Finnes det en gud?

[BadCat]

Jeg vet jeg lever i dag og forhåpentligvis lever jeg i morgen. Noe utover det er uvisst.

 

Liv etter døden er vel bare et sprørsål stilt av frykt for det ukjente. Bruk livet man har best mulig isteden for å stille spørsmål om ting man vanskelig kan besvare.

 

EDIT: De fleste lever livet sitt som om de skulle gjøre en skoleoppgave. De vet de har 2 uker på seg, likevel blir det meste gjort siste dagen.

 

Hva skal folk med flere liv dersom de ikke greier leve ut potensialet i det de har i dag? I steden for å leve ut livet så skrur folk på TV og det var det.

Endret 26. mars 2010 av BadCat

[Baranladion]

Men dere ser min mening ovenfor her.

Men noen av dere som tror det er noe etter døden?

 

Er nok ingenting etter døden desverre, eller er det kanskje bra? Evighet som de kristne frister med, er det noe å hige etter? Smak litt på det...

 

Jeg er sinnsykt glad for at jeg ikke skal leve etter at jeg dør, hva er vitsen med det da?

[Red Frostraven]

Angående døden:

 

Det mest interessante med livet er at det eneste som skiller prossessene som vi kaller for individer fra hverandre er fysisk adskillelse av prosessene...

 

Og som kjent kan vi bygge på og trekke fra hjernen vår: Når vi vokser gjennom barndommen vokser hjernen.

Vi vet at vi kan få hjerneskader som effektivt ødelegger deler av hjernen uten å drepe oss eller gjøre oss invalide.

 

...

Det er en interessant tanke, og konsekvensene av denne tanken impliserer en hel del muligheter.

[wingeer]

Men dere ser min mening ovenfor her.

Men noen av dere som tror det er noe etter døden?

 

Er nok ingenting etter døden desverre, eller er det kanskje bra?

 

Fælt så skråsikker du var på dette, da. Hvordan kan du si at det ikke er noe etter døden? Det er jo på lik linje med å si at en kan komme til himmelen etter døden.

[Stjernestøv]

Sjelen som noen kaller det eller det selvreflekterende sinn består kunn som kjemiske og elektriske forbindelser oppe i hjernen. Når hjernen får en kraftig skade eller mennesket/dyret dør, slutter hjernen og sende interne signaler. Dette er målt og bevist av medisinske eksperter på hjernen. Tankene = elektriske og kjemiske forbindelser. Uten dette forsvinner også det dere overtroiske kaller for "sjelen".

 

Så inntil noe kan gi meg en fornuftig forklaring på hvordan tankene og personligheten min skal overleve min egen jordiske kropp velger jeg å lite på den medisinske forklaringen. Motbevis det om noen tør å prøve.

[HulkHaugen]

Vi andre sliter med å filosofere rundt spørsmål som "hva er meningen med livet"

og eksistensielle spørsmål generelt.

Meningen med livet, filosoferer du virkelig på det? Må det være en mening med livet? At du har en gitt oppgave?

 

Livet har ingen mening utover hva du gjør utav det, du har bare ett liv, og det nå. Også har du den delen som instinktene dine sier deg, og som religion prøver å forby deg, nemlig ønske om å formere seg og føre genene videre. Det er jo bare å se på uheldige folk som døy unge uten å få utrettet noe særlig for å se at det ikke er noen høyere mening med livet...

 

Men om det er en gitt mening? Kommer litt an på definisjon også, religiøse tror ofte at meningen med livet er at det skal misjonere/frelse andre, være Jesus budbringer på jorden etc, slike ting er jo helt banalt spør du meg...

[BadCat]

Meningen med livet er enkel. Mennesket er egentlig fritt, men isteden så fødes vi inn i systemet til makteliten. Vi er slave for makteliten hele livet og så dør vi.

Noe vanskeligere enn dette er det ikke.

 

Først når en greier definere egen verdi i livet får det verdi og mening for oss selv.

Beklager om dette punkterer boblen din, men vi er rett og slett slaver for de opplyste og etablerte.

 

Edit: Forøvrig kan alle definere meningen med sitt liv, men de ferreste skjønner i løpet av livet at de faktisk har muligheten. De bare følger strømmen.

 

For å sitere meg selv. "Det blir ikke noe progresjon av å stå midtstrøms og vifte med armene."

Endret 26. mars 2010 av BadCat

[NikkaYoichi]

Din forrige post inneholdt ikke noen spørsmål, NikkaYoichi

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1208552&view=findpost&p=15401216

 

Hva er det du lurere på ?

 

Gud har så vidt jeg vet ikke snakket til meg enda, hadde han gjort det - så hadde jeg selvsagt trodd at han eksisterte. Siden jeg ikke tror at han eksisterer, så impliserer det følgelig at han ikke har talt til meg enda. Kanskje han kommer til å gjøre det en gang, hvem vet?

Du fikk svar på eksakt samme spørsmål her, NikkaYoichi

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1208552&view=findpost&p=15401146

Nei, det der svarer ikke på noe av det jeg spurte om. Du svarer heller ikke på noen av de andre spørsmålene jeg stilte - derfor stiller jeg dem igjen, slik at du igjen kan få muligheten.

 

Kan du være så vennlig å svare på disse spørsmålene, svar gjerne punktvis og marker med tilsvarende tall, slik at det er mulig å forstå hva det er du svarer på.

 

1. Slik jeg har forstått deg, så har Gud pratet til deg, du er derfor overbevist om at Gud eksisterer - har jeg misforstått eller er det riktig?

 

2a. Hvorfor har ikke Gud pratet til meg?

