Hjernevask - Dokumentarserie av Harald Eia

[snartenkt]

Biologene svarte ut fra sitt synspunkt, og pekte på at når de brukte modellene sine, fikk de de resultatene de forventet. Og dét var nøyaktig det filosofen mente var problemet: Han mente (jeg driter i hva som er riktig her) at modellene var bygget på feil lest, noe som gjorde at modellene i seg selv fremstod som prediksjonskraftige fordi de var bygget med feil utgangspunkt. De var laget for å predikere, men ikke for å fungere som evolusjon uten en "breeder".

Det du sier er altså at filosofene vet bedre enn biologene hvordan evolusjon fungerer. Igjen, dette er helt på jordet.

 

Dette innebærer at filosofen og biologen snakket om to forskjellige ting - eller snarere: på to forskjellige plan. Lignelse: En filosof spør: Hvorfor er vi her? En biolog svarer: Fordi foreldrene våre reproduserte seg. Filosofen spør selvfølgelig om mer enn det kausale, men får et svar som beskriver noe annet enn spørsmålet. God dag mann, økseskaft. På samme måte: Filosofen påstår noe om logikk, og får et svar om en modell. Ja, dette er abstrakt, men det er korrekt.

Det som skjedde var at filosofen angriep biologene. Han gikk inn på deres fagfelt og rakket ned på forskningen deres.

 

Vel, da må jeg be deg om å lese diskusjonen om igjen, og helst også noen innføringsbøker i samfunnsvitenskap og vitenskapshistorie. For her har du misforstått mye!

Hva mener du jeg har misforstått, helt konkret? Samfunnsforskning vet jeg allerede litt om, og også historien bak det. Hva som gjorde at samfunnsforskningen oppstod. Hvis du vil, kan jeg sikkert gi deg en leksjon.

[jackoksen]

Harald Eia sammen med samfunnsviterne plukket ut til programmet, har gitt samfunnsvitere generelt et dårlig rykte, og det er jeg misfornøyd med. Ikke fordi vi er bedre til å forklare diverse årsakssammenhenger bedre enn andre, men fordi vi har blitt stemplet som en gruppe akademikere som setter oss selv høyest, og som ikke tar inn over oss at det kan finnes andre forklaringsmodeller enn de vi selv har kommet fram til. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke mener dette. Jeg kan kun svare utfra min akademinske bakgrunn i spørsmål om påvirkning, ikke utifra biologi. Jeg har ikke lest biologi, og ser heller ikke poenget med å lese biologi (mine interessefelt er diskurs, makt, politikk, og slike ting).

Det er vel samfunnsforskerne i programmet som har gitt samfunnsforskere dårlig rykte. De er tross alt ledende skikkelser, er de ikke?

 

Det som irriterer meg litt er at Eia ikke har intervjuet sosiologer som faktisk har god kontroll på biologi, og som aktivt søker svar i biologien på sine sosiologiske problemstillinger. Disse finnes det mange av, og de ville gitt et mye bedre inntrykk av sosiologer i forhold til å kunne svare at både biologi og samfunn påvirker. Hvorfor har ikke Eia i sine programmer funnet fram til disse? Eia fremstiller samfunnsvitere som arrogante (fordi svarene deres er tussete og avvisende), mens biologene (les: evolusjonspsykologene, sosialpsykologene, biologene osv.) virker mottakelige og MYE mer til å stole på enn samfunnsviterne.

Men igjen: Det er da ledende samfunnsforskere han snakker med i programmet? Vi har et stort problem når ledende samfunnsforskere oppfører seg slik, og det synes jeg det er bra at han belyser.

 

 

Jo de er ledende, men på sine fagfelt, ikke som stjerner på sosiologiens himmel. Deres uttalelser kan ikke taes som samfunnsvitenskapens generelle oppfatning av problemstillingene som stilles. Det kan forsåvidt heller ikke "biologenes" uttalelser gjøre heller. Problemet er at Eia generaliserer utifra et for dårlig utvalg, noe som ikke er akseptabelt.

[KAS]

Når programmet sin uttalte hensikt er en søken etter viten så syntes jeg ikke det argumentet holder. Det er skummelt mange som generaliserer det som vises i hjernevask til at alle sosiologer burde henges etter tomlene og slepes gjennom byen.

Det finner du ikke bevis på her i tråden i hvert fall. Folk flest ser at det er flere sider av saken, men de gidder ofte ikke å komme med sine synspunkt. Du generaliserer folks holdning til saken basert på sysning og personlig ståsted i debatten.

