Hvordan ble kristendommen til?

[G]

Vi som følger litt med i forumet har nok vært innom begrepet flere ganger tidligere. Men jeg synes det er på sin plass å ha en egen tråd hvor en kan diskutere spesifikt om hvordan kristendommen ble til. Fyr løs med informasjon fra de kildene dere måtte ha kommet over.

 

Ellers ett interessant nok bidrag i Dagbladet med tittel;

Derfor ble vi kristne

 

Artikkelen i sin helhet:

 

OPPSTANDELSEN Både de gamle grekerne og de kristne mente at selve kjøttet, den fysiske kroppen, skulle gjenoppstå etter døden. Heri lå kristendommens suksess, mener religionsviter Dag Øistein Endsjø. Maleriet "Kjøttets oppstandelse" av Luca Signorelli. Foto: WIKIMEDIA

 

Derfor ble vi kristne

 

Millioner konverterte frivillig før våpen kom inn i bildet.

 

ASTRID MELAND

[email protected]

Magasinet på nett

 

JESUS FRA NASARET: En av årsaken til at Jesus-tilhengerne ble flere var gjennomslaget i Øst-Romerriket, mener forsker. Kristendommen oppfylte den greske ønskedrømmen. Foto: WIKIMEDIA

 

KRISTENDOMMENS gjennombrudd tidsfestes gjerne til at keiser Konstantin på 300-tallet ble omvendt og innførte religionen i Romerriket.

 

I vestdelen av det store riket måtte det makt til. Hedenske tempel ble knust, ofringer og ritualer forbudt. Anslag tyder på at bare 10 prosent hadde skiftet ut hedendommen med Jesus da de ikke lenger fikk noe valg.

 

I Øst-Romerriket, derimot, den hellenistiske (greske) delen av det store riket, hadde folk allerede konvertert frivillig, før kristendommen fikk makt. Man anslår at over 50 prosent var kristne før kristendommen ble offisiell statsreligion.

 

KILLER-APP: Jesu oppstandelse ga kristendommen særpreg og skaffet mange tilhengerer. Oppstandelsen ble tolket som at Gud seiret over urettferdigheten og at Jesus var av guddommelig natur. Dessuten skulle alle få evig liv, som ham. Foto: WIKIMEDIA

 

HVORFOR BLE GREKERNE HEKTET når de allerede hadde et vell av guder og morsomme ritualer?

 

- Kristendommen lovte oppstandelse til alle, sier religionsforsker Dag Øistein Endsjø som lanserer et nytt syn i dette fagfeltet i sin nye bok «Greek Resurrection Beliefs and the Success of Christianity.»

 

Et godt salgsargument, altså. Det de kristne tilbød lignet tradisjonell, gresk tro på oppstandelse, og gjenkjennbarhet anses som en forutseting for popularitet.

 

- Jesu oppstandelse var helt etter gresk mønster, det var ingenting nytt. Flere greske skikkelser gjenoppsto fra døden for deretter å bli fysisk udødeliggjort. Man kan for eksempel nevne Asklepios, Akilles, Herakles og kanskje også keiser Hadrians greske elsker Antinoos. Enda flere ble udødelige uten å dø i første omgang, sier Endsjø til Dagbladet.

 

Men den kristne oppstandelsen kom med en ekstrabonus. Muligheten til å gjenoppstå gjaldt nå alle. En gresk ønskedrøm var i ferd med å gå i oppfyllelse.

 

Drømmen gjaldt mange. I hele østdelen av Romerriket var alle kulturer gått gjennom en omfattende hellenisering. Overklassen var gresk i alle disse områdene, den greske kulten var den fremste, språket og utdannelsen var gresk.

