Skolekafeen - Løst og fast om skole

[Latias]

Flere som har norskeksamen i morgen? Hva tror dere vi får om?

[henbruas]

Flere som har norskeksamen i morgen? Hva tror dere vi får om?

 

Tipper noe om modernismen. Håper selv på noe språkhistorie.

[Altobelli]

Noen har som har erfaringer med å ta opp fag? Er et fag i år jeg angrer veldig på at jeg tok - får en standpunkt (og sannsynligvis) en eksamenskarakter jeg ikke er fornøyd med. Jeg vet at jeg kan endre standpunktkarakteren ved å ta eksamen til høsten(selv om den nye standpunktkarakteren da kommer på sekundærvitnemålet) men hva med eksamenskarakteren? Kan jeg endre den på noen som helst måte?

 

På forhånd takk!

[OneWingedAngel]

Eksamenskarakteren din blir også erstattet når du tar opp faget som privatist.

[Error]

Bare ha i bakhodet at du får sekundærvitnemål hvis du tar noen fag som privatist -etter- endt skolegang (dvs, de tre årene du er på VGS).

 

Hvis det er kun ett fag som du får litt dårlig karakter i, kan det noen ganger faktisk lønne seg å ikke ta det ene faget opp igjen, siden du da beholder førstegangsvitnemålet ditt.

 

Se mer: http://www.ung.no/oss/utdanning/priv/62595.html

[henbruas]

Man mister ikke førstegangsvitnemål ved å forbedre et fag, man bare søker med den originale karakteren i den kvoten.

[Tunky]

Hvordan er det hvis man stryker på en eksamen i VG3? Får man fortsatt førstegangsvitnemål når man tar opp eksamen på høsten? Har hørt begge deler.

[henbruas]

Læreren min sa at man ikke får det i alle fall.

 

Noen som vet om man må ta opp igjen eksamen ved samme skole eller om man kan gjøre det hvor som helst? Er litt bekymret for at jeg strøk på norskeksamen. I høst skal jeg være i militæret i Troms, så hadde vært betydelig mer praktisk om jeg kunne tatt den opp igjen i Tromsø enn i Bergen.

[Tunky]

Hvis du melder deg til eksamenskontoret i Troms fylke, så burde du jo få en eksamen i nærheten der. Du har jo ingen direkte tilhørighet til din gamle skole når du er ferdig der.

[henbruas]

Er ikke eksamenskontoret de som har ansvar for privatisteksamen? Det jeg snakker om er den eksamenen man blir tilbudt om høsten hvis man stryker på ordinær eksamen, og det er jo ikke privatisteksamen.

Endret 31. mai 2012 av Henrik B

[McMuffinMan]

Hei! Jeg har skrevet ferdig en oppgave til sammfunsfag prøvemuntlig. Jeg lurer på om noenn kan fortelle meg om jeg er på rett spor, om det er som kan forbedres, noe som mangeler ? Har jeg vist at jeg har oversikt over kjente personer fra perioden og hvorfor de er viktig? Eller er oppgaven bra slik den er?

Jeg setter pris på om noen kommer med seriøse svar! Oppgaven: `` 'Forkalare og bruk begrep knyttet til den kalde krigen. Vis at du har oversikt over kjente personer fra perioden og hvorfor de var kjent. Gi en oversikt over viktige land fra perioden og lokaliser dem``

Oppgaven jeg har skrevet:

Den kalde krigen

Begrepet kald krig ble tatt i bruk for å karakterisere det spente forholdet som oppstod etter den andre verdenskrig mellom vestmaktene, ledet av USA, og kommunistlandene, ledet av Sovjetunionen. Begrepet kald krig var noe nytt og betegnet en situasjon hvor to parter var i strid på alle måte bortsett fra at de ikke slåss. Den kalde krigen var “krigen uten krig”. Partene bygget opp allianser over det meste av verden og involverte seg i en rekke stridigheter og konflikter rundt om i hele verden. Direkte og altomfattende krig mellom de to hovedmotstanderne brøt imidlertid aldri ut, selv om det var nære på ved flere anledninger, som for eksempel Koreakrigen på 1950-tallet og Cubakrisen i 1962. Samtidig var ikke den kalde krigen bare en sammenhengende krisetid. Forholdet mellom de to parter vekslet hele tiden mellom tilstramming og avspenning.

