Kan psykisk sperre gi mageproblemer?

[Nyskjerrigperen]

Det er en litt komplisert situasjon jeg har balet meg oppi, og historien er lang. For å korte ned: Har hatt mageproblemer i over 1 1/2 år. Det gikk fint med spising det første halvåret, jeg tenkte ikke så mye over det, og trodde ikke noe av mageproblemene kom utifra hva jeg spiste.

 

I følge legen er den absolutt ingenting gale med meg, og at mageproblemene (syre, luft div.) er psykosomatisk og påvirkes av at jeg syns hverdagen er litt vanskelig og stressende.

 

De siste 8 månedene har jeg gått ned 3-4 kg. Det har nesten gått ubemerket forbi meg, men alle mener jeg ser så tynn ut. Jeg sier selv at hvorfor jeg ikke klarer å spise skikkelig, er pga magen. I perioder har jeg virkelig vanskelig for å få ned hverdagsmat. Annen mat, som betegnes som "god" eller helgemat (dvs: taco, nachos, snop, kjeks, hotdogs osv) går veldig lett ned.

 

Jeg lurer hvorfor det er sånn. Hver gang jeg tenker på div mat, kjenner jeg at jeg blir kvalm, og får vondt i hodet (rundt nese og øye-område faktisk), og ofte ETTER jeg har spist får jeg vondt i hodet. F.eks. i går spiste vi koteletter med poteter, jeg ble veldig fort kvalm, og klarte nesten ikke spise noe. Kastet opp senere på kvelden.

 

Når jeg først begynner på måltidet går det greit, men bare etter et par tygg kan jeg føle meg dårlig, maten smaker bare ekkelt, og svelgerefleksen fungerer dårlig (må tvinge meg selv til å svelge.)

Det må være en eller annen psyisk sperre som gjør at jeg ikke får det ned.

 

Jeg har vært hos legen utallige ganger, og har også vært hos psykolog, men føler ingen helt forstår hva jeg mener. Alt jeg vet er at jeg IKKE har spiseforstyrrelser, for believe me, jeg har veldig lyst å komme opp i vekt og ha en normal mage.

 

noen som har vært utfor noe sånt? eller relaterer seg? Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

Endret 19. februar 2010 av Nyskjerrigperen

[Locrin]

Fun fact. Hvis du føler at du må spy så kan du folde venstre hånd i en knyttneve med tommelen inne i handa. Klem på tommelen og spy-refleksen forsvinner.

[o0]

Fun fact. Hvis du føler at du må spy så kan du folde venstre hånd i en knyttneve med tommelen inne i handa. Klem på tommelen og spy-refleksen forsvinner.

 

Gleder meg til å prøve dette neste gang jeg må spy. Klemme på lillefingeren når man må nyse virker jo (hvertfall for meg), så hvorfor ikke...

[Nyskjerrigperen]

Takk for tipset! men det hjelper ikke helt selve situasjonen, hehe.

 

jeg dytter dette emnet litt fram igjen.

noen andre?

[TheFighter94]

Du sier det går bra de to første bitene, så spis mindre posjoner og se om det går bedre da. Spis annen mat, varier hele tiden.

 

 

Edit: Når du da spiser mindre posjoner, så sier det seg selv at du da må spise oftere. Hvor mange måltid har du på en dag til vanelig? Eller hvor mange prøver du å ha?

Endret 21. februar 2010 av TheFighter94

[Nyskjerrigperen]

Du sier det går bra de to første bitene, så spis mindre posjoner og se om det går bedre da. Spis annen mat, varier hele tiden.

 

 

Edit: Når du da spiser mindre posjoner, så sier det seg selv at du da må spise oftere. Hvor mange måltid har du på en dag til vanelig? Eller hvor mange prøver du å ha?

 

Jeg spiser allerede alt for små porsjoner! så det tror jeg ikke hjelper..

og det med å variere mat er en av tingene jeg har så store problemer med. Det er så mye mat jeg elsket før som jeg nå ikke klarer tenke på en gang.

