Skolekafeen - Løst og fast om skole

[Woot Voot]

Lurer på formelen for å finne ut masseprosent H2O2 i apotekvaren når tettheten er 1,00 g/mL?

[Janhaa]

ok, men denne da::

I en beholder med volum2dm^3 er det likevekt 4 mol HI hvor mange mol I2 er det i blandingen hvis vi starter med bare HI????? wtf liksom!!

K er 50

vær så snill å hjelp!!! fatter ingenting

OG DENNE: Den er KOMPLETT UMILIG , tror ikke en gang Einstein fatter denne:

CO2 + H2 ---><---- CO + H2O

VI blander sammen 3 mol CO2 og 3 MOL H2 i et kar med volum 1 dm3. K er 0,4. Finn konsentrasjonen av de forskjellige gassene når likevekten har innstilt seg

[Latias]

Kunne noen hjulpet meg med å oversette følgende setning fra dansk til norsk:

 

"hvor meget der er sagt hermed"

Tror det vil si: "hvor mye har blitt sagt dermed"

[Lilla99]

Da Rolf Strand ble arbeidsløs, begynte han straks å tenke på hva han skulle sysselsette seg med.

Etter nesten 30 i industrien, hvorav de siste 12 som varemottaker og kvalitetskontrollør, hadde

han mange ideer og erfaringer som han ville arbeide videre med.

En erfaring som han hadde gjort som varemottaker ved en industribedrift, var den enorme

mengde med råvarer og halvfabrikata og forbruksmateriell som hver dag kom til fabrikken. Ved

vareinntaket skulle alle varepartiene dels kontrolleres mot fraktseddel og ordre, men også at

rett varer og rett kvantum ble mottatt, samt at varene ikke skulle skades under transporten. For

enkelte varer som kom inn til fabrikken var det også nødvendig å kontrollere kvaliteten, i det

minste en grovkontroll eller stikk-kontroll. I og med at Rolf Strand hadde arbeidet i flere bransjer,

innså han at dette problemet var bransjeavhengig. Som varemottaker hadde Rolf Strand

opplevd at man savnet instrumenter og metoder for å gjøre varemottaking effektiv og kvalitetssikker.

Jo mer Rolf Strand tenkte på dette, desto klarere ble det for ham at her fantes det et marked.

Han begynte å tenke konkret på den industribransjen han hadde arbeidet lengst i. Ved å undersøke

i markedet det som fantes av måleinstrumenter og målemetoder, viste det seg at produkter

kunne skreddersys og tilbys denne bransjens varemottak-avdelinger.

Det tok ikke Rolf Strand mer enn et halvt år å finne fram til et instrument og en metodepakke

som bransjen hadde behov for. Gjennom personlige kontakter med varemottaker på tidligere

arbeidsplass og andre i bransjen fikk han faktisk solgt flere kontrollpakker med god lønnsomhet.

Rolf Strand registrerte et aksjeselskap og kom fort til å måtte be sin sønn og svoger om hjelp mot

betaling. Men Rolf Strand kastet seg over problemene i en annen bransje også, og der viste det

seg at han fikk god kontakt med varemottak-sjefen i den største bedriften i fylket. Sammen kom

de fram til et produkt som Rolf Strands foretak RS Kontroll AS kunne levere. Nå måtte Rolf Strand

ut av sin garasje og inn i større lokaler, og han hadde behov for flere folk – og nå på heltid.

Det produkt som RS Kontroll AS tilbød, bestod av en handbok for varemottakere og en pakke

med fysiske eller kjemiske måleinstrumenter tilpasset bransjens kontrollbehov, samt instruksjon

i anvendelse av instrumentene. Alt dette ble levert som et produkt. Rolf Strand hadde dessuten

fått tillatelse fra leverandøren av et måleinstrument å gjøre en del tekniske forandringer for

at instrumentet kunne anvendes i en bestemt bransje. Det krevde også fagfolk som Rolf Strand

ansatte. Rolf Strand skrev dokumentasjon og fikk et trykkeri til å gjøre layout og trykke dette i

praktiske permer. Dessuten kjøpte Rolf Strand inn instrumenter fra andre leverandører, samlet

dem sammen i egen emballasje og leverte dette samtidig som han stod for opplæringen på kundens

arbeidsplass.

På under 2 år var Rolf Strand AS en bedrift med 19 personer. Noen få var familiemedlemmer,

andre tidligere arbeidskamerater, selv om de fleste var nye. Rolf Strand la stor vekt på å kjenne

dem alle personlig. Ved alle viktige beslutninger ville Rolf Strand skape oppslutning om sine avgjørelser

hos de ansatte, i regel på møter med de ansatte fredag ettermiddag. To episoder hadde

overrasket Rolf Strand. Den første gjaldt spørsmål om lønn og arbeidsvilkår for de ansatte, hvor

han hadde presentert sitt forslag på tomannshånd for de aller fleste. Rolf Strand fikk det inntrykk

at de ansatte var godt fornøyd med forslaget, men på fredagsmøtet ble det sterk motstand, og

forslaget måtte Rolf Strand omarbeide kraftig for å få de ansatte med.