 

DØDE PÅ KORSET: Ifølge Bibelen ble Jesus spikret til et kors av Pontius Pilatius håndgangne menn. Her henger han med nagler gjennom hender og føtter. Hvordan kroppen var da han gjenoppsto var et stort tema i den tidlige kristne kirken. Maleri av Diego Velázquez 1632. Foto: WIKIMEDIA

 

JESU OPPSTANDELSE: På dette maleriet er Jesu gjenoppstått med den kroppen og de sårene han hadde. De tidlige kirkefedrene kom til at det er selve kjøttet som gjenoppstår. Paulus var ikke enig, men ble nedstemt. Maleri av Hans Multscher 1437. Foto: WIKIMEDIA

 

INGEN RELIGIONER OPPSTÅR i vakuum, og det er vanlig å se for seg at gjennomslagskraften til en ny religion er avhengig av at den opererer innenfor det systemet den ønsker å erstatte. Når folk aksepterer nye religiøse ideer gjør de det på basis av det de allerede tror på.

 

For de monoteistiske religionenes del betydde det blant annet at guderikdommen i de hedenske religionene ble videreført, men gudene ble nå engler, djinner og andre overnaturlige skapninger. I kristendommen fikk vi blant annet jomfrufødsel, en gudesønn og dåp, noe man også finner i hedenske religioner.

 

Men hva med oppstandelsen?

 

- Grekerne trodde den beste mulige tilstand etter dette liv var at man ble fysisk udødeliggjort. Dette mente det måtte skje før kroppene ble ødelagt. Men oldemor og oldefar og alle andre som råtnet og ble spist, de var det ikke noe håp for. Evig liv gjaldt bare de ytterst få. De aller fleste ville få en trist tilværelse i Hades uten kropp, en død sjel som varte evig. Tilfeldigheter, gudenes vilkårlighet bestemte, sier Endsjø.

 

Dette kunne de kristne fikse. De lovte - etter en del intern diskusjon - fysisk gjenoppstandelse for alle gode kristne, og at selve kroppen skulle leve evig. Og de hadde mer enn et konkret eksempel å vise til: I motsetning til alle de andre som gjenoppsto ble Jesu oppstandelse brukt som bevis på at dette skulle skje med alle.

 

Og slik ble synet på at Gud kan vekke døde kropper til live, til forskjell fra sjelen eller noe annet uklart, fremherskende i kristendommen i øst. Fortsatt i dag står dette synet sentralt her, og i motsetning til det man i de fleste kulturer til alle tider har ment, nemlig at sjelen får et slags etterliv.

 

- I stort antall gikk de til den nye religionen som lovte dem at det virkelig var mulig å oppnå en tilstand av fysisk udødelighet, skriver Endsjø i boka si.

 

PAULUS: En av de første kristne teologene og misjonær. Paulus forble jøde og var stolt av denne tilhørigheten. Ifølge tradisjonen ble han halshugd i Roma under Neros forfølgelse i år 64. Maleri av El Greco. Foto: WIKIMEDIA

 

GREKERNE STO OGSÅ OPP FRA DE DØDE: Akilles, sentral i Illiaden av Homer, fremstilles som en av de største greske krigerne. Ifølge legenden var han usårbar etter å ha blitt dyppet i elven Styx, med unntak av hælen. Han ble drept av Paris av en pil mot hælen. Foto: WIKIMEDIA

 

HERKULES: Den største av de greske heltene gjenoppsto også i følge den greske legenden. WIKIMEDIA

 

ENDSJØ BRYTER MED EN LANG, religionshistorisk og teologisk tradisjon når han fremmer dette synet. Han hevder at det nettopp er likheten med hedensk tro som forklare hvordan en spin-off av den upopulære minoritetsreligionen jødedommen erobret hjertene og sinnene til millioner av hedninger.

 

Religionsvitere og teologer har fram til i dag stort sett ment at kristendommen slo gjennom til tross for at synet på oppstandelsen var totalt forskjelllig hos de første kristne og grekerne.

 

Endsjø mener tvert om at kristendommens suksess også her henger sammen med kontinuitet. Kristendommen lovte grekerne noe velkjent, det beste de kunne drømme om, og ga dem enda mer av det. Nå gjaldt oppstandelsen alle, en gjenoppstandelse av selve kjøttet.

