Sisyphus Skrevet 25. februar 2010 Del Skrevet 25. februar 2010 Livet er alt man har, det er selve grunnlaget for eksistens og uten det er vi alle tomrom (tar forbehold om eventuelle etterliv eller reinkarnasjoner!). Når vi dør er vi ferdige for allid og det vil aldri bli noenting mer. Burde ikke livet til en person bety såpass mye at å ta et annet menneskets liv med vilje, burde vært tilsvarende ødeleggene for seg selv? Og hvor går grensen for å ofre ALT? For landet? For familiens trygghet? For verdensfred, slutt på all sult og sykdommer? Jeg personlig ville aldri dødd for landet vårt eller noe annet land. Landet vårt er fiktive grenser, styrt av noen gjøker jeg ikke engang liker og som tydeligvis ikke liker meg, bare min lønnslipp. Kanskje like greit jeg ikke tok førstegangstjeneste Jeg ville ha dødd for familiens sikkerhet og om landet ble tatt over slik at familien ble sendt til noe holocaust lignene eller ble betydelig Og kanskje verdensfred, der er jeg usikker. Føler egentlig ikke at verden, eller de voksne menneskene i den iallefall, fortjener fred. Men er ikke selve livet den tingen hvor vi bør være grådige? Note: Dette er ikke ment som en plass hvor vi skal planlegge hvordan å ofre livet. Derfor ber jeg alle Al-Qaidaer som googlet fram denne tråden om å vennligst forlate. Lenke til kommentar
Tj-nome Skrevet 25. februar 2010 Del Skrevet 25. februar 2010 Eg er enig at livet bør man holde godt på. Si at eg er egoist men om eg drepe ein eller flere person i sjølvforsvar for og beskytte mit eiget vile eg sett på denne handlingen som nøvendig. Slåss for landet ville eg ikkje ha gjort men og slåss for dei eg har nermast er ein anna sak! Lenke til kommentar
zaqqoZeq Skrevet 26. februar 2010 Del Skrevet 26. februar 2010 Selvfølgelig skal en sloss for landet og gjøre alle de andre tingen fra de patriotiske sangene vi synger på nasjonaldagen vår. Lenke til kommentar
SML Skrevet 26. februar 2010 Del Skrevet 26. februar 2010 Jeg er nødt til å skrive at jeg kunne tatt opptil flere menneskeliv for å beskytte mitt eget, å ofre livet mitt for landet skal det være en veldig god grunn for selv om jeg tviler. Lenke til kommentar
zaqqoZeq Skrevet 26. februar 2010 Del Skrevet 26. februar 2010 *Selvfølgelig ofrer du deg bare om det er helt nødvendig Lenke til kommentar
flammekaster Skrevet 26. februar 2010 Del Skrevet 26. februar 2010 Burde ikke livet til en person bety såpass mye at å ta et annet menneskets liv med vilje, burde vært tilsvarende ødeleggene for seg selv? Hvorfor det? Lenke til kommentar
Sisyphus Skrevet 26. februar 2010 Forfatter Del Skrevet 26. februar 2010 Hva med verdensfred, slutt på sult osv? Hvis du måtte dø i dag som betaling. Lenke til kommentar
Fritz0r Skrevet 26. februar 2010 Del Skrevet 26. februar 2010 Etter at dama stakk, så kjenner jeg ikke noen lyst til og leve, eller forsvare noe for den saks skyld. Men nå skal det si at jeg elsker Norge, gammle Norge, og forsvarer det landets grenser med alle muligheter om jeg kan og om jeg må. Så ja, det er en liten selvmotsigelse her, men tapet av dama, skal ikke knekke meg helt...bare delvis, jeg elsker henne enda, og kommer vel altid til og gjøre det. Lenke til kommentar
Sisyphus Skrevet 26. februar 2010 Forfatter Del Skrevet 26. februar 2010 Burde ikke livet til en person bety såpass mye at å ta et annet menneskets liv med vilje, burde vært tilsvarende ødeleggene for seg selv? Hvorfor det? Jeg tenker da ikke i selvforsvar o.l men i de gangene noen blir drept via overlagt drap og lignene. Siden de tar ALT fra noen, selve livet, hvorfor kan ikke konsekven være tilsvarende straff? Lenke til kommentar