Rolf Strand kom nå med forslag om at de skulle forsøke seg på en ny bransje som han faktisk

ikke kunne noe om, men hvor han anså at det ville være store muligheter, da antallet bedrifter

© Jon Aarum Andersen, 2010. Praktiske oppgaver til boken Organisasjonsteori 7

i denne bransjen var stort og varemottakingen komplisert. Det lille Rolf Strand hadde gjort av

forundersøkelse, tydet på at det i denne bransjen fantes en form for konkurranse. Varemottakere

i flere bedrifter hadde komponert sine egne løsninger og virket å være rimelig fornøyde

med disse. Også denne gang hadde Rolf Strand diskutert dette med mange av sine ansatte, og

alle lot til å støtte ideen om å satse på denne bransjen. Men fredagsmøtet ble en katastrofe for

Rolf Strand. De ansatte var stort sett passive og lågmælte, men de som tok ordet, var skeptiske

og negative til ideen. Nå forsto Rolf Strand ingen ting. Han begynte å fundere på om han hadde

mistet kontakten med sine ansatte. Han ønsket et nært og oppriktig forhold til dem.

Den ene tankene fulgte den andre. Visst hadde bedriften blitt viktig for Rolf Strand. Ja, faktisk

så at den nå var hele hans liv. Fra å være 56 år og arbeidsløs var han nå 58 med eget bedrift og stadig

bedre økonomi og en voksende status i byen. Er bedriften blitt et mål for meg? Har bedriften

blitt meningen med mitt liv? I begynnelsen var jo virksomheten et middel for Rolf Strand, slik at

han kunne skaffe seg et levebrød.

 

Oppgaver:

1 Når ble Rolf Strands virksomhet en organisasjon? Begrunn ditt svar.

2 Beskriv virksomheten med hjelp av transformasjonsmodellen.

3 Hvordan vil du forklare det forhold at de ansatte individuelt og som gruppe ikke hadde samme

oppfatning?

4 Anser du at en bedrift er et mål eller et middel? Angi for hvem bedriften er et mål respektive

et middel.

 

OBS! MInner om opphavsretten. Skal dere sitere en fagbok så skal dere oppgi kilde.

 

Kilde:Jon Aarum Andersen - Organisasjonsteori - Universitetsforlaget.no.

Endret 17. november 2010 av tom waits for alice
Lagt på kildehenvisning

[klaraT]

hei:)

er det noen her som kan forklare meg hvordan man bestemmer hva slags oksidasjonstall et stoff skal ha? da helst med sammensatte stoff, siden grunnstoff bare er 0

[stjernen1991]

Reglene er egentlig rimelig greie

 

Reglene har synkende "viktighet", det vil si at nr. 1 gjelder før nr.2 osv!

 

1. Et grunnstoff har alltid oks.tall 0, det vil si at f.eks i et O2-atom er det ingen forskjell i elektronegativitet og elektronene blir ikke trukket til en del av molekylet.

2. Summen av oks.tall i et molekyl eller nøytralt ion er lik 0.

3. Summen av oks.tall i et ion er lik ioneladningen.

4. Fluor har oks.tall -1 i forbindelser.

5. Alkalimetaller har oks.tall +1 i forbindelser.

6. Jordalkalimetaller har oks.tall +2 i forbindelser.

7. Hydrogen har oks.tall +1 i forbindelser. (Unntak ved hydrider, da LiH f.eks vil oks.tall til H være -1)

8. Oksygen har oks.tall -2 i forbindelser. (Unntak ved peroksider. F.eks H2O2)

 

Det er viktig å bestemme i rekkefølge ut i fra denne tabellen da du ser at f.eks hydrogens regel blir nedprioritert i hydrider. Satser på at noen retter på meg hvis det er noe feil

[compus]

hei:)

er det noen her som kan forklare meg hvordan man bestemmer hva slags oksidasjonstall et stoff skal ha? da helst med sammensatte stoff, siden grunnstoff bare er 0

 

Et godt utgangspunkt er å anta at bindingselektronene tilhører de mest elektonegative atomene. Elektronegativiteten øker mot høyre og oppover i det periodiske system. I vann får derfor hydrogenatomene okidsidasjonstall +I og oksygenet okidsidasjonstall -II.

 

Som du nevner harikke-ioniserte grunnstoffer okidsidasjonstall 0. Det samme gjelder summen av okidsidasjonstallene i nøytrale forbindelser. Ioner har okidsidasjonstall som tilsvarer ladningen. Som en kan vente har alkalimetaller okidsidasjonstall +I, og jordalkalimetaller +II. Fluor har alltid okidsidasjonstall -I.

