Gå til innhold

Finnes det en gud?


Anbefalte innlegg

Så var det, du og bibelen igjen, Yadah

 

Det kan høres ut som selvmord. Men de kristne er oppreist fra de døde

sammen med Jesus Kristus. Akkurat som de lot seg korsfeste sammen med Ham.

 

Paulus > I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham

 

Du er nå inne på den kristne gjennfødelse. Veien alle kristne må gå.

 

Det er ikke lett å komme inn i Guds rike.

 

Jeg og den bibelen? Er jo du som kommer dragende med disse bilbelversene din klovn.

Det at du uskadeliggjør selvmord sier jo mer om deg enn det gjør om kristendommen.

 

Det at du sitter her dag inn og dag ut, gjør ingenting for verdenssamfunnet slik du selv proklamerer.

 

Husk at når du farer med løgn, så er det musikk i ørene til mannen med horn og gaffel. Han som er ditt verste mareritt..

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Folkens, jeg bare lurer på en ting.

Først til deg IHS, som er så sikker på denne flotte guden din?

Kan du fortelle oss litt om hvorfor du vet han finnes? Har du snakket med han?

Jeg velger også å tro at en personlig gud er helt usansynlig.

Gud er nok ikke et menneske, det blir bare helt latterlig av meg å si at jeg tror det, jeg rakker ikke ned på dere som tror, men snakker for meg selv.

 

 

Jeg har vært gjennom så mye, og da kan jeg stille spørsmål til en kristen person :

Har jeg ikke vært god nok for guden deres?

Må jeg gjøre akkurat som han vil, selv om jeg tror på han?

Må jeg be på en spessiel måte?

Jævlig drittsekk han "guden" isåfall!

For jeg begynner nesten å gråte når jeg sitter å tenker på at hvis ikke jeg hadde hatt disse tankene, så hadde livet mitt vært så mye anderledes, jeg hadde ikke sittet her inne på diskusjon.no da.

Da hadde jeg ligget å sovet nå og vært opplagt og stått opp tidlig i morgen!

Men sånn er det ikke altså, det på grunn av "guden", ser du dere hva jeg mener?

Om han hadde funnes så hadde han vel ikke villet at jeg skulle lide sånn?

 

Det er vondt, veldig vondt å tenke på at jeg kaster bort livet mitt på dette!

Jeg lurer på om jeg noen gang vil bli frisk.

 

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre, de gangene det går bra er når jeg er brisen på alkohol, for da klarer jeg å la være å tenke på det!

For jeg har prøvd, mange ganger, å tenke til meg selv når jeg får tankene :

" ta deg sammen, dette vet du er bare tull, og jeg tror jo ikke at det finnes en gud, det er så usannsynlig."

Men da kommer angsten, angsten blandt folk, og vet ikke hvorfor, kanskje fordi tankene rundt dette ellers tar vekk all oppmerksomheten når jeg er i forsamlinger?

 

Men jeg håper neon kommer med gode råd nå, skulle ønske jeg kunne slippet å ha disse tankene, levd livet, lagt meg og sovet, for sliten det er jeg nå, virkelig!

 

Uansett, takk til alle som har prøvd å hjulpet meg!

Lenke til kommentar

IHS

 

Jeg er enig i mye av det du sier.. MEN, du trekker ut direkte bibelvers ut i fra dens opprinnelige sammenheng. Altså det blir ikke den sammenhengen som det står om i Bibelen. Det blir for dumt når du gjør det, du kan trekke ut bibelvers, men ikke fjern det fra dens opprinnelige sammenligning!

 

Jeg synes også du angriper veldig mange fronter, alle kan ikke tro på noe som de ikke har opplevd.

Selvom du har opplevd det, så er jeg rimelig sikker på at de fleste her ikke skjønner hva du snakker om..

 

Forresten, hvilken menighet kommer du fra? :)

Du har helt rett i at ikke-kristen, som ikke har opplevd dette,

(tatt i mot det nye livet) skjønner hva det er snakk om.