-Synsing fra min side-

 

Du har gode poeng. Folk flest finnes ikke her på forumet, og folk flest skriver ikke i kommentatorfeltene i de store avisene. Jeg velger å tro at brukerne som skriver her er mennesker med et over snittet reflektert forhold til samfunnet (hvorfor skulle de ellers klikke seg inn i denne kategorien?), så det er heldigvis lite generalisering i denne tråden. Men at det uten tvil finnes en god del mennesker som generaliserer dette til å gjelde sosiologer (og i ekstreme tilfeller - forskere) levner kommentatorfelter i større aviser liten tvil om.

[kjetil02]

Det du sier er altså at filosofene vet bedre enn biologene hvordan evolusjon fungerer. Igjen, dette er helt på jordet.

 

Det jeg sier er at filosofene vet mer om grunnlaget vitenskapen står på ("hvordan verktøyene lages") enn dem som prøver å finne signifikans gjennom å bruke en eller annen modell ("de som bruker verktøyet"). Det er én ting å kunne lage en sykt bra sykkel, en annen ting å sykle Tour de France. Eller å smøre ski/gå femmila.

 

Det som skjedde var at filosofen angriep biologene. Han gikk inn på deres fagfelt og rakket ned på forskningen deres.

 

Han "rakket ned på" grunnlaget forskningen deres var basert på. Prinsipielt sett, stor forskjell.

 

Hva mener du jeg har misforstått, helt konkret? Samfunnsforskning vet jeg allerede litt om, og også historien bak det. Hva som gjorde at samfunnsforskningen oppstod. Hvis du vil, kan jeg sikkert gi deg en leksjon.

 

 

Du skriver:

 

"Men når jeg leser diskusjonen din med ATW ser det ut til at du har hengt deg opp i en stråmann. Du tror noen sier at samfunnsforskning ikke skal eksistere. Men det er det da ingen som har sagt, og aller minst biologene som har uttalt seg. Det er omvendt: Samfunnsforskerne argumenterer for å ignorere fakta og se bort ifra naturvitenskapelig forskning.

 

Ditt problem er at du prøver å forsvare Lorentzen ved å bruke stråmannargumentasjon for å sverte biologer, og nå har du malt deg inn i et hjørne du ikke deg kommer ut av."

 

Du anklager meg for å lage stråmannen: "noen sier at samfunnsforskning ikke skal eksistere", og å "sverte biologer". Dette er en misforståelse av diskusjonen og mitt standpunkt. Jeg har pekt på at fundamentet for samfunnsforskning, og forståelsen mange (alle?) har for vitenskap er sterkt påvirket av en reduksjonistisk, naturvitenskapelig forståelseshorisont og symbolikk, som fører til såkalt "physics envy" og en kunstig høy status på naturvitenskapelig tenkning. Jeg tror det er noen som mener at samfunnsforskningen ikke burde eksistere, men de er i så fall sprø.

 

Jeg vet ikke hvem som er ute med malerbøtta, men det er i alle fall ikke jeg.

[Stjernestøv]

Når programmet sin uttalte hensikt er en søken etter viten så syntes jeg ikke det argumentet holder. Det er skummelt mange som generaliserer det som vises i hjernevask til at alle sosiologer burde henges etter tomlene og slepes gjennom byen.

Det finner du ikke bevis på her i tråden i hvert fall. Folk flest ser at det er flere sider av saken, men de gidder ofte ikke å komme med sine synspunkt. Du generaliserer folks holdning til saken basert på sysning og personlig ståsted i debatten.

-Synsing fra min side-

 

Du har gode poeng. Folk flest finnes ikke her på forumet, og folk flest skriver ikke i kommentatorfeltene i de store avisene. Jeg velger å tro at brukerne som skriver her er mennesker med et over snittet reflektert forhold til samfunnet (hvorfor skulle de ellers klikke seg inn i denne kategorien?), så det er heldigvis lite generalisering i denne tråden. Men at det uten tvil finnes en god del mennesker som generaliserer dette til å gjelde sosiologer (og i ekstreme tilfeller - forskere) levner kommentatorfelter i større aviser liten tvil om.

Jeg har fått med meg at noen driver ren mobbekampanje mot Lorentzen og hans forskerkolegaer. Dette håper jeg og tror er noen ytterst få. Det er svært beklagelig for disse som rammes.

Det er et ordtak som sier at "tomme tønner ramler mest" og det tror jeg vi ser som utslag i de direkte personangrepene.