 

Religionsforskeren viser i sin nye bok at kirkefedrene tilpasset seg det tradisjonelle greske syn på oppstandelsen for å vinne tilhengere. Jo mer greskkyndige bibelskribentene var, desto mer gresktilpasset var skriften. Til slutt vant synet som la seg nærmest de gamle greske forestillingene om oppstandelse. Desto flere grekere som konverterte, jo mer vekt la kristendommen på de greske forestillingene om kroppens oppstandelse.

 

- Når vi leser Paulus, evangeliene og de tidlige kirkefedrene bør vi forsøke å lese dem i en gresk kontekst, ikke bare i en kristen, skriver Endsjø.

 

Tradisjonelt er vi imidlertid blitt fortalt at grekerne bare trodde på sjelens udødelighet og avskydde kroppen, og at det her lå en stor ulikhet med kristendommen. Men nei, grekerne trodde ikke på evig liv uten at kroppen var med, hevder Endsjø. Det var bare de greske filosofene som avskydde kjøttet og mente at kroppen var den udødelige sjelens fengsel. Men filosofene ble i sin samtid av de fleste ansett som irrelevante, og hadde ikke noe med gresk religion å gjøre.

 

- Feilen er at man gjerne fremstiller filosofien som om det er grekernes røst. Men filosofene likte hverken kristendommen eller tradisjonell, gresk religion. Filosofene fremstilte det at sjelen mistet kroppen som noe positivt, men det var en tragedie for grekere flest, sier Endsjø.

 

Hos grekere flest var synet at om kroppen var ødelagt, råtnet eller skadet, da kunne ikke en gang de greske gudene gjenoppstå.

 

- Klassiske forskere på antikken er glad i filosofene. De overser at gresk tradisjonell religion er noe helt annet. Noen er også uenig i at kristendommen har utviklet seg på grunnlag av greske, religiøse forestillinger. Det er motstand i en del fagkretser, derfor har det vært skrevet lite omkring dette tidligere. Kristendommen har styrt faget tradisjonelt sett. Man ønsker å se seg selv som unik, sier Endsjø.

 

ASKLEPIOS: Denne greske, mytiske skikkelsen gjenoppsto også. Han ville frelse menneskene fra dødsriket og Hades. Foto: WIKIMEDIA

 

DYRENE SPYR UT KROPPSDELER: I den kristne læren kom man etter hvert fram til at mennesker som var blitt spist eller råtnet ble satt sammen igjen av Gud før gjenoppstandelsen. Slik sto man fast på at det var selve kroppen som gjenoppsto. Foto: WIKIMEDIA

 

ALBANSK GJENOPPSTANDELSE: På dette maleriet er det vanlige folk som får evig liv. Kroppene gjenoppstår, ikke bare sjelen. Maleri av Nicolaï Greschny. Foto: WIKIMEDIA

 

MINNES KORSFESTELSEN OG GJENOPPSTANDELSEN: Hver påske feirer kristne verden over Jesu gjenoppstandelse. Dette bildet er fra en prosesjon i Panama City i fjor. Foto: AP/Arnulfo Franco

 

MINNES JESUS: Brorskapet "El Silencio" på Tenerife sist påske. Foto: AFP/DESIREE MARTIN

 

BRØDRE PÅ MALLORCA: Mintes Jesu oppstandelse under påsken i fjor. Troen på oppstandelsen ble et av kristendommens viktigste kjennetegn. Foto: AFP/ Jaime REINA

 

KRISTENDOMMEN OPPSTO i jødedommen med følgerne til Jesus fra Nasaret. De første som deretter ble kristne var grekere. Men den tidlige kristne kirke var ikke én menighet der enighet rådde.

 

Det fantes etter hvert jødiske kristne, hedenske kristne, tilhengere og motstandere av Paulus, andre dissidenter, som gnostikerne, som vi har evangelier etter i dag som ikke er tatt inn i Bibelen.

 

Krangelen om synet på oppstandelsen var heftig de første årene.