Fortalte dette til Yahada i går, men som du ser, så kan han ikke

skjønne, det at han ikke kan skjønne. Han vil faktisk skjønne.

 

På den annen side, så vil enkelte av de som er her på forumet

en dag begi seg på denne smale veien inn i Jesu Kristi rike.

Da vil disse pekepinnene være av verdi for dem.

 

Når det gjelder bibelvers, så ser du vel også sikkert at

gullkorn bare detter ut her og der i Paulus private brev til de kristne

Derfor blir det litt her og der i sitatene.

 

Selve dette fantastiske frelses konseptet/programet til Jesus Kristus,

(vi så vidt har vært inn på her i diskusjonen) bekrefter i seg selv,

at Han var en usedvanelig personlighet (Gud)

Endret av IHS
Lenke til kommentar
Kvantefysikkens grunnleggere hadde nettopp denne oppfatningen, cuadro

som du av ateistiske grunner fornekter. Da du skjønner neste skritt er Gud.

 

Drøm videre, jente. Det ligger ingen argumentasjon bak de mystiske tolkningene av de ellers nøytrale observasjoner dratt ut av kvantefysiske fenomen. At andre troende bruker like dårlige begrunnelser for sin overbevisning som du gjør, er ikke noe du burde bli overrasket over.

 

De konklusjoner man kan trekke fra kvantefysikken er at det er de fysiske størrelser og fenomen som virker på hverandre - bevissthet har ingenting å si om en partikkel oppfører seg som en bølge eller ikke, måten man observerer på, og dermed blir bevisst, gjør. Du trekker altså helt gale slutninger, fordi du ikke kan fysikk, men driver preken.

 

Jeg tar meg ikke tid til å diskutere for mye med idioter, vi sees når du har gjort din del på skolebenken, og ikke krangler semantisk basert på din egen agenda. Jeg har ikke et annet syn enn deg fordi jeg er ateist; jeg sier du tar feil, fordi du tar feil.

Lenke til kommentar

IHS holder på med sin kampanje og bruker samme gamle mislykkede triks alle kreasjonister før han har brukt. Bevisene mot en skapelse (og derav en guddom) som vitenskapen stadig finner nye av er en kamp han vil tape til slutt. Fornuften og rasjonell tenking vil forhåpentligvis sørge for en avskaffelse av statsreligionen vår (lutherske kristendommen).

Kampen mot evolusjonsteorien og vitenskapen har pågått i flere hundre år nå og den bør få en avslutting snarest. De som tror at dette er oppdiktet fundamentalistisk ateistisk tenking fra min side tar feil. Her er et forholdsvis nylig forsøk på knebling av vitenskapen og evolusjonslæren:

 

Bondeviks mislykkede kamp mot Darwin

I 1986 forsøkte daværende statsråd i Kirke- og undervisningsdepartementet, Kjell Magne Bondevik, å sidestille kreasjonisme med Darwins evolusjonsteori innen naturfagundervisningen – uten å lykkes. Jeg deltok selv i den kampen.

 

 

Litt bakgrunn: I 1984 satte daværende undervisningsstatsråd Kjell Magne Bondevik i gang et omfattende arbeid med å lage ny læreplan for norsk grunnskole. Det daværende Grunnskolerådet fikk i oppdrag å lage planen. Etter en omfattende og god høringsrunde utarbeidet Grunnskolerådet et forslag, som ble overlevert til statsråd Bondevik. Et halvt år seinere forelå Bondeviks plan klar til bruk – under navnet M85.

 

Læreplanen, som ble lagt fram som en «revidert og midlertidig utgave», ble presentert på en stor pressekonferanse. Den var trykt i 100 000 eksemplarer, på begge målformene, klar til å bli sendt ut til alle i norsk skole. Statsråd Bondevik framhevet på pressekonferansen at M85 var omtrent som den planen som han hadde fått fra Grunnskolerådet, bare med enkelte «innstramninger». Det viste seg snart at dette var en mild underdrivelse! Etter hvert oppdaget folk, ikke minst Svein Sjøberg, at forandringene var ganske omfattende på viktige punkter.