 

hvor mye jeg spiser på en dag, spørs veldig på hvordan magen er den dagen. Som vanlig spiser jeg veldig mye skiver, to til frokost, to litt senere, evt yoghurt. kjøper meg et rundstykke på butikken (når jeg er på jobb), av og til spiser jeg hverdagsmat, men det har blitt mye sjeldnere.

[Catkin]

Jeg tror muligens det er det psykiske du må ta tak i. Det kan ofte ligge en mer komplisert årsak bak fysiske problemer. Stress, søvnmangel, depresjon. Alt har en sammenheng, og selv de små tingene teller. Jeg sier ikke at det nødvendigvis er slik med deg, men jeg ville prøvd å sjekke det ut. Kanskje det er noen du kunne prate med om hverdagen din?

 

Husk også å holde rutiner. Selv har jeg gått ned seks kg i vinter, og har store problemer med mat og matinntak. Ikke la det gå for langt. Jeg kan garantere at hverdagen ikke blir noe bedre. Det blir faktisk heller motsatt. Nøkkelen til et godt liv er å ta vare på seg selv både fysisk og psykisk.

[TheFighter94]

Du sier det går bra de to første bitene, så spis mindre posjoner og se om det går bedre da. Spis annen mat, varier hele tiden.

 

 

Edit: Når du da spiser mindre posjoner, så sier det seg selv at du da må spise oftere. Hvor mange måltid har du på en dag til vanelig? Eller hvor mange prøver du å ha?

 

Jeg spiser allerede alt for små porsjoner! så det tror jeg ikke hjelper..

og det med å variere mat er en av tingene jeg har så store problemer med. Det er så mye mat jeg elsket før som jeg nå ikke klarer tenke på en gang.

 

hvor mye jeg spiser på en dag, spørs veldig på hvordan magen er den dagen. Som vanlig spiser jeg veldig mye skiver, to til frokost, to litt senere, evt yoghurt. kjøper meg et rundstykke på butikken (når jeg er på jobb), av og til spiser jeg hverdagsmat, men det har blitt mye sjeldnere.

 

Ok, det er bra. Prøv å få i deg 5 måltider om dagen. Forstår godt når du bare spiser brødmat at du ikke synest det er lett. Hva med en liten salat til lunsj for eksempel, og ett par egg til frokost og til kveldsmat kan jo du blande banan og eple sammen med yogurt. Og det viktigeste av alt, MIDDAG. det må du ha

[- Slaktarn -]

For fire-fem år siden slet jeg selv psykisk, og hadde store problemer med å spise mat og akkurat som du nevner så fungerte ikke svelgefunksjonen, jeg bare tygde og tygde og klarte liksom ikke å få maten ned. Jeg var 21-22 år og veide 55Kg...!

 

Hos meg (lenge leve etterpåklokskapen) var det forholdet mellom meg og dama jeg var sammen med den gang som var årsaken til alt. Jeg var dypt deprimert, og gikk rundt og tenkte negativt hele tida, ikke rart jeg ikke fikk spist mat.

Jeg hadde også en ny jobb, problemer med sjefen fra den forrige jobben osv..

Alt for mye å tenke på, rett og slett.

 

Er det mye nytt i livet ditt for tida ?

Ny jobb, ny dame, er du på flyttefot, krangler du mye med noen el.l ?

 

Etter mye trening, masse god mat og noen erfaringer rikere er jeg nå snart 80Kg derav 10% er fett. Bedre selvtillitt og jeg spiser som en bjørn, hehe.

 

Tipset mitt er at du får i deg all mat som du vet du klarer å spise, det spiller ingen rolle hva du spiser akkurat nå, bare du kommer deg over denne kneika, og spiser så mye du klarer uten at det kommer opp igjen.

Etterpå kan du begynne å tenke på bygging av muskler og trening hvis det er av interresse.