 

Oppstandelse, som finnes i alle de tre store monoteistiske religionene, kan dreie seg om at alt fra sjelens oppstandelse, en oppstandelse av en åndelig kropp, til at kroppen med kjøtt og ben våkner til liv igjen og går rundt på jorda. Hvor oppstandelsen skal skje er det heller ikke noen enighet om, det kan for eksempel dreie seg om i himmelen eller på jorda. Hvem som kan gjenoppstå er også et diskusjonstema, sammen med når.

 

NATTMESSE TIL MINNE OM JESUS: Pave Benedict XVI i bønn under messen i St. Peterskirken sist påske. Feiringen av Jesu oppstandelse er den største festen i den kirstne kirken. Foto: AFP/ ALBERTO PIZZOLI

 

DET BEGYNTE EGENTLIG dårlig for de kristne akkurat her.

 

Paulus, den jødiske fariseeren som skapte kristendommen, og den første kilden vi har (anslått til å være fra rundt 50 e.Kr), forkastet troen på et evig liv for kjøttet.

 

Han mente at gjenoppstandelse er uavhengig av om den opprinnelige kroppen er med. Jesus var ikke av kjøtt, skrev han, og om graven var tom eller ikke, var kanskje irrelevant.

 

- Paulus synes kjøttet var noe tull. Han skriver i en klart jødisk tradisjon. Han mener helt klart at det er en åndelig kropp som skal gjenoppstå, sier Endsjø.

 

Dette slo ikke an blant grekerne, som jo var opptatt av kjøtt og bein.

 

EVIG LIV: Jesu oppstandelse ble bevitnet gjennom fortellingen om funnet av den tomme grav og fortellingene om hvordan den oppstandne viste seg for disiplene. Foto: WIKIMEDIA

 

DE SENERE EVANGELISTENE gjorde det greske synet fremherskende.

 

Markus er klarere på at det var sammenheng mellom oppstandelsen og at Jesu kropp var borte. Dette antas å være det eldste av evangeliene, skrevet rundt 70 e.Kr.

 

De første kristne skrev alle på gresk, men Lukas regnes for å være den mest greske av evangelieforfatterne, ifølge den tidlige tradisjonen var han gresk lege. Han insisterer på at Jesus er av kjøtt og ben, i tråd med det greske synet. I Lukasevangeliet bevarer Jesus korsfestelsessårene på hender og føtter etter oppstandelsen.

 

- Her kritiserer Lukas Paulus indirekte. Paulus snakker om at en pneumatisk (åndelig) kropp skal gjenoppstå. Når Jesus kommer tilbake er disiplene ifølge Lukas først livredde fordi de tror han er pneuma - altså det Paulus sier man blir i oppstandelsen. I Lukas forsikrer Jesus dem imidlertid om at han ikke er noen ånd, men av kjøtt og bein, blant annet ved å oppfordre dem til å ta på ham, også etter gresk inspirasjon. Dette er hard kritikk, men Lukas skjønte at Paulus var så mektig at han ikke kunne gjøre den direkte, sier Endsjø.

 

I Johannesevangeliet ber Jesus til og med disiplene kjenne på sårene sine. Her legges det også vekt på at beina til Jesus ikke ble knust da han ble korsfestet. Selve kroppen er ikke ødelagt og kan fint gjenoppstå med noen hull her og der.

 

- Jesu oppstandelse er her helt etter gresk mønster. Det var altså ingenting nytt. Synet er at slik du er i dødsøyeblikket, skal du være i evig tid, sier Endsjø.

 

En spesiell greske parallell til Jesus er Pelops. Han ble hakket opp av sin far, puttet i en gryte og servert til gudene. De spiste skulderen hans før de ble stoppet. Da var det for sent, han var ødelagt for alltid, og måtte ha skulderprotese da han gjenoppsto. Parallelt måtte Jesus ha sårene, stigmata, resten av evigheten.

