Lovlighet av å kopiere og pulbisere fra Lovdata

[NgZ]

Hei,

 

I forbindelse med en diskusjon her på forumet som utviklet seg til å handle om TOnos rett til å kreve betaling for at ansatte på eget initiativ hører på musikk på en bedrifts utstyr, kom man jo selvfølgelig inn på beriftsmusikkdommen.

 

Den er er såpass gammel at den ikke er tilgjengelig på gratisversjonen av lovdata, og uten mulighet for å lese dommen, blir det jo umulig for de som ikke er jusstudenter, ansatt i advookatfirma med tilgang, eller har betalt for tilgang i dyre dommer selv utelatt fra diskusjonen.

 

Jeg valgte å poste copypasta fra lovdata. Så vidt jeg kan forstp er dette dokumenter enhver har insynsrett i, stemmer dette? Enten det er riktig eller ei: Hvordan er egentlig lovligheten av slik copypasting?

[frevild]

Det må da du vite, som studerer jus? ;-)

 

Jeg vet ikke, men du havner neppe i fengsel av å kopiere fra en gammel dom; spørsmålet ditt har mest teoretisk interesse. Uansett må det være lov å sitere fra Lovdatas brukeravtale, hvorfra jeg følgelig hitsetter:

 

§ 1. Abonnementets omfang

 

Abonnenten har tilgang til Lovdata ONLINE etter disse bestemmelser og de opplysninger som er gitt på signert bestillingsskjema.

 

Utnyttelse av tekst fra Lovdata til forlagsvirksomhet, distribusjon, drift av søkbare databaser eller opplæringsvirksomhet krever særskilt avtale. Lovdata avgjør i tvilstilfelle hva som er forlagsvirksomhet, distribusjon, drift av søkbare databaser eller opplæringsvirksomhet. Videresalg av Lovdatas tjenester krever særskilt avtale. Indeksering, massenedlasting eller automatisk nedlastning fra Lovdatas baser er ikke tillatt.

 

-- Og jeg kan jo tilføye at adv.bransjen ikke ville fungert hvis det ikke var lov å kopiere/skrive ut fra Lovdata til bruk for klienter, motparter og dommere.

Endret 22. februar 2010 av frevild

[NgZ]

Ja, jeg burde ihvertfall kunne finne det ut selv. Men jeg var usikker på hvor en eventuell hjemmel fantes, mens jeg tenkte noen her helt sikker hadde en idé.

 

Etter vilkårene deres ser det jo greit ut da.

 

Men av teoretisk/akademisk interesse: Er ikke disse dokumentene/dommene underlagt et eller annet krav om offentlighet?

[frevild]

Det vet jeg ikke. Man må trolig skille mellom selve dommene og Lovdatas publisering av dem. Selv om man (antagelig) har krav på innsyn i dommene, har man jo ikke krav på å få gjøre så via Lovdata - det må man jo normalt betale for.

[NgZ]

Men forutsatt at det er samma data som gjøres tilgjngelig, hvilken "rett" har lovdata til dem? Å publisere en dom i akkurat samme format som den allerede er "offentliggjort" (aka arkivert på et eller annet offentlig kontor) i, kan jo ikke gi verkshøyde.(?)

 

Det kan jo se ut som om de selv mener at de ikke har en slik rett til dem, ettersm de ikke forbyr bruk av dommene fra dem til annet enn "forlagsvirksomhet, distribusjon, drift av søkbare databaser og opplæringsvirksomhet".

 

Men jeg ser problemer med at man ikke skal kunne publisere dommene fra lovdata Om man fjerner henvsiningene i teksten (smo kanskje er lovdatas bearbeidelser) er den da identisk med det dokumentet man kunne fått tilsendt?

[what_no2000]

Paragraf 9 og 43 i åndsverkloven omhandler problemstillingen. Paragraf 43 sier at arbeid som sammenstiller et større antall opplysninger vernes (f.eks en større mengde lover eller rettsavgjørelser). Men paragraf 9 sier eksplisitt at lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet ikke vernes av åndsverkloven (dermed gjelder ikke paragraf 43 likevel).

 

§ 9. Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne lov. Det samme gjelder forslag, utredninger og andre uttalelser som gjelder offentlig myndighetsutøvelse, og er avgitt av offentlig myndighet, offentlig oppnevnt råd eller utvalg, eller utgitt av det offentlige. Likeledes er offisielle oversettelser av slike tekster uten vern etter denne lov.

