Gå til innhold

Hvor mye er livet ditt verdt?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Jeg ville ha dødd for familiens sikkerhet og om landet ble tatt over slik at familien ble sendt til noe holocaust lignene

 

Her svarer du selv på dine spørsmål, kanskje uten å se dem.

 

Du presiserer at du ikke hadde dødd for landet, og begrunner dette med at grensene er fiktive, men at du samtidig hadde dødd for familien. Dermed betyr det indirekte at du hadde dødd for landet, fordi disse ”fiktive” grenser representerer avgrensning i samholdet du og din familie lever i. Staten, som den mest brukte samfunnskontrakten mellom flere individer og dermed den mest brukte formen for samfunnsorganisering, gir deg og din familie det nødvendige sikkerhetsnettet. Ved å stå alene med din familie utenfor statens grenser, dvs. i et geografisk område uten overordnet myndighet, utsetter du deg selv og din familie for større sikkerhetsrisiko. Du kunne umulig forsvart deg mot eksterne aktører som er mer organisert under slike omstendigheter.

 

Din, og din familiens, sikkerhet er avhengig av velfungerende stat du bor i, og du bidrar til denne sikkerheten blant annet ved å betale til felleskassen - penger som igjen brukes til sikkerhetstiltak. Disse sikkerhetstiltak kommer i mange former, de mest brukte er statlig politi og forsvar. Når dette sikkerhetsapparatet svikter eller kollapser, for eksempel i tilfelle der staten som du og din familie tilhører blir angrepet fra eksterne aktører, så er det du og din familie som blir utsatt, og ikke bare statlige organer. Nettopp på bakgrunn av at mennesker i sin ”naturlige” tilstand (Hobbs) er grådige, voldelige og egoistiske, så har utviklingen ledet til sosialkontrakt mellom individer med felles sett av regler som gjør seg gjeldende for alle innenfor et bestemt og avgrenset område, slik at man kan tilby sikkerhet for flest mulig, samt beskytte de svake individer som under anarkiske omstendigheter hadde blitt ”svelget” fra de sterkere. Ved å forsvare grensene av staten du bor i så forvarer du ikke bare staten i seg selv, men også din familie.

Endret av statsviter
Lenke til kommentar

Denne tråden var hovedsakelig ikke tiltenkt som en plass hvor man diskuterer mine synspunkter, men hvor man føler selv at grensen går.

 

Men jeg skal svare på spørsmålet :)

 

Vel, jeg sier at jeg ikke ville dødd for landet for landets skyld. Det er jo ene og alene hvordan man verdisetter landet "emosjonelt" som avgjør viktighetsgraden. På det viset så er min familie for meg nummer 1, over meg selv. Å forsvare landet for landets skyld, dens verdisystem og styresett er for meg lite interessant. Jeg føler ingen form for "gjeld" til Norge med sine beboere. Jeg forstår og aksepterer at den er en del av identiteten men utover det så er Norge for meg et system. Selvfølgelig er det systemet bedre enn andre systemer og det har sine feil men å bytte mitt system mot et annet "lands" system hvor livskvaliteten for meg og mine er tilnærmet likt ser jeg ikke på som verdt å dø for.

 

Når jeg sier at jeg ikke vil dø for landet men for familien, så er dette ment som en definisjon på at under okkupasjon så ville jeg ikke dødd for landet, untatt når denne okkupasjonen hadde såpass konsekvens for min familie at den ble truet. Hvis Norge ble okkupert så er det ikke utenkelig at den okkuperene part har en vis plan med okkupasjonen og at målet ikke er å skape anarkistiske samfunn, eller å utslette alle. Poenget er vel altså at jeg ikke føler den solidariteten for Nordmenn (som jeg ofte ser på som klagende, udisiplinerte whiskey tango) til at jeg vil dø for dem.

Lenke til kommentar

Livet ditt er for deg mer verdt enn noen andre liv.

Svarte du nå også bare for deg selv? Og tror du ikke en begrunnelse kan komme greit med når brukeren du svarte nettopp har sagt det motsatte? Slike ubegrunnede og bastante motsvar bidrar ikke noe som helst til diskusjonen.

