OL2010:Oppsummeringstråden for OL

[Stonemeister]

I skrivende stund er det to øvelser igjen i OL, og det er vel svært lite som kan forandre på hva man synes om disse Olympiske lekene nå. I denne tråden skal man altså oppsummere lekene på kreativt vis. Sett opp en liste, skriv et avsnitt for det gode og et for det dårlige, del teksten opp i kategorier, gi terningkast eller klem alt inn i en eneste diger wall of text. Kun du setter begrensninger for hvordan dette skal gjøres. Poenget er uansett at du skal ta deg litt tid til å si hva du synes om arrangementet som helhet.

 

Summér opp, ned, at og fram, folkens.

Endret 28. februar 2010 av Stonemeister

[Stonemeister]

Da skal jeg prøve å skrive en så svær vurdering av OL at ingen gidder å lese hele engang.

 

Åpningsseremonien

Det er bare rett og rimelig at man begynner med dette. Jeg velger å se bort fra den drøye timen før åpningsseremonien begynte, hvor hele verden ble nødt til å se på at tilskuerne i stadion fikk leksjoner i hvordan de skulle bruke de utdelte rekvisittene på reneste flyvertinnevis. Åpningsseremonien var til å begynne med et lynkurs Canadas historie og kultur, og det kom som vanlig folk i storslagne kostymer akkompagnert av overdådige prosjektorshow og gigantiske strukturer som spratt opp av bakken. Fikk enorme Beijing-vibber av hele opplegget, hvor det ikke manglet på de tidligere nevnte prosjektorene eller akrobatikk på høyt nivå. Canadierne hadde imidlertid gjort det til sitt eget og til tross for at det tok litt lang tid var det en godkjent seremoni som var fin å se på. Der sluttet imidlertid det gode. Bryan Adams og Nelly Furtado fremfører verdens til nå mest ensformige sang før de forsvinner i et hull i bakken og erstattes av en gjeng som ser ut som krysninger mellom punkere og metallere. Disse begynner å steppe til lyden av fiolingnukking, av alle ting. Ut kommer nå det jeg fikk høre var en YouTube-dikter med en så slakk dobbelhake at skjegget ser ut som brysthår og gulper opp det mest desperate forsøket på å stresse at Canada ikke er sin nabo i sør lik på noen som helst måte jeg noensinne har hørt. For å legge glasuren på klisjekransekaka kommer en overemosjonell asiat ut og vokalonanerer Leonard Cohens allerede brannsårbefengte kuk av en sang, Halleluja, nærmere bestemt refrenget til Halleluja, i flerfoldige minutter mens han er på bristepunktet til å bryte ut i strigråt og segne om av hjerteflimmer hvert øyeblikk.

 

Åpningsseremonien kan summeres opp som om du er på visning i et koselig, gammelt krypinn bygget i fint landskap, før du mot slutten av seansen finner ut at nærmeste naboer dessverre er Per Sundnes og Aleksander Rybak.

 

 

 

Langrenn

I langrennssporet tok det litt tid før nordmennene fikk fart på seg. Dario Cologna vant herrenes åpningsdistanse, hvor nordmennene på magisk vis presterte å gjøre tidenes dårligste OL-langrenn for Norges del. Treningsrenn, smørefeil, is i rubben... hver eneste tenkelige unnskyldning ble brukt av de norske langrennsgutta i løpet av mesterskapet. Unnskyldningene til tross, det ble fem gull i langrennssporet, hvor Marit Bjørgen og Petter Northug var med på hver bidige medalje, og ble med det ble kronet til OL-dronning og -konge, respektivt. Langrennssuksess for Norge.

 

Dessverre får ikke Kristin Størmer Steira den individuelle medaljen alle unner henne etter å ha blitt spurtslått av dopkua og OL-sølvvinneren i sutring, Justyna Kowal... tsjykk. En annen med erfaring fra langrennssporet måtte finne seg i å fly rett til topps i sutrekonkurransen og kunne kassere inn seieren med så overlegen margin at pallen måtte redesignes for å gjøre det høyeste trinnet rettsmessig høyt nok. Gunde Svan bekrefter sin posisjon som svensk i tidenes pinligste mediarunk.

 

 

Hopp

Herregud... Både i kombinert og vanlig hopp klarer været og juryen å samarbeide i perfekt symbiose for å skape de sureste forholdene for alle de norske hopperne. Når juryen mislyktes sviktet nordmennene. Til tross for elendige forhold gjør Mikko Kokslien kanskje sitt livs hopp i storbakken, før juryen bestemmer seg for å stryke alle hoppene og begynne på nytt på grunn av forholdene. Når de endelig begynner konkurransen igjen viser det seg at forholdene er like elendige, og de to nordmennene som ledet hoppkonkurransen før omstarten svikter i kjent norsk stil og havner så langt bak at konkurransen blir ødelagt før langrennet har begynt. De får selvfølgelig følge av flere av våre landsmenn. I langrennsporet er kombinertgutta fantastiske, men det blir ingen medaljer, selv om de fortjente minst to.

