kan en person forandre seg

[Nøbe]

yo.

 

La oss sette i gang her, jeg er fOlgende:

 

-pervers, veldig pervers av natur. prOver og holde det bort men det gAr ikke

-Dum som fan, veldig dum nAr det kommer til diskusjoner om ting og det generele

-kjedelig, jeg er kjedelig og henge med merker det pA folk rundt meg jeg mA altid fOre pA samtalen for at ikke kleinheten skal legge seg som et varmt teppe over meg

-analyserende, jeg analyserer som fan pA hva folk tenker og hva de tenker om meg noe som sA oftest ender opp me at jeg tror at de ikke liker meg

-stengt inne i meg selv, jeg klarer ikke A uttryke det jeg vil

 

Jeg ser ganske bra ut men det hjelper ikke dOyten i min situasjon folk liker meg ikke. Fikk nettopp en speech av en venninde der hun fortalte at jeg var en carebear og dreit i hva andre fOlte etc. Men sAnn ellers prOver jeg A vEre hyggelig og snakke med folk sA hva i heitaste helvete.

 

sA jeg spOr kan jeg forandre meg og bli en mer kul fyr som folk faktisk har lyst til A henge med? Hvordan skal jeg gA frem med dette? Jeg er forresten en gutt pA 19 Ar, og hver dag tenker jeg pA A drepe meg selv. Men jeg gjOr det aldrig, tankene bare kommer. Takk til svar

[L4r5]

Nei.

[jesuslovesmemuch]

L4r5, hvis du ikke kan begrunne svaret ditt så bør du la ikke poste. Du prøver bare å øke postcounteren din. Skjerp deg! Du har nok poster allerede.

 

Til trådstarter: nei!

[Raven_Heart]

Ut ifra det du skriver leser jeg noe sånt som "oppmerksomhetssyk, altfor mye inni hodet sitt til å legge merke til hva andre sier, takler ikke sosialt press og har murt seg inne for å beskytte seg selv mot omverden."

 

På toppen av dette gjør jeg noen antagelser, som at du er tøff i trynet og "pervo" for å skjule dine egen usikkerhet og/eller kompensere for det andre du nevner, at du antagelig har et selvbilde som ikke er helt på topp og at du bruker unødvendig mye energi på å legge tanker i hodet på folk.

 

Så jeg lurer...

Har du steinharde, reelle bevis for at du er "dum som fan", eller er det bare at du ramler ut med ting uten å gi de en realitycheck først? Og kaller folk deg virkelig dum og mener at du er tett i pappen, eller er det fordi du hiver ut utsagn som i seg selv ikke nødvendigvis er dumme, men som er helt på trynet i saken som diskuteres?

Typ at det diskuteres frukt av en eller annen grunn og at du plutselig begynte å snakke om pupper, bare for å ta et eksempel.

 

Når det gjelder det å være kjedelig så føler stort sett alle andre det på samme måte. Stillheter er kleine, og folk føler gjerne en trang til å fylle den stillheten med ett eller annet piss fordi de ikke takler det. Det de overser er at det å være skravlebøtte kan (mis)tolkes som tegn på usikkerhet, og at hvis man preiker piss uten stans kan det ofte føre til at folk unngår deg.

 

Analyse... Har dessverre førstehånds erfaring der, og det kommer som aldri noe godt ut av det. Med mindre du er en del av en ny avart mennesker som kan lese tanker har du absolutt ingen kontroll over hva folk tenker, og det du tror de tenker er ofte en refleksjon av hva du syns om deg selv.

Så, hvorfor så opptatt av å lure deg selv? Hvorfor dette behovet for å vite hva folk tenker? Jeg har en viss anelse om hva svaret er, men jeg vil høre deg formulere det på egen hånd

 

Hvis du vil uttrykke deg selv så må du øve, tørre å feile og ta lærdom av feilene dine.

 

Dette ble et grusomt langt svar på noe som kan oppsummeres i "ja", men jeg har tro på at det hjelper å begrunne litt

 

Når det gjelder hva du bør gjøre må du først finne ut hva som er årsaken og hva du må ta tak i. Slik jeg ser det er de fleste av tingene du nevner symptomer på noe som ligger under og gnager, og hva det er kan bare du selv finne ut.

Et generelt råd er imidlertid å fokusere på det du vil ha, ikke det du ikke vil ha. Hjernen vår er såpass enkelt innrettet at den tror det vi fokuserer på er det vi vil ha, uavhengig av om det er bra eller dårlig. Så hvis du går rundt og tenker på at du er dum, kjedelig, pervers og innadvendt hele dagen, vil den spa opp bevis for at dette stemmer i bøtter og spann og tjene til å sementere inntrykket du allerede har av deg selv.

 

En annen ting, som jeg skrev litt om i en annen tråd, er at tanker kun har så mye makt som du til enhver tid gir dem. Gir du de oppmerksomhet, tid og energi øker de i styrke og kan glatt ta over hele livet ditt hvis du lar dem.

Denne krigen kan imidlertid vinnes ved å la være å delta. Hvis du bare lar tanken flyte forbi uten å følge trangen til å gripe tak i den og sette den i bås vil den miste mye av makten den har. Det krever litt trening, men de aller fleste jeg har snakket med klarer det ganske greit etter en stund.

 

Uansprett, lykke til.

[spøkelset]

L4r5, hvis du ikke kan begrunne svaret ditt så bør du la ikke poste. Du prøver bare å øke postcounteren din. Skjerp deg! Du har nok poster allerede.

 

Til trådstarter: nei!

 

Du kritiserer L4r5 for deretter å svare nøyaktig det samme selv? Dust

 

Over til poenget: Det er alltid mulig å forandre seg! Du må rett og slett bli mer bevisst på deg selv og hvordan du opptrer i ulike situasjoner. Øvelse gjør mester selv på ting som dette.

 

ellers er jeg veldig enig i det Ravenheart skriver...