 

JERUSALEM: Kristne pilegrimer 18. april i fjor. Oppstandelsen bekreftet for de kristne Guds oppvekkelse av Jesus til evig liv, et håp for alle kristne. Foto: AP/Bernat Armangue

 

FLAMMEN SYMBOLISERER OPPSTANDELSEN: Kristne pilegrimer i Jerusalem i fjor. Paulus skriver om oppstandelsestroen i brevet til korinterne. Han hevder at oppstandelse forutsetter forvandling og at det er en nyskapende handling fra Guds side. Foto: AP/Bernat Armangue

 

SYRISK FEIRING: Erkebiskopen vasket føttene under feiringen av korsfestelsen og oppstandelsen sist påske. Ifølge Paulus er det ikke legemet som blir lagt i graven som skal bli levende på nytt, den som oppstår skal ha et nytt åndelig legeme. Foto: AFP'/GALI TIBBON

 

DEN FØRSTE KRISTNE KEISEREN: Keiser Konstantin ble kristen i 312, og året etter gjordeh han kristen tilbedelse lovlig i Romerriket. Hedenske ritualer ble imidlertid ikke forbudt. Det skjedde først i 392, etterfølgeren Theodosius I sto bak innføringen av kristendommen som eneste religion. Foto: WIKIMEDIA

 

MÅTTE FÅ SKULDERPROTESE: Grekernes mytologiske skikkelse Pelops sto opp fra de døde etter å ha blitt laget kjøttgryte av. En av gudene hadde imidlertid spist venstreskulderen hans. Den måtte erstattes av en elfenbenprotese. Grekerne trodde nemlig at selve kroppen gjenoppsto, akkurat som mange kristne. Foto: WIKIMEDIA

 

DET BLE GJORT FLERE TIDLIGE FORSØK på å tilpasse kristendommen til de greske ganer, altså at kroppen måtte følge med i gjenoppstandelsen.

 

Det dukket opp flere spørsmål på veien.

 

Hva med de kristne som fikk kroppen ødelagt, hvordan kunne de gjenoppstå?

 

- Her hadde kirkefedrene en utfordring. De første som prøvde å forklare dette sa at Gud skal gjenskape kroppen i tilfelle den er ødelagt. Men det likte ikke grekerne. Det var ikke i overensstemmelse med deres tro, dette ble som å skape en annen person. Og det er ingen hjelp i for meg og deg om det ikke er samme person som gjenskapes, forklarer Endsjø.

 

Dernest kom de tidlige kristne opp med at Gud vil finne alle kroppsbitene og sette dem sammen i oppstandelsen. Kroppen kunne altså ikke forgå, bare oppløses.

 

Men hva om kroppen spises av et dyr eller mennesker, hvordan skulle den kunne gjenoppstå?

 

Mot slutten av 200-tallet kom kirkefedrene fram til at menneskelig kjøtt ikke kunne gå opp i noe annet. Man kan spise sin nabo, men man får ikke næring av det. Når dyr spiser mennesker går det rett igjennom. Og Gud skal finne igjen alle delene. Ved oppstandelsen spyr dyrene som har spist ut alle kroppsdelene slik at det blir et helt menneske igjen.

 

- Dette er blitt stående. I hele østkirken finnes dette motivet. Her har man beholdt vekt på kjøttets oppstandelse, sier Endsjø.

 

Da kristendommen kom opp med en løsning på dette problemet, ble religionen både fristende og mulig fra et gresk perspektiv. Nå slapp de å bekymre seg for oppstandelsen.

 

— Dermed må man se helt nytt på hvorfor kristendommen slo igjennom: Forestillingen om kjøttets oppstandelse var rett og slett noe som bidro til gjennombruddet, ikke motsatt. Grekerne hadde et ideal med fysisk udødelighet som de holdt borte fra 99.9 prosent. Så kom kristendommen og oppfylte drømmen. Jeg tror dette er en av de viktigste årsakene til at folk vendte seg mot kristendommen, sier Endsjø.

 

Katolikkene har beholdt dette synet på oppstandelse i større grad enn protestanter. I norsk lutherdom er kjøttet blitt åndeliggjort, det snakkes om kjødet, og man har ment at det er noe annet enn kjøtt man har snakket om.