Sisyphus Skrevet 26. februar 2010 Forfatter Del Skrevet 26. februar 2010 Etter at dama stakk, så kjenner jeg ikke noen lyst til og leve, eller forsvare noe for den saks skyld. Men nå skal det si at jeg elsker Norge, gammle Norge, og forsvarer det landets grenser med alle muligheter om jeg kan og om jeg må. Så ja, det er en liten selvmotsigelse her, men tapet av dama, skal ikke knekke meg helt...bare delvis, jeg elsker henne enda, og kommer vel altid til og gjøre det. Synd med dama di. Du elsker Norge, er det da den poetiske ideen om landet eller elsker du faktisk det som er Norge i dag med sin styreform, reguleringer osv? Lenke til kommentar
flammekaster Skrevet 26. februar 2010 Del Skrevet 26. februar 2010 Burde ikke livet til en person bety såpass mye at å ta et annet menneskets liv med vilje, burde vært tilsvarende ødeleggene for seg selv? Hvorfor det? Jeg tenker da ikke i selvforsvar o.l men i de gangene noen blir drept via overlagt drap og lignene. Siden de tar ALT fra noen, selve livet, hvorfor kan ikke konsekven være tilsvarende straff? Hvorfor bør den være det? For å få hevn? For å opprettholde en eller annen kosmisk balanse? Lenke til kommentar
Fritz0r Skrevet 26. februar 2010 Del Skrevet 26. februar 2010 Etter at dama stakk, så kjenner jeg ikke noen lyst til og leve, eller forsvare noe for den saks skyld. Men nå skal det si at jeg elsker Norge, gammle Norge, og forsvarer det landets grenser med alle muligheter om jeg kan og om jeg må. Så ja, det er en liten selvmotsigelse her, men tapet av dama, skal ikke knekke meg helt...bare delvis, jeg elsker henne enda, og kommer vel altid til og gjøre det. Synd med dama di. Du elsker Norge, er det da den poetiske ideen om landet eller elsker du faktisk det som er Norge i dag med sin styreform, reguleringer osv? Bor ikke i Norge for tiden, så tenker ikke på styreform, regulering og denslags. Jeg tenker mer på Norge med sine høye fjell, dype fjorder, om at det skal forbli Norskt til enhver tid. Feil styreform og slikt, det kan skiftest ut med tiden. Lenke til kommentar
Sisyphus Skrevet 26. februar 2010 Forfatter Del Skrevet 26. februar 2010 Burde ikke livet til en person bety såpass mye at å ta et annet menneskets liv med vilje, burde vært tilsvarende ødeleggene for seg selv? Hvorfor det? Jeg tenker da ikke i selvforsvar o.l men i de gangene noen blir drept via overlagt drap og lignene. Siden de tar ALT fra noen, selve livet, hvorfor kan ikke konsekven være tilsvarende straff? Hvorfor bør den være det? For å få hevn? For å opprettholde en eller annen kosmisk balanse? Fordi at konsekvensene ikke står i stil med gjerningen. Lenke til kommentar
Gjest medlem-82119 Skrevet 26. februar 2010 Del Skrevet 26. februar 2010 Spørs veldig hvordan man ser på dette. I den store sammenhengen er menneskene kun en negativ faktor for jorden. Som det heter: Dør menneskene ut, overlever jorden. Fortsetter menneskene å leve, dør både menneskene og jorden ut. Sånn sett ville det eneste moralske og etiske vært om alle tok livet sitt for å redde jorden. Mitt livvsyn tilsier også at livet ikke er en endelig tilstand men et tilfeldig oppholdsted i en evighet hvor det forsvinnende korte livet man lever har null verdi totalt sett. Fødselen er sånn sett kun starten på nedtellingen til døden. http://www.death-clock.org/ Ser man livet som en kamp mellom de gode og de slemme, så er det en verdi for de gode å bekjeme de slemme for å sikre artens overlevelse og redde jorden fra at de slemme skal ødelegge den. Det som er fasinerende med menneskene er at de VET at de går mot sin egen undergang, og man gjør ingenting for å stoppe det. Man vet at befolkningsøkningen går mot mye mer enn hva jorden har ressurser til, man vet at dette vil skape kriger om ressursene (spesielt vann), man vet at rike vesten må redusere sin levestandard enormt i takt med mindre ressurser, vi vet at vi