 

Den kalde krigen skiller seg fra andre perioder med spent forhold mellom stormaktene på tre hovedpunkter. For det første kom det aldre til våpen sammenstøt mellom stormaktene. Selv om faren for det har var til stede noen ganger, og da spesielt under Cuba-krisen i 1962, har det aldri var noe direkte sammenstøt mellom USA og Sovjetunionen. For det andre er det et særtrekk ved denne krigen at internasjonal politikk ble dominert av bare to makter, og to land hadde aldri hatt samme innflytelse på forholdene i verden som under den kalde krigen. Et tredje særtrekk ved en kalde krigen er den raske utviklingen av ødeleggelsesvåpen av et helt nytt omfang, som atom - og hydrogenbomber. Den kalde krigen dreide seg om mange problemer og konflikter mellom øst og vest blokken. Øst blokken var under den kalde verdenskrig betegnelsen på Sovjetunionen og dens allierte, mens vestblokken var betegnelsen på USA og dens alierte.

Den kalde krigen brøt ut for alvor etter den 2. verdenskrig. De første konfliktene dreide seg blant annet om kampen om makten i Øst- og Sentral-Europa. Storbritannias statsminister Winston Churchill kalte denne splittelsen av verden "Jernteppet". Med dette begrepet mente han at Europa var delt i en vestlig, demokratisk del,og en østlig, sovjetkontrolert kommunistisk del.

 

Den kalde krigen utenfor Europa

Den kalde krigen spredte seg raskt til andre verdensdeler. Det var viktig for USA og Sovjet å hindre at motparten fikk nye allierte. Land som var i konflikt med et naboland, eller som kjempet mot opprørere i eget land, kalte seg gjerne antikommunister og fikk nesten automatisk støtte fra USA. Og da var fienden sikret hjelp fra Sovjet.

Når krigen var slutt, startet kolonienes kamp for frigjøring fra de gamle europeiske kolonimaktene, men kolonimaktene var allierte med USA, og USA kunne derfor ikke støtte koloniene. Da stod Sovjetunionen og også Kina, klar til å hjelpe. Sovjet hadde klart å forandre seg fra et gammeldags jordbruksland, til et moderne industriland, og ble et forbilde for mange land i Asia og Afrika.

 

Cubakrisen

I 1962 fant USA ut at Sovjetunionen var i ferd med å innstalere atomraketter mindre enn 160 kilometer fra amerikansk jord. I steden for et luftangrep eller en invasjon bestemte president Kennedy seg for å innføre en skipsblokade rundt øya. Hvis russerne fortsatte den militære oppbygging på øya, ville ytterligere skritt bli tatt. Stor var derfor spenningen da to sovjetiske lasteskip med rakettutstyr fortsatte mot Cuba. Like før de brøt den amerikanske blokaden, snudde skipene. Krisen ble løst ved at Sovjet fjernet rakettene fra øya mot at USA lovet å ikke invadere øya. president Kennedy og Khrutsjov ble enige om en avtale om forbud mot kjernefysiske prøvesprengninger i atmosfæren og i havet. Men denne avspenningen varte ikke lenge, før en ny konflikt brøt ut, denne gang i Asia.

 

Vietnamkrigen

Den verste og langvarige krigen var Vietnamkrigen. Vanlige vietnamesere beundret kommunistene fordi de hadde fått utlendingene ut av landet. Regjeringen i Sør-Vietnam var korrupt og lite effektiv, og hadde derfor liten støtte blant folket. Så det ble dannet en kommunistisk opprørsbevegelse, Vietcong. Det var ikke mange kommunister i sør, men her ble også opprørssoldatene beundret, selv om de brukte brutale metoder for å få støtte. I sør bad de USA om hjelp mot kommunistene. Den amerikanske regjeringen mente at landene i Sørøst-Asia var så svake at hvis et land ble kommunistisk, ville resten følge etter.

Derfor sendte han amerikanske soldater til Vietnam. Amerikanerne brukte bl. a. napalm for å ødelegge landsbyer og rismarker. Napalm er en brennende væske som klistrer seg fast til huden og brenner i hjel mennesker. Kjemiske midler ble brukt til å fjerne bladene fra regnskogen så ikke geriljasoldatene kunne skjule seg. Store bombefly slapp ut flere bomber under Vietnamkrigen enn under hele den andre verdenskrigen. Men det hjalp ikke. Vietcong blandet seg med vanlige folk om dagen, og kjempet om natten. Til slutt ga USA opp, og kongressen ville ikke bevilge mer penger til det, og den nye presidenten, Richard Nixon, brukte som slagord ”Bring the boys home”. Det ble sluttet fred mellom USA og Nord-Vietnam, men med amerikansk nederlag. Vietnam fikk kommunistisk regjering, og et lite bondefolk hadde slått verdens mektigste stat, USA.