 

Dette hadde Bondeviks folk gjort uten å ta hensyn til hva høringsinstansene hadde uttalt – han var ikke interessert i disse. Rettingene var av rent politisk karakter. Det Bondevik blant annet hadde gjort, var å legge opp til at elevene skulle få en balansert innføring i både Darwins teorier og kreasjonisme – i naturfagtimene. I planen for naturfag hadde Bondevik og hans stab blant annet føyd til: «Skolen må opplyse om at det ikke foreligger noe endelig svar når det gjelder menneskehetens historie, og at det ikke behøver å være noe motsetningsforhold mellom naturvitenskapelige teorier og Bibelens lære om skapelsen.» Et annet sted sto det at man skulle behandle «kritikken av utviklingslæren». (Det bør legges til at Bondevik og hans stab hadde gjort en rekke andre – graverende – endringer, men det er en annen historie som ikke har med Darwin i skolen å gjøre; det har imidlertid med kampen mot et sekulært verdensbilde å gjøre.)

 

I april 1986 sprang bomben, der Sjøberg på en glimrende måte hadde regissert meg og andre i et godt opplegg med betydelig mediedekning – et opplegg med én hensikt, nemlig å få fjernet de politiske føringene og å få tilbake de faglig forankrede holdningene nedfelt i det opprinnelige forslaget fra Grunnskolerådet.

 

Min egen vurdering av den norske «apeprosessaken» er følgende: Bondevik og hans nære medarbeidere hadde en klar plan om å svekke evolusjonsbiologiens stilling i skolen – og dermed i samfunnet. Men Bondevik var nok ikke godt nok orientert: Under et debattmøte ble jeg invitert til hans kontor for å orientere om evolusjonsbiologiens status innen det internasjonale fagmiljøet, for som hans statssekretær sa: «Vi har ikke vært tilstrekkelig klar over hvor faglig sterkt evolusjonsbiologien står.»

 

I mai 1986 ble det regjeringsskifte, og den nye Ap-regjeringen trakk tilbake Bondeviks M85. Skolene makulerte de 100 000 utsendte eksemplarene. Ett år seinere kunne den nye undervisningsstatsråden, Kirsti Kolle Grøndahl, legge fram en ny og langt bedre plan godt i tråd med fagfolkenes innspill til Bondevik vel ett år tidligere. Det ble en seier for fagfolks kunnskap, men heller ikke den gangen greide man å få inn Darwin og evolusjonsbiologien på et rettmessig tidlig skoletrinn – Darwins lære om evolusjon burde komme inn på samme klassetrinn som det der elevene nå blir presentert for bibelhistoriens fortelling om hvordan vi er blitt til.

kilde

 

Denne galskapen må bekjempes! Snur vi ryggen til slike debatter vil slike forslag dukke opp igjen.

Vi trenger flere klare hoder i norge gerrardo. :)

Endret av The Metal God
Lenke til kommentar

Forresten, hvilken menighet kommer du fra? :)

Det har han aldri svart på, selv om han har blitt spurt flere ganger, men etter å ha diskutert med IHS flere ganger enn jeg selv synes er fornuftig, så er det liten tvil om at vedkommende er kreasjonist/ID-er.

 

 

Jo?? Tro på Jesus, og følge ham?

Det er faktisk ikke enkelt, det er for meg vanskeligere enn å bestige et fjell - da det ikke er noe som tyder på at Jesus hadde de krefter det påstås at han hadde. Har du noen tips? Hvis man skal være sannferdig, så er det ikke enkelt å tro, da det faktisk krever en viss overbevisning på forhånd, enten du vil det eller ikke. I de fleste tilfeller så stammer denne overbevisningen fra indoktrinering som barn, men i svært få tilfeller så er det snakk om voksne som plutselig blir omvendt, vanligvis i forbindelse med slike "12-step programs" eller liknende.

