Selvtilit paranoia og ellers

[Gjest Gjest]

Hey.

 

Som i sagt i tittelen sliter jeg med selvtilit og paranoia ovenfor andre mennesker. Ingen liker meg og folk er ute etter meg (tror jeg da, er som nevnt fjern som skakken). Klarer ikke se skikkelig pA folk nAr jeg gAr i byen engang, hvordan skal jeg se pA folk? Gud hjelpes jeg sliter med depresjoner ogsA, jeg har fAtt en straff og den straffen er at jeg er i live. Dum er jeg ogsA, veldig treig i hode. nA jeg vet at A si at en er dum er ganske dumt i seg selv og vil bare fOre til mer problemer men det er faktisk fakta. Jeg har ogsA rOyka weed som har fOrt til at virkeligheten virker mer fjern for meg. Tenker ofte pA selvmord men jeg vet jeg aldri kommer til og utfOre det, aldrig. Jeg er for feig til slikt. Jeg er en pest og en plage for andre og blir altid behandla som mOkk, det er nok fordi jeg ikke er annet en mOkk. Noen som opplever ting lignende og er like fjerne og ulaga som meg, ja ulaga jeg er laga dArlig og jeg fungerer dArlig. Skamme seg burde han som mekka meg, kankje det var gud kankje ikke. Jeg uttryker meg nok som en grinete liten suppegutt, men jeg er egentlig sAnn Alright, prOver og vEre snill og skape humor rundt meg men det failer ofte. Jeg vet ikke hva jeg forventer av dere men jeg Apner meg aldrig om dette til noen sA. Som nevnt jeg er ganske klar men uklar, jeg skjOnner det meste men jeg har liksom disse demonene inne i meg, som skjerer og gnager som faen. Forhold til venner og folk generelt varierer ogsA som fan, pA en eller annen merkelig mAte. Jeg kan aldrig holde pA en venn mer jeg er totalt Odelagt og fOler at jeg aldrig kan fungere skikkelig igjenn. Jeg skal love dere at jeg har prOvd sA uttalige mange ganger og skifte pA tanke mOnsteret og det som er men til ingen nytte. Jeg er stengt inni meg selv og klarer ikke komme ut uansett hva jeg tenker eller gjOr. Akkurat som et fuckings fengsel, helvete.

 

ah godt og fA ut, tungt og bEre pA denne vekten ja jeg syntes faktisk synd pA meg selv akkurat nA.

 

Takk til dere som leste )

[EMS15]

Gammel er du a?

 

Ingen liker deg? Hvordan vet du det? Har en tendens til å tenke på samme måten - men er sikker på at det er mange som liker oss;)

 

Det at du ikke klarer å se på folk har sikkert mye med selvtillit å gjøre. Hvis du prøver å se mer opp, rette opp ryggen og smile tror jeg der blir lettere å se på folk. Da stråler du av selvtillit som gjør at folk ser annerledes på deg.

 

Hvis du kom i fengsel i ett år og kunne velge å gå fri 23 timer i døgnet, eller sitte i sellen din å surmule, hva ville du valgt? Jeg er sikker på det siste. Tenk på livet på samme måte, gjør det beste utav det!

 

"jeg er sånn allright!" - Eneste positive du skriver. Du må tenke litt annerledes. Ikke bare se negativt på ting og deg selv! Noe som funker er å hele tiden smile fordi det gjør noe med deg! Prøv også å finne noe som gjør deg litt glad foreksempel musikk, se dagfinn lyngbø på youtube, begynn med noe du liker foreksempel sport, tren mer osv.

 

Du sier du prøver å skape humor men failer ofte. Jeg var også slik. Alt jeg gjorde følte jeg måtte være morsomt, det var også forventet av folk rundt meg. Men det blir mer morsomt hvis du ikke prøver for hardt.

 

Har du noen venner? Det høres ut som at du i alle fall har noen rundt deg. Finn på noe med dem. Foreksempel en fest, gaming hvis du er i det miljøet eller kanskje ut og spise eller kino? Kanskje en konsert? Nå vet ikke jeg hvor gammel du er, men tipper..18-24?

 

Aldri holde på enn venn mer. Selvfølgelig kan du det. Jeg har to veldig gode venner som jeg kan si alt til. Vi finner på mye gøyt og laner ofte. Ellers har jeg noen som jeg snakker med på msn, møter av og til rundtom på en fest elns.

For å holde på en venn må du bare finne på ting med han / henne. Det varierer spørs hvor gode venner dere er. (stopp meg hvis du er 30 med kone og to barn, da blir det jeg skriver helt feil egentlg)

 

Det er greit. Nesten ok å synes synd på seg selv. Bare ikke la det bli en vane.

 

Jeg tror en veldig god venn, kjæreste og / eller psykolog er tingen for deg.

 

Hvis du fortsatt er i pubertet stadiet har jeg lest at puberteten ofte gjør deg sur, irritert, deprimert osv. Dette går over.

 

Husk og se mer lyst på ting;)

 

Er ikke noe dr. Phil, men tror ikke jeg gjorde noe verre.