 

Åndsverk som ikke er frembrakt særskilt til bruk i dokumenter som nevnt i første ledd, og som det siteres fra eller som gjengis i særskilt vedlegg, omfattes ikke av denne bestemmelse. Første ledd gjelder heller ikke lyrikk, musikkverk eller kunstverk.

 

§ 43. Den som frembringer et formular, en katalog, en tabell, et program, en database eller lignende arbeid som sammenstiller et større antall opplysninger, eller som er resultatet av en vesentlig investering, har enerett til å råde over hele eller vesentlige deler av arbeidets innhold ved å fremstille eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for allmennheten.

 

Eneretten etter første ledd gjelder tilsvarende ved gjentatt og systematisk eksemplarfremstilling eller tilgjengeliggjøring for allmennheten av uvesentlige deler av arbeid som nevnt, dersom dette utgjør handlinger som skader den normale utnyttelse av arbeidet eller urimelig tilsidesetter frembringerens legitime interesser.

 

Eneretten til et arbeid som nevnt i første ledd varer i 15 år etter utløpet av det år arbeidet ble fremstilt. Dersom arbeidet i løpet av dette tidsrom offentliggjøres varer vernet i 15 år etter utløpet av det år arbeidet første gang ble offentliggjort.

 

Er arbeid som nevnt foran, helt eller for en del gjenstand for opphavsrett, kan også denne gjøres gjeldende.

 

Bestemmelsene i §§ 2 andre til fjerde ledd, 6 til 8, 11a til 22, 25, 27, 28, 30 til 38b og 39h fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende.

 

Avtale som utvider frembringerens rett etter første ledd til et offentliggjort arbeid kan ikke gjøres gjeldende.

 

 

Se http://www.lovdata.no/all/hl-19610512-002.html for hele loven.

 

(Link rettet)

Endret 23. februar 2010 av what_no2000

[NgZ]

Død link.

 

Men takk. Sammenstillinger har altså kun vern som sammenstilling, eller "gjentatt og systematisk eksemplarfremstilling eller tilgjengeliggjøring for allmennheten av uvesentlige deler av arbeid som nevnt, dersom dette utgjør handlinger som skader den normale utnyttelse av arbeidet eller urimelig tilsidesetter frembringerens legitime interesser."

 

Ideelt sett burde nå all rettspraksis være tilgjengelig for alle gratis, enkelt, da det er nødvendig å ha tilgang til dette for å danne seg et klart bilde av sine rettigheter og plikter slik rettskildelæren i Norge praktiseres.

 

Hm, tror jeg skal finne ut hvor man kan be om innsyn i dommer, og be om et par-tre stykker for å teste ut systemet.

[Nagel]

Man får kopi av en dom ved å henvende seg til den aktuelle domstolen.

 

Uansett ser det ut til å være uproblematisk å kopiere fra Lovdata, så "problemet" er vel i hovedsak løst.

 

For øvrig er jeg enig i at dette ikke burde vært en betalingstjeneste. Det er en filleutgift for staten å drive Lovdata, og det er uforståelig for meg at ikke rettspraksis skal være tilgjengelig for alle - vederlagsfritt.

[NgZ]

Løsningen er opplagt å få alle Norges jusstudenter til å henvende seg til ulike domstoler (som privatpersoner uten lovdata-tilgang, selvsagt) og spamme dem ned med innsynsbegjæringer til staten gir seg. DET hadde vært en gykden mulighet for Norges jusstudenter til å bidra med noe nyttig til samfunnet allerede før de er ferdigstudert.

 

En liten mulighet for at domstoladministrasjonene er uenig, selvfølgelig, men pytt sann, det får de tåle. Det ville jo være for en god, rettferdig, og om man skal tillate seg å være en smule grandios (og jeg kan ikke huske en gang jeg ikke har tillatt meg selv det): en sak av fundamental viktighet for rettssikkerheten i Norge. Det ER faktisk ikke mulig å kjenne sein retsstilling på enkelte rettsområder uten tilgang til Høyesterettsfommer

 

Hva er forresten hjemmelen for innsynsbegjæringen, Nagel? Og kan man bruke den til mer generelle henvendelser? Det bør jo absolutt være mulig for privatpersoner å be om en utskrift av alle dommer som er relevante i forhold til en bestemt § i husleieloven, f.eks.