Lenke til kommentar

Forresten, hvilken menighet kommer du fra? :)

Han er katolsk, enten det eller en side gren av katilisme har jeg kommer frem til fordi han reagerte som en svidd katt da noen postet en lite flaterende kommentar om hoved overgriperen i overgriper klubben som kaller seg katolikker.... Og påstår igjen og igjen, så klart, at det bare er han og hans like som er "ekte" kristne, at alle de kristne som har gjort eller gjør noe galt med eller uten "guds navn" ikke ekte kristne, de bare tror på jesus som tidsfordriv liksom og er derfor ikke kristne... :no:

 

Hvis vi hadde samlet alt han har sagt eller påstått her inne så ville du sett at han er enig i en ting og det er at han elsker jesus, alt annet har han enten motsagt seg selv eller latt være å komme nærmere inn på. Han vet nok ikke helt klart hva vi skal bruke jesus til da, men han tar seg sikkert flott ut på peis hylle eller noe slikt...

 

 

Nei, gud finnes ikke ene og alene fordi det er så mange av dem. Hvis det hadde vært noen gud så hadde vi trodd på en av dem da denne lille kula i denne avkroken av universet rett og slett ikke er betydningsfull nok for at flere guder ville bruket oss som tilbedre av seg, og ihvertfall ikke de ti tusener av guder som alle er hevdet er like store og mektige som alle de andre...... :)

Lenke til kommentar

Folkens, jeg bare lurer på en ting.

Først til deg IHS, som er så sikker på denne flotte guden din?

Kan du fortelle oss litt om hvorfor du vet han finnes? Har du snakket med han?

Jeg velger også å tro at en personlig gud er helt usansynlig.

Gud er nok ikke et menneske, det blir bare helt latterlig av meg å si at jeg tror det, jeg rakker ikke ned på dere som tror, men snakker for meg selv.

 

 

Jeg har vært gjennom så mye, og da kan jeg stille spørsmål til en kristen person :

Har jeg ikke vært god nok for guden deres?

Må jeg gjøre akkurat som han vil, selv om jeg tror på han?

Må jeg be på en spessiel måte?

Jævlig drittsekk han "guden" isåfall!

For jeg begynner nesten å gråte når jeg sitter å tenker på at hvis ikke jeg hadde hatt disse tankene, så hadde livet mitt vært så mye anderledes, jeg hadde ikke sittet her inne på diskusjon.no da.

Da hadde jeg ligget å sovet nå og vært opplagt og stått opp tidlig i morgen!

Men sånn er det ikke altså, det på grunn av "guden", ser du dere hva jeg mener?

Om han hadde funnes så hadde han vel ikke villet at jeg skulle lide sånn?

 

Det er vondt, veldig vondt å tenke på at jeg kaster bort livet mitt på dette!

Jeg lurer på om jeg noen gang vil bli frisk.

 

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre, de gangene det går bra er når jeg er brisen på alkohol, for da klarer jeg å la være å tenke på det!

For jeg har prøvd, mange ganger, å tenke til meg selv når jeg får tankene :

" ta deg sammen, dette vet du er bare tull, og jeg tror jo ikke at det finnes en gud, det er så usannsynlig."

Men da kommer angsten, angsten blandt folk, og vet ikke hvorfor, kanskje fordi tankene rundt dette ellers tar vekk all oppmerksomheten når jeg er i forsamlinger?

 

Men jeg håper neon kommer med gode råd nå, skulle ønske jeg kunne slippet å ha disse tankene, levd livet, lagt meg og sovet, for sliten det er jeg nå, virkelig!

 

Uansett, takk til alle som har prøvd å hjulpet meg!