 

- I virkeligheten er det det samme, det dreier deg seg bare om en oversettelsesforskjell, sier Endsjø.

 

MEN HVORFOR BLE IKKE ALLE bare jøder? Jødedommen var eldst, og dermed ansett som mer autentisk. Noen konverterte da også til jødedommen, men den ble ikke fremherskende.

 

- Kristendommen lovet fysisk udødelighet til alle, det gjorde ikke jødedommen, som var mer uklar. Kristendommen innrettet seg innenfor greske forestillinger om oppstandelse og fysisk udødelighet, sier Endsjø.

 

Hva med Paulus jødiske innflytelse?

 

- Han overførte en mer tradisjonell jødisk oppstandelsesfortelling, men med en gang han forsvinner tar kristendommen av, sier Endsjø.

 

KRISTENDOMMEN ga grekerne alt i ett. Før hadde de sett for seg at udødeligheten endte i ensomhet i huler under jorden, i havet eller himmelen.

 

De som ble udødeliggjort ble fjernet fra de dødelige.

 

Med kristendommens lovnad om at alle skulle bli udødeliggjort, trengte man ikke lenger velge. Var man kristen kunne man leve evig og alle vennene kunne være med.

 

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.

 

HVORFOR BLE DE IKKE JØDER? Oppstandelsessynet i jødedommen var mer uklart. På Jesu tid avviste flere jødiske grupperinger en mulig fremtidig oppstandelse. Innenfor hellenistisk jødedom finnes imidlertid tekster som prøver å tilrettelegge oppstandelsestroen ved hjelp av greske forestillinger om udødelighet. Foto: WIKIMEDIA

 

UKLART HVORDAN DET BLIR: Et vanskelig spørsmål for kristne er troen på en kommende felles oppstandelse i motsetning til forestillinger om et nytt liv umiddelbart etter døden, på «den andre siden» eller «i himmelen». Foto: AP/Kevin Frayer

 

Jesu oppstandelse

Jesus skal ha blitt henrettet mellom år 26 og 36 da Pontius Pilatus var prokurator.

 

Ifølge Det nye testamente stod Jesus opp fra de døde tredje dag etter korsfestelsen. Seieren over døden er ifølge de kristne et avgjørende tegn på hans guddommelige natur.

 

Troen på oppstandelsen ble et av kristendommens viktigste kjennetegn. De kristne overtok i stor grad det mangfold av forestillinger som allerede forelå blant jødene. Men troen på at den korsfestede Jesus allerede var oppstått fra de døde, gav den kristne forestilling et umiskjennelig særpreg.

 

Kilder: Store norske leksikon, oppstandelse. Wikipedia, ressurection of Jesus.

 

Kristendommen sprer seg

Landene rundt Middelhavet var kjerneområdet.

 

Da kristendommen ble offisiell religion for Romerriket ble religionen mer utbredt, særlig mot nord og mot øst.

 

I løpet av middelalderen sluttet etter hvert hele Europa seg til kristendommen og definerte seg selv som en kristen kultur. Misjonering sto sentralt. Rundt år 1000 var omtrent hele det europeiske kontinentet kristnet.

 

Med islams fremmarsj ble kristendommens stilling sør for Middelhavet og i øst svekket. Store deler av den kristne verden var blitt erobret av de muslimske araberne. I de fleste områdene som ble underlagt islam (med unntak av Hellas og Balkan), ble de kristne etter hvert en religiøs minoritet.

 

Fra 1500-tallet startet en ny og kraftig ekspansjonsfase, først og fremst rettet mot det nyoppdagede Amerika.

 

Les mer om kristningen av Norge på Wikipedia og kristendommen på Store norske leksikon.

 

 

 

Kommentar:

Emnet i seg selv er så utrolig omfattende at en vel aldri vil bli ferdig med å diskutere dette. Om ikke menneskeheten skulle dø ut, eller om en myteomspunnet Jesus skulle vise seg.

