Hva har uran stoff og atomkraft (eller atomkraftverk) å gjøre?

[protoneedhelp]

?

[Sk!ppy]

lage energi..?

[L4r5]

Jeg forsto ikke spørsmålet. Kan du prøve på nytt?

[SpiroAgnew]

Jeg skjønte ikke sørsmålet.

[HValder]

Effektiv/billig energiproduksjon?

[aurstad]

les disse to linkene

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Anriket_uran

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Atomkraft

 

 

og så kan du jo spørre videre hvis det er noe du ikke skjønner

[protoneedhelp]

lage energi..?

kan du fordype ditt svar?

[protoneedhelp]

les disse to linkene

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Anriket_uran

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Atomkraft

 

 

og så kan du jo spørre videre hvis det er noe du ikke skjønner

 

 

jeg skjønner ikke noe av det der

[aurstad]

hva er det du ikke skjønner da? vanskelig å forklare når man ikke helt vet hva du har litt problemer med

[protoneedhelp]

hva er det du ikke skjønner da? vanskelig å forklare når man ikke helt vet hva du har litt problemer med

om uran stoffet.

[HValder]

Veit du kva ord er? Ja? Så bruk dei til å beskrive kva du vil vite og på hvilket nivå du vil ha forklaringa.

Endret 18. februar 2010 av HValder

[L4r5]

Uran er et radioaktivt stoff. Det vil si at det gir fra seg partikler og dermed blir omdannet til et annet stoff. Når det skjer så kommer det en del varme som et biprodukt. Dette utnytter vi til å lage damp som driver turbiner.

[protoneedhelp]

Veit du kva ord er? Ja? Så bruk dei til å beskrive kva du vil vite og på hvilket nivå du vil ha forklaringa.

 

jeg vil ha den enkleste info'n

[HValder]

Finnast inga enkel forklaring på atomkraft. L4r5 prøvde, og feila brutalt.

 

Kor gamal er du/klassetrinn?

[protoneedhelp]

Finnast inga enkel forklaring på atomkraft. L4r5 prøvde, og feila brutalt.

 

Kor gamal er du/klassetrinn?

 

15 går i 10.

[Sk!ppy]

Enkel forklaring: Atomene produserer energi.

Vi kommer ikke til å gjøre leksene dine.

Endret 18. februar 2010 av Sk!ppy

[protoneedhelp]

Enkel forklaring: Atomene produserer energi.

Vi kommer ikke til å gjøre leksene dine.

 

 

nei, men jeg trenger hjelp, suger i naturfag

[Sk!ppy]

Ok. Forklaring:

 

 

Russerne var de første til å nyttiggjøre seg dette; verdens første strømproduserende atomkraftverk ble åpnet i Obninsk utenfor Moskva 27. juni 1954. Norge fikk sin første sivile reaktor i 1951, på Kjeller utenfor Oslo. Stortinget avgjorde senere at Norge ikke skulle bygge atomkraftverk, fordi usikkerheten rundt disse anleggene ble stadig oftere diskutert og kravet til stengning ble mer hørbart.

 

Første oppdagelse

I Tyskland i 1938 ble det oppdaget at når uranatomer ble bombardert med nøytroner (små kjernepartikler uten elektrisk ladning), ville en viss del av uranatomene bli spaltet i to nesten like store deler. Samtidig ble nye nøytoner sendt ut og energi ble frigjort. Dette, som kalles fisjon eller spalting, kan igjen føre til nye spaltninger og man får en såkalt kjedereaksjon.

 

Hva er en atomkjerne?

En atomkjerne er den sentrale delen av et atom. Den består hovedsaklig av ett eller flere positivt ladde protoner og ingen eller flere nøytroner uten ladning. Rundt atomkjernen svirrer negativt ladede elektroner. Et atom består av nesten ingenting; diameteren i atomkjernen er ca. én titusendel av atomet som helhet, resten av atomkjernen består av tomrom.

 

bodytextimage

Prinsippskisse av en atomreaktor

Hva er en atomreaktor?

En reaktor i et atomkraftverk består av fire komponenter: Først har vi brenselet, som er pakket i lange sylindere. Mellom disse brenselsylinderne plasseres kontrollstaver laget av enten bor eller kadmium, som kan trekkes ut og inn av kjernereaktoren, og gjennom dette forsinke eller stoppe kjedereaksjonen. Både brenselselementer og kontrollstaver er senket ned i et kjølemiddel, som brukes til å transportere varmen ut av reaktorkjernen.

 

Hva er radioaktivitet?

Det vi kaller radioaktivitet, er egentlig en atomkjerne som brytes ned. I den nedbrytningsprosessen kvitter atomkjernen seg med energioverskuddet sitt ved å sende ut energirik stråling. Styrken på en radioaktiv kilde måles i becquerel (oppkalt etter franskmannen Henri Becquerel, som oppdaget radioaktiviteten i 1896).

 

bodytextimage

 

Hva er radioaktive stoffer?

Det vi kaller radioaktive stoffer består av særlig ustabile isotoper (forskjellige varianter av et grunnstoff)som brytes ned ofte. En radioaktiv isotop er et atom hvor det er en del knuffing mellom nøytroner og protoner. Når atomkjernen brytes ned, vil den opprinnelige isotopen omdannes til en annen isotop av det samme grunnstoffet, eller til et annet grunnstoff. Det finnes også isotoper som ikke er radioaktive.

 

Radioaktiv stråling

Det er tre typer radioaktiv stråling; alfa, beta og gamma. De forskjellige typene er ikke like farlige; alfa-partikler er 20 ganger farligere enn beta- og gammastråling. Radioaktivitet kan komme inn i kroppen såvel via mat og drikke som gjennom luften vi puster i. Måten den kommer inn i kroppen på, har stor betydning for hvilken effekt det får på helsen vår. Et stoff som plutonium vil for eksempel være mer giftig hvis det pustes inn, enn hvis det kommer inn i kroppen via mat.

 

bodytextimage

Denne gutten bader i elva Techa nær Majak som er målt til å være radioaktivt forurenset.

Foto: Bellona

 

Radioaktiv stråling i Norge

Den største kilden til radioaktiv stråling i Norge er radon. Det er en usynlig og luktfri radioaktiv gass som blir dannet når naturlig radium brytes ned. Radon i inneluft stammer vanligvis fra berggrunnen som huset er bygget på, faktisk kommer hele 90 prosent av radonet i Norge herfra. Derfor er man mindre utstatt for radonstråling jo høyere opp i etasjene man bor. Statistikken viser at mellom 200 og 300 nordmenn får lungekreft hvert år som følge av at de har pustet inn radongass.

 

Positiv nytte av stråling

Nå virker det antagelig som om all stråling er bad. Men radioaktiv stråling brukes også i andre sammenhenger, kanskje spesielt innen medisin og forskning. Behandling med radioaktive stråler er en viktig del av kreftbehandlingen i Norge. Og når du tar røntgenbilde, for eksempel, blir du bestrålt med radioaktive stråler. Strålingsdosene er små, og er derfor ikke farlige for oss. Men det kan være litt kjipere for de som jobber med det, de må beskytte seg. For mange år siden måtte de faktisk bruke forklær av bly for å beskytte seg mot strålingen. Forklærne slipper de heldigvis i dag men du har kanskje lagt merke til at de som jobber der alltid står bak en glassvegg når de tar bildet?

 

bodytextimage

I noe så vanlig og nyttig som en brannvarsler finnest det radioakrivitet.

Er atomkraft positivt eller negativit?

Atomkraft har gode og dårlige sider. På den positive siden ser vi at det trengs uhyre små mengder uran for å produsere mye energi faktisk kan ett gram uran gi like mye energi som tre tonn olje. Produksjon av atomkraft slipper ikke ut CO2 eller andre stoffer som forurenser luften vår og skaper drivhusefekt. På den negative siden blir det alltid atomavfall igjen når energien er produsert, selv etter så små mengder uran. Dette avfallet er farlig og må håndteres på en eller annen måte. Det avgir skadelig stråling, og det tar flere tusen år før det blir uskadeliggjort. Det er derfor viktig at lagringen skjer forsvarlig og etter Det internasjonale atomenergibyråets (IAEA) forskrifter. Likevel er det ikke alle som tar hensyn til det. For eksempel kan man flere steder i Russland finne atomavfall som bare er plassert ut uten hensyn til at det kan falle i hendene på folk som ikke har gode hensikter.

 

bodytextimage

Atomgjenvinningsanlegget Sellafield i England har i flere år sluppet ut det radioaktive stoffet Tc-99, som har forurenset Nordsjøen. Disse utslippene stoppet i 2004, men fremdeles er det mye radioaktivt materiale lagret ved anlegget.

Foto: Bellona

Er atomkraft farlig?

Vi hører av og til om atomulykker. Du har kanskje hørt om Tsjernobyl-ulykken i Ukraina i 1986. Nylig ble det oppdaget en lekkasje på atomgjenvinningsanlegget i Sellafield i England, hvor 20 tonn brukt uran- og plutoniumsbrensel lekket ut i en ståltank, noe som førte til at hele anlegget måtte stenge. Det ble senere bevist at lekkasjen antagelig hadde vart i ni måneder uten at noen hadde oppdaget den. Det har også ved flere tidligere anledninger lekket ut radioaktivt materiale fra Sellafield, noe som bekrefter igjen og igjen at det ikke er mulig å gardere seg mot slike ulykker.

 

Sverige og atomkraft

Sverige har i mange år fått store deler av sin energi fra atomkraft. De hadde fire atomkraftverk, men 31. mai 2005 ble ett lagt ned, nemlig Barsebäck-anlegget i Skåne. Grunnen var at det lå for nært både Malmø og København. Svenskene har lovfestet at alle atomkraftverkene skal stenges, men mange svensker mener etterhvert at atomkraft kanskje er et bedre energialternativ enn mye annet, siden det er forurensningsfritt. De velger å se bort fra faren for radioaktive utslipp, selv om det har vært flere nesten-ulykker ved de svenske anleggene.

 

Radioaktivt avfall

Med drift av kjernekraftverk følger også store mengder radioaktivt avfall. Klærne arbeiderne bruker blir forurenset. Kjølevannet til reaktoren, filtermassen som filtrerer dette vannet og ikke minst det bestrålte brenselet utgjør et stort avfallsproblem. Det internasjonale atomenergibyrået IAEA ble opprettet i 1957 som en uavhengig del av FN-systemet. Over hundre stater er medlemmer i IAEA. Formålet med organisasjonen er å fremme fredelig bruk at atomenergi, samtidig som det skal hindre spredning av atommateriale til militært bruk. Det internasjonale atomenergibyrået IAEA deler radioaktivt avfall inn i fire kategorier

 

Lavaktivt avfall (LA)

Inneholder en neglisjerbar mengde langlivet radioaktivt avfall (langlivet vil si at halveringstiden er på minst 30 år. Halveringstid er den tiden det tar før radioaktiviteten er sunket til det halve). Dette er avfall fra industri, medisin, forskning og fra drift av kjernekraftverk. Avfallet består av tøy, glass, hansker, filtre o.l. som er lettere forurenset av radioaktivt avfall.

Lagringsmåte: Deponering i lager under bakken eller grunn nedgraving.

 

Middelaktivt avfall (MA):

Inneholder mindre mengde radioaktivitet og produserer mindre varme enn det høyaktive avfallet, men må allikevel skjermes under transport og behandling. Som MA regnes blant annet flytende avfall fra drift av reaktorer, som er omdannet til fast form. Kategorien omfatter også utstyr og metalldeler.

Lagringsmåte: Tilsvarende LA.

 

Høyaktivt avfall (HA):

Avfall som inneholder transuraner (kunstig fremstilte grunnstoffer som alle er radioaktive) og fisjonsprodukter (bl.a. strontium og cesium), og som i tillegg er meget radioaktivt, har høy varmeproduksjon og er langlivet. Avfall fra gjenvinning av brukt brensel kommer i denne kategorien. Flytende HA omdannes til fast form i en prosess som kalles vitrifisering. Brukt brensel som ikke reprosesseres kommer også i denne kategorien. (Reprosesering er når det brukte brenselet løses opp i syre, slik at man kan hente ut uran og plutonium fra avfallet. Dette kan benyttes i nytt brensel).

Lagringsmåte: Deponering i dype og antatt stabile geologiske formasjoner.

 

Plutoniumforurenset avfall:

Denne kategorien inkluderer avfall som er så forurenset med tilstrekkelig transuraner at deponering nær overflaten er uakseptabelt. Disse transuranene er som regel svært langlivede (for eksempel har plutonium en halveringstid på 24 400 år).

Lagringsmåte: Skal behandles som HA

 

 

[protoneedhelp]

Ok. Forklaring:

 

 

Russerne var de første til å nyttiggjøre seg dette; verdens første strømproduserende atomkraftverk ble åpnet i Obninsk utenfor Moskva 27. juni 1954. Norge fikk sin første sivile reaktor i 1951, på Kjeller utenfor Oslo. Stortinget avgjorde senere at Norge ikke skulle bygge atomkraftverk, fordi usikkerheten rundt disse anleggene ble stadig oftere diskutert og kravet til stengning ble mer hørbart.

 

Første oppdagelse

I Tyskland i 1938 ble det oppdaget at når uranatomer ble bombardert med nøytroner (små kjernepartikler uten elektrisk ladning), ville en viss del av uranatomene bli spaltet i to nesten like store deler. Samtidig ble nye nøytoner sendt ut og energi ble frigjort. Dette, som kalles fisjon eller spalting, kan igjen føre til nye spaltninger og man får en såkalt kjedereaksjon.

 

Hva er en atomkjerne?

En atomkjerne er den sentrale delen av et atom. Den består hovedsaklig av ett eller flere positivt ladde protoner og ingen eller flere nøytroner uten ladning. Rundt atomkjernen svirrer negativt ladede elektroner. Et atom består av nesten ingenting; diameteren i atomkjernen er ca. én titusendel av atomet som helhet, resten av atomkjernen består av tomrom.

 

bodytextimage

Prinsippskisse av en atomreaktor

Hva er en atomreaktor?

En reaktor i et atomkraftverk består av fire komponenter: Først har vi brenselet, som er pakket i lange sylindere. Mellom disse brenselsylinderne plasseres kontrollstaver laget av enten bor eller kadmium, som kan trekkes ut og inn av kjernereaktoren, og gjennom dette forsinke eller stoppe kjedereaksjonen. Både brenselselementer og kontrollstaver er senket ned i et kjølemiddel, som brukes til å transportere varmen ut av reaktorkjernen.

 

Hva er radioaktivitet?

Det vi kaller radioaktivitet, er egentlig en atomkjerne som brytes ned. I den nedbrytningsprosessen kvitter atomkjernen seg med energioverskuddet sitt ved å sende ut energirik stråling. Styrken på en radioaktiv kilde måles i becquerel (oppkalt etter franskmannen Henri Becquerel, som oppdaget radioaktiviteten i 1896).

 

bodytextimage

 

Hva er radioaktive stoffer?

Det vi kaller radioaktive stoffer består av særlig ustabile isotoper (forskjellige varianter av et grunnstoff)som brytes ned ofte. En radioaktiv isotop er et atom hvor det er en del knuffing mellom nøytroner og protoner. Når atomkjernen brytes ned, vil den opprinnelige isotopen omdannes til en annen isotop av det samme grunnstoffet, eller til et annet grunnstoff. Det finnes også isotoper som ikke er radioaktive.

 

Radioaktiv stråling

Det er tre typer radioaktiv stråling; alfa, beta og gamma. De forskjellige typene er ikke like farlige; alfa-partikler er 20 ganger farligere enn beta- og gammastråling. Radioaktivitet kan komme inn i kroppen såvel via mat og drikke som gjennom luften vi puster i. Måten den kommer inn i kroppen på, har stor betydning for hvilken effekt det får på helsen vår. Et stoff som plutonium vil for eksempel være mer giftig hvis det pustes inn, enn hvis det kommer inn i kroppen via mat.

 

bodytextimage

Denne gutten bader i elva Techa nær Majak som er målt til å være radioaktivt forurenset.

Foto: Bellona

 

Radioaktiv stråling i Norge

Den største kilden til radioaktiv stråling i Norge er radon. Det er en usynlig og luktfri radioaktiv gass som blir dannet når naturlig radium brytes ned. Radon i inneluft stammer vanligvis fra berggrunnen som huset er bygget på, faktisk kommer hele 90 prosent av radonet i Norge herfra. Derfor er man mindre utstatt for radonstråling jo høyere opp i etasjene man bor. Statistikken viser at mellom 200 og 300 nordmenn får lungekreft hvert år som følge av at de har pustet inn radongass.

 

Positiv nytte av stråling

Nå virker det antagelig som om all stråling er bad. Men radioaktiv stråling brukes også i andre sammenhenger, kanskje spesielt innen medisin og forskning. Behandling med radioaktive stråler er en viktig del av kreftbehandlingen i Norge. Og når du tar røntgenbilde, for eksempel, blir du bestrålt med radioaktive stråler. Strålingsdosene er små, og er derfor ikke farlige for oss. Men det kan være litt kjipere for de som jobber med det, de må beskytte seg. For mange år siden måtte de faktisk bruke forklær av bly for å beskytte seg mot strålingen. Forklærne slipper de heldigvis i dag – men du har kanskje lagt merke til at de som jobber der alltid står bak en glassvegg når de tar bildet?

 

bodytextimage

I noe så vanlig og nyttig som en brannvarsler finnest det radioakrivitet.

Er atomkraft – positivt eller negativit?

Atomkraft har gode og dårlige sider. På den positive siden ser vi at det trengs uhyre små mengder uran for å produsere mye energi – faktisk kan ett gram uran gi like mye energi som tre tonn olje. Produksjon av atomkraft slipper ikke ut CO2 eller andre stoffer som forurenser luften vår og skaper drivhusefekt. På den negative siden blir det alltid atomavfall igjen når energien er produsert, selv etter så små mengder uran. Dette avfallet er farlig og må håndteres på en eller annen måte. Det avgir skadelig stråling, og det tar flere tusen år før det blir uskadeliggjort. Det er derfor viktig at lagringen skjer forsvarlig og etter Det internasjonale atomenergibyråets (IAEA) forskrifter. Likevel er det ikke alle som tar hensyn til det. For eksempel kan man flere steder i Russland finne atomavfall som bare er plassert ut uten hensyn til at det kan falle i hendene på folk som ikke har gode hensikter.

 

bodytextimage

Atomgjenvinningsanlegget Sellafield i England har i flere år sluppet ut det radioaktive stoffet Tc-99, som har forurenset Nordsjøen. Disse utslippene stoppet i 2004, men fremdeles er det mye radioaktivt materiale lagret ved anlegget.

Foto: Bellona

Er atomkraft farlig?

Vi hører av og til om atomulykker. Du har kanskje hørt om Tsjernobyl-ulykken i Ukraina i 1986. Nylig ble det oppdaget en lekkasje på atomgjenvinningsanlegget i Sellafield i England, hvor 20 tonn brukt uran- og plutoniumsbrensel lekket ut i en ståltank, noe som førte til at hele anlegget måtte stenge. Det ble senere bevist at lekkasjen antagelig hadde vart i ni måneder uten at noen hadde oppdaget den. Det har også ved flere tidligere anledninger lekket ut radioaktivt materiale fra Sellafield, noe som bekrefter igjen og igjen at det ikke er mulig å gardere seg mot slike ulykker.

 

Sverige og atomkraft

Sverige har i mange år fått store deler av sin energi fra atomkraft. De hadde fire atomkraftverk, men 31. mai 2005 ble ett lagt ned, nemlig Barsebäck-anlegget i Skåne. Grunnen var at det lå for nært både Malmø og København. Svenskene har lovfestet at alle atomkraftverkene skal stenges, men mange svensker mener etterhvert at atomkraft kanskje er et bedre energialternativ enn mye annet, siden det er ”forurensningsfritt”. De velger å se bort fra faren for radioaktive utslipp, selv om det har vært flere ”nesten-ulykker” ved de svenske anleggene.

 

Radioaktivt avfall

Med drift av kjernekraftverk følger også store mengder radioaktivt avfall. Klærne arbeiderne bruker blir forurenset. Kjølevannet til reaktoren, filtermassen som filtrerer dette vannet og ikke minst det bestrålte brenselet utgjør et stort avfallsproblem. Det internasjonale atomenergibyrået IAEA ble opprettet i 1957 som en uavhengig del av FN-systemet. Over hundre stater er medlemmer i IAEA. Formålet med organisasjonen er å fremme fredelig bruk at atomenergi, samtidig som det skal hindre spredning av atommateriale til militært bruk. Det internasjonale atomenergibyrået IAEA deler radioaktivt avfall inn i fire kategorier

 

Lavaktivt avfall (LA)

Inneholder en neglisjerbar mengde langlivet radioaktivt avfall (langlivet vil si at halveringstiden er på minst 30 år. Halveringstid er den tiden det tar før radioaktiviteten er sunket til det halve). Dette er avfall fra industri, medisin, forskning og fra drift av kjernekraftverk. Avfallet består av tøy, glass, hansker, filtre o.l. som er lettere forurenset av radioaktivt avfall.

Lagringsmåte: Deponering i lager under bakken eller grunn nedgraving.

 

Middelaktivt avfall (MA):

Inneholder mindre mengde radioaktivitet og produserer mindre varme enn det høyaktive avfallet, men må allikevel skjermes under transport og behandling. Som MA regnes blant annet flytende avfall fra drift av reaktorer, som er omdannet til fast form. Kategorien omfatter også utstyr og metalldeler.

Lagringsmåte: Tilsvarende LA.

 

Høyaktivt avfall (HA):

Avfall som inneholder transuraner (kunstig fremstilte grunnstoffer som alle er radioaktive) og fisjonsprodukter (bl.a. strontium og cesium), og som i tillegg er meget radioaktivt, har høy varmeproduksjon og er langlivet. Avfall fra gjenvinning av brukt brensel kommer i denne kategorien. Flytende HA omdannes til fast form i en prosess som kalles vitrifisering. Brukt brensel som ikke reprosesseres kommer også i denne kategorien. (Reprosesering er når det brukte brenselet løses opp i syre, slik at man kan hente ut uran og plutonium fra avfallet. Dette kan benyttes i nytt brensel).

Lagringsmåte: Deponering i dype og antatt stabile geologiske formasjoner.

 

Plutoniumforurenset avfall:

Denne kategorien inkluderer avfall som er så forurenset med tilstrekkelig transuraner at deponering nær overflaten er uakseptabelt. Disse transuranene er som regel svært langlivede (for eksempel har plutonium en halveringstid på 24 400 år).

Lagringsmåte: Skal behandles som HA

 

takk