 

I mer komplekse forbindelser er det nødvendig å kjenne strukturen før det er aktuelt å fordele okidsidasjonstall.

Endret 24. september 2010 av compus

[DaMole]

En vennlig bump.

[lpf01]

Hei, jeg lurte på hvordan man regner ut disse stykkene(vis regnemåten):

 

1) 10⁶+10⁵+10²+10=

 

Jeg fikk svaret 10¹⁴, men i fasiten så står det: 1 100 110

 

2) 10²*10²*10³+1-10²*10³*10²=

[OeO]

Hei, jeg lurte på hvordan man regner ut disse stykkene(vis regnemåten):

 

1) 10⁶+10⁵+10²+10=

 

Jeg fikk svaret 10¹⁴, men i fasiten så står det: 1 100 110

 

2) 10²*10²*10³+1-10²*10³*10²=

 

Når du det er multiplikasjon, kan du legge sammen potensene. Ved addisjon kan du ikke dette.

Her må du huske at 10⁶ er en million, 10⁵ er hundretusen osv, og legge sammen på vanlig måte.

[lpf01]

Hei, jeg lurte på hvordan man regner ut disse stykkene(vis regnemåten):

 

1) 10⁶+10⁵+10²+10=

 

Jeg fikk svaret 10¹⁴, men i fasiten så står det: 1 100 110

 

2) 10²*10²*10³+1-10²*10³*10²=

 

Når du det er multiplikasjon, kan du legge sammen potensene. Ved addisjon kan du ikke dette.

Her må du huske at 10⁶ er en million, 10⁵ er hundretusen osv, og legge sammen på vanlig måte.

takk

[milani]

Hei.

jeg har en økonomi oppgave som jeg ik forstår:(

 

en byggning har verdi 6 000 000 i årets begynnelse, og restverdi er 1000 000. avskrivingen skjer over 40 år.

 

på regnskapsåret: 4750 000 fra føreløpig saldo, hva skal stå på endelig saldobalanse?

 

det har ikke skjedd noe avskriving før.

 

det bør jo bli 6000 0000 - 1000 000 = 5000 000

 

dele med 40?

 

men det vil jo ikke stemme med at byggningen er verdt 6000 0000?

[myExame]

hei folkens. dette er mitt firste innlegg

ja, tilbake til poenget.

 

jeg går på 2. året på videregpende og derfor har jeg registert meg på diskusjon.no

har sett mange diskusjoner der man har fått bådee hjelp og fått tilbakekomentarer.

det jeg trenger nå er at jeg skal ha prøve i kjemi. kapitelen heter: bindinger, oppbygninger og egenskaper og je gkan ikke så mye om. er det noen her som kan hjelpe meg litt? Boka heter kjemien stemmer.

 

Takk for deres hjelp og håper at jeg får svar innenfør ons. 29.09.

[xaco]

Mitt tips er å løse oppgaver, hadde samme boken når jeg hadde kjemi, og vis jeg husker rett er det er en god del oppgaver for hvert kapittel. Det andre tipset mitt er å gå på hjemmesiden etter du har løst oppgaver og gå igjennom en test som i alle fall var på siden når jeg hadde kjemi.

[myExame]

hei,

håper at det er mange som kan hjelpe meg.

 

 

går på 2. året på videregående skole og har fysikk og kjemi som fag.....

 

boka som vi leser er (kjemi) kjemien stemmer og (fysikk) rom tid stoff.

 

Er det noen her som kan eller har hatt disse bøkene og saom veit hva slags spørsmåler de får til prøvene i de forskjellige kapitellene?

 

det ville ha vært veldig fint om dere snill folkene kunne hjelpi til.

 

 

takk

[myExame]

Mitt tips er å løse oppgaver, hadde samme boken når jeg hadde kjemi, og vis jeg husker rett er det er en god del oppgaver for hvert kapittel. Det andre tipset mitt er å gå på hjemmesiden etter du har løst oppgaver og gå igjennom en test som i alle fall var på siden når jeg hadde kjemi.

 

 

 

Jeg gjør det uansett prøver.

 

så har du noen idear hvor jeg kan finne spørsmåler til prøvene slik at jeg kan være godt forbredt til prva?

[xaco]

Som sagt hjemmesiden til boken er et godt sted å lete.

[Alex Moran]

Det vil variere fra lærer til lærer.

[Gjest medlem-1432]

Jeg skal velge 2 planter som lever i fjellområdet, og beskrive hvordan dem har tilpasset seg det miljøet dem lever i. Finner rett å slett nesten ingen info om noen planter, hvertfall ikke hvordan dem har tilpasset seg. Noen tips?

[myExame]

går på 2. året og har fysikk og kjemi som realfag.

 

skal ha prøve i tysk og kjemi denne uka. kapitelen heter: Bindinger, oppbygning og egenskaper og boka kjemien stemmer.

 

noen som veit hva slgs oppgaver/spm'er jeg kommer til å få?