 

Husk, at det artikkelen sier er kun ett syn på dette sammensuriumet.

[Arinomi]

Jeg tror galskapen begynte med at en fyr ett eller annet sted begynte å lure på hvorfor ting var som de var. Han fikk gjerne vennene sine med seg på dette, og dermed fikk folk fantasere fritt.

[Kakeshoma]

Jeg tror galskapen begynte med at en fyr ett eller annet sted begynte å lure på hvorfor ting var som de var. Han fikk gjerne vennene sine med seg på dette, og dermed fikk folk fantasere fritt.

 

Stemmer nok ganske bra det.

[RWS]

Tror religion i en eller annen form har hengt med oss helt fra da vi utviklet hjernen vår nok til å begynne å lure på ting. Solen er nok den tingen som har hatt flest tilbedere i så måte, men alt vi ikke klarte å forklare ble mystifisert og opphøyet til guddommelig..

 

Kristendommen, ut i fra jødedommen, er ikke noe unntak i så måte. Det er en hel haug med ting i kristendommen som går igjen i eldre religioner, jomfru fødsel, tolv disipler, osv osv, men det som er verdt å merke seg er utviklingen av den kristne guden. På moses sin tid fraktet de den kristne guden rundt i et lite steinskrin. Han var da en lokal gud da tilbederne hans ikke akkurat var så veldig smarte og kunne svare på hvor stor verden var, langt mindre hvor stort universet var. Etterhvert som den forståelsen ble større ble merkelig nok guden større også, så fra å bo i en liten boks trodde folk i middelalderen at gufden deres vandret over himmel velvingen med en vandre stav og trodde stjernene var hakk etter guds vandre stav... I dag tror de kristne at guden deres har skapt hele det enorme universet, med alle dens galakser og planeter, der bare galaksene teller godt over 100 milliarder... Så gud vokser... Til mer vi finner til mer får den guden, og de andre gudene, også skylden for av sine tilhengere...

 

Finner vi liv på andre planeter så kan du være sikker på at de hevder at guden deres skapte det også. Hva han skulle med det livet er ikke så nøye, da det er menneskene på denne planeten som er grom tappene hans. (Noe som er helt bak mål når en tenker på hvor mange planeter som faktisk finnes der ute... og av dem alle skulle denne guden liksom finne behag i å bli tilbedt av noen bittesmå ubetydelige femtegenerasjons aper på denne bittelille planeten?) Bare det å tro at denne verden og resten av universet er guds personlige "the Sims" er jo latterlig....

[Myagos]

- Apostlene fra Jerusalem begynte å forkynne vestover, og kristendommen ble en liten sekt i romerriket som stadig var undertrykt, men overlevde forfølgelsene (antallet var rundt 1-2 % kristne).

- Keiser Diocletians forfølgelser på (300-tallet) gjorde baksmell og kristendommen fikk økt oppmerksomhet.

- Veinettet og romerrikets størrelse gjorde det mulig å spre kristendommen hyppig.

- Kristendommens lovinger om evig liv og gjenforenelse var svært godt likt blant romere som ofte led av epidemi, fattigdom og sult.

-Pleieklinikker for syke ble opprettet og flere fikk høre kristendommens budskap.

- Abort var ulovlig, så kristne fikk flere barn.

- Konstantin ble kristen, mest sannsynelig pga hans nyfrelste mor, og mange kirker ble bygd i hans navn.

- Rådsmøte i Nikea gjorde det bestemt at Jesus, Jahve og den hellige ånd var ett (treenigheten)

- Fra 250 var det 1-2 % kristne og i 350 var det over 50 % kristne i Roma

- Kristendommen ble statsreligion i 395, og siden avgudsdyrkelse var ulovlig, ble svært mange hedenske templer ødelagt og rikdommen ble smeltet til penger.

 

Enkelt og greit.. Hadde romerriket tatt en annen vending hadde kristne i dag mest sannsynelig kysset rompa til Juno, Jupiter, Minerva og Saturn.

Endret 26. februar 2010 av Myagos