 

Den soppen som bestemte seg for å ikke bruke det nye, mer rettferdige systemet som har blitt innført i hopp bør dras ut bak hoppalegget og skytes mellom øynene. Det samme gjelder juryen. Etter stort sett konstant begredelig hopping fra alle nordmenn klarer Anders Jacobsen å levere et godt hopp så Norge tar bronse i lagkonkurransen. Jeg vet ikke hvilket geni som bestemte seg for å bygge en hoppbakke midt i det vindmessig mest ustabile området i hele Canada, men dette har altså vist seg å være et rimelig dårlig sjakktrekk. Håper Sotsji tar lærdom av dette.

 

 

Skiskyting

Muligens OLs mest nervepirrende øvelse, og vi leverer så til de grader. I sprinten spiller været en viktig rolle, og bidrar til at Emil Hegle Svendsen drar i land sølvet på åpningsdistansen. Tora Berger vinner en thriller av et løp, hvor vi nordmenn må se på at absolutt hele feltet skyter seg ut av gullkampen før vi endelig kan konstatere at Norges gull nummer 100 har blitt vunnet av en kvinnelig skiskytter. Emil Hegle Svendsen, som dreit seg ut i jaktstarten, kommer tilbake og presterer å skyte seg til gull bare timer etter Bergers sjokkseier. Bjørndalen tar sølv. I skiskytterstafetten må vi ta et vemodig farvel med hele Norges biathlonbamse Hallvard Hanevold, som avslutter karrierens siste løp som 40-åring idet han veksler med halvparten så gamle Tarjei Bø. Bø tar på mange måter over skiskytterfakkelen og parkerer resten på sin etappe. Hagle gir Bjørndalen et utgangspunkt av de skjeldne, og når fem blinker flyr rett ned på stående skyting har Ole Einar en så solid ledelse at han kan danse avgårde med flagget i hånden. Nærmeste konkurrent kommer først 40 sekunder senere. Strålende medaljefangst, og vanvittig moro at Tora Berger endelig får alt til å klaffe, og det når det gjaldt som mest.

 

 

Alpint

At Aksel Lund Svindal skulle bli vår beste var det ingen som tvilte på før lekene. At han skulle ta medalje var heller ikke usannsynlig, men at han skulle prestere så bra som han gjorde ville kun de mest halvfulle glassene av oss trodd. En medalje av hvert slag ble det, og Aksel ble utforkongen. Aksel og Norge forsvarte sin ære i super-G med en overlegen seier og i utfor ble marginene så små at det ikke er til å tro. Sju hundredeler skilte gullvinner Defago og sølvvinner Aksel. Ned til bronseplassen var det bare ytterligere to hundredeler. 0,09 sekunder skilte altså mellom de tre beste. Det er latterlig lite.

 

Om Aksel leverte i utfor og super-G leverte Kjetil Jansrud så til de grader i storslalom. En andreomgang som lyste av psykopatisk råskap sendte Jansrud rett opp på andreplass, med Lund Svindal på plassen bak. Igjen leverer Norge over forventning. Eneste nedtur kom i slalom, hvor Aksel kjørte ut i kombinasjonen og tre av fire nordmenn kjørte ut i selve slalomrennet.

 

Curling

Norge sender 0,5% av landets aktive curlingspillere til OL med noen gøyale bukser og håp om noe stort, og jaggu ble det ikke stort. Curlinglaget og buksene deres tar hele verden med storm med fargerike ruter og storslagent spill. Det holder helt til finalen, hvor Norge møter et land som for sin del kun sendte 0,005 promille av sine aktive curlingsspillere, vertsnasjonen Canada. I gruppespillet ble det faktisk kamp mellom lille Norge og de canadiske gigantene, men i finalen blir klasseforskjellene åpenbare, og Norge vinner en sølvmedalje som er helt spektakulært bra med tanke på forutsetningene. I kvinnefinalen klarer våre søstre i øst å tukte vertsnasjonen etter ekstraomganger, og Canada går inn i sjokktilstand.

 

 

Skøyter

Norges forhåpninger var ca. null etter alt bråket som har fulgt den eneste skøyteren vi har som kan ta medaljer. Håvard Bøkko tar en bronse etter en jævla god 1500meter, og det unner jeg han som bare det. I lagtempo går vi nest raskest av alle, men det skjer først i bronsefinalen , og vi klarer fortsatt bare fjerdeplassen. Det henger ikke på greip, det der. Hege Bøkko skal ha applaus for det hun gjør så tidlig i karrieren. Anni Friesinger-Postma leverer OLs morsomste enkelthendelse med sin målgang i semifinalen i lagtempo for kvinner.