 

Den kalde krigen avsluttes

 

 

 

I 1984 var det valg i USA, og den daværende presidenten, Ronald Reagon, ville unngå åpne konflikter under valgkampen. Han snakket mye om behovet for å bremse opprustningen. Han var kjent som bitter motstander av Sovjetunionen, som han kalte ondskapens imperium.

Året etter ble Mikael Gorbatsjov leder over kommunistpartiet i Sovjetunionen. Han syntes ikke noe særlig om rustningskappløpet, blant annet fordi det gikk med enorme utgifter som reduserte landets produksjon. For å få en løsning på dette begynte Gorbatsjov å snakke med amerikanerne. Det ble avtalt et toppmøte mellom de to supermaktene.

Supermaktenes lederne likte hverandre overraskende godt , og lyttet vennlig til hverandres tanker om nedrustning. Til slutt ble det utsendt en felles erklæring, der det ble uttrykt at de ville arbeide for å unngå alle former for krig og at begge parter skulle halvere antall kjernefysiske våpen. Noen måneder senere hadde det ikke vært noe særlig fremgang i nedrustningen, så Gorbatsjov fikk til et nytt toppmøte. Der ble de enige om å slette alle kjernefysiske våpen i løpet av et tiår. Først i1987 begynte begge parter på selve nedrustningen.

Særlig Sovjetunionen gjorde store fremskritt i nedrustningsprosessen. Gorbatsjov gav et godt inntrykk på resten av verden da han opphevet jernteppet i 1988. Den nye presidenten i USA, George Bush, tvilte en stund på nedrustningsplanen før det gikk opp for han hvilke bedringer som var skjedd i Øst-Europa. Forholdet mellom myndighetene i USA og Sovjetunionen ble langsomt bedre i de siste månedene av 1989.

Ved inngangen til 1990-årene var Den kalde krigen nærmest utslettet. Nedrustningstiltak var satt i gang, forholdet mellom USA og Sovjetunionen var bedre enn noen gang.Dette ble på en måte slutten på den kalde krigen….

 

Kommunismens sammenbrudd i Sovjetunionen

Sammen med Ronald Reagan klarte Grobatsjov å få slutt på den kalde krigen. Men han klarte ikke å få ordnet på forholdene i Sovjetunionen. Forandringen han prøvde å få i stand, fungerte ikke godt. Folk fikke det verre, ikke bedre. Streik og uroligheter spredde seg. Sovjetunionen besto av mange ulike delstater, med ulike språk og kulturer. Nå kom motsetningene mellom de ulike folkeslagene til overflaten. Flere steder utviklet det seg væpnede kamper. I 1990 bestemte Gobratsjov at andre partier skulle bli tillat fram til da hadde det vært helt utenkelig at andre partier skulle være tillat. I og med at andre partier ble akseptert, ble det slutt på komunismens diktatur.

I 1991 ble unionen oppløst. Gobratsjov hadde ikke lenger noe å være sjef for og måtte trekke seg. I stede for et stort Sovjetunion fikk vi nå 15 nye, selvstendige stater.

Endret 3. juni 2012 av McMuffinMan

[The Redmen]

Har et dillema her. Ene kompetansemålet på naturfag muntlig eksamen er;

Forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen.

 

Har ikke peiling på hva jeg skal si osv...

[gossipgurl]

TRENGER SVAR ASAP!!!

 

Har en konkav linse et brennpunkt? har lest litt rundt omkring, noen sier nei og noen sier ja! Hva er rikitg?!

fant dette bildet, men er forsatt usikker?

[Betenkt]

Har et dillema her. Ene kompetansemålet på naturfag muntlig eksamen er;

Forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen.

 

Har ikke peiling på hva jeg skal si osv...

Naturvitenskapen handler om å forstå universet og verden rundt oss, og nettopp derfor er sammenhenger, årsak og virkning viktig. Vi ønsker å se hvordan alle de ulike delene i universet EGENTLIG henger sammen! Alle disse sammenhengen handler om hvilke ting som virker på hva, og hva dette fører til.

Årsak - Hva skjer?

Virkning - Hva fører det til?

Et enkelt eksempel (som ikke har noe med naturvitenskap å gjøre): Jeg ser en ball fly gjennom luften, og jeg ønsker å finne grunnen. Det viser seg å være noen fotballspillere i nærheten. Det er nærliggende å tro at de er årsaken til ballen som kom flyvende.