 

Gerrardo. Du har min dypeste medfølelse og forståelse for hva du går igjennom. Personlig har jeg ikke opplevd det du opplever men jeg har nære familiemedlemmer som har slitt mye med det samme som du nevner.

 

Når det gjelder troen på Gud så er du ikke alene om å stille deg selv det spørsmålet. Finnes han? Hvorfor svarer han meg aldri? Slike spørsmål er helt naturlige å stille seg selv når alt butter imot, når alt annet virker hjelpesløst. Det er da de store spørsmålene og tankene kommer på løpenede bånd.

 

Jeg tror ikke på noen gud, heller ikke på at det er noen spesiell plan for oss på denne jorden. Du sier det selv, hvorfor skulle gud ha skapt deg med angst og depresjoner? Vil han at folk skal lide? Du har sikkert bedt til gud slik jeg og mange andre har forsøkt i "umulige" situasjoner, selvsagt uten å bli hørt.

 

Her har du et lite paradoks:

Hvis f.eks den kristne gud som er allmektig og allvitende, og kan se inn i fremtiden. Hvorfor har han skapt meg, når han visste at jeg kom til å bli ateist? Da ville jeg jo følgelig (etter hans plan) havne i Helvete. Gud vil da skape meg for å se meg bli torturert i helvete.. Her ser du religionens godhet og nestekjærlighet. Det er en skam for verdenssamfunnet at disse kristenmisjonærene reiser rundt og rekrutterer svake individer for å styrke sin egen "politikk".

 

Man kan ikke satse på at en gud skal hjelpe deg igjennom noe som helst. Dette må man selv gjøre, på egenhånd. "Du er din egen lykkes smed"; alt du ønsker å oppnå i livet, må du selv jobbe for. Det har jeg selv erfart og jeg vil råde deg til å få hjelp av andre som har opplevd det samme som deg. Profesjonell hjelp. Hjelp som kan få deg til å forstå hvordan sykdommen henger sammen og hvordan du selv kan lære å jobbe mot den.

 

Lykke til :-)

Lenke til kommentar

Kvantefysikkens grunnleggere hadde nettopp denne oppfatningen, cuadro

som du av ateistiske grunner fornekter. Da du skjønner neste skritt er Gud.

 

"The founders of quantum mechanics debated the role of the observer, and of them, Wolfgang Pauli and Werner Heisenberg believed that it was the observer that produced collapse. This point of view, which was never fully endorsed by Niels Bohr, was denounced as mystical and anti-scientific by Albert Einstein. Pauli accepted the term, and described quantum mechanics as lucid mysticism.Unlike Heisenberg and Bohr, who always described quantum mechanics in logical positivist terms, Hugh Everett took the wavefunction of quantum mechanics as a real description of the world. In the many-worlds interpretation, the memories of the observer splits at every measurement, leading to the subjective appearance of collapse.This observation was separated from many-worlds interpretation by Eugene Wigner, who proposed that the consciousness of the observer is what causes collapse of the wavefunction, independent of any realist philosophy or splitting observers. Colloquially known as "consciousness causes collapse", this interpretation of quantum mechanics states that observation by a conscious observer is what makes the wave function collapse."

 

Kilde: hxxp://en.wikipedia.org/wiki/Consciousness_causes_collapse

 

Drøm videre, jente. Det ligger ingen argumentasjon bak de mystiske tolkningene av de ellers nøytrale observasjoner dratt ut av kvantefysiske fenomen. At andre troende bruker like dårlige begrunnelser for sin overbevisning som du gjør, er ikke noe du burde bli overrasket over.

 

De konklusjoner man kan trekke fra kvantefysikken er at det er de fysiske størrelser og fenomen som virker på hverandre - bevissthet har ingenting å si om en partikkel oppfører seg som en bølge eller ikke, måten man observerer på, og dermed blir bevisst, gjør. Du trekker altså helt gale slutninger, fordi du ikke kan fysikk, men driver preken.