 

Håper det hjelper

 

-Anders-

[Nyskjerrigperen]

For fire-fem år siden slet jeg selv psykisk, og hadde store problemer med å spise mat og akkurat som du nevner så fungerte ikke svelgefunksjonen, jeg bare tygde og tygde og klarte liksom ikke å få maten ned. Jeg var 21-22 år og veide 55Kg...!

 

Hos meg (lenge leve etterpåklokskapen) var det forholdet mellom meg og dama jeg var sammen med den gang som var årsaken til alt. Jeg var dypt deprimert, og gikk rundt og tenkte negativt hele tida, ikke rart jeg ikke fikk spist mat.

Jeg hadde også en ny jobb, problemer med sjefen fra den forrige jobben osv..

Alt for mye å tenke på, rett og slett.

 

Er det mye nytt i livet ditt for tida ?

Ny jobb, ny dame, er du på flyttefot, krangler du mye med noen el.l ?

 

Etter mye trening, masse god mat og noen erfaringer rikere er jeg nå snart 80Kg derav 10% er fett. Bedre selvtillitt og jeg spiser som en bjørn, hehe.

 

Tipset mitt er at du får i deg all mat som du vet du klarer å spise, det spiller ingen rolle hva du spiser akkurat nå, bare du kommer deg over denne kneika, og spiser så mye du klarer uten at det kommer opp igjen.

Etterpå kan du begynne å tenke på bygging av muskler og trening hvis det er av interresse.

 

Håper det hjelper

 

-Anders-

 

 

Altså, situasjonen min er faktisk enda litt mer komplisert enn bare det at jeg ikke klarer å spise skikkelig. Hovedproblemet er egentlig det at jeg har syreproblemer med mage, og er kvalm/har ubehag konstant. Det er det som som oftest gjør at jeg ikke får ned maten. Fordi jeg føler at hvis jeg spiser for mye blir magen verre.

 

Helt tilfeldige dager (uten at det er har skjedd noe spesielt (for pleier å bli verre i magen om noe spenennde eller noe gale skjer)) kaster jeg plutselig opp.

 

Jeg hadde problemer med et forhold, men det gikk over for bare ca 1 og en halv måned siden. Men problemene har ikke gått vekk likevel. Jeg stresser en god del med at jeg rett og slett kjeder meg, og at jeg ikke helt vet hva jeg vil gjøre med livet mitt og hvem jeg er, er ekstremt negativ og usikker osv. Pluss at jeg føler det er så mye som må bli gjort, men som jeg ikke klarer å ta tak i. Alt dette føler jeg er pga. mageproblemene mine. Jeg stresser meg at jeg ikke tør å innta alkohol (jeg føler jeg alltid går glipp av noe fordi jeg er sjenert som person, og før mageproblemene startet, var alkoholen på fest og sånn en litt betryggende ting), jeg har så lyst å føle frihet til å kunne innta alkohol hvis jeg vil, selv om det ikke er det viktigste i verden.

 

Så jeg skjønner jo selv at det er en ond sirkel jeg har balet meg opp i. Men jeg tenkte kanskje at hvis jeg på en eller annen måte klarte å spise ordentlig igjen, at jeg da evt vil klare å tenke litt klarere og være litt mer sikker på at det faktisk ikke er noe fysisk gale med meg.

 

Men jeg klarer det ikke... takk for svar.

[- Slaktarn -]

Altså, hvis legen din påstår det ikke er noe galt med magen din bør du oppsøke en annen lege og be om en ny undersøkelse.

Du har jo tydelige plager med magen, og alt dette kan umulig komme av psykiske problemer.

 

Det høres ut som han legen du gikk til ikke vet helt hva han driver med, men det er vel lett å ty til den konklusjonen etter å ha lest det du går igjennom.

 

Be om å få en gastroskopi-undersøkelse, så får du iværtfall en bedre undersøkelse enn de du har fått hittil.

Har selv tatt en slik undersøkelse, og det er ikke så ille som mange sier.

Du ligger på siden på en benk/seng også får du en slange med kamera på tuppen nedover halsen/magen/tarmen, også tas det prøver fra veggene i tarmsystemet ditt.