 

Vær gjerne også litt proaktiv og begrunn påstander som ikke er selvfølgelige, før noen motsier det. Det gir deg tyngde og respekt i debatten. Lær mer om hvordan man diskuterer ved å lese litt i metadiskusjonstråden. Der befinner denne typen argumentasjon seg på nivå DH3 (som er der barnehagebarn typisk befinner seg).

 

Dette innlegget skal ikke kommenteres her. Ta det på PM eller i diskusjonstråden for ordstyrerordningen.

Lenke til kommentar

Det er relativt, en dødelig syk person i store smerter med intet håp om å bli frisk har ofte ikke lyst å leve lenger da det eneste de opplever blir smerte. Hvis verdien av livet blir såpass lite at det ikke er verdt å leve, for uansett grunn, så er vel livet ikke verdt å leve. Poenget blir jo at noen andre tar denne avgjørelsen for deg, og at du blir frarøvet ALT, selve sjelen.

Det var egentlig et svar til Marxisten, som du kanskje skjønte.

 

Men jeg kan ikke se annet enn at livskvalitet er viktigere enn liv i seg selv. Det forklarer selvmord og hvorfor noen er villige til å dø i krig. Det er ikke for landet, men for å bevare en levemåte som (man i det minste tror) er nødvendig for å opprettholde sin livskvalitet. Hvis man taper og dermed mister livskvaliteten, kan man jo like godt dø.

Lenke til kommentar

 

Det jeg mener er når du dreper et menneske, at ALT fra en person, så er straffen noen år i fengsel. Konsekvensene av drap er såpass små at det undergraver livets verdi. Og ja en tann for en tann er en ypperlig politikk. Tilgivelse er en nobel ting men hevn er rettferdig. Hvis noen drepte faren din, innrømmet alt og det var fordi han trengte penger til narkotika, så ville han kanskje fått under 10 års fengsel. Er faren din sitt liv ikke verdt mer enn det? 10 år, ute etter 7 med 3 måltider hver dag, tv osv? Faren din mistet ALT.

 

OK, så du argumenterer med at hevn er viktig. Jeg er uenig, og mener at andre faktorer er langt viktigere enn å tilfredsstille hevnfølelsen/gjenomrette kosmisk rettferdighetsbalanse.

Lenke til kommentar

 

Det jeg mener er når du dreper et menneske, at ALT fra en person, så er straffen noen år i fengsel. Konsekvensene av drap er såpass små at det undergraver livets verdi. Og ja en tann for en tann er en ypperlig politikk. Tilgivelse er en nobel ting men hevn er rettferdig. Hvis noen drepte faren din, innrømmet alt og det var fordi han trengte penger til narkotika, så ville han kanskje fått under 10 års fengsel. Er faren din sitt liv ikke verdt mer enn det? 10 år, ute etter 7 med 3 måltider hver dag, tv osv? Faren din mistet ALT.

 

OK, så du argumenterer med at hevn er viktig. Jeg er uenig, og mener at andre faktorer er langt viktigere enn å tilfredsstille hevnfølelsen/gjenomrette kosmisk rettferdighetsbalanse.

 

Hvilke andre faktorer? Rettferdighet er et av hovedelemenete i vår natur.

Lenke til kommentar

 

Hvilke andre faktorer? Rettferdighet er et av hovedelemenete i vår natur.

Jeg mener det i bunn og grunn er galt å påføre andre menneskers skade, og bør derfor ikke gjøres med mindre det fører til noe godt. Hevnfølelsen synes jeg man kan undertrykke i en slik vurdering, men avskrekking og rehabilitering, som vil gi et sikrere samfunn, synes jeg er gode argumenter for å ha straff i samfunnet. Dødsstraff er jeg imidlertid ikke sikker på om gir gode eller dårlige konsekvenser.

 

 

Lenke til kommentar

Nei. Rettferdighet: "Man høster hva man sår" Og man har rett til å forsvare hva man sår og de du sår med og plassen du sår på.

 

Da er du liberalist.

 

Jeg mener det i bunn og grunn er galt å påføre andre menneskers skade, og bør derfor ikke gjøres med mindre det fører til noe godt.

 

Som for eksempel?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...