setninger betyr det jo ikke at det at det er tillatt over alt hvor man har to "det" etter hverandre.

[Sondre]

Takk for svarene

[Funkmasterfleksnes]

Hva har ordforråd med dette å gjøre, Analogue? Også på engelsk hadde 'I' blitt brukt to ganger i denne setningen.

 

 

Men ikke rett etter hverandre

På fransk har de hvertfall ofte en annen bøying med refleksive verb der de direkte oversatt sier "Jeg meg + verbet i presens". Som for eksempel "Je me baigne" som betyr "jeg meg bader".

 

Jeg går ut i fra at det var ironisk ment å ikke bruke en "at" mellom "det"-ene, Analogue?

Bare fordi det fungerer i visse setninger betyr det jo ikke at det at det er tillatt over alt hvor man har to "det" etter hverandre.

 

Mente selvsagt at det skulle brukes i den første setningen: "Hvis det er sant, så tror jeg AT jeg ombestemmer meg"

[ElizabethFina]

Hva har ordforråd med dette å gjøre, Analogue? Også på engelsk hadde 'I' blitt brukt to ganger i denne setningen.

 

"Hvis det er sant, så tror jeg jeg ombestemmer meg."

 

Oversatt til Engelsk, blir det "If that's true, I think I'll change my mind." (flere måter å formulere det på). Der er ikke jeg-formen to ganger rett etter hverandre, de blir atskilt av verbet.

 

Jeg ville også føle det naturlig å skrive "Hvis det er sant, så tror jeg at jeg ombestemmer meg.", da det kan være forvirrende å lese "jeg jeg" to ganger på rad sånn som skrevet ovenfor.

[Haraldson]

På fransk har de hvertfall ofte en annen bøying med refleksive verb der de direkte oversatt sier "Jeg meg + verbet i presens". Som for eksempel "Je me baigne" som betyr "jeg meg bader".

 

"Hvis det er sant, så tror jeg jeg ombestemmer meg."

 

Oversatt til Engelsk, blir det "If that's true, I think I'll change my mind." (flere måter å formulere det på). Der er ikke jeg-formen to ganger rett etter hverandre, de blir atskilt av verbet.

Sant at de ikke kommer rett etter hverandre, men dere er enige i at norsk har alle ordene dere har brukt i eksemplene fra andre språk, og at vi dermed kan konkludere med at det har med setningsoppbygning, og ikke ordforråd, å gjøre? En spade er en spade osb.

[Funkmasterfleksnes]

At norsk har ordene betyr ikke at det gir noen mening på norsk.

[MrL]

Høres riktig ut, enda "verre" er vell setningen: "Er det det det er?"

[PerB]

På fransk har de hvertfall ofte en annen bøying med refleksive verb der de direkte oversatt sier "Jeg meg + verbet i presens". Som for eksempel "Je me baigne" som betyr "jeg meg bader".

Noe som er typisk i de latinske språkene når de benytter passive verb. Tilsvarende finnes også på spansk og italiensk. F. eks: Me gusta (spansk). Egentlig : "Det behager meg" men oversettes til "jeg liker det". Setningen "Je me baigne" blir normalt oversatt til "jeg bader". Også her er verbet passivt, det vil si det krever både hvem som utfører og hvem som blir "utført".

 

I trådens sammenheng er dette Off Topic. Tråden gjelder repetisjon av "jeg jeg". Det første koblet til verbet tror, det andre til verbet ombestemmer. Korrekt skulle dettte skilles med "at" noe som ofte utelates idet det blir oppfattet som underforstått.

 

Alle språk har setninger som virker syntaksmessige feil, men er setninger hvor enkelte ord er undertrykket. Gramatikk og et språks syntaks er et forsøk på å beskrive reglene/for et språk/bruk av et språk. Disse vil inneholde en lang rekke med unntak. Noen minimale som her, i andre tilfelle kan endring av en proposisjon endre betydningen av setningen totalt (Spansk: Parafrasis). Bare tenk på sterke verb. De følger ikke reglene og kan ha forskjellig betydning avhengig av reguler eller sterk bøying. Det spanske verbet saber (vite) har to fortidsformer, det ene sterk bøying, det andre normal. Supo og Sabia betyr tilsynelatende begge Jeg visste. Det første betyr egentlig at Jeg fikk vite og det ander at Jeg visste (på den tiden).

[Johan]

Denne gjør seg best i talespråk, så jeg gjengir den i små bokstaver:

 

når graver graver graver graver graver graver men ikke for seg selv.

 

Hvilket er en korrekt setning.

[Funkmasterfleksnes]

Skal det ikke være noen store bokstaver og litt tegnsetting da?

 

Når Graver graver graver graver Graver graver, men ikke for seg selv.

[Johan]

Skal det ikke være noen store bokstaver og litt tegnsetting da?

 

Når Graver graver graver graver Graver graver, men ikke for seg selv.

 

Korrekt, men som sagt, den gjør seg bedre i tale. Poenget er opplagt med ortografi.