hugger ned regnskogen og forurenser maksimalt, vi vet at vi overlater jorden enda noen hakk verre for hver generasjon, og vi vet at vi styrer målbevisst mot vår egen og jordens undergang. Da er det vi smiler og ler og sier at ja, alt går til helvete men det driter jeg i. Vi ler kommende generasjoner opp i trynet mens vi voldtar jorden på alle tenkelige måter for å sikre at man overlater jorden mest mulig herpet til neste generasjon. Så, livet mitt er null verdt i likhet med alle andres. Men, kunne jeg luket ut drittsekkene og skapt et samfunn som jobber for jorden og ikke imot, basert på en ide om å skape en bedre verden så hadde mitt liv vært mye verdt. Lenke til kommentar
flammekaster Skrevet 26. februar 2010 Del Skrevet 26. februar 2010 Fordi at konsekvensene ikke står i stil med gjerningen. Det jeg spør om er hvorfor konsekvensene skal "stå i stil til" gjerningen, hvorfor det er viktig å ha en øye for øye, tann for tann-politikk. Er det fordi du mener at sterkere konsekvenser vil føre til avskrekking, som igjen vil føre til færre drap i samfunnet? Eller er det bare fordi at "du mener" at det er viktig å følge regelen øye for øye, tann for tann? Lenke til kommentar
Marxisten Skrevet 26. februar 2010 Del Skrevet 26. februar 2010 Livet er den ultimate verdien for mennesket. Ingenting er mer verdt. Lenke til kommentar
reichspöbel Skrevet 26. februar 2010 Del Skrevet 26. februar 2010 Er det en absolutt og allmenngyldig sannhet? Hvordan kan det da ha seg at noen foretrekker selvmord? Lenke til kommentar
Sisyphus Skrevet 26. februar 2010 Forfatter Del Skrevet 26. februar 2010 Det jeg spør om er hvorfor konsekvensene skal "stå i stil til" gjerningen, hvorfor det er viktig å ha en øye for øye, tann for tann-politikk. Er det fordi du mener at sterkere konsekvenser vil føre til avskrekking, som igjen vil føre til færre drap i samfunnet? Eller er det bare fordi at "du mener" at det er viktig å følge regelen øye for øye, tann for tann? Det jeg mener er når du dreper et menneske, at ALT fra en person, så er straffen noen år i fengsel. Konsekvensene av drap er såpass små at det undergraver livets verdi. Og ja en tann for en tann er en ypperlig politikk. Tilgivelse er en nobel ting men hevn er rettferdig. Hvis noen drepte faren din, innrømmet alt og det var fordi han trengte penger til narkotika, så ville han kanskje fått under 10 års fengsel. Er faren din sitt liv ikke verdt mer enn det? 10 år, ute etter 7 med 3 måltider hver dag, tv osv? Faren din mistet ALT. Lenke til kommentar
Sisyphus Skrevet 26. februar 2010 Forfatter Del Skrevet 26. februar 2010 Er det en absolutt og allmenngyldig sannhet? Hvordan kan det da ha seg at noen foretrekker selvmord? Det er relativt, en dødelig syk person i store smerter med intet håp om å bli frisk har ofte ikke lyst å leve lenger da det eneste de opplever blir smerte. Hvis verdien av livet blir såpass lite at det ikke er verdt å leve, for uansett grunn, så er vel livet ikke verdt å leve. Poenget blir jo at noen andre tar denne avgjørelsen for deg, og at du blir frarøvet ALT, selve sjelen. Lenke til kommentar
Goldshoten Skrevet 26. februar 2010 Del Skrevet 26. februar 2010 Livet er alt man har, det er selve grunnlaget for eksistens og uten det er vi alle tomrom Burde ikke livet til en person bety såpass mye at å ta et annet menneskets liv med vilje, burde vært tilsvarende ødeleggene for seg selv? Og hvor går grensen for å ofre ALT? For landet? For familiens trygghet? For verdensfred, slutt på all sult og sykdommer? Jeg personlig ville aldri dødd for landet vårt eller noe annet land. Landet vårt er fiktive grenser, styrt av noen gjøker jeg ikke engang liker og som tydeligvis ikke liker meg, bare min lønnslipp. Kanskje like greit jeg ikke tok