 

Jeg tar meg ikke tid til å diskutere for mye med idioter, vi sees når du har gjort din del på skolebenken, og ikke krangler semantisk basert på din egen agenda. Jeg har ikke et annet syn enn deg fordi jeg er ateist; jeg sier du tar feil, fordi du tar feil.

Som sagt, hvis du tar av deg ateist brillene så ser du at kvantefysikkens grunnleggere hadde rett og at du tar feil.

Lenke til kommentar

Jo?? Tro på Jesus, og følge ham?

Det er faktisk ikke enkelt, det er for meg vanskeligere enn å bestige et fjell - da det ikke er noe som tyder på at Jesus hadde de krefter det påstås at han hadde. Har du noen tips?

Du må som apostelen Peter (når også han gikk på vannet) stole på det Jesus Kristus sier. Det er dette som er nøkkelen. Han sier det og det, du tror på det og det blir slik. Omverdenen er "alltmuligland" hva du tror (bevisthten) bestemmer utfallet.

Lenke til kommentar

Som sagt, hvis du tar av deg ateist brillene så ser du at kvantefysikkens grunnleggere hadde rett og at du tar feil.

IHS,

Som en god debattant tar jeg selvfølgelig aldri i bruk svertende kommentaren av motdebattanten. Kanskje du også burde tenke litt over dette?

Nå skal jeg for en gangs skyld gå bort fra dette i et sekund. Det utsagnet du kommer med der, viser hvor skammelig arrogant du er. Jeg skjemmes. Er det merkelig at vi føler den kristne tro er en negativ tro, når vi leser hva du skriver?

 

Forøvrig:

- Hvordan 'observerer' man et elektron?

- Hva er en kvante-effekt, og hvofor foregår den ikke på makronivå?

- Hva vil det si at masse har bølge-egenskaper?

- Hva vil det si at masse har partikkel-egenskaper?

 

Kan du svare tilfredsstillende på disse spørsmålene?

Takk til Cuadro.

Endret av wingeer
Lenke til kommentar

Jo?? Tro på Jesus, og følge ham?

Det er faktisk ikke enkelt, det er for meg vanskeligere enn å bestige et fjell - da det ikke er noe som tyder på at Jesus hadde de krefter det påstås at han hadde. Har du noen tips?

Du må som apostelen Peter (når også han gikk på vannet) stole på det Jesus Kristus sier. Det er dette som er nøkkelen. Han sier det og det, du tror på det og det blir slik. Omverdenen er "alltmuligland" hva du tror (bevisthten) bestemmer utfallet.

 

Jo, men jeg klarer ikke å være ærlig og samtidig si at jeg tror på det som er skrevet om Jesus, uten noen plausibel grunn. Hvis jeg nå, helt plutselig sa at jeg tror på Jesus og Gud, så ville det være intet mindre enn blank løgn - og vi vet alle hva Gud synes om løgnere. Så hvordan skal jeg klare å tro og samtidig være ærlig, når Gud har skapt meg(?) slik at jeg behøver bevis for å tro?

 

For du er vel enig i at tro ikke er et valg man kan velge sånn uten videre og samtidig være ærlig?

Lenke til kommentar

Som sagt, hvis du tar av deg ateist brillene så ser du at kvantefysikkens grunnleggere hadde rett og at du tar feil.

IHS,

Som en god debattant tar jeg selvfølgelig aldri i bruk svertende kommentaren av motdebattanten. Kanskje du også burde tenke litt over dette?

Nå skal jeg for en gangs skyld gå bort fra dette i et sekund. Det utsagnet du kommer med der, viser hvor skammelig arrogant du er. Jeg skjemmes. Er det merkelig at vi føler den kristne tro er en negativ tro, når vi leser hva du skriver?

Noen ganger treffer man spikeren på hode.

 

"ateist brillene" :thumbdown:

Lenke til kommentar

Jo?? Tro på Jesus, og følge ham?

Det er faktisk ikke enkelt, det er for meg vanskeligere enn å bestige et fjell - da det ikke er noe som tyder på at Jesus hadde de krefter det påstås at han hadde. Har du noen tips?

Du må som apostelen Peter (når også han gikk på vannet) stole på det Jesus Kristus sier. Det er dette som er nøkkelen. Han sier det og det, du tror på det og det blir slik. Omverdenen er "alltmuligland" hva du tror (bevisthten) bestemmer utfallet.

 

Jo, men jeg klarer ikke å være ærlig og samtidig si at jeg tror på det som er skrevet om Jesus, uten noen plausibel grunn. Hvis jeg nå, helt plutselig sa at jeg tror på Jesus og Gud, så ville det være intet mindre enn blank løgn - og vi vet alle hva Gud synes om løgnere. Så hvordan skal jeg klare å tro og samtidig være ærlig, når Gud har skapt meg(?) slik at jeg behøver bevis for å tro?

 

For du er vel enig i at tro ikke er et valg man kan velge sånn uten videre og samtidig være ærlig?

Poenget var at hvis man tror det Jesus Kristus sier, så blir det slik, hvis du selv tror det blir slik. Ikke så veldig vannskelig å forstå det her, NikkaYoichi

 

Men hvis du tviler, har du selvsagt, selv forhindret det hele. Alt er menneskets egen skyld, Gud har ingen skyld.

 

Gud har gjort sitt, resten er opp til mennesket.

Endret av IHS
Lenke til kommentar

Rasjonalisere. Man finner argumenter og bevis for og mot og tar en veloverveid beslutning.

Når det gjelder tro/ikke-tro: Er man ærlig mot bevisene og argumentene havner man på på ikke-troer siden. Ikke-troer siden kan kanskje også velges som et opprør mot egen familie ( ? )

Velger man derimot andre retning må man nekte seg selv å se på bevisene og argumentene. En annen forklaring kan være at man ikke har kunnskap nok til å forstå bevisene. Man kan også ha blanding av begge.

 

Det å tvile IHS, det er noe troende gjør. :)

Lenke til kommentar

Poenget var at hvis man tror det Jesus Kristus sier, så blir det slik, hvis du selv tror det blir slik. Ikke så veldig vannskelig å forstå det her, NikkaYoichi

Jeg kan ikke tro det, uten at jeg finner det sannsynlig at det er sant. Det er ikke slik at jeg har valgt å la være å tro, det ble bare slik, etter at jeg leste bibelen og gikk på kristen skole. Hvis jeg nå sier at jeg tror, så vil det være løgn, for det gjør jeg faktisk ikke - det er ikke fordi jeg ikke har prøvd, fordi jeg har virkelig prøvd å bli kjent med både Jesus og den abrahamittiske Gud. Det var under dette forsøket at jeg oppdaget at jeg ikke tror. Det er ikke et valg jeg har gjort som sagt, det er bare et resultat av den kunnskapen jeg har opparbeidet meg om Jesus og Gud.

 

Så hvordan kan jeg ÆRLIG, velge å tro det Jesus sa?

 

Men hvis du tviler, har du selvsagt, selv forhindret det hele. Alt er menneskets egen skyld, Gud har ingen skyld.

Det er jo ikke noe jeg aktivt selv bestemmer. Det er blitt slik etter at jeg leste Bibelen og gikk på kristen skole. Jeg klarer ikke å være ærlig og samtidig si at jeg tror. Fordi det som er skrevet om Jesus, ikke virker å være sannferdig. Dette må være Guds skyld, nettopp fordi at han er allmektig, mens jeg bare er et stakkarslig uvitende og dumt menneske. Hovedårsaken til at jeg ikke tror, er jo fordi at jeg ikke forstår og ikke minst ikke KLARER å tro, enda hvor mye jeg prøver.

 

Gud har gjort sitt, resten er opp til mennesket.

Gud vet jo hva som skal til for at jeg skal tro, hvorfor prøver han ikke å redde meg? Nyter han at jeg skal brenne i helvete til evig tid?

Lenke til kommentar

Poenget var at hvis man tror det Jesus Kristus sier, så blir det slik, hvis du selv tror det blir slik. Ikke så veldig vannskelig å forstå det her, NikkaYoichi

Jeg kan ikke tro det, uten at jeg finner det sannsynlig at det er sant. Det er ikke slik at jeg har valgt å la være å tro, det ble bare slik, etter at jeg leste bibelen og gikk på kristen skole. Hvis jeg nå sier at jeg tror, så vil det være løgn, for det gjør jeg faktisk ikke - det er ikke fordi jeg ikke har prøvd, fordi jeg har virkelig prøvd å bli kjent med både Jesus og den abrahamittiske Gud. Det var under dette forsøket at jeg oppdaget at jeg ikke tror. Det er ikke et valg jeg har gjort som sagt, det er bare et resultat av den kunnskapen jeg har opparbeidet meg om Jesus og Gud.

 

Så hvordan kan jeg ÆRLIG, velge å tro det Jesus sa?

Disse tingene rund deg som gjør at du tviler, vil alle forandre seg, dersom du i deg selv tror.

Ikke et eneste partikkel vil forbli uforandret bare du tror.

 

Gud har gjort sitt, resten er opp til mennesket.

Gud vet jo hva som skal til for at jeg skal tro, hvorfor prøver han ikke å redde meg?

Nyter han at jeg skal brenne i helvete til evig tid?

Gud snakker til deg, du må tro det du hører.

Så kommer du ut av den verden du nå er i, NikkaYoichi

Endret av IHS
Lenke til kommentar

Disse tingene rund deg som gjør at du tviler, vil alle forandre seg, dersom du i deg selv tror.

Ikke et eneste partikkel vil forbli uforandret bare du tror.

Du forstår virkelig ikke hva jeg skriver du, eller gjør du deg dummere enn du er? Jeg kan jo ikke være ærlig å tro, uten å ha noen god grunn til å tro. Hvis jeg gjør det, så er jeg jo en løgner. Nettopp fordi at hjernen min er konstruert slik at jeg ikke kan tro på noe jeg vet er usant. Jeg kan late som at jeg tror på det, men det vil ikke være en ærlig tro. Derfor må det skje noe i livet mitt, som gjør at jeg faktisk har en grunn til å tro, før jeg kan gå over til å tro. Hvis troen skal være ærlig selvsagt.

 

Gud snakker til deg, du må tro det du hører.

Så kommer du ut av den verden du nå er i, NikkaYoichi

Gud har så vidt jeg vet ikke snakket til meg enda, hadde han gjort det - så hadde jeg selvsagt trodd at han eksisterte. Siden jeg ikke tror at han eksisterer, så impliserer det følgelig at han ikke har talt til meg enda. Kanskje han kommer til å gjøre det en gang, hvem vet?

 

Men hvorfor har han talt til deg, på en slik måte at du tror på ham, noe som gjør at du blir reddet fra helvete, mens meg orker han ikke å bry seg med. Vi vet alle at folk lærer på forskjellige vis, er det slik at Gud ikke har funnet den riktige måten å prate til meg enda? Det virker egentlig litt rart, siden han angivelig er allmektig. Da har vi noen få alternativer:

a) Han har ikke talt til meg.

b) Han har talt til meg, men på et språk jeg ikke forstår, noe han vet - siden han angivelig er allvitende og allmektig. Ergo vet han at han prater til meg på et språk jeg aldri kommer til å forstå. Dette impliserer at Gud er irrasjonell og dum, noe som ville stride kraftig mot hans allmektighet og allvitenhet.

c) Han eksisterer ikke.

 

Hvorfor har han så, valgt å prate til deg på et språk du forstår, mens han driter i meg? Det skulle jeg gjerne likt å vite.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...