La oss tro at folk flest ser at det drives viktig forskning på "miljøsiden" på tross av enkelte uheldige holdninger hos noen av forskerne i den leiren.

Endret 26. mars 2010 av The Metal God

[Tå.]

Det jeg sier er at filosofene vet mer om grunnlaget vitenskapen står på ("hvordan verktøyene lages") enn dem som prøver å finne signifikans gjennom å bruke en eller annen modell ("de som bruker verktøyet"). Det er én ting å kunne lage en sykt bra sykkel, en annen ting å sykle Tour de France. Eller å smøre ski/gå femmila.

 

Ergo kan vi ved bruk av logikk konkludere med at det kun er filosofer som kan bedrive "korrekt" vitenskap?

 

Skal vi gi all forskning som er begått av personer som ikke har doktorgrad i filosofi en lavere betydning enn alt det mumbo jumboet som filosofer pumper ut av seg?

 

Hadde ikke det obligatoriske faget ex phil pre år 2000 logikk som en del av pensum?

[kjetil02]

Det jeg sier er at filosofene vet mer om grunnlaget vitenskapen står på ("hvordan verktøyene lages") enn dem som prøver å finne signifikans gjennom å bruke en eller annen modell ("de som bruker verktøyet"). Det er én ting å kunne lage en sykt bra sykkel, en annen ting å sykle Tour de France. Eller å smøre ski/gå femmila.

 

Ergo kan vi ved bruk av logikk konkludere med at det kun er filosofer som kan bedrive "korrekt" vitenskap?

 

Hoi, snakk om skjevlesning. Én ting er å lage sykkelen, en annen ting er å sykle på den. Ingen er ekspert på begge deler. Filosofene har peiling på å lage fundamentet for forskningen (f.eks. reduksjonisme), mens forskerne er dem som klarer å sette det ut i livet. Ergo kan vi ved bruk av logikk konkludere med at filosofer ofte er gode filosofer, og forskere ofte er gode forskere, mens ingen er like gode til begge deler. Konklusjonen er: Filosofer og forskere driver "korrekt" vitenskap, men de må forholde seg til hverandre. Som Jerry Fodor brølte på forelesning: "You can't ignore logic!!!!1"

[snartenkt]

Jo de er ledende, men på sine fagfelt, ikke som stjerner på sosiologiens himmel. Deres uttalelser kan ikke taes som samfunnsvitenskapens generelle oppfatning av problemstillingene som stilles. Det kan forsåvidt heller ikke "biologenes" uttalelser gjøre heller. Problemet er at Eia generaliserer utifra et for dårlig utvalg, noe som ikke er akseptabelt.

Det som er poenget er jo nettopp at slike personer får være ledere innenfor fagfeltet.

[snartenkt]

Det du sier er altså at filosofene vet bedre enn biologene hvordan evolusjon fungerer. Igjen, dette er helt på jordet.

Det jeg sier er at filosofene vet mer om grunnlaget vitenskapen står på ("hvordan verktøyene lages") enn dem som prøver å finne signifikans gjennom å bruke en eller annen modell ("de som bruker verktøyet"). Det er én ting å kunne lage en sykt bra sykkel, en annen ting å sykle Tour de France. Eller å smøre ski/gå femmila.

Du kan ikke si at filosofer automatisk vet mer om vitenskapsfilosofi. Det er dessuten irrelevant, da biologer selvsagt vet hvordan den vitenskapelige metode fungerer, og det som skjedded var at filosofen angriep biologene. Han gikk inn på deres fagfelt og rakket ned på forskningen deres.

 

Det som skjedde var at filosofen angriep biologene. Han gikk inn på deres fagfelt og rakket ned på forskningen deres.

Han "rakket ned på" grunnlaget forskningen deres var basert på. Prinsipielt sett, stor forskjell.

Han rakket ned på ting han ikke hadde greie på.

 

Hva mener du jeg har misforstått, helt konkret? Samfunnsforskning vet jeg allerede litt om, og også historien bak det. Hva som gjorde at samfunnsforskningen oppstod. Hvis du vil, kan jeg sikkert gi deg en leksjon.

Du skriver:

 

"Men når jeg leser diskusjonen din med ATW ser det ut til at du har hengt deg opp i en stråmann. Du tror noen sier at samfunnsforskning ikke skal eksistere. Men det er det da ingen som har sagt, og aller minst biologene som har uttalt seg. Det er omvendt: Samfunnsforskerne argumenterer for å ignorere fakta og se bort ifra naturvitenskapelig forskning.