 

Når man skal finne ut hvordan alt henger sammen, gjør man gjerne observasjoner eller forsøk og prøver å lage en teori som kanskje kan beskrive virkeligheten. Så ser man om denne teorien stemmer ved å utføre nye forsøk, og så publisere det man finner ut. Andre vil kanskje være uenige, eller se feil du har gjort. Dette betyr at du kan rette disse, og vi kan komme enda et steg nærmere "sannheten."

 

Dersom ingen publiserte det de fant ut, ville vi heller ikke kunne delt det hele med hverandre.

Dersom ingen spurte hvorfor ting er som de er, eks. hvorfor beveger ballen seg når jeg sparker til den, så ville vi hverken hatt den kunnskapen eller teknologien vi faktisk har i dag.

Antar det står mer om alt dette i boka di. Se i kapitlene som omhandler forsøk og skriving av naturfagrapporter.

 

TRENGER SVAR ASAP!!!

 

Har en konkav linse et brennpunkt? har lest litt rundt omkring, noen sier nei og noen sier ja! Hva er rikitg?!

fant dette bildet, men er forsatt usikker?

Bildet du referer til er i forbindelse med linser til bruk i fotoapparat, og teknologien bak disse.

 

En konkav linse sprer lyset som kommer inn, og har derfor ikke noe brennpunkt.

En konveks linse samler lyset som kommer inn, og punktet hvor lyset samles kaller vi brennpunkt. Det er denne typen linse som brukes til å forstørre ting, eks. i forstørrelsesglass eller briller. Ettersom alt lyset konsentreres i et punkt (brennpunktet), blir det tydelig og klart for oss å se.

 

Konkav:

 

Konveks:

Endret 4. juni 2012 av Webmaster Esso

[Thor - God Of Thunder]

Er det nokon som har studert ved Høgskulen i Telemark avd Notodden?

Om så, hadde det vore konge om du kunne ha tatt kontakt med meg på PM - har nokon spørsmål

[Tunky]

FAEN I HELVETE! Jeg får det verst tenkelige eksamenstrekket hvert jævla år!!! Engelsk i første. Engelsk er ikke så ille i seg selv, men med tanke på at 20% av førsteklasse kommer opp så er det faenskap. Muntlig fysikk i andre. Bare en ting kunne vært verre: muntlig kjemi. I år fikk jeg fysikk og sidemål skriftlig. Jeg var bare glad jeg slapp både R2 OG fysikk. Men neida, helvete. Nå blir det R2 muntlig. Enda verre. Tror faktisk den komboen jeg fikk i år var den verst tenkelige. SATAN!

 

Dette hører kanskje hjemme i "klagemuren" men jeg tar det her.

[Saune]

"Hvorfor vi bør ha historie på skolen". Områder det kan være naturlig å snakke om er f.eks. historie og dannelse, historie og samfunnet, historie og allmennkunnskap, osv. Hvordan dere strukturerer det er opp til dere.

 

Noen som har noen gode argumenter på hvorfor vi bør ha historie på skolen?

[Tunky]

Historie lærer vi for:

- å forstå vår egen bakgrunn. Hvorfor er vi som vi er?

- å lære av våre feil. Det beste eksempelet her er vel i forhold til 1VK og 2VK. Etter 1VK ble Tyskland i lagt STORE krigsskageerstaningskrav. Dette unngikk de allierte etter 2VK. De så etter 1VK at det gjorde mer skade enn noe annet. Tyskland ble sintere, og dette var med å bygge opp mot 2VK.

 

Dette er i alle fall to viktige momenter.

[Saune]

Historie lærer vi for:

- å forstå vår egen bakgrunn. Hvorfor er vi som vi er?

- å lære av våre feil. Det beste eksempelet her er vel i forhold til 1VK og 2VK. Etter 1VK ble Tyskland i lagt STORE krigsskageerstaningskrav. Dette unngikk de allierte etter 2VK. De så etter 1VK at det gjorde mer skade enn noe annet. Tyskland ble sintere, og dette var med å bygge opp mot 2VK.

 

Dette er i alle fall to viktige momenter.

 

Supert! Da har jeg iallefall et sted å begynne

[Saune]

"Hvorfor vi bør ha historie på skolen". Områder det kan være naturlig å snakke om er f.eks. historie og dannelse, historie og samfunnet, historie og allmennkunnskap, osv. Hvordan dere strukturerer det er opp til dere.

 

Noen som har noen gode argumenter på hvorfor vi bør ha historie på skolen?

 

Tar gjerne imot flere broderlige svar Dette er en vippeopggave historie vg3.