førstegangstjeneste Jeg ville ha dødd for familiens sikkerhet og om landet ble tatt over slik at familien ble sendt til noe holocaust lignene eller ble betydelig Og kanskje verdensfred, der er jeg usikker. Føler egentlig ikke at verden, eller de voksne menneskene i den iallefall, fortjener fred. Men er ikke selve livet den tingen hvor vi bør være grådige? "Jeg tenker, derfor er jeg" - René Descartes. Livet er noe oss med velstand altfor ofte tar for gitt. Vi klager over den minste ting, men glemmer ofte å vise takknemlighet for at vi er i live. Livet er noe enestående, noe vi egentlig ikke helt kan forklare. Derfor er det også utrolig viktig å ta vare på det livet vi har, samtidig som vi respekterer andres liv. Om en dreper en annen, så vet jeg ikke om han burde fortjene dødsstraff. Jeg er i utgangspunktet imot dødsstraff, men at en drapsmann fortjener en streng og lang fengselsstraff er det ingen tvil om. Livstid er et bedre alternativ enn dødsstraff, evt. å tilby familien til den avdøde hevn, selv om hevn ikke alltid er det beste. Jeg er uenig med deg angående fiktive landegrenser. Hvis du reiser til andre land i verden (trenger ikke å reise særlig lant), så finner du helt andre kulturer og levemåter enn de vi er vant til. Vi er alle mennesker, og vi har mye til feller sånn sett, men samtidig så fungerer det med landegrenser og stater. Sånn har det faktisk alltid vært. Derfor kommer det litt anpå hva du tror på, når det kommer til spørsmålet om du skal ofre deg for ditt fedreland. For folket ditt eller for selve landet? Jeg velger å ofre meg for folket, selv om mange nordmenn gang på gang skuffer meg som personer. Men jeg har tro på et fritt land, et stolt land, og ikke minst et godt land. Et land du og jeg har vokst opp i, hvor det er velferd, hvor det finnes mye godhet i veldig mange mennesker, hvor vi har en historie, en kultur og et samfunn som fungerer. Jeg mener dette er verdt å ofre seg for. Ikke landet eller staten, der er jeg enig med deg. Men for selve folket innenfor dette landet og denne staten. Militæret er folkets verktøy, hetes det. Familien kommer først, så klart. Men familien min er en del av Norges befolkning, og derfor faller familien min under det ovennevnte. Jeg er uhyre glad i familien min og vennene mine, og dersom vi skulle bli okkupert, så hadde jeg gjort omtrent absolutt alt for å beskytte de. Men i kampen mot en fiende, så hadde jeg ofret meg for resten av befolkningen også. Det vil si for deg, din familie, alle andre i denne tråden og på forumet forøvrig, samt deres familier også. Alle. Hvorfor? Fordi jeg har tro på at det er verdt det. Ingen er perfekte, men det ligger i menneskets natur å prøve. At vi er klar over vår egen imperfeksjonisme i det hele tatt er faktisk et større framskritt enn man skulle tro. Det samme gjelder for andre også. Soldatene våre er i Afghanistan fordi de har tro på at de kan utgjøre en forskjell til det positive. Mye har gått galt, og mye kan virke meningsløst, men ting har faktisk blitt bedre også. Det er framtiden de kjemper for derimot, og dersom det blir et godt land preget av mye fred, sikkerhet og trygghet, deretter velferd, så er det absolutt verdt det. Hvis ikke, vel.. så har de ihvertfall prøvd. Målet de kjemper for mener jeg er verdt det hele. Så å ofre meg for verdensfred også? Ja. Selv om det fins mange ekle personer (for å bruke den beskrivelsen) her i verden, så fins det også mange gode. Hvis vi ser tilbake på det forrige århundrets kriger, så tror jeg vi alle er enige om at det som skjedde var helt forferdelig og grusomt, noe vi aldri vil oppleve igjen. Da er verdensfred et godt mål, selv om mange mener det er uoppnåelig. Men det er en annen diskusjon. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå