Master i rettsvitenskap.

[RainbowLady]

Kjapt spørsmål her;

 

En norsk mastergrad i rettsvitenskap, det er det samme som en Master of Laws (LL.M.)? Har alltid trodd at det var slikt, men etter en prat med en bekjent fra utlandet kom jeg litt i tvil. Men slik det er i Norge, er det vel slik at man kombinerer en undergraduate degree og graduate degree (3 + 2 år) til ett integrert studium?

 

Vil man kunne føre en Master of Laws på en CV om man søker jobb i utlandet, og altså være "ett hakk høyere" enn f.eks. en person med en J.D. eller Bachelor i jus?

[krikkert]

Yup, det er cirka en LL.M. (Legum Magister). Det er også det man gjerne oversetter det med.

 

Men å sammenligne det på den måten går sjelden. Jus er et nasjonalt studium, og siden det er et profesjonsstudium kan man vanskelig rangere på den måten du foreslår. En person med amerikansk JD (4+3 år), en person med norsk master i rettsvitenskap, og en person med britisk LLB (som for øvrig er fireårig - ikke langt unna) er alle profesjonsjurister.

[RainbowLady]

Men en JD, som er en graduate degree, må jo etterfølge en Bachelor. I Norge tar vel det bare 3 år, kontra 4 i Nord-Amerika, noe som jeg tenker

 

A) kan spare meg ett år, eller

B) kan føre til at jeg stiller bak i køen ved utenlandske universiteter.

 

Jeg har prøvd å finne litt ut av hvorvidt det er mulig å bruke en norsk master i utlandet, uten at man må ta opp fag i flere år for å få praktisere. Ser også at man kan ta ett semester i utlandet, og meg forstått står man fritt til å velge hvilke fag man vil ta da?

[HValder]

Trur nok du vil slite i utlandet, som krikkert sei er det i stor grad eit nasjonalt studium.

Du vil få den grunnleggande utdannelsen som alle andre, men rettssystem kan variere ganske mykje frå land til land.

[krikkert]

Men en JD, som er en graduate degree, må jo etterfølge en Bachelor. I Norge tar vel det bare 3 år, kontra 4 i Nord-Amerika, noe som jeg tenker

 

Hvis du tar en norsk bachelor kan du nok bygge en JD på den, ja.

 

Jeg har prøvd å finne litt ut av hvorvidt det er mulig å bruke en norsk master i utlandet, uten at man må ta opp fag i flere år for å få praktisere. Ser også at man kan ta ett semester i utlandet, og meg forstått står man fritt til å velge hvilke fag man vil ta da?

Som jeg sa er juss i stor grad et nasjonalt studium. Innenfor EØS-samarbeidet har man dog lov til å praktisere jus i andre land hvis man har lov til å gjøre det i sitt eget - men man må da ha tilstrekkelig kunnskap om landets rettssystem.

 

Dersom du allerede har en juridisk profesjonsgrad er det dog visse ordninger for at man kan slippe unna med f.eks. et ettårig studium for å få kunnskap om landets rettssystem, siden du allerede "kan jus". Dette er dog ikke å anbefale. Du bør innrette deg på å studere jussen i det landet du skal praktisere i.

[RainbowLady]

Takk for meget gode svar. Tror jeg skal shippe avgårde noen mailer her og der, gjerne til noen universiteter også.

[krikkert]

Hvis du trenger mer informasjon kan du godt shippe meg en mail - jeg har vurdert tre land (USA, Canada, Storbritannia) å studere jus i før jeg endte i Norge.

[RainbowLady]

Vurderte du da bare utdannelsen der, eller også å arbeide der eller internasjonalt?

 

Jeg så veldig på USA for et års tid siden, men slo det i fra meg mtp. at det er tilnærmet umulig å få bli i landet for å jobbe etter endt utdannelse. Selv ser jeg mest på Canada eller Australia, muligens andre engelskspråklige land. Det jeg hadde håpet på, var et ett semester i utlandet ville latt meg tatt noen fag som jeg da hadde sluppet å ta for å få "godkjent" utdannelsen min og lov til å praktisere, og dermed sluppet unna med et par fag.

 

Er litt rart å tenke på så mye slikt nå (jeg går bare VG1), men jeg er litt i tvil om hva jeg skal gjøre etter videregående. Vet bare at det er jus jeg vil ende opp med, helst i utlandet, men er jo så utrolig mange veier frem dit. Nå må jeg på en måte velge om jeg vil fortsette et "normalt løp" på VGS, med rettslære og noen andre samfunnsfag, eller switche over til IB. Men nå som jeg lukter på å kunne ta master i Norge, så heller plusse på rundt ett år i utlandet, tenker jeg IB kanskje blir et dårlig valg. Da må jeg f.eks. ha to realfag av totalt 6 fag, 2 språkfag, kunst, så bare velge ett "relevant" fag for det jeg vil videre. Men om jeg skulle ombestemme meg og ville dra til utlandet etter VGS, vil vel gjerne IB være et fortrinn.