 

Ditt problem er at du prøver å forsvare Lorentzen ved å bruke stråmannargumentasjon for å sverte biologer, og nå har du malt deg inn i et hjørne du ikke deg kommer ut av."

 

Du anklager meg for å lage stråmannen: "noen sier at samfunnsforskning ikke skal eksistere", og å "sverte biologer". Dette er en misforståelse av diskusjonen og mitt standpunkt. Jeg har pekt på at fundamentet for samfunnsforskning, og forståelsen mange (alle?) har for vitenskap er sterkt påvirket av en reduksjonistisk, naturvitenskapelig forståelseshorisont og symbolikk, som fører til såkalt "physics envy" og en kunstig høy status på naturvitenskapelig tenkning. Jeg tror det er noen som mener at samfunnsforskningen ikke burde eksistere, men de er i så fall sprø.

 

Jeg vet ikke hvem som er ute med malerbøtta, men det er i alle fall ikke jeg.

Psysics envy har ikke noe med saken å gjøre. Naturvitenskapelig forskning har ikke en kunstig høy status. Dens høye status kommer av at den har vist seg å fungere ekstremt godt.

 

Det du gjør er å prøve å forsvare Lorentzen ved å angripe naturvitenskapelig forskning. Det fungerer dårlig, da Lorenzten for lengst har tapt debatten. Å sette opp et kunstig skille der naturvitenskapen må rives ned for at samfunnsforskningen skal få en høyere stjerne fungerer rett og slett ikke.

[kjetil02]

Du kan ikke si at filosofer automatisk vet mer om vitenskapsfilosofi.

 

Jeg kan være enda tydeligere: Filosofer som jobber med vitenskapsteori vet generelt sett mer om vitenskapsteori enn forskere ellers.

 

 

Det er dessuten irrelevant, da biologer selvsagt vet hvordan den vitenskapelige metode fungerer,

 

Dette er ikke selvsagt, i og med at den vitenskapelige metode hele tiden justeres og fortolkes. Og da er det vitenskapsfilosofene som justerer og fortolker. Hvordan dette gjør seg praktisk utslag (ikke bare teoretisk), er opp til biologenes tolkning av vitenskapsfilosofien.

 

og det som skjedded var at filosofen angriep biologene. Han gikk inn på deres fagfelt og rakket ned på forskningen deres.

 

Behøver jeg å minne om at du ikke var der? Filosofen gjorde nøyaktig det han skulle. Han fortolket teorien bak evolusjonsteorien, og mente at det var logiske brister i seleksjonsteorien. Han sa ingenting om modellene som sådanne, han snakket om relasjonen mellom modellene og virkeligheten.

 

Han rakket ned på ting han ikke hadde greie på.

 

Igjen: Behøver jeg å minne om at du ikke var der? Han "rakket ned på" ("kritiserte", som det heter) de greiene han faktisk hadde greie på.

 

Psysics envy har ikke noe med saken å gjøre.

 

Physics envy er hele saken. Problemet er at man har en idé om at alle vitenskaper ville blitt bedre om de bare arbeidet som fysikken. Men fysikken passer faktisk best til fysikk, og det er ikke alt som er fysikk.

 

Naturvitenskapelig forskning har ikke en kunstig høy status. Dens høye status kommer av at den har vist seg å fungere ekstremt godt.

 

Ja, den fungerer ekstremt godt til det den skal brukes til. Men ikke utover det.

 

Det du gjør er å prøve å forsvare Lorentzen ved å angripe naturvitenskapelig forskning.

 

Feil igjen. Jeg insisterer på at naturvitenskapen ikke bør brukes til annet enn naturvitenskapelige spørsmål.

 

Det fungerer dårlig, da Lorenzten for lengst har tapt debatten. Å sette opp et kunstig skille der naturvitenskapen må rives ned for at samfunnsforskningen skal få en høyere stjerne fungerer rett og slett ikke.

 

Ja, Lorentzen har (fortjent eller ufortjent) tapt ansikt. Jeg tror kanskje han har fått hardere medfart enn han fortjener - men han burde ikke sagt nøyaktig det han sa.

 

Jeg har ingen planer om å "rive ned" naturvitenskapen, men å fremme kulturkunnskap. Det er ikke det samme.