Hvis noe er galt ser de det på testene og legen ser det også på skjermen sin underveis.

 

-Anders-

[Nyskjerrigperen]

Altså, hvis legen din påstår det ikke er noe galt med magen din bør du oppsøke en annen lege og be om en ny undersøkelse.

Du har jo tydelige plager med magen, og alt dette kan umulig komme av psykiske problemer.

 

Det høres ut som han legen du gikk til ikke vet helt hva han driver med, men det er vel lett å ty til den konklusjonen etter å ha lest det du går igjennom.

 

Be om å få en gastroskopi-undersøkelse, så får du iværtfall en bedre undersøkelse enn de du har fått hittil.

Har selv tatt en slik undersøkelse, og det er ikke så ille som mange sier.

Du ligger på siden på en benk/seng også får du en slange med kamera på tuppen nedover halsen/magen/tarmen, også tas det prøver fra veggene i tarmsystemet ditt.

Hvis noe er galt ser de det på testene og legen ser det også på skjermen sin underveis.

 

-Anders-

 

Jeg vet, det høres rart ut at ingenting er gale, jeg skjønner det absolutt ikke selv. Men jeg har vært hos 4 forskjellige leger, og har også vært igjennom gastroskopi (som jeg absolutt er så gale som folk skal ha det som, var helt forferdelig). Har tatt nesten alle mulige prøver, urin, avføring, blod, ultralyd osv. =/

[DuTTZi]

1. Det er medisinsk problem i magen

2. Psykosomatisk: mageproblemer (som er "virkelige"!) er en reaksjon på stress

 

Tipper på siste, siden du legger vekt/tror på dette selv.

Ja, du kan få fysiske problemer som reaksjon på psykisk stress.

 

(Evt. somatisering: http://en.wikipedia.org/wiki/Somatoform_disorder)

Endret 25. februar 2010 av DuTTZi

[tom waits for alice]

Jeg har fjernet et innlegg fordi reklame ikke er tillatt på forumet. Det betyr ikke at det ikke ville vært nyttig for trådstarter, men slik er nå en gang reglene våre.

 

Geir

[Sacro]

Svar på overskirft, helt klart ja!

 

Stress og søvnmangel har innvirkning på kroppen på alle slags måter. Har selv hatt problemer med sure oppstøt i forbindelse med stress. Joda noe mere komplisert men hovedsakelig.

 

Tror kansje du trenger noe mere enn en psykiater som forteller deg at du er ok.

 

For meg ble trening hver dag en flott terapi. Bare 2 måneder etter jeg startet med dette ble jeg bedre i form, mere oppegående osv. Idag har jeg en rekke aktiviteter som hjelper meg å koble av fra en stresset hverdag på jobben.

 

Er stresset ditt såpass at du tenker "huff det skulle jeg ha gjort" eller "usj jeg gleder meg ikke til imorgen for å fullføre..." ? Dette var nemlig det som tippet over for meg.

 

Skal ikke utrykke noe fagelig, og heller ikke noen dømmende meninger. Men jeg tror rett og slett du trenger andre tanker enn det som faktisk stresser deg. Når du får den balansen eller roen du bør ha, så vil kroppen selv be om mat (sulten og lyst på mat).

[Nyskjerrigperen]

Svar på overskirft, helt klart ja!

 

Stress og søvnmangel har innvirkning på kroppen på alle slags måter. Har selv hatt problemer med sure oppstøt i forbindelse med stress. Joda noe mere komplisert men hovedsakelig.

 

Tror kansje du trenger noe mere enn en psykiater som forteller deg at du er ok.

 

For meg ble trening hver dag en flott terapi. Bare 2 måneder etter jeg startet med dette ble jeg bedre i form, mere oppegående osv. Idag har jeg en rekke aktiviteter som hjelper meg å koble av fra en stresset hverdag på jobben.

 

Er stresset ditt såpass at du tenker "huff det skulle jeg ha gjort" eller "usj jeg gleder meg ikke til imorgen for å fullføre..." ? Dette var nemlig det som tippet over for meg.