[krikkert]

Vurderte både studier og jobb. Har ikke slått fra meg tanken på internasjonal karriere ennå, nei.

Endret 20. februar 2010 av krikkert

[jayplay]

Ser at mange har tatt 1-2 år på utenlandske skoler etter fullført 5-årig master og at dere fører til LLM - Master of Laws i et eller annet. Hvordan passer det med problemstillingen?

[krikkert]

Slike toårige mastere er som hovedregel ikke likeverdig med landets profesjonsstudium - de regnes som videreutdanning eller spesialisering i et enkelt felt (f.eks. LLM i International Humanitarian Law).

 

I USA har man noen skoler (f.eks. Cornell) som tilbyr en ettårig LLM som "påbygning" for en utenlandsk juridisk grad. Etter å ha tatt denne kan man praktisere jus i USA. Cornell krever dog at man har avlagt to semestre juridiske studier ved skolen for å få opptak, så totalt sett blir masteren her toårig. Antageligvis kan ett av årene kombineres med utenlandsstudiedelen fra et norsk universitet.

 

EDIT: De to semestrene er ikke et krav for å få godkjent graden, men for å få lov til å ta New Yorks "Bar Exam" (altså kvalifisere seg til å praktisere som advokat).

Endret 21. februar 2010 av krikkert

[jayplay]

Ok. Fordi tenker egentlig bare på å ta 1 år for spesialisering.

[frevild]

Norske jusstudenter som drar til utlandet for å ta LLM, gjør det nok mest fordi de vil ha avveksling og fordi de får en penere CV av det. Om det karrièremessig er generelt bedre å ta sisteåret i utlandet fremfor i fedrelandet, er imidlertid noe som kan diskuteres.

 

RainbowLady: Jeg tror ikke jeg ville anbefale noen å studere jus i et utland istf. i Norge. Som andre har påpekt, er jus i stor grad en nasjonal greie. En norsk jurist kan norsk jus og kan behandle norske saker; en amerikansk jurist kan amerikansk jus og kan behandle amerikanske saker. Dvs. at amerikansk jus ikke er noe mer internasjonal enn norsk jus. Den er heller ikke noe bedre eller mer spennende.

 

Hvis du derimot har lyst til å ha en jobb med internasjonalt preg (f.eks. shipping, folkerett), er mitt råd at du begynner de vanlige jusstudiene i Norge og tar det derfra. Jeg vet om flere som har studert i Norge og som arbeider utlandet.

 

Hvis du fortsatt går førsteåret på gymnaset, har du uansett god tid til å tenke deg om. Du kan fint ta det litt med ro.

 

Ikke tenk så mye på hvilke fag som er relevante og ikke. Velg etter interesse. Og forresten: du får ikke som jusstudent noe nevneverdig fortrinn av å ha hatt f.eks. rettslære fremfor f.eks. matematikk.

[jayplay]

Jeg snakket hovedsaklig om 1 år etter 5 år i Norge jeg da.

[jeppejeppe]

hei folkens!

 

Lurer på en liten ting, i fjor var snittet i primærkvote 51,2 poeng. jeg så at snittet ikke har vært annerledes på varaopptaket. kan det være at snittet her har gått ned uten at det er blitt opplyst i samordnas statistikker dersom folk som har fått plass etterhvert har sagt ja?

[operg]

Jeg vil tippe at statistikken for varaopptaket ikke er ulik den for hovedopptaket fordi det ikke var et varaopptak for det studiet.

[jeppejeppe]

Jeg vil tippe at statistikken for varaopptaket ikke er ulik den for hovedopptaket fordi det ikke var et varaopptak for det studiet.

 

 

 

okey. jeg fikk nemlig plass i fjor og valgte et annet studium som hadde høyere poengsum, altså førstevalget mitt, men så likevel at snittet på jus ikke falt ned som følge av at jeg ikke tok plassen. vil det si at plassen min gikk til spille slik at ingen andre fikk den, og dermed lå poenggrensen slik den gjorde?

[Herr Brun]

Jeg vil tippe at statistikken for varaopptaket ikke er ulik den for hovedopptaket fordi det ikke var et varaopptak for det studiet.

 

 

 

okey. jeg fikk nemlig plass i fjor og valgte et annet studium som hadde høyere poengsum, altså førstevalget mitt, men så likevel at snittet på jus ikke falt ned som følge av at jeg ikke tok plassen. vil det si at plassen min gikk til spille slik at ingen andre fikk den, og dermed lå poenggrensen slik den gjorde?

Kan hende at vedkommende som fikk plassen hadde like mange som poeng som deg, men du kom inn fordi du var eldre (det er nemlig den eldste som kommer inn i slike tilfeller). Eller så kjører de slik som på NTNU, de tar ikke inn et nøyaktig antall studenter, men tar inn x% mer enn de egentlig har plass til/bruk for, fordi de vet av erfaring at y% bestandig faller fra. Dette gjør at antallet som kommer inn varierer litt fra år til år, men over tid jevnes det ut.