2b) Hvis Gud har pratet til meg og jeg ikke har forstått det, hvorfor uttrykker ikke den allmektige skaper seg på en slik måte at jeg forstår at det er han som prater til meg?

2c) Er det for at Gud ikke ekisterer, ikke gidder å bry seg om å gi meg en reell mulighet til å slippe å havne i helvete, eller er ikke den allmektige skaper i stand til å tale til meg slik at jeg forstår ham?

 

3. Hvis Gud har pratet til deg slik at du forstår ham, hvorfor prater han ikke til meg på en slik måte at jeg forstår ham?

 

Jeg ber deg instendig om å svare skikkelig på disse spørsmålene, for jeg vil virkelig vite det om han eksisterer, jeg har lett i snart 30 år - uten å få svar fra ham, derfor har jeg til slutt konkludert med at han ikke eksiterer, for han ville vel ha svart meg om han hadde vært der?

[Stjernestøv]

For å sitere meg selv. "Det blir ikke noe progresjon av å stå midtstrøms og vifte med armene."

Hehe. Fikk bilde av det "baki hjemmekinoanlegget mitt".

[RoXx]

Vi andre sliter med å filosofere rundt spørsmål som "hva er meningen med livet"

og eksistensielle spørsmål generelt.

Meningen med livet, filosoferer du virkelig på det? Må det være en mening med livet? At du har en gitt oppgave?

 

At du synes det er helt utrolig og fantastisk at noen kan fundere på hva meningen

med livet, og samtidig har en formening om temaet må jo nødvendigvis bety

at du i det minste har vært innom spørsmålet:)

 

Spørsmålet "hva er meningen med livet" er vel noe de fleste mennesker kommer

innom før eller senere i sitt eget liv, og det finnes ikke ett definitivt svar.

 

For kristne så er meningen med livet å tjene Gud på best mulig måte,

iallefall grovt sett. Det er "riktig" ifra den kristnes perspektiv

og like "riktig" til hvilken som helst andre.

 

Jeg ser på "min" mening med livet å gjøre mitt for at menneskeheten utvikler seg selv/teknologisk unngår krigføring og overforbruk av ressurser. Rett og slett

overlevelse av vår menneskehet basert på bærekraftig utnyttelse av våre ressurser,

både mentale og naturressurser. Første steg vil jo være å utvikle seg selv til å

bli mer tolerant ovenfor andre, undertrykke sin egen arroganse og heller prøve

å forstå istedefor å belære. Frihet er ett viktig stikkord.

 

Jeg vil ha ett godt liv og gi ungene mine samme mulighetene ved å legge til rette for

det.

 

Dette er min realitet per dags dato, og kan endres uten samtykke fra noen andrepart.

 

Jeg mener at spørsmålet "hva er meningen med livet" er ett viktigere spørsmål

enn "hvor kommer vi fra" , ihvertfall sånn som jeg ser på ting nå.

[cuadro]

Spørsmålet du svarer på er jo helt klart adskilt spørsmålet du stiller. Hva er din mening med livet?

[RoXx]

Spørsmålet du svarer på er jo helt klart adskilt spørsmålet du stiller. Hva er din mening med livet?

 

Hehe, da skjønnte du ikke poenget:)

 

"hva er meningen med livet"

 

Meningen med livet er individuell , det er opp til hver enkelt å tolke SIN mening med livet.

 

Det er ikke "en" mening med livet:)

 

Skjønner du svadaen min litt enklere da?

 

Derfor kom jeg med min tolkning av "meningen med livet" som

ett eksempel:) Og ikke en absolutt sannhet:)

 

Når jeg ser over det jeg skrev selv så skjønner jeg at det ble

litt kronglete og utydelig:)

Endret 26. mars 2010 av RoXx

[wingeer]

Den eneste absolutte sannhet er at det ikke finnes en absolutt sannhet.

Meningen med livet er opp til enhver å finne selv. Hurra for relativiteten!

[BadCat]

Først må man slutte å oppfylle kravene til de som holder oss som slaver. Så kan vi definere egen verdi og mening.

[Locrin]

 

Synes denne var fin jeg

[cuadro]

Neida RoXx, jeg forstod helt fint hva du mente. Og jeg poengterte bare det samme som deg; det er et problem i problemstillingen.

 

En mening er først og fremst subjektiv, det sier da seg selv at det ikke eksisterer et objektivt svar på dette.

[kybstud]

Men dere ser min mening ovenfor her.

Men noen av dere som tror det er noe etter døden?

 

Er nok ingenting etter døden desverre, eller er det kanskje bra? Evighet som de kristne frister med, er det noe å hige etter? Smak litt på det...

 

Jeg er sinnsykt glad for at jeg ikke skal leve etter at jeg dør, hva er vitsen med det da?

Veldig mange håper på en evighet den gang noen nær en dør. Jeg har inntrykk av at det er ganske vanlig. Om du har mistet noen du var veldig glad i har du kanskje tenkt det samme.

[deaktivert443556]

Ønsketenkning kommer i mange former, men et liv etter døden blir ikke mer realistisk bare fordi man håper på det.

[kybstud]

Du misforstår. Frontet jeg hypotesen om livet etter døden? Nei, jeg forklarte mange menneskers ønsketenkninger.

[Daily-Drifter]

Ønsketenkning kommer i mange former, men et liv etter døden blir ikke mer realistisk bare fordi man håper på det.

 

Jeg vil faktisk stille meg uenig her. For noen som tror på et liv etter døden er dette like virkelig som om det faktisk var tilfellet. Dette vil oppleves identisk med "the real thing" helt til man dør og man ikke rekker å bli skuffet. Vi skaper vår egen virkelighet, bare se hvor forskjellig to mennesker oppfatter en situasjon.