 

Skal ikke utrykke noe fagelig, og heller ikke noen dømmende meninger. Men jeg tror rett og slett du trenger andre tanker enn det som faktisk stresser deg. Når du får den balansen eller roen du bør ha, så vil kroppen selv be om mat (sulten og lyst på mat).

 

Har vært hos psykiater, men jeg føler ikke det hjelper helt. Nå er det en stund siden jeg har vært hos han da.

 

Jeg har prøvd å begynne å trene, men tingen med magen min er at, jeg vet aldri når jeg blir veldig dårlig, så jeg ungår veldig ofte å gå på trening rett og slett fordi jeg tenker "nei jeg orker ikke gå, for det er mulig jeg får vondt i magen på vei bort" eller "nei, har så mye luft i magen, alt for ubehagelig." osv osv.

 

Jeg føler og at jeg blir verre ved være aktiv, noe som antakeligvis er feil, men forrige gang etter kanskje 5 minutter på step, så ble jeg veldig kvalm og orket ikke fortsette.

 

Jeg vet ikke en gang om det er stresset som gjør det. Jeg tror mange ville sett på min hverdag som veldig stressfri egentlig. Jeg jobber bare, og det bare 60% prosent stilling. Jeg stresser kanskje litt med at jeg må få begynt å lese på samfunnsfag (for jeg skal ha privatist eksamen i vår). Så har mange dager hvor jeg ikke gjør noen ting (sover lenge, sitter på pcen, er av og til med venner) Egentlig så føler jeg hele livet mitt omhandler magen min på dette punktet. HVER dag tenker jeg på spisingen, og hver dag lurer jeg på når jeg skal bli frisk. Jeg tror det er det som stresser meg mest.

[Ferendaz]

Som skrevet over: Svar på overskriften er helt klart ja!

[Sacro]

Svar på overskirft, helt klart ja!

 

Stress og søvnmangel har innvirkning på kroppen på alle slags måter. Har selv hatt problemer med sure oppstøt i forbindelse med stress. Joda noe mere komplisert men hovedsakelig.

 

Tror kansje du trenger noe mere enn en psykiater som forteller deg at du er ok.

 

For meg ble trening hver dag en flott terapi. Bare 2 måneder etter jeg startet med dette ble jeg bedre i form, mere oppegående osv. Idag har jeg en rekke aktiviteter som hjelper meg å koble av fra en stresset hverdag på jobben.

 

Er stresset ditt såpass at du tenker "huff det skulle jeg ha gjort" eller "usj jeg gleder meg ikke til imorgen for å fullføre..." ? Dette var nemlig det som tippet over for meg.

 

Skal ikke utrykke noe fagelig, og heller ikke noen dømmende meninger. Men jeg tror rett og slett du trenger andre tanker enn det som faktisk stresser deg. Når du får den balansen eller roen du bør ha, så vil kroppen selv be om mat (sulten og lyst på mat).

 

Har vært hos psykiater, men jeg føler ikke det hjelper helt. Nå er det en stund siden jeg har vært hos han da.

 

Jeg har prøvd å begynne å trene, men tingen med magen min er at, jeg vet aldri når jeg blir veldig dårlig, så jeg ungår veldig ofte å gå på trening rett og slett fordi jeg tenker "nei jeg orker ikke gå, for det er mulig jeg får vondt i magen på vei bort" eller "nei, har så mye luft i magen, alt for ubehagelig." osv osv.

 

Jeg føler og at jeg blir verre ved være aktiv, noe som antakeligvis er feil, men forrige gang etter kanskje 5 minutter på step, så ble jeg veldig kvalm og orket ikke fortsette.