[ATWindsor]

 

 

Physics envy er hele saken. Problemet er at man har en idé om at alle vitenskaper ville blitt bedre om de bare arbeidet som fysikken. Men fysikken passer faktisk best til fysikk, og det er ikke alt som er fysikk.

 

Naturvitenskapelig forskning har ikke en kunstig høy status. Dens høye status kommer av at den har vist seg å fungere ekstremt godt.

 

Ja, den fungerer ekstremt godt til det den skal brukes til. Men ikke utover det.

 

Jeg har ingen planer om å "rive ned" naturvitenskapen, men å fremme kulturkunnskap. Det er ikke det samme.

 

Hva legger du i å "arbeide som fysikken", mange forskningfelt hadde hatt godt av en mer vitenskaplig tilnærming til det de undersøker, deler av psykologien er et eksempel, der er jo forsåvidt et av de mer fornuftige feltene i så måte sosialpsykologien, som stort sett bruker saklig vitenskap til mye av det de gjør.

 

Du fremmer ikke kulturkunnskap ved å forsøke å underspille fysikkens viktighet og dens omfang.Ei heller med å forfekte uvitenskaplig metoder.

 

AtW

Endret 31. mars 2010 av ATWindsor

[snartenkt]

Jeg må si at jeg fortsatt ikke skjønner poenget ditt, kjetil02.

 

Kan du fortelle hva filosofen faktisk sa?

 

Er det fortsatt denne boken du snakker om her? I såfall har jeg jo allerede vist til hvordan den ble revet i fillebiter av andre forskere.

 

Det er forøvrig snodig at du først prøver å rive ned naturvitenskapen, for så å påstå at du ikke prøver å rive ned naturvitenskapen...

[....]

Endret 3. januar 2012 av ....

[kjetil02]

Hva legger du i å "arbeide som fysikken", mange forskningfelt hadde hatt godt av en mer vitenskaplig tilnærming til det de undersøker, deler av psykologien er et eksempel, der er jo forsåvidt et av de mer fornuftige feltene i så måte sosialpsykologien, som stort sett bruker saklig vitenskap til mye av det de gjør.

 

Dette er jeg forsåvidt enig i. Men jeg ville heller sagt det på denne måten: Dersom en vitenskap skal kunne være troverdig, må man kunne argumentere for at grunnlaget for den aktuelle vitenskapen må være rimelig, både metodisk (f.eks. kvalitativt/kvantitativt) og filosofisk ("hva er det overordnede målet for undersøkelsen?"). Under begge punktene hører validiteten hjemme - hvor langt kan vi generalisere funnene? Evolusjonspsykologien er et eksempel på et fagfelt som trenger en mer vitenskapelig tilnærming til sitt objekt enn det som finnes nå. Det trekkes slutninger om menneskelig adferd der det er millioner av tredjevariabler som er like plausible som variabelen som postuleres som årsak.

 

Men poenget mitt er at "vitenskapelig" handler om stringens i forhold til fagfeltets regler. Historie er et eksempel. Her kan vi ikke bruke en reduksjonistisk tilnærming, men må bruke en helhetlig og/eller hermeneutisk tilnærming. Litteraturkunnskap er et annet eksempel. For å forske vitenskapelig stringent på f.eks. metaforer, må vi tenke helhetlig, ikke atomistisk. Men for å forske på strengteori, må vi tenke på de minste byggesteinene. Det er summen av vitenskapene som gir oss kunnskap om hva vi driver med her i verden. Slik et parkeringshus må ha mange overvåkningskameraer, som har hvert sitt utkikkspunkt, må vi beskrive verden fra mange vinkler for å få hele bildet.

 

Du fremmer ikke kulturkunnskap ved å forsøke å underspille fysikkens viktighet og dens omfang.Ei heller med å forfekte uvitenskaplig metoder.

 

Det viktigste er å anerkjenne vitenskap som mange metoder. Da ser man at hva som er vitenskapelig og uvitenskapelig varierer fra fagfelt til fagfelt, noe som er nødvendig for å få gode resultater.

 

 

Jeg må si at jeg fortsatt ikke skjønner poenget ditt, kjetil02.

 

Kan du fortelle hva filosofen faktisk sa?

 

I korte trekk: Filosofen snakket om én ting, og biologene snakket om noe annet. Poenget er at begge var hardnakket påståelige, men snakket forbi hverandre fordi de snakket om hvert sitt ekspertisefelt - ikke om det samme. Filosofen snakket om epler, og biologene om bildekk. Og begge like hardnakket.