 

Kortbane nevnes bare fordi det er tåpelig og bør fjernes fra OL.

 

 

Skicross og snowboardcross

Jeg skal være ærlig. Jeg visste ikke hva disse idrettene gikk ut på før jeg så de på TV under OL. Helene Olafsen kriger seg til finalen i OLs største bingosport (etter kortbane) før hun faller fra bronsen to ganger i løpet av et løp. I skicross virker balansen å være noe bedre, og de avdankede alpinistene Hedda Berntsen og Audun Grønvold vinner henholdsvis sølv og bronse. Spennende å se på, men tullete å ha som OL-gren. Ekstra kudos går til den utøveren i snowboardcross som kvalifiserte seg til semifinalen ved å gni trynet over målstreken etter å ha falt på det siste hoppet.

 

Aking

Tragedien traff akebanen allerede før OL begynte med dødsfallet til georgiske Nodar Kumaritashvili. Akeforbundet gikk ut og påsto at det var utøverens egen feil at stålbjelkene ikke var polstret og at banen tillot han å fly rett inn i dem, og de mistet med det all min respekt. I et internasjonalt mesterskap for tyskere var det ikke uventet at tyskerne rasket med seg det meste av verdi her. Kan ikke forestille meg hvor rasende de i den tyske leiren må ha vært når en brite klarer å lure seg inn på akebanen og atpåtil vinner over samtlige fra Tyskland. Desiree Bjerke, den eneste nordmannen som noensinne har sett en akebane i levende live, havnet ikke langt unna jumboplassen, sammen med de andre ikke-tyske utøverne.

 

Kunstløp

OL-gren? Dette?!?

 

Ishockey

Ingen ble vel overrasket over at finalene på kvinne- og herresiden ble spilt mellom USA og Canada. Canada leverte i begge finalene og vant gull i begge deler. Hvorfor kvinner skal få lov til å spille hockey når det ikke engang er ordentlig hockey er for meg en gåte, og når canadierne vinner 18-0 over Slovakia i gruppespillet er det noe alvorlig galt. Ishockeyfinalen for menn var uhyre spennende og absolutt verdt tiden min. Kvinnehockeyen kan legges ned, sammen med kvinnefotball. OL-gren er det i hvert fall ikke.

 

TV-tilbudet

NRK leverer det beste tilbudet på nett-TV jeg noensinne har sett og det var en glede å ha alle idrettene direkte på den OL-designerte nettsiden www.nrkol.no. Ikke bare var det direktesendt video, men også repriser fra alle tidligere øvelser, sendeskjema, detaljerte beskrivelser av alle utøverne og gode resultatlister som oppdaterte av seg selv i løpet av konkurransene. Fantastisk å ha alt et fingerklikk unna. Jeg storkoste meg rett og slett, og det var fint lite NRK kunne gjort bedre med tanke på tilgjengelighet. Sendingene, derimot, og da spesielt enkelte av kommentatorene (curling-Trine og hockey-duden, jeg ser på dere) og en overivrig intervjukonge som saumfarte hele British Columbia med mikrofonen og høyrehånda si... det kunne bli litt i overkant mye til tider.

 

Når det gjelder ting som er utenfor NRKs rekkevidde, så var grafikken på TV-sendingene helt horribel. Spesielt i skiskying var det elendig, og ved flere anledninger fikk man ikke se alle skuddseriene når det var mange som skjøt samtidig. Tidsdifferansene var også en parodi, og jeg håper at ingen gjør et så amatørmessig arbeid som det vi så her. For å gjøre farsen komplett presterte de å sette opp svenske Petter Northug som bronsevinner på femmila under selve avslutningsseremonien.

 

Kort oppsummert: Skal man pirke på en ting må arrangørene ta på seg mye av skylden for at dette ikke ble bedre enn det ble. Latterlige feil som lett kunne vært unngått har kommet i jevn frekvens under hele mesterskapet.

 

Norge presterer godt der de skal, bortsett fra i hoppbakken og drar med deg et høyst godkjent antall medaljer. En saftig opptur fra Torino-OL på nesten alle måter. Canada rasker med seg hele 14 gull og tar med det tronen som mestvinnende nasjon under et enkelt OL, men vi sitter godt plantet på tronen når det gjelder å arrangere selve OL. Dere var ikke i nærheten, Canada, men takk for forsøket.

Endret 1. mars 2010 av Stonemeister

[DJ_Dark]

Et OL bestående av mye rare valg av arrangørene og mye håpløse regler, som feks gamle regler i hopp. Ellers rota de det til på flere øvelser og hadde på starten et håpløst tidtagersystem. I tillegg var det jo mer regn enn snø der.

 

Ellers var det et greit OL å se på. Gikk bedre enn i Torino for Norges del!