 

Jeg vet ikke en gang om det er stresset som gjør det. Jeg tror mange ville sett på min hverdag som veldig stressfri egentlig. Jeg jobber bare, og det bare 60% prosent stilling. Jeg stresser kanskje litt med at jeg må få begynt å lese på samfunnsfag (for jeg skal ha privatist eksamen i vår). Så har mange dager hvor jeg ikke gjør noen ting (sover lenge, sitter på pcen, er av og til med venner) Egentlig så føler jeg hele livet mitt omhandler magen min på dette punktet. HVER dag tenker jeg på spisingen, og hver dag lurer jeg på når jeg skal bli frisk. Jeg tror det er det som stresser meg mest.

 

Man skal ikke vurdere, tenke og tro hvor mye stress eller hva slags stress som tærer på kroppen. Det kan være små ting andre ikke forstår gir effekt, og det kan være store ting som ville tatt livet av andre. Det kan faktisk være så enkelt at du er redd for å ikke sitte igjen med noe når utdanningen din er ferdig. Det kan være bekymringer for det videre livet ?

 

Ganske enkelt sagt kan det vel tenkes at det kan være en hvilken som helst negativ tanke du noen gang har hatt. Vet det er vanskelig å se på det slik, men det er faktisk sånn det er.

 

Hvis fysisk aktivitet gjør vondt, vil jeg anbefale at du prøver noe roligere eller noe annet. Det finnes utrolig masse stressavlastende idag. Noe så enkelt som å kjøre til en skog og gå 20 meter, for så å sette seg ned en time og bare høre. Høres kansje dumt ut for noen men for andre er det gull verdt. Om du er glad i stuen din kan du jo se litt på Yoga og Pilates.

 

For å nevne andre grunner til mageproblemer, så må jeg nesten ta med at vinterdepresjoner kan ha invirkning på samme måte som stress. Eventuellt andre depresjoner. Rent fysisk kan du jo også se på luftfugtighet i hjemmet, radon stråling, for lite lys. Det er veldig mye som kan gi forskjellige utslag.

 

Det viktigste spørsmålet er vel kansje, hvordan føler du deg ? Da mener jeg ikke vondt i magen, men rent psykisk. Alle kortene på bordet når du "snakker" med deg selv er veldig viktig. Spesiellt når det skaper fysiske plager som dette.

[Nyskjerrigperen]

Svar på overskirft, helt klart ja!

 

Stress og søvnmangel har innvirkning på kroppen på alle slags måter. Har selv hatt problemer med sure oppstøt i forbindelse med stress. Joda noe mere komplisert men hovedsakelig.

 

Tror kansje du trenger noe mere enn en psykiater som forteller deg at du er ok.

 

For meg ble trening hver dag en flott terapi. Bare 2 måneder etter jeg startet med dette ble jeg bedre i form, mere oppegående osv. Idag har jeg en rekke aktiviteter som hjelper meg å koble av fra en stresset hverdag på jobben.

 

Er stresset ditt såpass at du tenker "huff det skulle jeg ha gjort" eller "usj jeg gleder meg ikke til imorgen for å fullføre..." ? Dette var nemlig det som tippet over for meg.

 

Skal ikke utrykke noe fagelig, og heller ikke noen dømmende meninger. Men jeg tror rett og slett du trenger andre tanker enn det som faktisk stresser deg. Når du får den balansen eller roen du bør ha, så vil kroppen selv be om mat (sulten og lyst på mat).

 

Har vært hos psykiater, men jeg føler ikke det hjelper helt. Nå er det en stund siden jeg har vært hos han da.

 

Jeg har prøvd å begynne å trene, men tingen med magen min er at, jeg vet aldri når jeg blir veldig dårlig, så jeg ungår veldig ofte å gå på trening rett og slett fordi jeg tenker "nei jeg orker ikke gå, for det er mulig jeg får vondt i magen på vei bort" eller "nei, har så mye luft i magen, alt for ubehagelig." osv osv.

 

Jeg føler og at jeg blir verre ved være aktiv, noe som antakeligvis er feil, men forrige gang etter kanskje 5 minutter på step, så ble jeg veldig kvalm og orket ikke fortsette.