 

Det er forøvrig snodig at du først prøver å rive ned naturvitenskapen, for så å påstå at du ikke prøver å rive ned naturvitenskapen...

 

Da har du misforstått hva jeg gjorde først. Selv om jeg kanskje kunne skrevet (enda) mer enn jeg har gjort, er det klart at jeg har argumentert for det samme hele tida.

 

 

Jeg anbefaler boken Critical Mass: How One Thing Leads to Another av Philip Ball (vant Aventis-prisen for 2005). Det er langt, langt flere likheter mellom fysikk og skikkelig samfunnsforskning enn enkelte skal ha det til. Metodene samfunnsforskere bruker for å tallfeste ting, for eksempel, skriver seg opprinnelig fra naturvitenskapene.

 

Ja, absolutt. Dette er forøvrig arven fra Comte, og sånn sett det atomistiske og positivistiske fundamentet sosiologien hviler på. Men samfunnsforskningen er så mye mer enn sosiologi! Humaniorafagene belyser vel så mange interessante aspekter ved det å være menneske (eller dyr, om man vil) som det fysikken og naturvitenskapen gjør. Det viktige er ikke hvem som har "rett", men at vi kan klare å heve oss over verktøyet som brukes, og utvise dømmekraft. Noen kaller dette for danning.

 

(Og forresten: Sosiologi kan i dag også forskes på kvalitativt.)

 

En metodologisk interessant samfunnsbok er Bowling Alone av Robert D. Putnam

 

Denne har jeg hørt om, og skal utvilsomt leses en dag.

 

 

Der ligger vel noe av problemet: det krever helt enorme datamengder å avdekke trender i noe så ufattelig komplekst og omfattende som et samfunn, så det er greiere å bare unnskylde seg med «kvalitativ metode» slik sosiologer flest gjør.

 

Dersom man bruker kvalitativ metode korrekt, belyser man et problem eller fenomen på en annen måte enn ved hjelp av kvantitativ metode. De er ikke konkurrerende metoder, de er utfyllende, slik ulike vitenskapsområder utfyller hverandre i søken etter å beskrive menneskene.

 

 

 

Helt konkret: Skal vi forstå samfunnet vi lever i, bør vi høre mer på Statistisk Sentralbyrå enn Senter for Tverrfaglig [sic] Kjønnsforskning.

 

Jeg mener vi skal høre på begge, og vurdere fra sak til sak hvem som er lurest å stole på. Vi kan ikke uten videre gå ut fra at kvantitativ metode og reduksjonisme gir et "bedre" eller "sannere" bilde av virkeligheten enn kvalitative og holistiske tilnærminger gjør. Vitenskapene - metodene og tilnærmingene - utfyller hverandre.

[....]

Endret 3. januar 2012 av ....

[kjetil02]

Det er ikke alle kvalitative studier som trenger å etterprøves, siden kvalitativ metode skal avdekke motiver og rasjonaliseringer hos enkeltindivider. Dersom problemstillingen er "Hvor mye av seieren i håndball-VM tillegger spillerne sitt eget talent?", vil det ikke være noe poeng med etterprøving. (En retest vil ikke være gyldig som verifikasjon/falsifikasjon - ting kan ha endret seg mellom testene - men kan utfylle bildet videre.)

 

Forskerne er innforstått med at kvalitative studier er vanskelige å generalisere til en større populasjon, men resultatene i en kvalitativ studie vil kunne fungere som grunnlag for å danne en hypotese for kvantitativ forskning, for eksempel. Eller så kan den kvalitative studien stå for seg selv.

[....]

Endret 3. januar 2012 av ....

[snartenkt]

I korte trekk: Filosofen snakket om én ting, og biologene snakket om noe annet. Poenget er at begge var hardnakket påståelige, men snakket forbi hverandre fordi de snakket om hvert sitt ekspertisefelt - ikke om det samme. Filosofen snakket om epler, og biologene om bildekk. Og begge like hardnakket.

Du svarte ikke på spørsmålene mine. Hva, helt konkret, var det filosofen sa? Og er dette det samme som står i boken du viste til?

[kjetil02]

Kan det ikke etterprøves, er det ikke vitenskap.

 

Hva er historie da?

[kjetil02]

Du svarte ikke på spørsmålene mine. Hva, helt konkret, var det filosofen sa? Og er dette det samme som står i boken du viste til?

 

Helt ærlig tror jeg du fortsatt ikke forstår skillet mellom vitenskapsteori og metodelære, og da er det bortkastet tid.