 

Jeg vet ikke en gang om det er stresset som gjør det. Jeg tror mange ville sett på min hverdag som veldig stressfri egentlig. Jeg jobber bare, og det bare 60% prosent stilling. Jeg stresser kanskje litt med at jeg må få begynt å lese på samfunnsfag (for jeg skal ha privatist eksamen i vår). Så har mange dager hvor jeg ikke gjør noen ting (sover lenge, sitter på pcen, er av og til med venner) Egentlig så føler jeg hele livet mitt omhandler magen min på dette punktet. HVER dag tenker jeg på spisingen, og hver dag lurer jeg på når jeg skal bli frisk. Jeg tror det er det som stresser meg mest.

 

Man skal ikke vurdere, tenke og tro hvor mye stress eller hva slags stress som tærer på kroppen. Det kan være små ting andre ikke forstår gir effekt, og det kan være store ting som ville tatt livet av andre. Det kan faktisk være så enkelt at du er redd for å ikke sitte igjen med noe når utdanningen din er ferdig. Det kan være bekymringer for det videre livet ?

 

Ganske enkelt sagt kan det vel tenkes at det kan være en hvilken som helst negativ tanke du noen gang har hatt. Vet det er vanskelig å se på det slik, men det er faktisk sånn det er.

 

Hvis fysisk aktivitet gjør vondt, vil jeg anbefale at du prøver noe roligere eller noe annet. Det finnes utrolig masse stressavlastende idag. Noe så enkelt som å kjøre til en skog og gå 20 meter, for så å sette seg ned en time og bare høre. Høres kansje dumt ut for noen men for andre er det gull verdt. Om du er glad i stuen din kan du jo se litt på Yoga og Pilates.

 

For å nevne andre grunner til mageproblemer, så må jeg nesten ta med at vinterdepresjoner kan ha invirkning på samme måte som stress. Eventuellt andre depresjoner. Rent fysisk kan du jo også se på luftfugtighet i hjemmet, radon stråling, for lite lys. Det er veldig mye som kan gi forskjellige utslag.

 

Det viktigste spørsmålet er vel kansje, hvordan føler du deg ? Da mener jeg ikke vondt i magen, men rent psykisk. Alle kortene på bordet når du "snakker" med deg selv er veldig viktig. Spesiellt når det skaper fysiske plager som dette.

 

Hmm, du har vel rett i det. Men da blir det enda vanskeligere å bli kvitt det, hvis jeg ikke vet hva det som faktisk foråsaket det.

 

Jeg pleier som regel å få en liten vinterdepresjon, og hadde det faktisk ganske greit (men dfeinitivt ikke 100%) med magen forrige sommer. Blir i mye bedre humør når sommeren er der.

 

Jeg vet egentlig ikke hvordan jeg føler meg. Har kjærlighetssorg for tiden, så er deprimert pga det. Men sånn har det jo ikke vært hele veien. Jeg er ikke veldig glad i meg selv som person heller, men det har jeg aldri vært, og har sletet veldig med det og usikkerhet i lang tid.

 

Har snakket en god del med psykologen om det, men følte jeg aldri kom noen vei med ham.

 

Det var liksom etter jeg hadde en blindtarmoperasjon i syden, at alt skjedde. Men legene har konstantert at den har absolutt ingenting med plagene min og gjøre.

[Gjest kristine]

Hei.

Å lese innlegget ditt er litt som å lese om meg selv.

Siden nyttår har jeg begynt å plages med magen,min lege kunne heller ikke finne noe galt.

Har lett for å stresse og bekymre meg for ting så jeg regner med det er psykisk.

Det føles veldig vanskelig å komme ut av noe som føles som en ond sirkel,da jeg føler at det er mine egne bekymringer som har satt meg i suppa i første omgang.

Imidlertid har jeg funnet ut at mariekjeks og lignenede til en viss grad binder magen litt(spis 1-3 stk i gangen max),og når jeg begynne å føle meg skikkelig uvel kommer jeg meg ut i frisk luft,da bruker det som regel å gå over. Trening på et treningssenter er kansje ikke det beste for en urolig mage,men en rolig gåtur er absolutt å annbefale.